Detaljregulering engebø
Naustdal kommune har sendt detaljregulering på høyring. Mye dokumentasjon å se igjennom her
https://www.naustdal.kommune.no/aktuelt/detaljregulering-engebo.20706.aspx
Høyringsfrist er sett til fredag 07.06.2019
https://www.naustdal.kommune.no/aktuelt/detaljregulering-engebo.20706.aspx
Høyringsfrist er sett til fredag 07.06.2019
_HH_
24.04.2019 kl 19:14
1456
Har vel skreve det før, men det er veldig interessant det som står om steindeponiet som skal etablerast på land. Det går fram at ein stor del av dette skal prosesserast og det betyr at dette har ebdra status fra å vere gråberg, til å bli malm. Denne malmen består av transekoglitt og inneheld rutil fra 3 til 2 prosent. Det at denne malmen no skal prosesserast dokumenterer at ein mykje større del av ressursen kan brukast og at levetida på gruva vil auke. Det betyr også at rutilverdien per tonn med masse som vert utvunne, vil auke.
Pling!
03.05.2019 kl 17:45
1160
Habilitetserklærte Fosså tatt med buksene nede nok engang:
Utlekking fra sjødeponi kontra landdeponi
Som vist i tabellen var utlekking av nikkel fra deponiet i Dyngadjupet tre ganger større enn utenfor Dyngadjupet og 100 ganger større enn utlekking fra sedimenter i Ytre Oslofjord. Forholdet mellom nikkel og kobber tyder på at det er metallsulfider fra avgangspartikler som er kilden til disse metallene både i og utenfor Dyngadjupet. Spørsmålet er hvor partiklene kommer fra. Gruveavfall kan spres til disse områdene fra gamle deponier både i sjøen og på land eller fra de pågående utslippene innerst i Jøssingfjorden. Selv om denne spredningen er svært liten og knapt gir målbare endringer av konsentrasjonen i sedimentene gir de tydelig forhøyet utlekking av kobber og nikkel fra sjøbunnen sammenlignet med det vi finner i andre områder.
Multipliseres målingene av utlekking med tilhørende arealer, kan det beregnes at det daglig lekker ut 390 g nikkel fra sjødeponiene i Jøssingfjorden og Dyngadjupet. Dette tilsvarer ca 5% av det som daglig lekker ut med dreneringsvannet fra landdeponiet som ble etablert som alternativ til sjødeponiet.
Konklusjoner og anbefalinger
- Konklusjonen fra dette arbeidet er at det lekker metaller fra sjødeponiene mer enn 20 år etter at deponeringen er avsluttet, sier Morten Schaanning.
Metallinnholdet i sedimentene er fortsatt så høyt at det utgjør en risiko for akutt toksiske effekter på organismer i området og på tross av rikt biologisk mangfold gjør metallinnholdet at den økologiske tilstanden ikke er bedre enn klasse III «moderat». Men Schaanning finner også positive utviklingstrekk:
utlekkingen fra sjøbunnen er svært liten sammenlignet med utlekking fra landdeponiet,
det er ikke funnet noen indikasjoner på at metaller fra avgangen lagret nede i deponiene, dvs under bioturbasjonsdyp 10-20 cm under overflaten, lekker ut
risiko for toksiske effekter vil avta med tiden som følge av naturlig tilførsel av renere sedimenter
bløtbunnssamfunnene har, basert på biologisk mangfold, «god» tilstand iht. vannforskriften.
https://www.niva.no/nyheter/ny-kunnskap-fra-gamle-sjodeponier
Utlekking fra sjødeponi kontra landdeponi
Som vist i tabellen var utlekking av nikkel fra deponiet i Dyngadjupet tre ganger større enn utenfor Dyngadjupet og 100 ganger større enn utlekking fra sedimenter i Ytre Oslofjord. Forholdet mellom nikkel og kobber tyder på at det er metallsulfider fra avgangspartikler som er kilden til disse metallene både i og utenfor Dyngadjupet. Spørsmålet er hvor partiklene kommer fra. Gruveavfall kan spres til disse områdene fra gamle deponier både i sjøen og på land eller fra de pågående utslippene innerst i Jøssingfjorden. Selv om denne spredningen er svært liten og knapt gir målbare endringer av konsentrasjonen i sedimentene gir de tydelig forhøyet utlekking av kobber og nikkel fra sjøbunnen sammenlignet med det vi finner i andre områder.
Multipliseres målingene av utlekking med tilhørende arealer, kan det beregnes at det daglig lekker ut 390 g nikkel fra sjødeponiene i Jøssingfjorden og Dyngadjupet. Dette tilsvarer ca 5% av det som daglig lekker ut med dreneringsvannet fra landdeponiet som ble etablert som alternativ til sjødeponiet.
Konklusjoner og anbefalinger
- Konklusjonen fra dette arbeidet er at det lekker metaller fra sjødeponiene mer enn 20 år etter at deponeringen er avsluttet, sier Morten Schaanning.
Metallinnholdet i sedimentene er fortsatt så høyt at det utgjør en risiko for akutt toksiske effekter på organismer i området og på tross av rikt biologisk mangfold gjør metallinnholdet at den økologiske tilstanden ikke er bedre enn klasse III «moderat». Men Schaanning finner også positive utviklingstrekk:
utlekkingen fra sjøbunnen er svært liten sammenlignet med utlekking fra landdeponiet,
det er ikke funnet noen indikasjoner på at metaller fra avgangen lagret nede i deponiene, dvs under bioturbasjonsdyp 10-20 cm under overflaten, lekker ut
risiko for toksiske effekter vil avta med tiden som følge av naturlig tilførsel av renere sedimenter
bløtbunnssamfunnene har, basert på biologisk mangfold, «god» tilstand iht. vannforskriften.
https://www.niva.no/nyheter/ny-kunnskap-fra-gamle-sjodeponier