Da ser det ut som om punkt 7 på triggerlisten har slått til, og blitt kjent i dag, gjennom publiseringen av en patentsøknad. Det er nok noen misforståelser rundt hva dette er, evt ikke er, som jeg skal komme tilbake til nedenfor. Jeg har som tidligere nevnt et større arbeid på gang rundt patentsituasjonen for PCIB på gang, men dette kommer senere.

Man må imidlertid være klar over at dette IKKE er den eneste patentsøknaden PCIB har sendt inn, og som vil bli offentliggjort fremover. Det er derfor flere patentsøknader som ligger i løypa for å bli publisert. Trigger nr 7 er derfor i høyeste grad fortsatt "alive and kicking"...

Jeg prøver å være litt rolig og behersket når det gjelder patenter, da det normalt er en tung materie, og litt vanskelig å få tak i. Det PCIB har patentsøkt her er imidlertid noe av det mest potente jeg har sett siden Radiumhospitalet i sin tid fikk patent på PCI som teknikk. PCIB har her i realiteten antydet at de kan ha en fungerende behandling mot både bakterielle multiresistente infeksjoner som MRSA (multiresistente gule stafylokokker som finnes på hud, slimhinner og hals og kan saneres) som ikke-sanerbare VRE (Vankomycin-resistente enterokokker som finnes i tarmen). (Videre er det omtalt tuberkulose, som har særlig høy forekomst i flere store asiatiske land (Filippinene, India, Kina, Pakistan, Thailand, Singapore, Sør-Korea).

Både sykdom utviklet av MRSA og VRE inngår i forskriften om allmennfarlige smittsomme sykdommer, sammen med tuberkulose. Og når det gjelder MRSA er også alene bærertilstand hos friske individer her i Norge en rapporteringspliktig gruppe A-sykdom etter MSIS-forskriften, i smitterisikogruppe 2 etter Tiltaks- og grenseverdiforskriften.

Det er intet mindre enn oppsiktsvekkende(!) om PCIB vil klare å sikre seg patenter på noe som kan virke på en av vår tids mest markante helsefarer – der selv våre mest bredspektrede antibiotika ikke lenger virker. Dette patentet VET jeg vil bli nøye studert av en lang rekke eksperter i BP(!)

Dette er antakelig noe som vil kunne danne grunnlag for et nytt forretningsområde – fimaBAC, noe Per Walday og Jonas Einarsson også tidligere har snakket om på podcaster. Mer om det nedenfor.

Her er først litt fakta om denne patentsøknaden. Og for å forstå dette, må jeg først si litt kort om de ulike patentkonvensjonen og hvordan de virker sammen:

NASJONAL PATENTBEHANDLING
Selv om patentlovgivningen er harmonisert både i Norden, i Europa og i verden for øvrig, er patentlovgivningen etter sin art NASJONAL. Det vil si at hver enkelt stat tildeler og avviser patenter.

EUROPEAN PATENT CONVENTION (EPC) – HÅNDTERT AV EPO
I Europa har man en egen European Patent Convention (EPC) som administreres av det europeiske patentverket EPO (European Patent Office). EPO meddeler étt patent som da omfatter alle de medlemsstater som patentsøkeren har angitt i søknaden. På grunn av mekanismene i EPC får denne patenttildelingen direkte virkning i alle medlemsstater som nasjonale patenter. Dette er altså et unntak, en viktig forenkling i Europa, på reglene om nasjonal vurdering og tildeling.

Pr mai 2019 er 38 av Europas stater medlem i EPC, hvorav alle de viktigste statene var med (Norge, Tyskland, UK, Frankrike, Italia, Spania, Norden mm).

(Russland, Ukraina og Hviterussland er eksempler på «Europeiske» stater som ikke har ratifisert EPC. De er imidlertid medlem av Eurasian Patent Organization (EAPO) som administreres av Russland. Men det lar jeg ligge her.)

https://www.epo.org/about-us/foundation/member-states.html

I tillegg har to stater (Bosnia Herzegovina og Montenegro) signert avtaler hvor de påtar seg å anerkjenne disse reglene.

PATENT CONVENTION TREATY (PCT) – HÅNDTERT AV WIPO
På verdensbasis har man dessuten den meget viktige patentsamarbeidskonvensjonen Patent Convention Treaty (PCT) fra 19.6.1970, som administreres av WIPO (World Intellectual Property Organization). Pr i dag er 152 av verdens stater medlem av PCT. Denne konvensjonens viktigste bidrag er at den muliggjør at det sendes én felles søknad om patent via WIPO, som da omfatter de landene patentsøkeren velger blant samtlige 152 konvensjonsstater.

WIPO er ikke den som behandler, avgjør eller meddeler noe patent, da dette tilligger hvert lands individuelle utpekte myndighet. WIPO foretar imidlertid en internasjonal nyhetsgranskning, samt en frivillig (hvis søkeren ønsker det) internasjonal forberedende prøving av om oppfinnelsen er patenterbar. I praksis går så å si alle patentsøknader om WIPO, da WIPO sikrer notoritet og samtidig videreformidling til samtlige utpekte lands patentmyndigheter.

Det er imidlertid flere nasjoner som har valgt å stå utenfor PCT, noe som betyr at en patentsøknad i disse statene må inngis separat, samtidig med PCT-søknaden: Afghanistan Argentina Bangladesh Bolivia Brunei Chile GCC (Patent som omfatter Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og De Forente Arabiske Emirater) Guyana Irak Iran Jordan Kuwait Pakistan Panama Paraguay Peru Saudi-Arabia Surinam Taiwan Thailand Uruguay Venezuela.

