Ultimovacs-emisjonen - hva betyr dette for biotek-sektoren?
I disse dager pågår som kjent spredningsemisjonen for det nye børsnoterte tilskuddet på biotek-familien på OSE - ULTIMO.
Jeg har gått gjennom prospektet og fundert litt på konsekvensene for biotek-familien på OSE. Jeg har også gjort meg noen tanker om selve emisjonen.
NB! Jeg må ta en generelt forbehold om at jeg kan ha misforstått noe, da min gjennomgang har vært relativt rask, og jeg har hatt begrenset tid til å skrive dette.
ULTIMO er et lite biotek-selskap etablert i 2010 med mindre enn 20 ansatte, som i emisjonen er priset med en MCAP på MNOK 870. PCIB har til orientering en MCAP på MNOK 1.042 på kurs NOK 28,00. Selskapet får tickeren ULTIMO, og vil bli notert enten på Oslo Axess eller hovedlisten (blir avklart når man ser om de oppfyller kravene for å bli notert på hovedlisten). Prisen i emisjonen er satt til NOK 31,25.
Spredningsemisjonen av 11 840 000 nye aksjer, i tillegg til de 16 020 400 eksisterende, vil gi et selskap med totalt 27 860 400 aksjer. Tegningen finner sted frem til 29.5.2019 kl 1500. Minste tegning for forbrukere er NOK 10 500, mens det er på MNOK 1 for institusjonelle. Emisjonen vil gi ULTIMO netto MNOK 338,3 millioner i kontanttilskudd, etter MNOK 31,7 i emisjonskostnader. Dette opplyser ULTIMO vil finansiere selskapet frem til begynnelsen av 2023.
Av beløpet vil 70 % gå til fase 2 - proof of concept-studie for UV2, 20 % vil gå til administrasjon, og 10 % til andre uviklingskostnader (preklinisk utvikling av UV2 og implementering av den innleide TET-teknologi-plattformen).
Selskapet har nylig oppløst en ganske gunstig aksjeopsjonsordning fra 2016 for de ansatte som knyttet seg til utviklingen i verdien på selskapet aksjer. Dette resulterte i utstedelse av 6 408 160 nye bonusaksjer pr 2.5.2019 (beregnet etter splitten, tilsvarende 640 816 aksjer før splitten) til erstatning for disse tidligere fantom-aksjene ("fiktive aksjer") (se prospektets punkt 12.5 på side 77-82). På den måten er det ingen del av dette opsjonsprogrammet igjen når selskapet nå går på børs. Men denne utstedelsen vannet ut de eksisterende aksjonærene betydelig, dog i tråd med hva de burde kjenne til. Det var såvidt jeg kan se en dobling av antall aksjer (fra 640 816 til 1 602 040), men til en nominell verdi på 2,5 ganger pålydende. Senere blir aksjen splittet 1:10, før spredningsemisjonen.
ØKNING AV BIOTEK-FAMILIEN PÅ OSE
Etter mitt syn er det positivt at det kommer et nytt tilskudd til biotek-familien. De totale børsnoterte verdiene i biotek PÅ OSE blir større, og vokser her med ca MNOK 870. Jeg presiserer at dette gjelder biotek-verdiene PÅ OSE, da eierposisjonene i ULTIMO naturligvis allerede var der før de kom på OSE. En av grunnene til at jeg tar opp dette er at biotek-investorene nok ganske jevnlig vurderer hvilke biotek-selskaper de vil plassere sine midler i. Dette kan derfor være en styrke for de sterke biotek-selskapene, gitt at frigjorte midler i svakere selskaper, blir reinvestert i samme sektor.
Nå har det jo vært mulig å gjøre dette tidligere for ULTIMO-aksjonærene, men uten å ha en organisert markedsplass er man avhengig av å ringe megleren og høre hva beste selger var villig til å selge på. Den store usikkerheten rundt prisingen (lav transparens), den dårlige likviditeten det har innebåret, og de tross alt gode alternativene man har hatt på OSE i ULTIMOs levetid, innebærer at man ikke har fått noen effektiv prising av selskapet.
PRISINGEN AV ULTIMO
Prisingen av ULTIMO er jo det viktigste å vurdere for nye investorer, men samtidig det mest kompliserte å ha en god formening om. Årsaken er jo at man da må vurdere LOA (Likelihood Of Approval) for om den peptid-baserte vaksinen de er med på å utvikle, faktisk vil resultere i et salgbart produkt. For egen del vil jeg også minne om at svaret på om ULTIMO blir en suksess ligger ganske langt frem i tid.
Det er vel liten tvil om at timingen på børsnoteringen er uheldig, når man nå akkurat treffer en betydelig korreksjon på børsen. Korreksjonen har også rammet biotek-sektoren, med store kursfall i TRVX og NANO. Dette kan ikke administrasjonen, styret eller tilretteleggerne klandres for, men er likevel et faktum som treffer dem.
Beløpet de henter inn i emisjonen er relativt sett stort, og på nivå med hva PCIB hentet inn i oktober 2018-emisjonen. Det er imidlertid en viktig forskjell i at dette er en spredningsemisjon ifm notering på OSE, mens PCIB-emisjonen var en tegningsrett-basert emisjon av et transparent og presist prissatt notert aksje. Det er positivt at ULTIMO har fått garantert hele emisjonen, men dette er i sin helhet gjort av eksisterende aksjonærer, inklusive Radforsk. Jeg frykter at garantistene kan få en ganske stor andel av garantien i fanget. Og da er jeg redd det er en del investorer som via salg over børsen, må justere ned sin eksponering.
Emisjonen er organisert slik at tilretteleggerne har mulighet til en variant av en "green-shoe", som innebærer mulighet for kursstabilisering fra DnB Markets i inntil 30 dager etter emisjonen. Arrangementet bak har vært at de 4 største aksjonærene har utstedt en put-opsjon til DnB Markets som gir dem rett til å selge tilbake alle aksjene til disse aksjonærene på emisjonskursen. DnB Markets har ingen plikt til å drive kursstabilisering, men vil ventelig bidra til en viss støtte. Aksjonærene bør være klar over en påvirket prising av ULTIMO i en periode på inntil 30 dager etter emisjonen. En grov, men kanskje treffende temperaturmåler på investor-centimentet idag, ble foretatt på Tekinvestor. Her svarte en liten brøkdel at det ville delta i emisjonen.
Daglig leder i ULTIMO var også svært avmålt i Radforsk sin siste podcast på spørsmålet om hvordan han så på det å hente inn MNOK 370 i dagens marked. Han sa litt grovt at dette kan bli vanskelig siden markedet er knusktørt. Det er også rene ord for pengene, fra en person som pr definisjon har som oppgave å markedsføre denne spredningsemisjonen.
Jeg må også nevne at ULTIMO tidligere har gått høyt ut på banen, og antydet at de ville hente inn MNOK 700 i spredningsemisjonen. Dette har de måttet halvere nå. Dette har åpenbart hatt noe å si for hvilke budsjetter og planer ULTIMO nå kan se for seg i sitt utviklingsløp. Beløpet skal ifølge emisjonen sørge for at selskapet er fullfinansiert frem til ca 2023.
Det har vært litt snakk om det svenske selskapet TET Pharma AB (omdøpt til Ultimovacs AB) som ULTIMO kjøpte fra Immuneed i juli 2018. Immuneed AB har etter dette eid ca 5,41 % av ULTIMO, som de nå planlegger å dele ut til aksjonærene i Immuneed AB (note 47 på prospektets side 77). ULTIMO overtok med dette lisensavtalen på TET-plattformen med Leiden University Medical Centre (omtalt nedenfor), som ULTIMO mener kan øke T-celle-responsen på peptid-vaksineteknologien. Dette kjøpet var antakelig medvirkende til at samarbeidet med PCIB om bruk av PCIBs plattform senere ble avsluttet. ULTIMO overtok også 2 ansatte med dette kjøpet.
Sett med ULTIMOs øyne var jo betalingsbetingelsene (jeg har ikke grunnlag for å si så mye om PRISINGEN) av dette selskapet i oppkjøpssituasjonen ganske gunstig, siden de innebar en pris på MSEK 55 (MNOK 50,5), med et kontantoppgjør til Immuneed AB på MSEK 5 (MNOK 4,6), og resten av oppgjøret i 34 656 aksjer i ULTIMO (som da var priset til NOK 1 322 pr aksje). De nevnte aksjene vil etter den senere splitten representere 866 400 aksjer idag, som i spredningsemisjonen verdsettes til MNOK 27,08 (prospektet side 81-82). Sagt med andre ord har den utvanningen bonusprogrammet medførte, sammen med rabatten i emisjonen, medført at Immuneed ABs salgsvederlag nå verdsettes til totalt MNOK 31,68. Som selger må imidlertid Immuneed AB forutsettes å ha forstått dette, ved å være kjent med den implisitte utvanningen selskapets bonusprogram medførte, så jeg har ikke så stor sympati med Immuneed AB.
En liten randbemerkning: ULTIMO har i tabellen på side 81-82 ikke beregnet hvilken relativ prising selskapets aksjer har, etter denne bonustildelingen, med senere splitt, noe jeg mener er en klar svakhet. Men at tegningskursen i spredningsemisjonen er satt med en betydelig rabatt i forhold til tidligere tegninger i selskapet, er klart. Men det betyr jo ikke at dette er rimelig.
AKTIVA-/PATENTSITUASJONEN I ULTIMO
Det er ikke så mange verdier utover de immaterielle aktiva i ULTIMO, samt kontantbeholdning på emisjonstidspunktet. Pr 31.12.2018 hadde selskapet likvide midler på drøye MNOK 121,7, som var redusert til MNOK 95,7 pr 30.4.2019 (prospektet side 64).
Prospektets side 56 viser at ULTIMO siden 2010 har fremmet 2 patentsøknader, samt lisensiert bruk av et 3. patent - TET-plattform-teknologien (som ULTIMO mener kan styrke deres vaksineteknologi) - fra ikke ukjente Leiden University Medical Centre. Det kan også være patentsøknader som er fremmet senere, men som ikke er offentliggjort ennå. Patentene går på sammensetningen av UV1, samt bruken av UV1 i kombinasjon med sjekkpunkts-hemmere.
Går en nærmere inn på patentsituasjonen ser en at ULTIMO i 2015 kjøpte kjerne-patentet til UV1-teknologien fra Inven2 AS for MNOK 4 millioner, etter å ha inngått en lisensavtale med kjøpsopsjon på patentrettighetene i 2011. ULTIMO har forpliktelse til å betale Inven2 AS ytterligere henholdsvis MNOK 5 og MNOK 6 når (hvis) klinisk fase IIb og fase III-studier påbegynnes.
I forhold til for eksempel PCIB, som gjennom årene har investert ca MNOK 40 i sitt ganske omfattende patentbibliotek (inklusive siste fimaBAC-patentet), er det altså en begrenset patentportefølje ULTIMO har som i balansen er verdsatt til drøye MNOK 3,1 (etter lineære nedskrivninger). ULTIMO sine investeringer i sin patentportefølje har vært mellom MNOK 5-6, og det fremgår at det er ytterligere forpliktelser på patentporteføljen på MNOK 11.
Verdien av patentene er det vanskelig å ha noen formening om, uten å kjenne til fremtidig suksess eller fiasko. Med dette forbeholdet kan jeg ikke se at det er et spesielt omfattende patentbibliotek som skulle kunne begrunne en investering i ULTIMO.
Jeg har gått gjennom prospektet og fundert litt på konsekvensene for biotek-familien på OSE. Jeg har også gjort meg noen tanker om selve emisjonen.
NB! Jeg må ta en generelt forbehold om at jeg kan ha misforstått noe, da min gjennomgang har vært relativt rask, og jeg har hatt begrenset tid til å skrive dette.
ULTIMO er et lite biotek-selskap etablert i 2010 med mindre enn 20 ansatte, som i emisjonen er priset med en MCAP på MNOK 870. PCIB har til orientering en MCAP på MNOK 1.042 på kurs NOK 28,00. Selskapet får tickeren ULTIMO, og vil bli notert enten på Oslo Axess eller hovedlisten (blir avklart når man ser om de oppfyller kravene for å bli notert på hovedlisten). Prisen i emisjonen er satt til NOK 31,25.
Spredningsemisjonen av 11 840 000 nye aksjer, i tillegg til de 16 020 400 eksisterende, vil gi et selskap med totalt 27 860 400 aksjer. Tegningen finner sted frem til 29.5.2019 kl 1500. Minste tegning for forbrukere er NOK 10 500, mens det er på MNOK 1 for institusjonelle. Emisjonen vil gi ULTIMO netto MNOK 338,3 millioner i kontanttilskudd, etter MNOK 31,7 i emisjonskostnader. Dette opplyser ULTIMO vil finansiere selskapet frem til begynnelsen av 2023.
Av beløpet vil 70 % gå til fase 2 - proof of concept-studie for UV2, 20 % vil gå til administrasjon, og 10 % til andre uviklingskostnader (preklinisk utvikling av UV2 og implementering av den innleide TET-teknologi-plattformen).
Selskapet har nylig oppløst en ganske gunstig aksjeopsjonsordning fra 2016 for de ansatte som knyttet seg til utviklingen i verdien på selskapet aksjer. Dette resulterte i utstedelse av 6 408 160 nye bonusaksjer pr 2.5.2019 (beregnet etter splitten, tilsvarende 640 816 aksjer før splitten) til erstatning for disse tidligere fantom-aksjene ("fiktive aksjer") (se prospektets punkt 12.5 på side 77-82). På den måten er det ingen del av dette opsjonsprogrammet igjen når selskapet nå går på børs. Men denne utstedelsen vannet ut de eksisterende aksjonærene betydelig, dog i tråd med hva de burde kjenne til. Det var såvidt jeg kan se en dobling av antall aksjer (fra 640 816 til 1 602 040), men til en nominell verdi på 2,5 ganger pålydende. Senere blir aksjen splittet 1:10, før spredningsemisjonen.
ØKNING AV BIOTEK-FAMILIEN PÅ OSE
Etter mitt syn er det positivt at det kommer et nytt tilskudd til biotek-familien. De totale børsnoterte verdiene i biotek PÅ OSE blir større, og vokser her med ca MNOK 870. Jeg presiserer at dette gjelder biotek-verdiene PÅ OSE, da eierposisjonene i ULTIMO naturligvis allerede var der før de kom på OSE. En av grunnene til at jeg tar opp dette er at biotek-investorene nok ganske jevnlig vurderer hvilke biotek-selskaper de vil plassere sine midler i. Dette kan derfor være en styrke for de sterke biotek-selskapene, gitt at frigjorte midler i svakere selskaper, blir reinvestert i samme sektor.
