18 nye hydrogen produksjonsanlegg i Korea


Nel er allerede inne med kontrakter i Sør Korea. I går besluttet regjeringen i Sør Korea å bygge saftige 18 nye H2 produksjons anlegg innen 3 år. Er det her Nel vil bygge en ny elektrolysører fabrikk?? Nel kan bli en gigant i Østen. Meget spennende....
Koreanere og tyskere som er i teten for Hydrogen - dette er en ventet - stor - spennende nyhet også for NEL FuelCellsWorks

Korean Ministry of Trade, Industry and Energy Announces Plans to Build 18 #Hydrogen Producing Facilities by 2022--The first three will begin construction starting in June of 2019 to be completed by September of 2020--@fuelcell @MOTIEKoreaEng http://bit.ly/2JIgFaP #hydrogennow
Redigert 29.05.2019 kl 08:16 Du må logge inn for å svare
OZZY
29.05.2019 kl 08:24 2703

skulle ønske det var den Norske regjeringen som var foroverlent å satte igang å bestemte at også Norge ønsker hydrogen til transport og mye annet. men neida. igår på debatten på NRK var statsministeren urolig for at ELbilene lagde for mye svevestøv. Makan !
Redigert 29.05.2019 kl 08:25 Du må logge inn for å svare
29.05.2019 kl 08:55 2423

10 Kr idag ? If all of us make possible YES ! +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
Bove
29.05.2019 kl 08:57 2368

Ja da. ELbilene lager mer svevestøv enn andre biler. Da tenker jeg på diesel og bensin. De er jo en del tyngre, så da sier det seg selv at det blir mer svevestøv av de tyngre bilene.

bove
pusimiga
29.05.2019 kl 09:06 2276

Knuser vi idag 10 kr..."gratulerer" til idiotene som solgte seg billig...
pusimiga
29.05.2019 kl 09:14 2183

Her er bare en vei: OPPPPPPPPPP og OPPPPPPP
OZZY
29.05.2019 kl 09:31 2096

dette er jo bare tull og tøys. hvor mye snakker vi om. like mye svevestøv som en måke lager ?

Opp opp mot 8 kronor !!
29.05.2019 kl 12:52 1865


All the envious people who barked every day because they lost the train are already all quiet shopping!
Serboss
30.05.2019 kl 20:33 1246

Researchers from the UK have developed a novel thermodynamically-reversible chemical reactor.
New green hydrogen research, led by scientists from Newcastle University, UK, has resulted in the development of this first of its kind reactor that is capable ofproducing hydrogen as a pure product stream by avoiding the mixing of reactant gases.

The reactors ability to avoid mixing reactant gases is what makes it so innovative.
The scientists “Hydrogen Memory Reactor” is able to avoid mixing reactant gasses. This is achieved by transferring oxygen between reactant streams through a solid state oxygen reservoir, which is what makes this green hydrogen research so unique.

According to the authors of the new study, which was published in the journal Nature Chemistry, the hydrogen generated as a pure product stream is a “transformational” step forward in the chemical industry.

“Chemical changes are usually performed via mixed reactions whereby multiple reactants are mixed together and heated. But this leads to losses, incomplete conversion of reactants and a final mixture of products that need to be separated,” said Professor Ian Metcalfe, lead author and Professor of Chemical Engineering at Newcastle University, reports Phys.org.

“With our Hydrogen Memory Reactor we can produce pure, separated products. You could call it the perfect reactor,” Metcalfe added.

The new green hydrogen research could lead to more efficient and less costly H2 fuel production.
All processes, no matter if they are chemical, mechanical or electrical, are thermodynamically irreversible. This makes them less efficient then they could be if the process was reversible.
OZZY
31.05.2019 kl 00:31 980

Elbiler banker diesel- og bensinbiler i alle relevante forurensingskategorier. En rekke helsefordeler kan knyttes til bruken, viser nyere forskning.

Forskningsartikkelen «Environmental Analysis of Petrol, Diesel and Electric Passenger Cars in a Belgian Urban Setting» understreker dette, og konklusjonene aktualiseres av debatten rundt dieselforbud i Oslo.

