I dag gjester den kontroversielle Steve Bannon Nordiske Mediedager i Griehallen, Bergen.
I den forbindelse hører jeg på nyhetene at representanter fra venstresiden i norsk politikk er sterkt kritiske til denne gjesten og hadde helst sett at han ikke fikk delta. De er sterkt kritiske til hvordan Bannon har hjulpet frem Donald Trump og mener han vil tale til dem som uttrykker seg hatefullt mot innvandrere og som har et negativt syn på kvinnekampen. Ja, de mener at han representerer et samfunnsideal vi ikke ønsker.

OK, det er jo lov å mene det og det er heller ingen tvil om at Steve Bannon er en omstridt person. Men når personer fra venstresiden i norsk politikk tar til orde for å nekte Bannon adgang til en norsk talerstol, og påpeker at han representerer et samfunn vi ikke ønsker i Norge, så bør de se seg selv i speilet. For med den holdningen de bringer til torgs, så minner det meg sterkt om tidligere Sovjetunionen og de kommunistiske Øst-Europa der kritiske røster ble tiet ihjel, kritiskere ble fengslet og stuet bort i konsentrasjonsleire. Ytringsfriheten var kun noe man kunne drømme om. Faktisk så representerer disse venstrekreften et system som vi vanlige nordmenn slett ikke ønsker, et samfunn gjennomsyret av sensur, mistanke og maktovergrep der kun meningen til dem som støtter regimet får komme frem. All kritikk, all uenighet og alle meninger som ikke lovpriset kommunismens fortreffelighet, ble forsøkt kvalt.

Jeg skjønner ikke at venstresiden hele tiden trekkes tilbake til holdninger som de fleste av oss trodde var døde og begravet for lengst. Er de så redd at dere idealverden skal bli belyst og sprekke at de må ty til slike udemokratiske grep som sensur? Hvorfor stoler de ikke på at tilhørere er kritiske og evner å ta egne valg basert på foreliggende informasjon? Slik har sosialistene alltid opptrådt og i ethvert samfunn de får makt, der går det adundas.

Vi har sett hvordan det gikk med Sovjetunionen, vi har sett hvordan det gikk i Kina, vi har sett hvordan det gikk på Balkan og vi har sett hvilket fantastisk system det var for folket i Venzuela. Så hvorfor tar disse folkene aldri lærdom og erkjenner at et gjennomsyret sosialistisk system er et bur for folket og at mennesket ikke er skapt for å stå i bur?

Og grunnen er såre enkel; mennesket må ha frihet til å utfolde seg, mennesket må ha frihet til å ta egne valg, mennesket må ha frihet til å se at egen innsats lønner seg. Sosialistene ynder å fordele rikdommen som andre mennesker har jobbet og slitt for. I et sosialistisk samfunn er det en uting og ikke akseptert at noen lykkes med å skape seg en formue gjennom hardt arbeid. Nei, skjer det så skal vedkommende skattes så hardt at hans formue kommer ned på nivå med dem som sitter på ræven og ikke gjør en dritt hele dagen. Du smiler?

Men se på hvor høye de sosiale satsene er i Norge? Dette er sosiale stønader man tilkommer selv om man kommer som innvandrer og ikke har ytt en eneste krone til fellesskapet. Dette er sosiale satser man tilkommer om man velger å melde seg ut av samfunnet, ikke ta utdannelse, ikke skaffe seg jobb og ikke skaffe seg sitt eget bosted. Da kommer fellesskapet med all sin tyngde og putter så mange og tykke puter under deg at din latskap ikke skal gå utover din livskvalitet, andre jobber og betaler for deg.

Slik ødelegger sosialistene incitamentet for å jobbe. Vårt sosialsystem er basert på tillit og at dem som kan, er med og yter, slik at den dagen noen ufrivillig faller på utsiden, så skal der være et sikkerhetsnett som ivaretar den uheldige. Men slik flere i dag utnytter dette sikkerhetsnettet, så er det ikke lenger bærekraftig. Det er faktisk blitt for godt, for finmasket slik at det fanger opp mange som aldri burde vært der. Mange burde heller fått en fot i baken og beskjed om å fø seg selv. Men slikt språk forventer jeg ikke at får aksept i sosialistiske kretser, der lommebøkene til dem som jobber tydeligvis ikke har bunn og der statskassen blir ansett å være utømmelig. Og dersom den skulle begynne å minke, er det bare å forlenge armen inn på kontoen til dem som jobber og sliter.

Se på kvinnekampen. I dag er flere kvinner enn menn på høyere utdannelse. Forskning viser at gutter blir diskriminert fra barneskolen. Dette har forskere funnet ut ved hjelp av nasjonale prøver der bedømmingen av besvarelser er helt anonyme. I disse prøvene kommer gutter og jenter likt ut. Men i standpunktkarakterer gitt av en lærer som kjenner elevene, blir gutter alltid bedømt lavere enn jenter. Men dersom man forsøker å få kvotert inn gutter på høyere utdannelse, for å få til en reell likestilling, nei så går det ikke pga den eksisterende likestillingsloven.
Det er også gjennomført studier som viser at kvinner og menn, ansatt i samme firma, som utfører samme jobb, har likt betalt. Det er en myte at kvinner og menn får ulik betaling for likt arbeid. At kvinner ha mindre betalt enn menn skyldes at de søker seg til jobber som i utgangspunktet er lavere betalt enn dem menn søker seg til.

Dette er et samfunn styrt av sosialister og kvinner. Et slikt samfunn vil selvfølgelig ikke ha inn verken en Steve Bannon og langt mindre enn Jordan Robertson. For det syn disse fremholder, er ikke i henhold til det syn sosialistene har og da må de for all del ikke slippe til på en talerstol i kongeriket Norge.

Var det ytringsfriheten som skulle ivaretas? Var det likestilling som viktig? Ja, så lenge det går på sosialistene og kvinners premisser. Men ellers kan du ta å stikke ytringsfriheten og likestilling opp der solen aldri skinner!