Nå har det jo vært mulig å gjøre dette tidligere for ULTIMO-aksjonærene, men uten å ha en organisert markedsplass er man avhengig av å ringe megleren og høre hva beste selger var villig til å selge på. Den store usikkerheten rundt prisingen (lav transparens), den dårlige likviditeten det har innebåret, og de tross alt gode alternativene man har hatt på OSE i ULTIMOs levetid, innebærer at man ikke har fått noen effektiv prising av selskapet.
PRISINGEN AV ULTIMO
Prisingen av ULTIMO er jo det viktigste å vurdere for nye investorer, men samtidig det mest kompliserte å ha en god formening om. Årsaken er jo at man da må vurdere LOA (Likelihood Of Approval) for om den peptid-baserte vaksinen de er med på å utvikle, faktisk vil resultere i et salgbart produkt. For egen del vil jeg også minne om at svaret på om ULTIMO blir en suksess ligger ganske langt frem i tid.
Det er vel liten tvil om at timingen på børsnoteringen er uheldig, når man nå akkurat treffer en betydelig korreksjon på børsen. Korreksjonen har også rammet biotek-sektoren, med store kursfall i TRVX og NANO. Dette kan ikke administrasjonen, styret eller tilretteleggerne klandres for, men er likevel et faktum som treffer dem.
Beløpet de henter inn i emisjonen er relativt sett stort, og på nivå med hva PCIB hentet inn i oktober 2018-emisjonen. Det er imidlertid en viktig forskjell i at dette er en spredningsemisjon ifm notering på OSE, mens PCIB-emisjonen var en tegningsrett-basert emisjon av et transparent og presist prissatt notert aksje. Det er positivt at ULTIMO har fått garantert hele emisjonen, men dette er i sin helhet gjort av eksisterende aksjonærer, inklusive Radforsk. Jeg frykter at garantistene kan få en ganske stor andel av garantien i fanget. Og da er jeg redd det er en del investorer som via salg over børsen, må justere ned sin eksponering.
Emisjonen er organisert slik at tilretteleggerne har mulighet til en variant av en "green-shoe", som innebærer mulighet for kursstabilisering fra DnB Markets i inntil 30 dager etter emisjonen. Arrangementet bak har vært at de 4 største aksjonærene har utstedt en put-opsjon til DnB Markets som gir dem rett til å selge tilbake alle aksjene til disse aksjonærene på emisjonskursen. DnB Markets har ingen plikt til å drive kursstabilisering, men vil ventelig bidra til en viss støtte. Aksjonærene bør være klar over en påvirket prising av ULTIMO i en periode på inntil 30 dager etter emisjonen. En grov, men kanskje treffende temperaturmåler på investor-centimentet idag, ble foretatt på Tekinvestor. Her svarte en liten brøkdel at det ville delta i emisjonen.
Daglig leder i ULTIMO var også svært avmålt i Radforsk sin siste podcast på spørsmålet om hvordan han så på det å hente inn MNOK 370 i dagens marked. Han sa litt grovt at dette kan bli vanskelig siden markedet er knusktørt. Det er også rene ord for pengene, fra en person som pr definisjon har som oppgave å markedsføre denne spredningsemisjonen.
Jeg må også nevne at ULTIMO tidligere har gått høyt ut på banen, og antydet at de ville hente inn MNOK 700 i spredningsemisjonen. Dette har de måttet halvere nå. Dette har åpenbart hatt noe å si for hvilke budsjetter og planer ULTIMO nå kan se for seg i sitt utviklingsløp. Beløpet skal ifølge emisjonen sørge for at selskapet er fullfinansiert frem til ca 2023.
Det har vært litt snakk om det svenske selskapet TET Pharma AB (omdøpt til Ultimovacs AB) som ULTIMO kjøpte fra Immuneed i juli 2018. Immuneed AB har etter dette eid ca 5,41 % av ULTIMO, som de nå planlegger å dele ut til aksjonærene i Immuneed AB (note 47 på prospektets side 77). ULTIMO overtok med dette lisensavtalen på TET-plattformen med Leiden University Medical Centre (omtalt nedenfor), som ULTIMO mener kan øke T-celle-responsen på peptid-vaksineteknologien. Dette kjøpet var antakelig medvirkende til at samarbeidet med PCIB om bruk av PCIBs plattform senere ble avsluttet. ULTIMO overtok også 2 ansatte med dette kjøpet.
Sett med ULTIMOs øyne var jo betalingsbetingelsene (jeg har ikke grunnlag for å si så mye om PRISINGEN) av dette selskapet i oppkjøpssituasjonen ganske gunstig, siden de innebar en pris på MSEK 55 (MNOK 50,5), med et kontantoppgjør til Immuneed AB på MSEK 5 (MNOK 4,6), og resten av oppgjøret i 34 656 aksjer i ULTIMO (som da var priset til NOK 1 322 pr aksje). De nevnte aksjene vil etter den senere splitten representere 866 400 aksjer idag, som i spredningsemisjonen verdsettes til MNOK 27,08 (prospektet side 81-82). Sagt med andre ord har den utvanningen bonusprogrammet medførte, sammen med rabatten i emisjonen, medført at Immuneed ABs salgsvederlag nå verdsettes til totalt MNOK 31,68. Som selger må imidlertid Immuneed AB forutsettes å ha forstått dette, ved å være kjent med den implisitte utvanningen selskapets bonusprogram medførte, så jeg har ikke så stor sympati med Immuneed AB.
En liten randbemerkning: ULTIMO har i tabellen på side 81-82 ikke beregnet hvilken relativ prising selskapets aksjer har, etter denne bonustildelingen, med senere splitt, noe jeg mener er en klar svakhet. Men at tegningskursen i spredningsemisjonen er satt med en betydelig rabatt i forhold til tidligere tegninger i selskapet, er klart. Men det betyr jo ikke at dette er rimelig.
AKTIVA-/PATENTSITUASJONEN I ULTIMO
Det er ikke så mange verdier utover de immaterielle aktiva i ULTIMO, samt kontantbeholdning på emisjonstidspunktet. Pr 31.12.2018 hadde selskapet likvide midler på drøye MNOK 121,7, som var redusert til MNOK 95,7 pr 30.4.2019 (prospektet side 64).
Prospektets side 56 viser at ULTIMO siden 2010 har fremmet 2 patentsøknader, samt lisensiert bruk av et 3. patent - TET-plattform-teknologien (som ULTIMO mener kan styrke deres vaksineteknologi) - fra ikke ukjente Leiden University Medical Centre. Det kan også være patentsøknader som er fremmet senere, men som ikke er offentliggjort ennå. Patentene går på sammensetningen av UV1, samt bruken av UV1 i kombinasjon med sjekkpunkts-hemmere.
Går en nærmere inn på patentsituasjonen ser en at ULTIMO i 2015 kjøpte kjerne-patentet til UV1-teknologien fra Inven2 AS for MNOK 4 millioner, etter å ha inngått en lisensavtale med kjøpsopsjon på patentrettighetene i 2011. ULTIMO har forpliktelse til å betale Inven2 AS ytterligere henholdsvis MNOK 5 og MNOK 6 når (hvis) klinisk fase IIb og fase III-studier påbegynnes.
I forhold til for eksempel PCIB, som gjennom årene har investert ca MNOK 40 i sitt ganske omfattende patentbibliotek (inklusive siste fimaBAC-patentet), er det altså en begrenset patentportefølje ULTIMO har som i balansen er verdsatt til drøye MNOK 3,1 (etter lineære nedskrivninger). ULTIMO sine investeringer i sin patentportefølje har vært mellom MNOK 5-6, og det fremgår at det er ytterligere forpliktelser på patentporteføljen på MNOK 11.
Verdien av patentene er det vanskelig å ha noen formening om, uten å kjenne til fremtidig suksess eller fiasko. Med dette forbeholdet kan jeg ikke se at det er et spesielt omfattende patentbibliotek som skulle kunne begrunne en investering i ULTIMO.
Redigert 21.01.2021 kl 06:36
Du må logge inn for å svare
-
«
- 1
- 2 »
Garderobemannen
24.05.2019 kl 14:36
10967
MIN VURDERING
Selv har jeg tenkt å kjøpe en liten "lyttepost" i ULTIMO, som sikrer meg status som aksjonær. Jeg gjør dette ved å tegne meg, siden jeg da slipper kurtasje etc. Men dette blir en helt uvesentlig lyttepost.
For hva det måtte være verdt, vil jeg dessverre ikke anbefale noen å tegne seg for noe vesentlig beløp i denne emisjonen. Selskapet prises ikke så langt under PCIB, som i mine øyne har en vesentlig mer interessant strategisk posisjon på flere områder, og er også betydelig nærmere kommersialisering. Jeg frykter at man kan få kjøpt ULTIMO et godt stykke ned på 20-tallet, minst regnet fra 1 måned etter emisjonen (etter evt kursstabilisering fra DnB Markets).
Selv har jeg tenkt å kjøpe en liten "lyttepost" i ULTIMO, som sikrer meg status som aksjonær. Jeg gjør dette ved å tegne meg, siden jeg da slipper kurtasje etc. Men dette blir en helt uvesentlig lyttepost.
For hva det måtte være verdt, vil jeg dessverre ikke anbefale noen å tegne seg for noe vesentlig beløp i denne emisjonen. Selskapet prises ikke så langt under PCIB, som i mine øyne har en vesentlig mer interessant strategisk posisjon på flere områder, og er også betydelig nærmere kommersialisering. Jeg frykter at man kan få kjøpt ULTIMO et godt stykke ned på 20-tallet, minst regnet fra 1 måned etter emisjonen (etter evt kursstabilisering fra DnB Markets).
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
24.05.2019 kl 15:07
10886
Litt tillleggsinformasjon:
Put-opsjonen de 4 største aksjonærene har utstedt til tilretteleggeren gir DnB Markets anledning til å kjøpe inntil 960 000 aksjer i 30 dagers-perioden hvor kursstabilisering er tillatt, som DnB Markets igjen kostnadsfritt kan levere til de 4 aksjonærene, forholdsmessig fordelt på deres avtalte antall. Dette fremgår av prospektet side 102-103.
Put-opsjonen de 4 største aksjonærene har utstedt til tilretteleggeren gir DnB Markets anledning til å kjøpe inntil 960 000 aksjer i 30 dagers-perioden hvor kursstabilisering er tillatt, som DnB Markets igjen kostnadsfritt kan levere til de 4 aksjonærene, forholdsmessig fordelt på deres avtalte antall. Dette fremgår av prospektet side 102-103.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Fljo
24.05.2019 kl 16:36
10753
Kursstabilisering... betyr da det at om man tegner seg i emisjonen så har aksjen nærmest null nedside i 30 dager, men har likevel en mulig oppside i den perioden som gjør at man nokså risikofritt kan tjene noen slanter på å bli med?
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
24.05.2019 kl 18:53
10589
Fljo,
Det er nok ikke så enkelt. Det er opptil DnB Markets sin vurdering, om de vil iverksette slike tiltak. Så her er det ingen garantier. Men jeg vil tro at de vil jobbe en del med dette de første dagene, for å forhindre at det settes et negativt momentum i aksjen. Da kan det vise seg at de er aktive, spesielt om man ser en stabilisering av sentimentet i de internasjonale markedene. Spesielt første dagen kan det være en del inngripender fra DnB Markets, nettopp for å få aktørene til å oppfatte at dette var en rimelig pris. DnB Markets må rapportere på ukentlig basis etterskuddsvis hvor store stabiliseringskjøp de har gjennomført.
Vurderingen til DnB Markets blir basert på hva som fremstår som mulig og hensiktsmessig. Viser det seg at garantistene får mesteparten i fanget, kombinert med en fortsatt svak utvikling på børsen, vil neppe DnB Markets gjøre så mye. Husk at de gjør dette på regningen til de 4 garantistene. Og er det noe de ikke vil, hvis de fikk mange garantiaksjer i fanget, er det jo å få ennå flere. DnB Markets handler jo i praksis på garantistenes vegne. Sagt med andre ord risikerer jo garantistene da å få ennå flere aksjer i fanget, på samme kurs som de andre aksjonærene som faktisk tegnet seg i emisjonen, betalte. Og i en nedadgående spiral er det ikke noe man ønsker.
Samtidig er det renomméet til tilretteleggerne. En negativ børsintroduksjon er noe man forsøker å unngå, da slike plasseringer er noe tilretteleggerne vil ønske å benytte/påberope seg i markedsmessig sammenheng i etterkant. Det å ha plassert en emisjon på en kurs som viser seg å være for høy i forhold til hva markedet betaler (børskurs i etterkant), viser jo at man ikke har truffet. Husk at kursen som er satt, er satt på anbefaling fra DnB Markets.
Vær også klar over at DnB Markets kan (vil) velge å gjøre slike markedsinngrep på måter og tider som faktisk medfører en stabilisering. Det kan typisk være å støtte kursen mot slutten av dagen, evt ved å gjøre inngripen på tidspunkter hvor kursen likevel måtte ha et godt momentum. Her er det kun stabilisering som gjelder.
Jeg ville derfor ikke basert meg på at man på noen måte er garantert minst dette kursnivået i 30 dager etter emisjonen.
Det første varselet om hvordan DnB Markets vil kunne opptre får vi nok når vi ser hvor stor del av emisjonen som ble tegnet, utover garantistene. Jo større andel som blir tegnet, jo mer sannsynlig og mer effektiv/varig (maksimalt inntil 30 dager) vil evt kursstabilisering være.
Det er nok ikke så enkelt. Det er opptil DnB Markets sin vurdering, om de vil iverksette slike tiltak. Så her er det ingen garantier. Men jeg vil tro at de vil jobbe en del med dette de første dagene, for å forhindre at det settes et negativt momentum i aksjen. Da kan det vise seg at de er aktive, spesielt om man ser en stabilisering av sentimentet i de internasjonale markedene. Spesielt første dagen kan det være en del inngripender fra DnB Markets, nettopp for å få aktørene til å oppfatte at dette var en rimelig pris. DnB Markets må rapportere på ukentlig basis etterskuddsvis hvor store stabiliseringskjøp de har gjennomført.
Vurderingen til DnB Markets blir basert på hva som fremstår som mulig og hensiktsmessig. Viser det seg at garantistene får mesteparten i fanget, kombinert med en fortsatt svak utvikling på børsen, vil neppe DnB Markets gjøre så mye. Husk at de gjør dette på regningen til de 4 garantistene. Og er det noe de ikke vil, hvis de fikk mange garantiaksjer i fanget, er det jo å få ennå flere. DnB Markets handler jo i praksis på garantistenes vegne. Sagt med andre ord risikerer jo garantistene da å få ennå flere aksjer i fanget, på samme kurs som de andre aksjonærene som faktisk tegnet seg i emisjonen, betalte. Og i en nedadgående spiral er det ikke noe man ønsker.