PARIS-KONVENSJONEN AV 1883 – SIKRER INTERNASJONAL PRIORITETSDAG
Normalt melder en patentsøker dette til sin egen nasjonale patentmyndighet først. Paris-konvensjonen gjør at patentsøkeren kan sikre seg INTERNASJONAL prioritetsdag i hvert omsøkte land tilsvarende den nasjonale prioritetsdagen. Pariskonvensjonen er en 136 år gammel internasjonal konvensjon, med tilslutning fra så å si alle verdens land (p.t. 191 stater).

DEN VANLIGE FREMGANGSMÅTEN
En vanlig fremgangsmåte for PCIB, og andre, er å fremme en patentsøknad til sin lokale patentmyndighet først. Dette sikrer «fristavbrudd» på det man søker patent på.

Denne fristdagen kan deretter videreføres via Paris-konvensjonen til alle internasjonale patentsøknader i hvert enkelt land man vil. Forutsetningen er bare at man fremmer patentsøknaden innen 12 måneder fra den nasjonale. I Europa fremmer man det normalt gjennom EPC via EPO, for å sikre én samlet behandling av patentsøknaden for 38 ulike stater samtidig. Når man får dette patentet godkjent fra EPO får man altså 38 samtidig patentgodkjennelser.

For å slippe å operere med en hel haug med søknader til de øvrige land i verden hvor man vil fremme patentsøknaden, påberoper man seg PCT og sender søknaden via WIPO, hvor man har utpekt de stater man ønsker å fremme patentsøknaden i (utover de som er omfattet av EPC via EPO, dvs normalt tar man EPC med i WIPO-søknaden).

Dermed får man den mest hensiktsmessige, og rimeligste, behandlingsmåten av patenter. Og man får altså forhåndsbeskyttelse fra prioritetsdagen (den nasjonale, når denne er videreført), selv om patentet først innvilges mange år senere.

PCIBS PATENTSØKNAD
Søknaden om patent har prioritetsdato 10.11.2017. Dette betyr at patentsøknaden første gang ble registrert mottatt av en nasjonal patentmyndighet denne datoen.

Patentsøknaden er ikke innvilget ennå i noe land. Den foreløpige gjennomgangen av WIPO har avdekket at PCIB ser ut til å oppfylle kravene til å få patent på patentkrav nr 1-18, mens patentkrav nr 19-24 blir bestridt pga manglende nyhetshøyde og oppfinnerhøyde. Her har EPO vist til tidligere patentsøknader fra 2000, 2002, 2009, 2011 og 1999, samt en artikkel fra Xiaolin Zhang (en av medoppfinnerne til PCIB av dette patentet) fra 1.8.2018. Her ser man dessverre at artikkelen til Xialon Zhang fra 1.8.2018 blir søkt brukt mot PCIB i søknaden, da patentsøknaden av den grunn kan mangle kravet til nyhetshøyde. Litt pussig er det likevel, da artikkelen er publisert 1.8.2018, mens søknaden er fra november 2017. I den foreløpige søknaden uttales det ikke spesifikt hvordan man mener artikkelen kan ha betydning, men man henviser alle lokale patentmyndigheter til å se nærmere på denne.

Kampen er imidlertid ikke over her, og PCIB arbeider nok i disse dager med å kommentere og motbevise de innsigelsene som har kommet mot patentkravene 19-24. Dette er helt vanlig fremgangsmåte, og er noe PCIB har måttet slåss for i så å si alle sine tidligere patentsøknader også. Noen ganger klarer man å bevise at man oppfyller nyhetskravet, og andre ganger ikke. Men patentsøknaden ser ut til å minst kunne gå gjennom for kravene 1-18. Og da er allerede svært mye oppnådd.

Jeg ser at en del som kommenterer denne søknaden henger seg opp i at den gir uttrykk for at man «overraskende fant at» eller lignende begreper. Dette er imidlertid helt nødvendig å gi uttrykk for i enhver søknad, ettersom det er et krav om at noe er overraskende, og ikke bare forventet at normalt oppegående fagpersoner resonnerer seg frem til, basert på hittil kjent kunnskap innen feltet. Det er bakgrunnen for at man normalt uttrykker at man «til sin overraskelse fant at….».

I dette tilfellet har den første nasjonale søknaden gått til britiske patentmyndigheter (!). Det er litt uventet, siden PCIB har sitt hjemland i Norge. Søknaden i Storbritannia ble registrert mottatt der den 10.11.2017. Denne datoen representerer starttidspunktet for den 20 år lange patentbeskyttelsestiden, noe som innebærer at fimaBAC vil være beskyttet til 10.11.2037.

Det andre punktet jeg stusser litt over er at det nederlandske Academisch Medisch Centrum er medsøker på patentet. Dette er et helseforetak som eier og driver ulike sykehus og helseforetak. De har ikke vært med som medsøker på noe annet patent tidligere. Jeg er ikke sikker på hvorfor dette selskapet dukker opp som medsøker, da søknaden ble sendt allerede 10.11.2017. Dette er en stund FORUT for at PCIB engasjerte Sjoerd van der Burg-gruppen i Nederland. Det kan være at PCIB så behov for å knytte til seg AMC for å utforme en patentsøknad. Testen av friske frivillige foregikk i UK, så det kan være et samarbeide som var naturlig å iverksette gjennom det nettverket PCIB fikk i UK i 2017.

I tillegg til at patentet adresserer PCI-teknologien i kampen mot antibiotikaresistente bakterier, merker jeg meg også at man her adresserer VETERINÆRMEDISIN. Det kan jo være en hyggelig bi-effekt som også kan bli verdt litt.