– Vi kan trygt fastslå at partikkelutslipp (PM10-PM2,5) fra elbiler er vesentlig lavere og mindre skadelige enn fra konvensjonelle biler. PM-utslippene er opp til åtte ganger høyere for dieselbiler og minst to ganger høyere for bensinbiler. Deres bidrag til dødelighet og helseskader er 2-10 ganger høyere enn for biler med elektriske drivlinjer.

– Resultatene i analysen viser at det ikke er gjort særlige framskritt fra Euro 4 til Euro 6 for konvensjonelle biler. Elbiler er det beste alternativet til mer miljøvennlig transport, skriver forskerne Nils Hooftman, Luis Oliveira, Maarten Messagie, Thierry Coosemans og Joeri van Mierlo ved Vrije Universiteit Brussel.

Sistnevnte kommer også til Nordens største elbilkonferanse, der Norsk elbilforening er en av arrangørene, i Drammen 7.-8. februar.

– Elbiler har ingen direkte utslipp, reduserer forurensing som ikke er knyttet til avgass betydelig og medfører lave utslipp knyttet til kraftproduksjon. Skader forårsaket av diesel- og bensinbiler er langt høyere enn for elbiler i alle undersøkte kategorier, konkluderer forskerne.

I denne artikkelen peker vi på de viktigste funnene, som kan være greie å ha i bakhodet når du møter folk som hevder elbilen er like ille som biler med forbrenningsmotor.

Vi har ved flere anledninger også omtalt hvor mye bedre elbilen er gjennom hele livsløpet.

Dieselbilene dominerer i Europa

Forskerne understreker at det meste som skjer i samfunnet medfører utslipp. Veitrafikken er et eksempel de fleste kjenner på kroppen (se kilder i tabell under). Selv om europeiske reguleringer over tid har redusert forurensing fra kilder som karbonmonoksid, bly og sulfater, gjenstår fortsatt mye.

Partikkelutslipp er en av de verste synderne, og særlig de minste – med diameter under 10 mikrometer (PM10) – har økt sterkt i bymiljø de siste 15 årene (i tillegg til økte nivåer av ozon på bakkeplan).

Verdens helseorganisasjons (WHO) terskel for skadelig PM-påvirkning på 20 µg/m3 overskrides mange steder. Til tross for at kravene til utslipp fra personbiler har eksistert i over 20 år, har de ikke ikke gitt ønskede effekter på luftkvaliteten.



Kanskje ikke så rart: 83 prosent av kjøretøykilometer i Europa (2012) ble gjennomført med personbiler, og det europeiske personbilmarkedet har vært dominert av nettopp dieselbiler (53 prosent i 2013).

Forskerne plasserer mye av skylden for dieselproblemet på bilindustriens påvirkning på Europakommisjonen. Dette skapte en dieselboom fra slutten av 1990-tallet, ved at «dieselprisene har blitt holdt systematisk lave sammenlignet med bensinprisene».

Samtidig ble det satt mindre strenge krav til utslipp av nitrogenoksider (NOx) i typegodkjenningen. Dermed kunne dieselbilene enkelt slippe ut minst tre ganger mer enn bensinlbilene.

De uregulerte PM-utslippene

Det er nettopp NOx- og partikkelutslipp (PM) som har vært dieselbilenes akilleshæl. Førstnevnte er fortsatt et problem, og krever både sofistikerte og dyre teknologier for å gi akseptable nivåer i enden av eksospotta (for eksempel AdBlue). Men: Bare et lavt antall dieselbiler har slik teknologi, og effekten er diskutabel (se tabell):

For PM hjalp innføringen av partikkelfilter (DPF) betydelig for partikkelutslipp som følge av fossil forbrenning. Likevel har man ikke lykkes å komme øvrige PM-utslipp (som ikke stammer fra forbrenning) til livs, siden det ikke er gitt noen europeiske direktiver for disse. Disse utslippene stammer typisk fra bremse-, dekk- og veislitasje.

Uavhengig av hva slags drivlinje personbilene har, antas det at alle (med sammenlignbar egenvekt) bidrar omtrent likt til PM-utslippene som ikke stammer fra eksos.

Siden elbiler er noe tyngre enn konvensjonelle biler, kan deres utslipp her være noe høyere. Nyere studier har imidlertid vist at dette ikke er tilfelle.