Samtidig er det renomméet til tilretteleggerne. En negativ børsintroduksjon er noe man forsøker å unngå, da slike plasseringer er noe tilretteleggerne vil ønske å benytte/påberope seg i markedsmessig sammenheng i etterkant. Det å ha plassert en emisjon på en kurs som viser seg å være for høy i forhold til hva markedet betaler (børskurs i etterkant), viser jo at man ikke har truffet. Husk at kursen som er satt, er satt på anbefaling fra DnB Markets.
Vær også klar over at DnB Markets kan (vil) velge å gjøre slike markedsinngrep på måter og tider som faktisk medfører en stabilisering. Det kan typisk være å støtte kursen mot slutten av dagen, evt ved å gjøre inngripen på tidspunkter hvor kursen likevel måtte ha et godt momentum. Her er det kun stabilisering som gjelder.
Jeg ville derfor ikke basert meg på at man på noen måte er garantert minst dette kursnivået i 30 dager etter emisjonen.
Det første varselet om hvordan DnB Markets vil kunne opptre får vi nok når vi ser hvor stor del av emisjonen som ble tegnet, utover garantistene. Jo større andel som blir tegnet, jo mer sannsynlig og mer effektiv/varig (maksimalt inntil 30 dager) vil evt kursstabilisering være.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Fljo
24.05.2019 kl 20:14
10492
Takker for godt svar. Jeg sitter med en følelse av at tidspunktet ikke er det beste for denne børsintroen. Biotek-aksjene generelt er ikke inne i sin beste periode, det er rett i forkant av sommer/ferietid med lavere børsaktivitet, aksjemarkedet generelt er usikkert med bl.a handelskonflikten USA/Kina, og market på Oslo Børs begynner trolig å bli mettet for denne type nokså like selskaper som alle ennå har en tid før de er i mål. Ser også det er nokså lite diskusjon/innlegg her om denne IPO'en, og det var nokså unison tilbakemelding med avventende/lunken holdning på den tråden jeg startet i forgårs - https://forum.hegnar.no/thread/28635/view
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
fabian2
25.05.2019 kl 00:18
10330
God og klok tråd til og med uten Hartvigsen. Helt forskjellige tanker om en skal trade eller sitte long. Scoopfinder anbefaler PCIB
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Kan Norge og Oslo Børs rett og slett bli for smått med tanke på kapital til, og handel i, stadig flere biotek-case..? Ja, det er noe som kalles internasjonale aktører, men dog... Bare et lite spørsmål ut i lufta.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Andor
25.05.2019 kl 09:20
10109
Har kommet fram til det samme,kommer ikke til og investere en kr her før de har bevist noe slik Pcib har.Samme strategi har jeg ovenfor Nano og Targovax også.Mener Pcib er så mye bedre kort at de har fått 100% av min bio investering.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
25.05.2019 kl 10:46
10259
Selv om jeg vet det er som å banne i kirken for ULTIMO, har jeg også stilt meg spørsmålet hva som vil skje om spredningsemisjonen virkelig tryner. Jeg velger å gjøre dette, da jeg har mer sympati på småinvestorer som ikke nødvendigvis ser alle poengene, enn med storaksjonærene i ULTIMO.
Sagt med andre ord - hva kan skje om det for eksempel kun skulle bli tegnet 15-20 % i denne emisjonen, av andre investorer enn de allerede største aksjonærene i ULTIMO? Merk at jeg her ikke tenker på det totale tegningsresultatet i emisjonen, som garantert vil være høyere pga forhåndstegningen fra en rekke allerede store investorer. Jeg tenker på situasjonen om tegningen UTOVER DISSE STORINVESTORENE skulle bli på et slikt lavt nivå.
Vel, man har tenkt på dette i prospektet også, og laget noen mekanismer for det. Det har vært null omtale i media om dette, så la meg gjøre et forsøk.
På prospektet side 105 fremgår en liste over hva 5 av de eksisterende storaksjonærene har forhåndstegnet seg for, hhv Canica AS, Gjelsten Holding AS, Watrium AS, Helen Sundt AS og CGS Holding AS. tilsammen har disse tegnet seg for 3,2 millioner aksjer, dvs tilsammen 27 % av emisjonsbeløpet. Det er nok ikke tilfeldig at disse forhåndstegningene akkurat overskrider 25 %, noe jeg kommer tilbake til senere.
I tillegg har vi gjennom børsmelding 23.5.2019 fått melding om at en rekke ansatte og styremedlemmer tegner seg i emisjonen, for tilsammen 420 800 aksjer, tilsvarende 3,6 %. Av disse utgjør tegningen til styremedlemmet Ketil Fjerdingen gjennom Langøya Invest AS 320 000 aksjer, mens også Snøtind AS (3 200 aksjer) og Vitmed AS (3 200 aksjer) noe jeg kommer til nedenfor. Tilsammen er 326 400 av aksjene eller 2,76 % av de 3,6 % fra ansatte og styremedlemmer tegnet av navngitte tegnere.
Vi har derfor en total forhåndstegning på 30,6 % av emisjonen. Så hva er da problemet?
På side 105 i prospektet finner man avslutningsvis i punkt 16.17 følgende definisjon på "Major Shareholders and Management Shareholders":
The "Major Shareholders and Management Shareholders" means Gjelsten Holding AS, Canica AS, Watrium AS, Sundt AS, Inven2 AS, Radiumshospitalets Forskningsstiftelse, Langøya Invest AS, Haracon AB, CGS Holding AS, Helene Sundt AS, Vitmed AS, Aeolus AS, Snøtind AS and Basen Kapital AS.
Som man ser omfatter denne definisjonen samtlige av de 5 ovenfor nevnte storaksjonærene som har forhåndstegnet seg for 27 % av emisjonen. I tillegg innholder listen Langøya Invest AS, som utgjør 320 000 aksjer av de totalt 420 800 aksjer som ansatte og styremedlemmer har tegnet seg for.
Av den totale forhåndstegningen på 30,6 % er derfor 29,76 % tegnet av personer som inngår i definisjonen "Major Shareholders and Management Shareholders"
Nå begynner vi å nærme oss poenget.
I prospektets punkt 16.17 på side 105 står følgende kvalifikasjon på forhåndstegningen:
The obligations for the Underwriters are conditional on i) The Company obtaining approval from the Oslo Stock Exchange for listing of the Company's Shares on Oslo Børs or Oslo Axess, ii) satisfaction of all conditions set by the Oslo Stock Exchange for the listing of the Company on Oslo Børs or Oslo Axess, and iii) the Major Shareholders and Management Shareholders not controlling in the aggregate more than 75% of the total number of shares in the Company immediately following completion of the Offering. The Underwriters can on their sole discretion waive iii) above subject to all requirements for a listing being met.
Det er punkt iii) som jeg vil fokusere på. Hele garantien bak emisjonen kan her falle. Storaksjonærene som står bak hele garantien av emisjonen kan VELGE Å GÅ BORT FRA GARANTIEN, hvis disse aksjonærene skulle ende opp med mer enn 75 % av det totale aksjeantallet etter emisjonen, dvs om de også får en rekke garantiaksjer i fanget.
Hva er så sannsynligheten for dette?
La oss starte med hvor stor andel disse aksjonærene eier før emisjonen. Selskapet har totalt 41 aksjonærer før emisjonen, hvorav aksjonærer som eier mer enn 5 % er følgende: Gjelsten Holding AS, Inven2 AS, Canica AS, Radforsk, Langøya Invest AS og Watrium AS eier tilsammen 71,33 % (prospektet side 82).
Legg til eierposisjonen til Haracon AB, CGS Holding AS, Helene Sund AS, Vitmed AS, Aeolus AS, Basen Kapital AS, som også har eierandeler, men mindre enn 5 % hver for seg. En kan benytte Aksjonærregisterets database pr 31.12.2018 (https://investor.dn.no/?&_ga=2.128717130.737747844.1535976134-552489472.1530170228#!/NorgesAksjer/2018/2009950) for å få vite nøyaktig hva disse eide pr 31.12.2018. Hvis en forutsetter at det ikke har vært endringer i posisjonen siden årsskiftet, gir dette følgende oversikt (har benyttet prosenttallet, som blir riktig selv om aksjen er splittet):
CGS Holding AS 2,274 %
Helene Sund AS 2,274 %
Vitmed AS - 0,999 %
Aeolus AS - 0,546 %
Basen Kapital AS - 0,296 %
Haracon AB 0 % - (Gunilla Ekstrøms selskap)
Tilsammen eide disse altså 6,39 % av aksjene. Dette betyr at de de store aksjonærene eide tilsammen 77,72 % før emisjonen. Denne "kill switch'en" er altså aktiv FØR emisjonen.
Spørsmålet er da om den også kan bli aktuell etter emisjonen. Blir tegningsresultatet at den ovenfor nevnte gruppen med storaksjonærer også blir sittende igjen med mer enn 75 % av aksjene, etter tegningsresultatet foreligger, VIL HELE GARANTIKONSORTIET HA RETT TIL Å IKKE STÅ VED GARANTIEN. Og her må man ikke la seg lure av forhåndstegninger, og tegninger fra ansatte og styremedlemmer.
Som jeg har vist ovenfor er hele 29,76 % av forhåndstegningen på totalt 30,6 % tegnet nettopp av disse som kan gå bort fra garantien. Dette innebærer at "kill switch'en" faktisk er ennå nærmere ved forhåndstegningen. Får disse store aksjonærene i tillegg en rekke emisjonsaksjer i fanget, vil de jo fort overstige 75 % totalt.
Det er ingen automatikk i at garantikonsortiet faller bort, siden "kill switch'en" er konstruert som en klausul som garantikonsortiet KAN VELGE å påberope seg. Men hva som vil skje om tegningen fra andre aksjonærer blir svært dårlig, er ikke opptil meg å si.
Kanskje kan garantikonsortiet vurdere at de likevel vil stå ved garantien. Rasjonale bak dette kan jo være at man likevel har brent av såpass mye penger på tilretteleggere, advokater, revisorer mv i spredningsemisjonen, at de velger å stå løpet. Men det betyr jo en betydelig oppskalering av deres forholdsmessige eierandel, antakelig stikk i strid med hva de ønsket.
Det kan også ha betydning for disse store aksjonærene om resultatet at spredningsemisjonen ikke medfører at minst 500 aksjonærer (utover ansatte og tillitsvalgte) tegner seg for aksjer for minst kr 10 000 i emisjonen, slik at ULTIMO kun blir berettiget til å bli notert på Oslo Axess, og ikke hovedlisten på OSE.
Sagt med andre ord - hva kan skje om det for eksempel kun skulle bli tegnet 15-20 % i denne emisjonen, av andre investorer enn de allerede største aksjonærene i ULTIMO? Merk at jeg her ikke tenker på det totale tegningsresultatet i emisjonen, som garantert vil være høyere pga forhåndstegningen fra en rekke allerede store investorer. Jeg tenker på situasjonen om tegningen UTOVER DISSE STORINVESTORENE skulle bli på et slikt lavt nivå.
Vel, man har tenkt på dette i prospektet også, og laget noen mekanismer for det. Det har vært null omtale i media om dette, så la meg gjøre et forsøk.
På prospektet side 105 fremgår en liste over hva 5 av de eksisterende storaksjonærene har forhåndstegnet seg for, hhv Canica AS, Gjelsten Holding AS, Watrium AS, Helen Sundt AS og CGS Holding AS. tilsammen har disse tegnet seg for 3,2 millioner aksjer, dvs tilsammen 27 % av emisjonsbeløpet. Det er nok ikke tilfeldig at disse forhåndstegningene akkurat overskrider 25 %, noe jeg kommer tilbake til senere.
I tillegg har vi gjennom børsmelding 23.5.2019 fått melding om at en rekke ansatte og styremedlemmer tegner seg i emisjonen, for tilsammen 420 800 aksjer, tilsvarende 3,6 %. Av disse utgjør tegningen til styremedlemmet Ketil Fjerdingen gjennom Langøya Invest AS 320 000 aksjer, mens også Snøtind AS (3 200 aksjer) og Vitmed AS (3 200 aksjer) noe jeg kommer til nedenfor. Tilsammen er 326 400 av aksjene eller 2,76 % av de 3,6 % fra ansatte og styremedlemmer tegnet av navngitte tegnere.
Vi har derfor en total forhåndstegning på 30,6 % av emisjonen. Så hva er da problemet?
På side 105 i prospektet finner man avslutningsvis i punkt 16.17 følgende definisjon på "Major Shareholders and Management Shareholders":
The "Major Shareholders and Management Shareholders" means Gjelsten Holding AS, Canica AS, Watrium AS, Sundt AS, Inven2 AS, Radiumshospitalets Forskningsstiftelse, Langøya Invest AS, Haracon AB, CGS Holding AS, Helene Sundt AS, Vitmed AS, Aeolus AS, Snøtind AS and Basen Kapital AS.
Som man ser omfatter denne definisjonen samtlige av de 5 ovenfor nevnte storaksjonærene som har forhåndstegnet seg for 27 % av emisjonen. I tillegg innholder listen Langøya Invest AS, som utgjør 320 000 aksjer av de totalt 420 800 aksjer som ansatte og styremedlemmer har tegnet seg for.
Av den totale forhåndstegningen på 30,6 % er derfor 29,76 % tegnet av personer som inngår i definisjonen "Major Shareholders and Management Shareholders"
Nå begynner vi å nærme oss poenget.
I prospektets punkt 16.17 på side 105 står følgende kvalifikasjon på forhåndstegningen:
The obligations for the Underwriters are conditional on i) The Company obtaining approval from the Oslo Stock Exchange for listing of the Company's Shares on Oslo Børs or Oslo Axess, ii) satisfaction of all conditions set by the Oslo Stock Exchange for the listing of the Company on Oslo Børs or Oslo Axess, and iii) the Major Shareholders and Management Shareholders not controlling in the aggregate more than 75% of the total number of shares in the Company immediately following completion of the Offering. The Underwriters can on their sole discretion waive iii) above subject to all requirements for a listing being met.
Det er punkt iii) som jeg vil fokusere på. Hele garantien bak emisjonen kan her falle. Storaksjonærene som står bak hele garantien av emisjonen kan VELGE Å GÅ BORT FRA GARANTIEN, hvis disse aksjonærene skulle ende opp med mer enn 75 % av det totale aksjeantallet etter emisjonen, dvs om de også får en rekke garantiaksjer i fanget.
Hva er så sannsynligheten for dette?
La oss starte med hvor stor andel disse aksjonærene eier før emisjonen. Selskapet har totalt 41 aksjonærer før emisjonen, hvorav aksjonærer som eier mer enn 5 % er følgende: Gjelsten Holding AS, Inven2 AS, Canica AS, Radforsk, Langøya Invest AS og Watrium AS eier tilsammen 71,33 % (prospektet side 82).
Legg til eierposisjonen til Haracon AB, CGS Holding AS, Helene Sund AS, Vitmed AS, Aeolus AS, Basen Kapital AS, som også har eierandeler, men mindre enn 5 % hver for seg. En kan benytte Aksjonærregisterets database pr 31.12.2018 (https://investor.dn.no/?&_ga=2.128717130.737747844.1535976134-552489472.1530170228#!/NorgesAksjer/2018/2009950) for å få vite nøyaktig hva disse eide pr 31.12.2018. Hvis en forutsetter at det ikke har vært endringer i posisjonen siden årsskiftet, gir dette følgende oversikt (har benyttet prosenttallet, som blir riktig selv om aksjen er splittet):
CGS Holding AS 2,274 %
Helene Sund AS 2,274 %
Vitmed AS - 0,999 %
Aeolus AS - 0,546 %
Basen Kapital AS - 0,296 %
Haracon AB 0 % - (Gunilla Ekstrøms selskap)
Tilsammen eide disse altså 6,39 % av aksjene. Dette betyr at de de store aksjonærene eide tilsammen 77,72 % før emisjonen. Denne "kill switch'en" er altså aktiv FØR emisjonen.
Spørsmålet er da om den også kan bli aktuell etter emisjonen. Blir tegningsresultatet at den ovenfor nevnte gruppen med storaksjonærer også blir sittende igjen med mer enn 75 % av aksjene, etter tegningsresultatet foreligger, VIL HELE GARANTIKONSORTIET HA RETT TIL Å IKKE STÅ VED GARANTIEN. Og her må man ikke la seg lure av forhåndstegninger, og tegninger fra ansatte og styremedlemmer.
Som jeg har vist ovenfor er hele 29,76 % av forhåndstegningen på totalt 30,6 % tegnet nettopp av disse som kan gå bort fra garantien. Dette innebærer at "kill switch'en" faktisk er ennå nærmere ved forhåndstegningen. Får disse store aksjonærene i tillegg en rekke emisjonsaksjer i fanget, vil de jo fort overstige 75 % totalt.
Det er ingen automatikk i at garantikonsortiet faller bort, siden "kill switch'en" er konstruert som en klausul som garantikonsortiet KAN VELGE å påberope seg. Men hva som vil skje om tegningen fra andre aksjonærer blir svært dårlig, er ikke opptil meg å si.
Kanskje kan garantikonsortiet vurdere at de likevel vil stå ved garantien. Rasjonale bak dette kan jo være at man likevel har brent av såpass mye penger på tilretteleggere, advokater, revisorer mv i spredningsemisjonen, at de velger å stå løpet. Men det betyr jo en betydelig oppskalering av deres forholdsmessige eierandel, antakelig stikk i strid med hva de ønsket.
Det kan også ha betydning for disse store aksjonærene om resultatet at spredningsemisjonen ikke medfører at minst 500 aksjonærer (utover ansatte og tillitsvalgte) tegner seg for aksjer for minst kr 10 000 i emisjonen, slik at ULTIMO kun blir berettiget til å bli notert på Oslo Axess, og ikke hovedlisten på OSE.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Dividend
25.05.2019 kl 11:06
9993
Leste du mitt TI-innlegg rundt dette faktum, Garderobemannen?
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
heilo888
25.05.2019 kl 11:06
9985
Les dere opp og hør på Radium podcast episode 83.
Ultimovacs er nok det norske biotek-selskapet som sammen med PCIB har det største potensialet om de lykkes.
Teknologien er meget sterk, resultatene meget gode så langt,og potensialet nesten helt ubegripelig høyt.
De starter sitt registeringsstudie nå i høst og kan komme i mål ikke særlig lenge etter PCIB.
Lykkes Ultimovacs med sin universelle vaksine for de fleste kreftsykdommer i de kommende 2-4 år er det trolig det største som har skjedd innen kreftbehandling på verdensbasis.
Prisingen på 31,25 pr. aksje i emisjonen er satt meget lavt, og er i forhold til tidligere prising på kr 52,90 i forbindelse med oppkjøpet av det svenske selskapet Immuneed (i fjor sommer), en meget pen rabattpris.
Jeg velger å tegne meg i emisjonen da det ikke er gitt at prisen kommer lavere, men tenker også å kjøpe mer på børs etterhvert.
Får bare håpe at Radforsk ikke brenner inne med garantien på Nok 12 mill. etter emisjonen. Da kan de andre selskapene i deres portefølje, som PCIB, få hard medfart i tiden som kommer.
Ultimovacs er nok det norske biotek-selskapet som sammen med PCIB har det største potensialet om de lykkes.
Teknologien er meget sterk, resultatene meget gode så langt,og potensialet nesten helt ubegripelig høyt.
De starter sitt registeringsstudie nå i høst og kan komme i mål ikke særlig lenge etter PCIB.
Lykkes Ultimovacs med sin universelle vaksine for de fleste kreftsykdommer i de kommende 2-4 år er det trolig det største som har skjedd innen kreftbehandling på verdensbasis.
Prisingen på 31,25 pr. aksje i emisjonen er satt meget lavt, og er i forhold til tidligere prising på kr 52,90 i forbindelse med oppkjøpet av det svenske selskapet Immuneed (i fjor sommer), en meget pen rabattpris.
Jeg velger å tegne meg i emisjonen da det ikke er gitt at prisen kommer lavere, men tenker også å kjøpe mer på børs etterhvert.
Får bare håpe at Radforsk ikke brenner inne med garantien på Nok 12 mill. etter emisjonen. Da kan de andre selskapene i deres portefølje, som PCIB, få hard medfart i tiden som kommer.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
25.05.2019 kl 11:07
9980
Nei, har du en lenke?
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Dividend
25.05.2019 kl 11:19
9962
Ok. Syntes bare det var litt interessant at du skrev om det samme som jeg påpekte i går kveld på ultimovacs-tråden.
https://tekinvestor.no/t/ultimovacs/5553/162
https://tekinvestor.no/t/ultimovacs/5553/162
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
25.05.2019 kl 11:24
9950
Etter nærmere studering av prospektet har jeg gjort en korrigering i startinnlegget:
Har korrigert tallene for hva Immuneed AB mottok som faktisk vederlag i startinnlegget. Antall aksjer tidligere ganges med en faktor på 25, for å få antall aksjer etter bonustildelingen og splitten 1:10.
Det vil si at den sammenlignbare tegningskursen for de tidligere emisjonene i ULTIMO har vært:
7.9.2016: emittert til kurs 43,08
10.11.2017: emittert til kurs NOK 52,88
24.7.2018: salgsvederlag til Immuneed til kurs NOK 52,88
Dette burde vært skrevet tydeligere i prospektet.
Dette kan sammenlignes bedre med dagens tegningskurs på kr 31,25 for å vise "rabatten" på tidligere kurser i denne spredningsemisjonen.
Har korrigert tallene for hva Immuneed AB mottok som faktisk vederlag i startinnlegget. Antall aksjer tidligere ganges med en faktor på 25, for å få antall aksjer etter bonustildelingen og splitten 1:10.
Det vil si at den sammenlignbare tegningskursen for de tidligere emisjonene i ULTIMO har vært:
7.9.2016: emittert til kurs 43,08
10.11.2017: emittert til kurs NOK 52,88
24.7.2018: salgsvederlag til Immuneed til kurs NOK 52,88
Dette burde vært skrevet tydeligere i prospektet.
Dette kan sammenlignes bedre med dagens tegningskurs på kr 31,25 for å vise "rabatten" på tidligere kurser i denne spredningsemisjonen.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
25.05.2019 kl 11:26
9939
Dividend,
Ser at du også har stilt spørsmålet - så da har vi vel nå også svaret! Har du noen innspill til mine vurderinger av konsekvensene?
Det er jo forferdelig trist at ULTIMO er så uheldig at emisjonen må settes i dagens børsklima.
Ser at du også har stilt spørsmålet - så da har vi vel nå også svaret! Har du noen innspill til mine vurderinger av konsekvensene?
Det er jo forferdelig trist at ULTIMO er så uheldig at emisjonen må settes i dagens børsklima.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
25.05.2019 kl 11:42
9913
Ja Radforsk kan velge å skyte inn MNOK 12, eller de kan velge å gå bort fra sin garanti pga for lav samlet spredning etter emisjonen. Og da blir det jo ingen utlegg. Det er jo hele poenget.
Radforsk har vel uansett en god del midler, slik at de neppe trenger å selge noe som helst for å delta her? Har ikke sjekket Radforsk sin økonomiske stilling og likviditet, men det er det kanskje noen andre som har?
Radforsk har vel uansett en god del midler, slik at de neppe trenger å selge noe som helst for å delta her? Har ikke sjekket Radforsk sin økonomiske stilling og likviditet, men det er det kanskje noen andre som har?
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
25.05.2019 kl 11:59
10058
Hvis noen lurer på om man kan trekke seg fra en allerede registrert tegning, så er svaret NEI. Følgende tekst er tatt inn i tegningsvilkårene:
All applications made in the Retail Offering will be irrevocable and binding upon receipt of a duly completed Retail Application Form, or in the case of applications through the VPS online application system, upon registration of the application, irrespective of any shortening or extension of the Application Period, and cannot be withdrawn, cancelled or modified by the applicant after having been received by the application office, or in the case of applications through the VPS online application system, upon registration of the application.
Dette er altså ulikt den nylige rep-emien i TRVX, hvor man uttrykkelig kunne trekke seg pga nye opplysninger gitt av TRVX i børsmelding i tegningsperioden. Men det er heller ikke vanlig med noe annet enn bindende tegning.
Situasjonen kan nok bli en annen om garantikonsortiet trekker seg pga for stor eierandel etter emisjonen (+75 %) . Jeg vil tro at man da vil la også tegnerne slippe å stå ved sine tegninger, selv om jeg ikke er sikker på om de har KRAV på det. Med så liten informasjon om vilkårene i garantien, kan man jo begynne å tenke på læren om bristende forutsetninger...
Må ta forbehold om at dette kan være beskrevet ett eller annet sted i prospektet, uten at jeg har fått det med meg.
All applications made in the Retail Offering will be irrevocable and binding upon receipt of a duly completed Retail Application Form, or in the case of applications through the VPS online application system, upon registration of the application, irrespective of any shortening or extension of the Application Period, and cannot be withdrawn, cancelled or modified by the applicant after having been received by the application office, or in the case of applications through the VPS online application system, upon registration of the application.
Dette er altså ulikt den nylige rep-emien i TRVX, hvor man uttrykkelig kunne trekke seg pga nye opplysninger gitt av TRVX i børsmelding i tegningsperioden. Men det er heller ikke vanlig med noe annet enn bindende tegning.
Situasjonen kan nok bli en annen om garantikonsortiet trekker seg pga for stor eierandel etter emisjonen (+75 %) . Jeg vil tro at man da vil la også tegnerne slippe å stå ved sine tegninger, selv om jeg ikke er sikker på om de har KRAV på det. Med så liten informasjon om vilkårene i garantien, kan man jo begynne å tenke på læren om bristende forutsetninger...
Må ta forbehold om at dette kan være beskrevet ett eller annet sted i prospektet, uten at jeg har fått det med meg.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
roller81
25.05.2019 kl 15:00
9780
Garderobemannen; du imponerer med dine detaljkunnskaper. Jobber du selv i biotek-bransjen?
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
fabian2
25.05.2019 kl 15:06
9770
Oppfatter prospektet som G..M. beskriver det. Ultimo er neppe noe for småsparere. De vil heller ikke stå i fare for oppkjøps utenfra...på mange år. Den faren er derimot PCIB utsatt for , for deler eller det hele...til og med i inneværende år..... Men det er jo fint at de som har vanvittig mye kapital , kan hjelpe norsk biotec. generelt
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Dividend
25.05.2019 kl 15:29
9745
Garderobemannen
Jeg vil invitere deg til TI så kan vi ta diskusjonen der.
Jeg vil invitere deg til TI så kan vi ta diskusjonen der.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
TAAS
25.05.2019 kl 17:23
9644
Har ingen tro på at denne emisjonen er noen gavepakke til nye aksjonærer og etter min mening hører ikke disse selskapene som ikke er kommet til kommersiell fase hjemme på hovedlisten. Men - når OSE først er skrudd sammen som den nå en gang er så tror jeg at jeg noterer meg for noen aksjer mer for å bidra til antall aksjonærer enn kapitalen. Garantistene har ingen problemer med å stille kapital om de må.
Kapitaltørken innen biotec som vi har sett siste året tror jeg husene må være med å ta ansvar for. Sektoren er stemoderlig behandlet og de oppfordrer nesten til at vi holder oss unna. Håper at ett selskap til kan styrke sektoren på lang sikt og at husene etter hvert vil innse sitt ansvar for utviklingen på hele OSE.
Kapitaltørken innen biotec som vi har sett siste året tror jeg husene må være med å ta ansvar for. Sektoren er stemoderlig behandlet og de oppfordrer nesten til at vi holder oss unna. Håper at ett selskap til kan styrke sektoren på lang sikt og at husene etter hvert vil innse sitt ansvar for utviklingen på hele OSE.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
fabian2
25.05.2019 kl 17:26
9641
Garderobemannen er vår mann her på HO , og han har selv forklart hvorfor. Det bør vi respektere.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
25.05.2019 kl 18:23
9779
ULTIMO har valgt å offentliggjøre regnskaptall og tidligere kapitalinnskudd for 2016, 2017 og 2018. Som jeg viser på tråden lenger opp har de to siste emisjonene den 7.9.2016 og 10.11.2017 skjedd på (sammenlignbar) kurs på NOK 43,08 og NOK 52,88. Oppkjøpet av det svenske selskapet - nåværende Ultimovacs AB - skjedde også på kurs NOK 52,88.
På den måten kan man jo bli fristet til å tro at dagens 41 aksjonærer gir en meget betydelig "rabatt", når de nå inviterer eksterne investorer inn på NOK 31,25. Det er jo tross alt 40,9 % lavere enn forrige emisjon.
Det er lett å gå i denne "fella", men situasjonen er at de siste emisjonene i 2016-2018 ble fastsatt av ledelsen, i samråd med sin meglerforbindelse. Alle som har vært med på en slik prosess vet at det ikke er spesielt godt grunnlag for verdsettelsen som skjer i slike prosesser. Man har ingen markedsmessig prising, men prising fastsatt ut fra interessene til selskapet og ikke minst de største aksjonærene.
Det var derfor ingen ekstern eller transparent prising som lå bak denne store økningen. Immuneed AB aksepterte dette som grunnlag for sitt salg av datterselskap i 2018, men de var nok likevel meget godt fornøyd med å få realisert et betydelig beløp for et datterselskap med så begrensede verdier. Hovedverdien ser ut til å være den innlisensierte patentrettighetene fra Leiden.
Men bør nåværende aksjonærer akseptere at det er noen rabatt i mai 2019?
La oss se litt nærmere på hva som er den egentlige kostprisen for våre store aksjonærer. For å se på det, må vi lenger tilbake enn 2016. Jeg har tatt denne reisen, så her får dere svaret:
Og for dere som ikke gidder å lese alt, stikkordet er å se på år 2015, hvor emisjonskursen ble 11-doblet fra kr 75,- til kr 827,-(!).
STIFTET 2010
Selskapet ble stiftet av 3 aksjonærer i 2010, Inven2 AS, Gjelsten Holding AS og Radforsk.
De tre stifterne kjøpte (tegnet seg for) følgende antall aksjer:
1. Inven 2 AS - 100 000 aksjer (50 % eier)
2. Gjelsten Holding AS - 80 000 aksjer (40 % eier)
3. Radforsk - 20 000 aksjer (10 % eier)
Kursen de tegnet seg for var NOK 51 (tilsvarer kurs idag på 2,04), hvorav aksjekapitalinnskuddet var på NOK 200 000, mens overkurs utgjorde NOK 9,9 millioner. Pålydende pr aksje var da kr 1,-. Jeg kommer tilbake til hva denne kursen tilsvarer i dagens ULTIMO.
I styret satt Ketil Fjerdingen, Bjørn Rune Gjelsten, Gustav Gaudernack, Jonas Einarsson og Jostein Christian Dalland. Daglig leder var Audun Trones.
ÅRET 2011
Det ble ikke foretatt noen emisjoner i 2011, og selskapet hadde fortsatt de samme 3 aksjonærene. Det akkumulerte underskuddet for deler av 2010 og hele 2011 utgjorde NOK 1,37 millioner som reduserte den bokførte egenkapitalen til NOK 8.725.275,- pr 31.12.2011.
ÅRET 2012
Det ble ikke foretatt noen emisjoner i 2012 heller, og selskapet hadde fortsatt de samme 3 aksjonærene. Det akkumulerte underskuddet for deler av 2012 utgjorde NOK 5,27 millioner som reduserte den bokførte egenkapitalen til NOK 3.451.288,- pr 31.12.2012.
ÅRET 2013
I 2013 ble det foretatt en emisjon av ytterligere 120 000 aksjer. Kursen ble nå satt til NOK 108 (tilsvarer kurs idag på kr 4,32), som bragte NOK 13 millioner inn til selskapet. Som viser ser er kursen på aksjene mer enn doblet siden den opprinnelige emisjonen.
Gjelsten Holding AS tegnet seg for størstedelen i denne emisjonen og økte til 169 466 aksjer, samtidig som Radforsk også litt mer enn doblet sin beholdning til 42 367 aksjer pr 31.12.2013. Inven2 AS reduserte sin beholdning til 83 334 aksjer gjennom nedsalg av noen aksjer.
Dette året kom det inn 2 nye aksjonærer, hhv AnnemVax AS som kjøpte 10 000 aksjer, og Preita AS som kjøpte 14 833 aksjer. Totalt antall aksjer pr 31.12.2013 var 320 000. Eierposisjonene var derfor følgende pr 31.12.2013:
Gjelsten Holding 52,96 %
Iven2 AS 26,04 %
Radforsk 13,24 %
AnnemVax AS 3,13 %
Prieta AS 4,64 %
Selskapet gikk dette året med et underskudd på NOK 5,94 millioner, som reduserte den bokførte egenkapitalen. Bokført egenskapital pr 31.12.2013 var derfor NOK 10.508.438,-.
ÅRET 2014
I 2014 ble det gjennomført en emisjon av ytterligere 66 667 aksjer, denne gangen til en kurs på NOK 75 (tilsvarer kurs i dag på NOK 3,00), som innbragte NOK 5 millioner til selskapet. Det kom inn tre nye investorer, hhv Langøya Invest AS, Vitmed AS, og Aeolus AS. Totalt antall aksjer pr 31.12.2014 var 386 667 og eierposisjonen til de nå 8 aksjonærene var som følger:
1. Gjelsten Holding 44,2 %
2. Inven2 AS 22,6 %
3. Radforsk 13,6 %
4. Langøya Invest 10,1 %
5. Prieta AS 4,5 %
6. AnnemVax AS 2,5 %
7. Vitmed AS 1,7 %
8. Aeolus AS 0,8 %
Selskapet bestod nå av 4 ansatte. Dette året gikk selskapet med et regnskapsmessig underskudd på NOK 7,5 millioner som reduserte den bokførte egenkapitalen til NOK 7.629.873,- pr 31.12.2014.
ÅRET 2015
I januar 2015 gjennomførte ULTIMO en emisjon rettet mot 8 nye aksjonærer som innbragte totalt NOK 45 millioner til selskapet. Tegningskursen ble denne gangen satt til smått utrolige kr 827,- (tilsvarer kurs idag på kr 33,08). Dette var hele 11 ganger mer enn ved forrige emisjon i 2014 (!). I prosent utgjør dette 1 002 % kursstigning.
Pr 31.12.2015 hadde selskapet tilsammen 17 aksjonærer.
De nye aksjonærene var Canica AS som tegnet seg for 26.806 aksjer (6,1 %), Sundt AS fikk 24.686 aksjer (5,6 %), Holmetjern Invest AS fikk 4 000 aksjer (0,9 %), Ringnes Holding AS fikk 1 200 aksjer (0,3 %), Basen Kapital AS fikk 600 aksjer (0,1 %), Nian AS fikk 400 aksjer (0,1 %), Pals Eiendom AS fikk 360 aksjer (0,1 %), Jakob Izbal fikk 240 aksjer (0,1 %) og Jonm Holding AS fikk 120 aksjer. Totalt antall aksjer pr 31.12.2015 var 441 079.
Selskapet gikk dette året med et regnskapsmessig underskudd på NOK 20,7 millioner, som reduserte den bokførte egenkapitalen pr 31.12.2015 til NOK 30.943.807,-.
ÅRET 2016
Det ble gjennomført en emisjon av 69 832 nye aksjer dette året, som bragte inn nok 75 millioner til selskapet. Kursen denne gangen satte selskapet til kr 1.077,- (tilsvarer kurs idag på kr 43,08). Dette fremgår også av prospektet på side 81-82. Kursen hadde altså nok en gang steget voldsomt, denne gangen 30 % på toppen av 11-gangeren fra forrige emisjon. Totalt antall aksjer pr 31.12.2016 var 510 911.
ÅRET 2017
Fra prospektet fremgår det at det den 10.11.2017 ble emittert ytterligere 95.249 aksjer, denne gangen til fantastiske NOK 1.322 pr aksje (tilsvarer kurs idag på kr 52,88). Det vil si nok en stigning 22,7 %, på toppen av de tidligere årenes fantastiske stigning.
ÅRET 2018
Dette året blir det utstedt ytterligere 34.656 aksjer, til samme fantastiske kurs på NOK 1.322,- pr aksje (tilsvarer kurs idag på kr 52,88).
Så blir det gjennomført noen finansielle transaksjer i 2019, blant annet en splitt 1:10 og en utstedelse av bonus-aksjer, som gjør at de siste årenes emisjoner må deles på en faktor på 25 for å få sammenlignbar pris.
OPPSUMMERING
Det er altså denne fantastiske reisen for ULTIMO som gjør at kursen som tilbys idag er kr 31,25. Spesielt er stigningen i 2015 legendarisk, med en 11-dobling av kursen, tilsvarende mer enn 1 000 prosent. Dette er det sjelden man får i noen aksje på børsren, som er gjenstand for transparens og synlig verdsetting.
Når du så legger flotte 30 % i 2016 og 22,7 % i 2017 på toppen av denne 11-doblingen, blir jo prosentene svært verdifulle.
Kostprisen til de opprinnelige aksjonærene er jo på en liten brøkdel av dette.
Noe å tenke på for enhver som vurderer å investere i ULTIMO...
På den måten kan man jo bli fristet til å tro at dagens 41 aksjonærer gir en meget betydelig "rabatt", når de nå inviterer eksterne investorer inn på NOK 31,25. Det er jo tross alt 40,9 % lavere enn forrige emisjon.
Det er lett å gå i denne "fella", men situasjonen er at de siste emisjonene i 2016-2018 ble fastsatt av ledelsen, i samråd med sin meglerforbindelse. Alle som har vært med på en slik prosess vet at det ikke er spesielt godt grunnlag for verdsettelsen som skjer i slike prosesser. Man har ingen markedsmessig prising, men prising fastsatt ut fra interessene til selskapet og ikke minst de største aksjonærene.
Det var derfor ingen ekstern eller transparent prising som lå bak denne store økningen. Immuneed AB aksepterte dette som grunnlag for sitt salg av datterselskap i 2018, men de var nok likevel meget godt fornøyd med å få realisert et betydelig beløp for et datterselskap med så begrensede verdier. Hovedverdien ser ut til å være den innlisensierte patentrettighetene fra Leiden.
Men bør nåværende aksjonærer akseptere at det er noen rabatt i mai 2019?
La oss se litt nærmere på hva som er den egentlige kostprisen for våre store aksjonærer. For å se på det, må vi lenger tilbake enn 2016. Jeg har tatt denne reisen, så her får dere svaret:
Og for dere som ikke gidder å lese alt, stikkordet er å se på år 2015, hvor emisjonskursen ble 11-doblet fra kr 75,- til kr 827,-(!).
STIFTET 2010
Selskapet ble stiftet av 3 aksjonærer i 2010, Inven2 AS, Gjelsten Holding AS og Radforsk.
De tre stifterne kjøpte (tegnet seg for) følgende antall aksjer:
1. Inven 2 AS - 100 000 aksjer (50 % eier)
2. Gjelsten Holding AS - 80 000 aksjer (40 % eier)
3. Radforsk - 20 000 aksjer (10 % eier)
Kursen de tegnet seg for var NOK 51 (tilsvarer kurs idag på 2,04), hvorav aksjekapitalinnskuddet var på NOK 200 000, mens overkurs utgjorde NOK 9,9 millioner. Pålydende pr aksje var da kr 1,-. Jeg kommer tilbake til hva denne kursen tilsvarer i dagens ULTIMO.
I styret satt Ketil Fjerdingen, Bjørn Rune Gjelsten, Gustav Gaudernack, Jonas Einarsson og Jostein Christian Dalland. Daglig leder var Audun Trones.
ÅRET 2011
Det ble ikke foretatt noen emisjoner i 2011, og selskapet hadde fortsatt de samme 3 aksjonærene. Det akkumulerte underskuddet for deler av 2010 og hele 2011 utgjorde NOK 1,37 millioner som reduserte den bokførte egenkapitalen til NOK 8.725.275,- pr 31.12.2011.
ÅRET 2012
Det ble ikke foretatt noen emisjoner i 2012 heller, og selskapet hadde fortsatt de samme 3 aksjonærene. Det akkumulerte underskuddet for deler av 2012 utgjorde NOK 5,27 millioner som reduserte den bokførte egenkapitalen til NOK 3.451.288,- pr 31.12.2012.
ÅRET 2013
I 2013 ble det foretatt en emisjon av ytterligere 120 000 aksjer. Kursen ble nå satt til NOK 108 (tilsvarer kurs idag på kr 4,32), som bragte NOK 13 millioner inn til selskapet. Som viser ser er kursen på aksjene mer enn doblet siden den opprinnelige emisjonen.
Gjelsten Holding AS tegnet seg for størstedelen i denne emisjonen og økte til 169 466 aksjer, samtidig som Radforsk også litt mer enn doblet sin beholdning til 42 367 aksjer pr 31.12.2013. Inven2 AS reduserte sin beholdning til 83 334 aksjer gjennom nedsalg av noen aksjer.
Dette året kom det inn 2 nye aksjonærer, hhv AnnemVax AS som kjøpte 10 000 aksjer, og Preita AS som kjøpte 14 833 aksjer. Totalt antall aksjer pr 31.12.2013 var 320 000. Eierposisjonene var derfor følgende pr 31.12.2013:
Gjelsten Holding 52,96 %
Iven2 AS 26,04 %
Radforsk 13,24 %
AnnemVax AS 3,13 %
Prieta AS 4,64 %
Selskapet gikk dette året med et underskudd på NOK 5,94 millioner, som reduserte den bokførte egenkapitalen. Bokført egenskapital pr 31.12.2013 var derfor NOK 10.508.438,-.
ÅRET 2014
I 2014 ble det gjennomført en emisjon av ytterligere 66 667 aksjer, denne gangen til en kurs på NOK 75 (tilsvarer kurs i dag på NOK 3,00), som innbragte NOK 5 millioner til selskapet. Det kom inn tre nye investorer, hhv Langøya Invest AS, Vitmed AS, og Aeolus AS. Totalt antall aksjer pr 31.12.2014 var 386 667 og eierposisjonen til de nå 8 aksjonærene var som følger:
1. Gjelsten Holding 44,2 %
2. Inven2 AS 22,6 %
3. Radforsk 13,6 %
4. Langøya Invest 10,1 %
5. Prieta AS 4,5 %
6. AnnemVax AS 2,5 %
7. Vitmed AS 1,7 %
8. Aeolus AS 0,8 %
Selskapet bestod nå av 4 ansatte. Dette året gikk selskapet med et regnskapsmessig underskudd på NOK 7,5 millioner som reduserte den bokførte egenkapitalen til NOK 7.629.873,- pr 31.12.2014.
ÅRET 2015
I januar 2015 gjennomførte ULTIMO en emisjon rettet mot 8 nye aksjonærer som innbragte totalt NOK 45 millioner til selskapet. Tegningskursen ble denne gangen satt til smått utrolige kr 827,- (tilsvarer kurs idag på kr 33,08). Dette var hele 11 ganger mer enn ved forrige emisjon i 2014 (!). I prosent utgjør dette 1 002 % kursstigning.
Pr 31.12.2015 hadde selskapet tilsammen 17 aksjonærer.
De nye aksjonærene var Canica AS som tegnet seg for 26.806 aksjer (6,1 %), Sundt AS fikk 24.686 aksjer (5,6 %), Holmetjern Invest AS fikk 4 000 aksjer (0,9 %), Ringnes Holding AS fikk 1 200 aksjer (0,3 %), Basen Kapital AS fikk 600 aksjer (0,1 %), Nian AS fikk 400 aksjer (0,1 %), Pals Eiendom AS fikk 360 aksjer (0,1 %), Jakob Izbal fikk 240 aksjer (0,1 %) og Jonm Holding AS fikk 120 aksjer. Totalt antall aksjer pr 31.12.2015 var 441 079.
Selskapet gikk dette året med et regnskapsmessig underskudd på NOK 20,7 millioner, som reduserte den bokførte egenkapitalen pr 31.12.2015 til NOK 30.943.807,-.
ÅRET 2016
Det ble gjennomført en emisjon av 69 832 nye aksjer dette året, som bragte inn nok 75 millioner til selskapet. Kursen denne gangen satte selskapet til kr 1.077,- (tilsvarer kurs idag på kr 43,08). Dette fremgår også av prospektet på side 81-82. Kursen hadde altså nok en gang steget voldsomt, denne gangen 30 % på toppen av 11-gangeren fra forrige emisjon. Totalt antall aksjer pr 31.12.2016 var 510 911.
ÅRET 2017
Fra prospektet fremgår det at det den 10.11.2017 ble emittert ytterligere 95.249 aksjer, denne gangen til fantastiske NOK 1.322 pr aksje (tilsvarer kurs idag på kr 52,88). Det vil si nok en stigning 22,7 %, på toppen av de tidligere årenes fantastiske stigning.
ÅRET 2018
Dette året blir det utstedt ytterligere 34.656 aksjer, til samme fantastiske kurs på NOK 1.322,- pr aksje (tilsvarer kurs idag på kr 52,88).
Så blir det gjennomført noen finansielle transaksjer i 2019, blant annet en splitt 1:10 og en utstedelse av bonus-aksjer, som gjør at de siste årenes emisjoner må deles på en faktor på 25 for å få sammenlignbar pris.
OPPSUMMERING
Det er altså denne fantastiske reisen for ULTIMO som gjør at kursen som tilbys idag er kr 31,25. Spesielt er stigningen i 2015 legendarisk, med en 11-dobling av kursen, tilsvarende mer enn 1 000 prosent. Dette er det sjelden man får i noen aksje på børsren, som er gjenstand for transparens og synlig verdsetting.
Når du så legger flotte 30 % i 2016 og 22,7 % i 2017 på toppen av denne 11-doblingen, blir jo prosentene svært verdifulle.
Kostprisen til de opprinnelige aksjonærene er jo på en liten brøkdel av dette.
Noe å tenke på for enhver som vurderer å investere i ULTIMO...
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
26.05.2019 kl 10:15
9321
Jeg har akkurat lagt ut en oppsummeringstråd hvor jeg har oppsummert det jeg mener er de viktigste forholdene potensielle investorer i ULTIMO bør være klar over, som ikke fremkommer så klart av prospektet.
Litt lettere å få forståelsen av hovedpoengene i oppsummeringstråden...
Litt lettere å få forståelsen av hovedpoengene i oppsummeringstråden...
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
heilo888
26.05.2019 kl 14:20
9166
Nå synes jeg Garderobemannen tenderer til det useriøse i sin negative vinkling av ULTIMO.
Her fremheves det at aksjekursen har økt formidabelt fra starten og frem til idag. Dette er jo som i alle andre biotek-selskaper selvfølgelig et resultat av forskning og utvikling av et eller flere legemidler som viser seg å ha gode resultater. Dette burde være obligatorisk, men Garderobemannen synes å nesten overse det faktum at fra noen reagensrør i 2010 har man nå gjennom mange år kommet til en meget potent kreftvaksine UV-1 som man nå med meget gode resultater har testet klinisk på mennesker og som kan vise seg å virke på 90% av alle krefttyper i verden. Dessverre ser immunterapi ikke til å virke på ca. 50% av befolkningen, mens ULTIMO ser ut til å god effekt på denne meget store gruppen av kreftpasienter.
Når Garderobemannen leser mitt innlegg om garantier som fanden leser bibelen blir det nesten komisk!
Jeg tror selvfølgelig at noen vil tegne i emisjonen(har selv gjort det) og at Radforsk umulig kan bli sittende med sitt garantiansvar på 12 mill og dermed slipper unna pga. 75% regelen. Det vil være langt mer sannsynlig at Radforsk blir sittende igjen med en garanti et sted mellom 0 og 9 mill og dermed ikke slipper unna sitt garantiansvar.
Her fremheves det at aksjekursen har økt formidabelt fra starten og frem til idag. Dette er jo som i alle andre biotek-selskaper selvfølgelig et resultat av forskning og utvikling av et eller flere legemidler som viser seg å ha gode resultater. Dette burde være obligatorisk, men Garderobemannen synes å nesten overse det faktum at fra noen reagensrør i 2010 har man nå gjennom mange år kommet til en meget potent kreftvaksine UV-1 som man nå med meget gode resultater har testet klinisk på mennesker og som kan vise seg å virke på 90% av alle krefttyper i verden. Dessverre ser immunterapi ikke til å virke på ca. 50% av befolkningen, mens ULTIMO ser ut til å god effekt på denne meget store gruppen av kreftpasienter.
Når Garderobemannen leser mitt innlegg om garantier som fanden leser bibelen blir det nesten komisk!
Jeg tror selvfølgelig at noen vil tegne i emisjonen(har selv gjort det) og at Radforsk umulig kan bli sittende med sitt garantiansvar på 12 mill og dermed slipper unna pga. 75% regelen. Det vil være langt mer sannsynlig at Radforsk blir sittende igjen med en garanti et sted mellom 0 og 9 mill og dermed ikke slipper unna sitt garantiansvar.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
26.05.2019 kl 15:15
9285
heilo888,
Takk for at du tar deg bryderiet med å kommentere innlegget mitt, noe ikke så mange gjør.
Jeg synes du drar den litt langt når du karakteriserer mine innlegg som useriøse – er det noe jeg har forsøkt er det å være faktaorientert og nøyaktig.
Skal jeg være litt spiss tilbake, kan jeg jo forstå din reaksjon når du opplyser at du har tegnet aksjer i emisjonen…
Men la meg gripe fatt i hovedpoenget ditt, slik jeg oppfatter det – at aksjekursen har økt formidabelt siden starten og frem til i dag. Du viser til at det er jo som i alle andre biotek-selskaper selvfølgelig et resultat av forskning og utvikling av et eller flere legemidler.
Ankepunktet mitt mot dette er at de andre biotekselskapene startet på et helt annet og lavere nivå, enn det ledelsen i ULTIMO forsøker seg på. PCIB ble for eksempel introdusert på OSE med en MCAP på drøy MNOK 100 (!), og da lå det lang forskning bak dette i regi av PHO. Og det tok mange år før prisingen begynte å nærme seg dagens prising.
Siden jeg har brukt PCIB som et eksempel opp mot ULTIMO, og ser også at prissettingen ligger tett på PCIB, vil jeg bruke disse som et eksempel i mitt svar til deg:
PCIB ble etablert 12.3.2007 gjennom en utskilling (fisjon) fra daværende Photocure (PHO). Selskapets PCI-teknologi ble utviklet på Radiumhospitalet i 1995. Selskapet ble børsnotert 18.6.2008 på Oslo Axess, og siden overført fra Oslo Axess til Oslo Børs med virkning fra 27.4.2018.
På tidspunktet for utskillingen hadde PCIB blitt tildelt det gode patentbiblioteket til Radiumhospitalet på PCI-teknologien, og hadde rimelige lyse fremtidsutsikter, litt som det som markedsføres nå hos ULTIMO. Det lå forskning helt tilbake fra 1994 til grunn for PCIB, og en lang rekke vitenskapelig artikler som dokumenterte PCI-teknologiens overlegenhet på dette tidspunktet.
For å illustrere hvordan PCIB ble beskrevet i Årsrapportering PHO for 2007 siterer jeg fra side 3 i denne:
"PCI Biotech AS Photocures datterselskap, PCI Biotech AS, utvikler en ny teknologi (PCI) for å øke effekten av terapeutiske molekyler spesifikt i de områdene i kroppen som man ønsker å behandle. I 2007 søkte PCI Biotech patent på bruk av PCI teknologien ved levering av siRNA. I tillegg ble det arbeidet med syntese av substansen og forberedelser til oppstart av kliniske studier.
PCI Biotech planlegger å starte kliniske studier med Amphinex™ i 2008.
PCI Biotech har forsterket organisasjonen og Per Walday er ansatt som adm.direktør fra april 2008. Adm.direktør Anders Høgset går da over i stillingen som forskningsdirektør."
Og videre på side 33 om hvilken samarbeidsavtale PCIB allerede hadde etablert med Radiumhospitalet, en avtale de fortsatt nyter godt av:
"PCI Biotech AS har i 2007 fornyet sin avtale med Radiumhospitalets Forskningsstiftelse som gir selskapet tilgang til ny teknologi for opptak av legemidler i celler som utvikles ved Det norske Radiumhospitalet HF (DNR), mot at selskapet deltar i finansiering av forskning og utvikling. Avtalen løper fram til 31. desember 2010.
PCI Biotech har en løpende avtale med Radiumhospitalets Forskningsstiftelse vedrørende utviklingstjenester på prosjekt siRNA. I mars 2007 inngikk PCI Biotech en avtale om overføring av teknologi med Radiumhospitalets Forskningsstiftelse som omfattet
2 patentsøknader relatert til PNA-PCI og siRNA-PCI."
Styret i Photocure planlegger en utfisjonering av PCI Biotech våren 2008 med påfølgende notering på Oslo Axess.»
I spredningsemisjonen i prospektet fra 27.5.2008 skjedde emisjonen til NOK 20. Etter denne emisjonen på 3 millioner nye aksjer, fikk PCIB totalt 5.416.390 aksjer, noe som gir en innledende MCAP på MNOK 108,3 (!) Det er altså mer enn 8 ganger mindre enn den friske prisingen ULTIMO forsøker seg på.
Og da PCIB debuterte på børsen falt kursen raskt ned fra 18,00 første dagen ned til kr 8 i slutten av måneden. Deretter gikk det noen år før kursen beveget seg på et vesentlig lavere nivå, hele tiden med samme antall aksjer.
PCIB hadde en ny emisjon i mai 2010 hvor de hentet inn MNOK 90 i bruttoproveny (MNOK 84,1 netto), hvor emisjonen ble gjort på kr 40,- av totalt 2,25 millioner aksjer. PCIB hadde da en MCAP på MNOK 306,8 (7,67 millioner aksjer til kurs 40,-). Og slik kan jeg fortsette gjennom emisjonene i januar 2015, mars 2016, uten at jeg gjør det her.
Først etter at PCIB har bygget sten på sten, gjennom forskningsresultater som har gått opp og ned (hode-/nakke ble for eksempel avbrutt) har de oppnådd dagens prising på ca MCAP på MNOK 1.000.
Satt på spissen forsøker ULTIMO å hoppe bukk over denne innledende oppbyggende fasen av prisingen av selskapet, gjennom transparent prissetting. De ønsker øyensynlig umiddelbart bli priset på linje med de andre biotek-selskapene på OSE, hvor svært mye risiko allerede er avløpt.
Takk for at du tar deg bryderiet med å kommentere innlegget mitt, noe ikke så mange gjør.
Jeg synes du drar den litt langt når du karakteriserer mine innlegg som useriøse – er det noe jeg har forsøkt er det å være faktaorientert og nøyaktig.
Skal jeg være litt spiss tilbake, kan jeg jo forstå din reaksjon når du opplyser at du har tegnet aksjer i emisjonen…
Men la meg gripe fatt i hovedpoenget ditt, slik jeg oppfatter det – at aksjekursen har økt formidabelt siden starten og frem til i dag. Du viser til at det er jo som i alle andre biotek-selskaper selvfølgelig et resultat av forskning og utvikling av et eller flere legemidler.
Ankepunktet mitt mot dette er at de andre biotekselskapene startet på et helt annet og lavere nivå, enn det ledelsen i ULTIMO forsøker seg på. PCIB ble for eksempel introdusert på OSE med en MCAP på drøy MNOK 100 (!), og da lå det lang forskning bak dette i regi av PHO. Og det tok mange år før prisingen begynte å nærme seg dagens prising.
Siden jeg har brukt PCIB som et eksempel opp mot ULTIMO, og ser også at prissettingen ligger tett på PCIB, vil jeg bruke disse som et eksempel i mitt svar til deg:
PCIB ble etablert 12.3.2007 gjennom en utskilling (fisjon) fra daværende Photocure (PHO). Selskapets PCI-teknologi ble utviklet på Radiumhospitalet i 1995. Selskapet ble børsnotert 18.6.2008 på Oslo Axess, og siden overført fra Oslo Axess til Oslo Børs med virkning fra 27.4.2018.
På tidspunktet for utskillingen hadde PCIB blitt tildelt det gode patentbiblioteket til Radiumhospitalet på PCI-teknologien, og hadde rimelige lyse fremtidsutsikter, litt som det som markedsføres nå hos ULTIMO. Det lå forskning helt tilbake fra 1994 til grunn for PCIB, og en lang rekke vitenskapelig artikler som dokumenterte PCI-teknologiens overlegenhet på dette tidspunktet.
For å illustrere hvordan PCIB ble beskrevet i Årsrapportering PHO for 2007 siterer jeg fra side 3 i denne:
"PCI Biotech AS Photocures datterselskap, PCI Biotech AS, utvikler en ny teknologi (PCI) for å øke effekten av terapeutiske molekyler spesifikt i de områdene i kroppen som man ønsker å behandle. I 2007 søkte PCI Biotech patent på bruk av PCI teknologien ved levering av siRNA. I tillegg ble det arbeidet med syntese av substansen og forberedelser til oppstart av kliniske studier.
PCI Biotech planlegger å starte kliniske studier med Amphinex™ i 2008.
PCI Biotech har forsterket organisasjonen og Per Walday er ansatt som adm.direktør fra april 2008. Adm.direktør Anders Høgset går da over i stillingen som forskningsdirektør."
Og videre på side 33 om hvilken samarbeidsavtale PCIB allerede hadde etablert med Radiumhospitalet, en avtale de fortsatt nyter godt av:
"PCI Biotech AS har i 2007 fornyet sin avtale med Radiumhospitalets Forskningsstiftelse som gir selskapet tilgang til ny teknologi for opptak av legemidler i celler som utvikles ved Det norske Radiumhospitalet HF (DNR), mot at selskapet deltar i finansiering av forskning og utvikling. Avtalen løper fram til 31. desember 2010.
PCI Biotech har en løpende avtale med Radiumhospitalets Forskningsstiftelse vedrørende utviklingstjenester på prosjekt siRNA. I mars 2007 inngikk PCI Biotech en avtale om overføring av teknologi med Radiumhospitalets Forskningsstiftelse som omfattet
2 patentsøknader relatert til PNA-PCI og siRNA-PCI."
Styret i Photocure planlegger en utfisjonering av PCI Biotech våren 2008 med påfølgende notering på Oslo Axess.»
I spredningsemisjonen i prospektet fra 27.5.2008 skjedde emisjonen til NOK 20. Etter denne emisjonen på 3 millioner nye aksjer, fikk PCIB totalt 5.416.390 aksjer, noe som gir en innledende MCAP på MNOK 108,3 (!) Det er altså mer enn 8 ganger mindre enn den friske prisingen ULTIMO forsøker seg på.
Og da PCIB debuterte på børsen falt kursen raskt ned fra 18,00 første dagen ned til kr 8 i slutten av måneden. Deretter gikk det noen år før kursen beveget seg på et vesentlig lavere nivå, hele tiden med samme antall aksjer.
PCIB hadde en ny emisjon i mai 2010 hvor de hentet inn MNOK 90 i bruttoproveny (MNOK 84,1 netto), hvor emisjonen ble gjort på kr 40,- av totalt 2,25 millioner aksjer. PCIB hadde da en MCAP på MNOK 306,8 (7,67 millioner aksjer til kurs 40,-). Og slik kan jeg fortsette gjennom emisjonene i januar 2015, mars 2016, uten at jeg gjør det her.
Først etter at PCIB har bygget sten på sten, gjennom forskningsresultater som har gått opp og ned (hode-/nakke ble for eksempel avbrutt) har de oppnådd dagens prising på ca MCAP på MNOK 1.000.
Satt på spissen forsøker ULTIMO å hoppe bukk over denne innledende oppbyggende fasen av prisingen av selskapet, gjennom transparent prissetting. De ønsker øyensynlig umiddelbart bli priset på linje med de andre biotek-selskapene på OSE, hvor svært mye risiko allerede er avløpt.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Gjeldsten har sagt på dagsrevyen at han trodde på Ultimovacs med «både hjerte og hode».
Hadde han gjort det ville han betalt for utviklingen selv (han har råd til det) og fått gevinsten uten å måtte dele den med alle aksjonærene som nå kommer inn via børsen.
Konklusjonen må være at dagens hovedaksjonærer ikke tror 100% på dette.
Hadde han gjort det ville han betalt for utviklingen selv (han har råd til det) og fått gevinsten uten å måtte dele den med alle aksjonærene som nå kommer inn via børsen.
Konklusjonen må være at dagens hovedaksjonærer ikke tror 100% på dette.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
fabian2
26.05.2019 kl 15:38
9073
Konklusjonen min er at transparent prissetting ikke er populært for enkelte :---...Å prise Ultimo omtrent som
t PCIB i dag synes jeg er extremt spesielt. Da tenker jeg nesten som å sette fingeren opp i luften og se hvilken vei vinden blåser.:)
t PCIB i dag synes jeg er extremt spesielt. Da tenker jeg nesten som å sette fingeren opp i luften og se hvilken vei vinden blåser.:)
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Trainspotter
26.05.2019 kl 16:44
9012
Pipegakk,
Mulig at Gjeldsten sa dette på dagsrevyen, men når hans (iflg. infoen i denne tråden) 13,7 mill kr totale Ultimovacs investering nå har blitt til en planlagt emisjonsverdi på over 11 ganger(!!) dette beløpet – og det er FØR mesteparten av biotec-risikoen i prosjektet er påbegynt – så tenker jeg at troen hans etter «både hjerte og hode» blir forbigått av en annen faktor, nemlig «magefølelse» som han kanskje ikke sa noe om på dagsrevyen, og stopper mens leken er god.
Mulig at Gjeldsten sa dette på dagsrevyen, men når hans (iflg. infoen i denne tråden) 13,7 mill kr totale Ultimovacs investering nå har blitt til en planlagt emisjonsverdi på over 11 ganger(!!) dette beløpet – og det er FØR mesteparten av biotec-risikoen i prosjektet er påbegynt – så tenker jeg at troen hans etter «både hjerte og hode» blir forbigått av en annen faktor, nemlig «magefølelse» som han kanskje ikke sa noe om på dagsrevyen, og stopper mens leken er god.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Grådighet satt i system, hadde aldri - aldri tegnet!
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
Akkurat!
Og denne magefølelsen unngikk han selvsagt å nevne noe om :)
Og denne magefølelsen unngikk han selvsagt å nevne noe om :)
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
fabian2
26.05.2019 kl 17:21
8967
Klart Gjeldsten er veldig usikker , hvis det motsatte hadde vært tilfellet , kun han jo kjøpt hele Ultimo selv , og blitt en av verdens rikeste :) Men noe Opticom blir det neppe. Bare å vente og se. Slik situasjonen er i dag , hvor langt man er kommet i løypa , ville jeg heller kjøpt PCIB og PHO hvis jeg skulle være litt forsiktig.
Redigert 21.01.2021 kl 05:56
Du må logge inn for å svare
heilo888
26.05.2019 kl 18:04
9136
Garderobemannen; Takk for mange grundige og omfattende innlegg!
Jeg vil først si at jeg ikke har noen grunner til å snakke ned PCIB til fordel for ULTIMO da mitt innehav i PCIB vil være 20x så stort som mitt innehav i ULTIMO etter emisjonen. Men forutsatt god fremdrift og gode resultater vil jeg nok øke i ULTIMO etterhvert.
Men når man leser ditt siste innlegg høres det nesten som at du "sutrer" litt over at ULTIMO kommer litt for lettvint på børs med den den markedsprisen som emisjonen tilsier. Det kan jo tenkes at PCIB har somlet litt på veien og vært litt uheldig (hode-nakkestudie) og således brukt litt lenger tid enn ULTIMO.
Om man først skal sammenligne er det den nåværende regulatoriske statusen man må ta tak og ikke se for mye på "snøen som falt i fjor".
PCIB er nå nettopp igang med sitt pivotal-studie i gallegangskreft som vil ta 3 år. De planlegger vel å søke om conditional approval i 2022.
ULTIMO planlegger å starte sitt pivotal-studie i føflekkreft (UV1 i kombinasjon med anti-PD-1) i sent i høst og søke om conditional approval etter 3 år.
Dvs. ca. 1/2 år etter PCIB.
Men mye kan skje på veien her, og hvem av de 2 som kommer først på markedet med sitt medikament er ikke lett predikere med sikkerhet.
Men jeg vil mene at PCIB og ULTIMO befinner seg regulatorisk ganske likt pr. idag.
Om man skal sammenligne videre, og forutsatt at begge selskapene lykkes med de avsluttende studiene, og kommer til markedet med sine medikamenter er det klart at ULTIMO sin kreftvaksine har et potensiale som er enormt mye større enn PCIB sin gallegangsbehandling om man vektlegger populasjonene som vil være aktuell for de 2 behandlingene.
Men så har jo PCIB eventuelle andre kreftformer som kan behandles innen fimaChem, samt fimaVacc, fimaNacc og kanskje fimaBac i tillegg.
Så det blir ganske så umulig å sammenligne prisingen av selskapene ut fra at man vet lite om hvordan de nevnte sektorene hos PCIB kan prises idag.
Jeg har personlig konkludert at jeg ønsker å være eksponert i både PCIB og ULTIMO og så får tiden vise om det var lurt eller ikke å kjøpe i emisjonen. Uansett vil nåværende prising av ULTIMO knapt være peanuts om de lykkes om 3-5 år.
Jeg vil først si at jeg ikke har noen grunner til å snakke ned PCIB til fordel for ULTIMO da mitt innehav i PCIB vil være 20x så stort som mitt innehav i ULTIMO etter emisjonen. Men forutsatt god fremdrift og gode resultater vil jeg nok øke i ULTIMO etterhvert.
Men når man leser ditt siste innlegg høres det nesten som at du "sutrer" litt over at ULTIMO kommer litt for lettvint på børs med den den markedsprisen som emisjonen tilsier. Det kan jo tenkes at PCIB har somlet litt på veien og vært litt uheldig (hode-nakkestudie) og således brukt litt lenger tid enn ULTIMO.
Om man først skal sammenligne er det den nåværende regulatoriske statusen man må ta tak og ikke se for mye på "snøen som falt i fjor".
PCIB er nå nettopp igang med sitt pivotal-studie i gallegangskreft som vil ta 3 år. De planlegger vel å søke om conditional approval i 2022.
ULTIMO planlegger å starte sitt pivotal-studie i føflekkreft (UV1 i kombinasjon med anti-PD-1) i sent i høst og søke om conditional approval etter 3 år.
Dvs. ca. 1/2 år etter PCIB.
Men mye kan skje på veien her, og hvem av de 2 som kommer først på markedet med sitt medikament er ikke lett predikere med sikkerhet.
Men jeg vil mene at PCIB og ULTIMO befinner seg regulatorisk ganske likt pr. idag.
Om man skal sammenligne videre, og forutsatt at begge selskapene lykkes med de avsluttende studiene, og kommer til markedet med sine medikamenter er det klart at ULTIMO sin kreftvaksine har et potensiale som er enormt mye større enn PCIB sin gallegangsbehandling om man vektlegger populasjonene som vil være aktuell for de 2 behandlingene.
Men så har jo PCIB eventuelle andre kreftformer som kan behandles innen fimaChem, samt fimaVacc, fimaNacc og kanskje fimaBac i tillegg.
Så det blir ganske så umulig å sammenligne prisingen av selskapene ut fra at man vet lite om hvordan de nevnte sektorene hos PCIB kan prises idag.
Jeg har personlig konkludert at jeg ønsker å være eksponert i både PCIB og ULTIMO og så får tiden vise om det var lurt eller ikke å kjøpe i emisjonen. Uansett vil nåværende prising av ULTIMO knapt være peanuts om de lykkes om 3-5 år.
Redigert 21.01.2021 kl 06:36
Du må logge inn for å svare
fabian2
26.05.2019 kl 18:12
9116
Ja , OM de lykkes, ja. Det vet vi ingenting om. Fimachem-studiene kan bli avbrutt lenge lenge før tre år er gått , av etiske grunner. Er helt uenig med deg om at begge selskap har kommet like langt. Om et år kan aksjekursen på Ultimo være omkring 30 fortsatt , mens den for PCIB kan være himmelhøyt over 100. Bare å vente og se. Tålmodighet , tålmodighet , tålmodighet.- Forresten så skal PCIB ikke på markedet med noe "medikament"
Redigert 21.01.2021 kl 06:36
Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
26.05.2019 kl 18:33
9091
heilo888,
Jeg kunne sagt mye om PCIB sin vesentlig bredere tilnærming, ferdig fimaVACC-stilling klar for utlisensiering, grunnlag i svært mange vitenskapelige artikler, ODD-godkjenning i både EU og USA på gallegangskreftindikasjonen i fimaCHEM-programmet etc, men det forstår jeg at du allerede er godt kjent med.
Jeg synes det siste innlegget ditt er et OK forsvar for prisingen, og at man velger å delta i emisjonen. All ære til deg for det, dog med de innledende reservasjonene som jeg forstår du kjenner til.
Jeg vil ikke forsøke å si at jeg har fasiten med tanke på hva som vil bli en suksess eller ei. Men min hovedagenda har vært å bidra til opplysning om denne emisjonen, også når mitt bidrag nok oppfattes som negativt for selskapet. Jeg taler nok de mindre investorenes sak, når jeg går ut med disse advarslene.
Og jeg sutrer ikke - jeg synes denne reisen har vært spennende, og opplysende for min oppfatning av ULTIMO! Jeg oppfatter ikke ditt innlegg heller som sutring, men som en grei begrunnelse for hvorfor man har valgt å satse på ULTIMO på disse nivåene. Helt fair!
Og en liten ting på tampen. Jeg vil oppfordre så mange som mulig av småaksjonærene å tegne seg for minimumsbeløpet på kr 10.500,- i ULTIMO, noe jeg også selv vil gjøre (lyttepost). Det bør være et beløp de fleste som investerer på OSE har råd til, uavhengig av kursutviklingen. Men skal man gå inn med et større beløp, ville jeg heller satset på å vente til noen måneder etter emisjonen, hvor jeg tror at man kan få aksjene rimeligere. Selv er jeg ikke negativ til teknologien eller fremtidsutsiktene for ULTIMO, selv om jeg synes den innledende prisingen er i friskeste laget. Jeg vil nok anta at jeg vil være interessert i å satse noen kroner når prisen er litt lavere enn NOK 31,25...
Hvis minst 500 personer utover innsidere/ansatte tegner seg for minimumsbeløpet, vil nemlig ULTIMO kvalifisere til å bli tatt rett opp på Hovedlista på Oslo Børs. Da vil ULTIMO få den tilstrekkelige spredningen, slik at de oppfyller vilkårene til å bli notert på hovedlisten. Sånn sett ser man at vi småaksjonærer faktisk er verdifulle for et selskap som ULTIMO!
Blir det derimot færre enn 500 som tegner seg, kvalifiserer de kun til direkte opptak på Oslo Axess. Så må man senere gjennom en søknad og prosess for å bli tatt opp direkte på Oslo Børs, noe som bare er bryderi og koster penger. Tilgangen til kapitalmarkedene vil også være dårligere ved notering kun på Oslo Axess. Og jeg håper de fleste kan være enig i at det nyeste tilskuddet til biotek-familien bør noteres på hovedlisten.
Jeg kunne sagt mye om PCIB sin vesentlig bredere tilnærming, ferdig fimaVACC-stilling klar for utlisensiering, grunnlag i svært mange vitenskapelige artikler, ODD-godkjenning i både EU og USA på gallegangskreftindikasjonen i fimaCHEM-programmet etc, men det forstår jeg at du allerede er godt kjent med.
Jeg synes det siste innlegget ditt er et OK forsvar for prisingen, og at man velger å delta i emisjonen. All ære til deg for det, dog med de innledende reservasjonene som jeg forstår du kjenner til.
Jeg vil ikke forsøke å si at jeg har fasiten med tanke på hva som vil bli en suksess eller ei. Men min hovedagenda har vært å bidra til opplysning om denne emisjonen, også når mitt bidrag nok oppfattes som negativt for selskapet. Jeg taler nok de mindre investorenes sak, når jeg går ut med disse advarslene.
Og jeg sutrer ikke - jeg synes denne reisen har vært spennende, og opplysende for min oppfatning av ULTIMO! Jeg oppfatter ikke ditt innlegg heller som sutring, men som en grei begrunnelse for hvorfor man har valgt å satse på ULTIMO på disse nivåene. Helt fair!
Og en liten ting på tampen. Jeg vil oppfordre så mange som mulig av småaksjonærene å tegne seg for minimumsbeløpet på kr 10.500,- i ULTIMO, noe jeg også selv vil gjøre (lyttepost). Det bør være et beløp de fleste som investerer på OSE har råd til, uavhengig av kursutviklingen. Men skal man gå inn med et større beløp, ville jeg heller satset på å vente til noen måneder etter emisjonen, hvor jeg tror at man kan få aksjene rimeligere. Selv er jeg ikke negativ til teknologien eller fremtidsutsiktene for ULTIMO, selv om jeg synes den innledende prisingen er i friskeste laget. Jeg vil nok anta at jeg vil være interessert i å satse noen kroner når prisen er litt lavere enn NOK 31,25...
Hvis minst 500 personer utover innsidere/ansatte tegner seg for minimumsbeløpet, vil nemlig ULTIMO kvalifisere til å bli tatt rett opp på Hovedlista på Oslo Børs. Da vil ULTIMO få den tilstrekkelige spredningen, slik at de oppfyller vilkårene til å bli notert på hovedlisten. Sånn sett ser man at vi småaksjonærer faktisk er verdifulle for et selskap som ULTIMO!
Blir det derimot færre enn 500 som tegner seg, kvalifiserer de kun til direkte opptak på Oslo Axess. Så må man senere gjennom en søknad og prosess for å bli tatt opp direkte på Oslo Børs, noe som bare er bryderi og koster penger. Tilgangen til kapitalmarkedene vil også være dårligere ved notering kun på Oslo Axess. Og jeg håper de fleste kan være enig i at det nyeste tilskuddet til biotek-familien bør noteres på hovedlisten.
Redigert 21.01.2021 kl 06:36
Du må logge inn for å svare
TAAS
26.05.2019 kl 18:35
9086
Er det ikke mer nærliggende å sammenligne med TRVX ?
Redigert 21.01.2021 kl 06:36
Du må logge inn for å svare
fabian2
26.05.2019 kl 19:18
9031
Jo , godt poeng er , TAAS. Vi vet ikke hvordan det går med TRVX og Ultimo. Kanskje de er borte en vakker dag ? Men la oss ikke håpe det , da.---Tålmodighet ....Men vi "vet" hvordan det går med PCIB og PHO. Tålmodighet , Trygghet , Transparens :)
Redigert 21.01.2021 kl 06:36
Du må logge inn for å svare
fabian2
26.05.2019 kl 19:26
9024
Rekkefølgen på mine tre T-er kan selvsagt byttes om. Men det er nå slik jeg ser verden. Derfor er jeg ivrig PCIB-fan , ikke noe å legge skjul på.
Redigert 21.01.2021 kl 06:36
Du må logge inn for å svare
heilo888
26.05.2019 kl 19:26
9022
Tatt fra TI da det er relevant i forhold til det vi diskuterer her:
Jeg synes det blir, om ikke totalt, så i i hvert fall ganske irrelevant å snakke om prisingen av selskapet for over to emisjoner siden fordi selskapet da var i en helt annen stilling. Og særlig for ni år siden (som blir det vesentlige tidpunktet og snakke om dersom man synes avkastningen til Gjelsten er suspekt) var dette kun et selskap med en ide, og vel ikke en eneste ordentlig ansatt. I dag er det et selskap med patentert teknologi som har vist meget lovende resultater i tre kliniske studier og som har 19 høykompetente ansatte. Og når såpass proffe folk som Hagen gjennom Canica aksepterte prisingen i emisjonen i 2015, så tenker jeg at prisingen i denne i hvert fall ikke var en strategi for å, fire år før IPOen, massere inn en høy emisjonskurs, slik Garderobemannen impliserer. For Gjelsten og resten av dagens aksjonærer har bidratt med 200 millioner kroner etter denne emsjonen i 2015, altså til en høyere kurs enn det markedet nå blir tilbudt. Av dagens største aksjonærer, så har Gjelsten, Inven2 og Radforsk totalt sett hatt en prosentvis avkastning som er god ja, men kronebeløpet er virkelig ikke all verden. Og Canica har altså ikke tjent noe fordi de først kom inn i emisjonen i 2015.
Jeg synes det blir, om ikke totalt, så i i hvert fall ganske irrelevant å snakke om prisingen av selskapet for over to emisjoner siden fordi selskapet da var i en helt annen stilling. Og særlig for ni år siden (som blir det vesentlige tidpunktet og snakke om dersom man synes avkastningen til Gjelsten er suspekt) var dette kun et selskap med en ide, og vel ikke en eneste ordentlig ansatt. I dag er det et selskap med patentert teknologi som har vist meget lovende resultater i tre kliniske studier og som har 19 høykompetente ansatte. Og når såpass proffe folk som Hagen gjennom Canica aksepterte prisingen i emisjonen i 2015, så tenker jeg at prisingen i denne i hvert fall ikke var en strategi for å, fire år før IPOen, massere inn en høy emisjonskurs, slik Garderobemannen impliserer. For Gjelsten og resten av dagens aksjonærer har bidratt med 200 millioner kroner etter denne emsjonen i 2015, altså til en høyere kurs enn det markedet nå blir tilbudt. Av dagens største aksjonærer, så har Gjelsten, Inven2 og Radforsk totalt sett hatt en prosentvis avkastning som er god ja, men kronebeløpet er virkelig ikke all verden. Og Canica har altså ikke tjent noe fordi de først kom inn i emisjonen i 2015.
Redigert 21.01.2021 kl 06:36
Du må logge inn for å svare
heilo888
26.05.2019 kl 19:30
9007
Og her et innlegg av Snøffelen på TI:
Ikke tvil om at noen eksisterende Ultimovacs-aksjonærer har god fortjeneste på sine aksjer ved kurs 31,25 NOK, men det er vel stort sett trioen Gjelsten, Inven2 og Radforsk.
Hvis jeg har forstått dette riktig (correct me if I am wrong) så betyr “paid in capital” og “paid in equity” penger som gjennom selskaptes historie er hentet inn i emisjoner, og på annen måte.
Ser fra prospekt og annual reports at det er på 315 millioner, hvorav ca 80 millioner av dett vil være i selskapet i det vi går inn i Q3, dvs per 1. juli.
Dvs selskapet vil ha net proceeds på 340 millioner fra emisjonen, og totalt 420 millioner på bok i det man starter opp med rekapitalisert selskap den 1. juli 2019.
Jeg synes ikke en totalverdi på 870 millioner høres så galt ut da når de vil være kapitalisert frem til 1H2023.
Vurderingen bør heller være hva man får for pengene fremfor hva de forskjellige aktører har betalt.
Uansett, det er jo ikke uinteressant hva de forskjellige aktører har betalt, og hva verdien er nå.
Mitt enkle regnestykke er at at dagens aksjonærer har har betalt inn /stiller med verdier for 315 millioner, og de verdsetter de pengene til 500 millioner, mao skapt merverdier for 175 millioner.
Av disse 500 millionene eier Gjelsten 31%, eller 155 millioner.
Etter hva jeg har fått med meg så har Gjelsten spyttet inn 50 millioner, og har en gevinst på 105 millioner. Dvs de andre aksjonærene har en gevinst på til sammen 70 millioner.
Jeg vil tippe at det meste av det tilfaller Inven2 og radforsk.
Mao, ingen av de andre investorene; Sundt, Hagen eller andre av de rike vennene til Gjelsten vil ha tjent noe som helst på sin investering i Ultimovacs på kurs 31,25 NOK.
En måte å se dette på blir derfor; hvordan kan Gjelsten overtale/lure sine rike venner inn i dette for så å dumpe ut aksjer for å tjene 50 til 100 millioner kroner? For det blir vel neppe mer enn 100 millioner siden det kan bli vanskelig å dumpe ut en slik stor post uten at kursen går ned.
Mao jeg kan ikke tenke meg annet enn at Gjelsten blir sittende løpet ut.
Og Inven2 skjønner vel også sin posisjon, og de har trolig også troa, og må neppe selge heller. Samme med radforsk, de har styreformannen i Utimovacs, og jeg tviler på at de dumper ut aksjer med det første. De må selvsagt selge noe av og til, men kommer neppe til å gjøre det før de eventuelt kan gjøre det i forbindelse med noen gode nyheter for Ultimovacs, og at det er da forståelig for alle at de må høste litt ut fra sin såkorn-strategi.
Min konklsjon er at jeg ikke tror at noen av de som har gevinst vil selge (Inven2, radforsk og Gjelsten), de sitter tross alt alle representert i styret og skjønner at de ikke kan selge.
Hva andre gjør kan man selvsagt ikke vite noe om, men klarer ikke se ut fra mine regnestykker at noen kan gå ut med særlig gevinst på 31,25 NOK.
Jeg tror også at kursen er prøvd å settes litt gunstig mtp at hvor vellykket denne emisjonen er kun kan vurderes ut fra hvor god spredning man får på aksjene. Kommer de under 25%, så er jo emisjonen mislykket, rett og slett.
Poengene til Garderobemanen med hva verdien på patent er verdt synes jeg imidlertid er et veldig godt poeng, og kanskje en god indikasjon.
Jeg synes også det er viktig å være klar over at det randomiserte studiet til Ultimovacs ikke er forventet å være et pivotal studie, det omtales vel nærmest som “proof of concept”, men at det faktisk ligger en mulighet for godkjennelse basert på dette studiet.
Det er tross alt et randomisert 1:1 studie med 154 pasienter. Men hører man over podcasten med Øyvind Kongstun for noen uker siden så sier han at det er små sjanser for at dette studie vil kunne gi en godkjennelse. Men om det er fordi han er av den forsiktige typen (han solgte vel ikke akkurat inn emisjonen da han sa at markedet var knusktørt) eller om det er en god vurdering synes jeg er vanskelig å si noe om, selvom jeg har noen tanker.
Og min enkle analyse av det er at han kan ha rett, fordi det som backer opp de gode survivaldataene UV så langt har er immunresponser.
Til sammenligning har jo NANO faktisk færre pasienter i sitt studie, 130, men de har tumorresponser til å backe opp sine data. Faktisk er vel ORR primary endpoint. Og PCIB har noen flere pasienter, 186, men de har også tumorresponser til å backe opp, og de har i tillegg en sjeldnere indikasjon som gjør at FDA/EMA ser anderledes på det.
Men med gode data kan selvsagt 154 pasienter være mer enn nok for Ultimovacs. Gode data, dvs data med god margin til SoC vil selvsagt alltid redusere antall pasienter man trenger for å bevise noe.
Ikke tvil om at noen eksisterende Ultimovacs-aksjonærer har god fortjeneste på sine aksjer ved kurs 31,25 NOK, men det er vel stort sett trioen Gjelsten, Inven2 og Radforsk.
Hvis jeg har forstått dette riktig (correct me if I am wrong) så betyr “paid in capital” og “paid in equity” penger som gjennom selskaptes historie er hentet inn i emisjoner, og på annen måte.
Ser fra prospekt og annual reports at det er på 315 millioner, hvorav ca 80 millioner av dett vil være i selskapet i det vi går inn i Q3, dvs per 1. juli.
Dvs selskapet vil ha net proceeds på 340 millioner fra emisjonen, og totalt 420 millioner på bok i det man starter opp med rekapitalisert selskap den 1. juli 2019.
Jeg synes ikke en totalverdi på 870 millioner høres så galt ut da når de vil være kapitalisert frem til 1H2023.
Vurderingen bør heller være hva man får for pengene fremfor hva de forskjellige aktører har betalt.
Uansett, det er jo ikke uinteressant hva de forskjellige aktører har betalt, og hva verdien er nå.
Mitt enkle regnestykke er at at dagens aksjonærer har har betalt inn /stiller med verdier for 315 millioner, og de verdsetter de pengene til 500 millioner, mao skapt merverdier for 175 millioner.
Av disse 500 millionene eier Gjelsten 31%, eller 155 millioner.
Etter hva jeg har fått med meg så har Gjelsten spyttet inn 50 millioner, og har en gevinst på 105 millioner. Dvs de andre aksjonærene har en gevinst på til sammen 70 millioner.
Jeg vil tippe at det meste av det tilfaller Inven2 og radforsk.
Mao, ingen av de andre investorene; Sundt, Hagen eller andre av de rike vennene til Gjelsten vil ha tjent noe som helst på sin investering i Ultimovacs på kurs 31,25 NOK.
En måte å se dette på blir derfor; hvordan kan Gjelsten overtale/lure sine rike venner inn i dette for så å dumpe ut aksjer for å tjene 50 til 100 millioner kroner? For det blir vel neppe mer enn 100 millioner siden det kan bli vanskelig å dumpe ut en slik stor post uten at kursen går ned.
Mao jeg kan ikke tenke meg annet enn at Gjelsten blir sittende løpet ut.
Og Inven2 skjønner vel også sin posisjon, og de har trolig også troa, og må neppe selge heller. Samme med radforsk, de har styreformannen i Utimovacs, og jeg tviler på at de dumper ut aksjer med det første. De må selvsagt selge noe av og til, men kommer neppe til å gjøre det før de eventuelt kan gjøre det i forbindelse med noen gode nyheter for Ultimovacs, og at det er da forståelig for alle at de må høste litt ut fra sin såkorn-strategi.
Min konklsjon er at jeg ikke tror at noen av de som har gevinst vil selge (Inven2, radforsk og Gjelsten), de sitter tross alt alle representert i styret og skjønner at de ikke kan selge.
Hva andre gjør kan man selvsagt ikke vite noe om, men klarer ikke se ut fra mine regnestykker at noen kan gå ut med særlig gevinst på 31,25 NOK.
Jeg tror også at kursen er prøvd å settes litt gunstig mtp at hvor vellykket denne emisjonen er kun kan vurderes ut fra hvor god spredning man får på aksjene. Kommer de under 25%, så er jo emisjonen mislykket, rett og slett.
Poengene til Garderobemanen med hva verdien på patent er verdt synes jeg imidlertid er et veldig godt poeng, og kanskje en god indikasjon.
Jeg synes også det er viktig å være klar over at det randomiserte studiet til Ultimovacs ikke er forventet å være et pivotal studie, det omtales vel nærmest som “proof of concept”, men at det faktisk ligger en mulighet for godkjennelse basert på dette studiet.
Det er tross alt et randomisert 1:1 studie med 154 pasienter. Men hører man over podcasten med Øyvind Kongstun for noen uker siden så sier han at det er små sjanser for at dette studie vil kunne gi en godkjennelse. Men om det er fordi han er av den forsiktige typen (han solgte vel ikke akkurat inn emisjonen da han sa at markedet var knusktørt) eller om det er en god vurdering synes jeg er vanskelig å si noe om, selvom jeg har noen tanker.
Og min enkle analyse av det er at han kan ha rett, fordi det som backer opp de gode survivaldataene UV så langt har er immunresponser.
Til sammenligning har jo NANO faktisk færre pasienter i sitt studie, 130, men de har tumorresponser til å backe opp sine data. Faktisk er vel ORR primary endpoint. Og PCIB har noen flere pasienter, 186, men de har også tumorresponser til å backe opp, og de har i tillegg en sjeldnere indikasjon som gjør at FDA/EMA ser anderledes på det.
Men med gode data kan selvsagt 154 pasienter være mer enn nok for Ultimovacs. Gode data, dvs data med god margin til SoC vil selvsagt alltid redusere antall pasienter man trenger for å bevise noe.
Redigert 21.01.2021 kl 06:36
Du må logge inn for å svare
-
«
- 1
- 2 »