– Grunnen er at elbiler bremses fysisk omtrent 1/3 mindre, på grunn av regenerativ bremsing (som tilbakefører energi til batteriet). På grunn av dette blir elbilenes totale andel av ikke-eksosrelaterte utslipp lavere enn for konvensjonelle biler, skriver forskerne.

40 prosent høyere forbruk enn idealtall

Siden 1992 er alle nye bilmodeller testet etter typegodkjenningsprosedyren NEDC. Målesyklusen har fått mye kritikk for at den ikke gir et rimelig bilde av jobben en fossilmotor gjør i hverdagen. Konsekvensen har vært at virkelig forbruk – og dermed utslipp – er mye høyere enn det som oppnås i testene.

– Dette har gitt historisk misforhold mellom offisielle og faktiske NOx-utslipp for dieselbiler. På samme måte har CO2-utslippene blitt underestimert for både diesel- og bensinbiler, skriver forskerne.

(Illustrasjonsfoto: Argonne National Laboratory (CC BY-NC-SA) 4.0))
Måling av avgass fra fossilbil. (Illustrasjonsfoto: Argonne National Laboratory (CC BY-NC-SA) 4.0))
The International Council on Clean Transportation (ICCT) har påvist at spriket mellom typegodkjent og virkelig drivstofforbruk økte fra åtte prosent i 2001 til 40 prosent i 2014. NEDC-syklusens mange svakheter er årsaken til innføringen av en ny testrutine kalt WLTP (Worldwide Harmonized Light Vehicle Test Procedure) senere i år.

Denne rutinen inkluderer den nye testsyklusen WLTC, som skal by på mer realistiske kjøreforhold og ditto forbruk. Når WLTP innføres, blir det dermed også et definerende øyeblikk for dieselmotorer – som er svært utfordret når det gjelder å redusere NOx under alle arbeidsforhold.

ICCTs studie fra 2014 viste også at Euro 6-dieselbiler i gjennomsnitt slapp ut sju ganger mer NOx enn det tillatte (se side 5 i rapporten, lenke nederst i artikkelen).

Uregulerte forurensingskilder

Selv om personbiler i dag testes for fem regulerte forurensingskilder (CO2 og NOx inkludert), slipper biler med forbrenningsmotor ut en rekke andre farlige og – til og med – kreftfremkallende substanser som ikke har fastsatte grenseverdier.

Blant disse er benzen, aldehyd, 1,3-butadien, metaller og en lang rekke polysykliske organiske materialer. Blant de sistnevnte er polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Amerikanske Enivironmental Protection Agency (EPA) har listet 16 av over 500 PAH-er for overvåkning i nærområdeluft.

Sju av disse anses som kreftfremkallende av International Agency for Research on Cancer (IARC).



Figuren over viser hvordan man ser for seg at de eksosrelaterte PM-utslippene vil reduseres mot 2020. En av årsakene er at gamle dieselbiler uten DPF fases ut. Dette gjelder såkalt PM2,5, nemlig bittesmå partikler som enkelt trenger inn i luftveier.

Samtidig antas øvrige PM-utslipp (opp til PM10) å holde seg stabile. Dette er de større partiklene som stammer fra slitasje på bremser, dekk og vei.

Elbilens trumfkort: Regenerering av energi

De mest vanlige kjemiske bestanddelene i PM10, fra slitasje av bremser og dekk, framgår av tabellen under. For det meste er disse tungmetaller som brukes som indikatorer på mengden PM bremseslitasje utgjør.



Grunnen er at bremseslitasje er en stor kilde for noen metaller, mens dekkslitasje betyr minst for de ikke-eksosrelaterte PM-utslippene, skriver forskerne, som også forklarer hvorfor oppvirvlet støv ikke er en del av forskningsrapporten. Grunnen til at dette ikke er inkludert, er at slikt støv er krevende å kvantifisere og at det er underordnet en rekke eksterne faktorer som årstid, nedbør og veibanens fuktighetsgrad.

De understreker samtidig at bremseslitasje utgjør 16-55 prosent av PM10-utslippsmassen i urbane områder, mens den antas å være nede på tre prosent på motorvei – siden det bremses lite der.

Bidragene fra dekkslitasje antas å være 5-30 prosent i bymiljø.

Ståle Frydenlund / elbil.no
Elektrisk Smart ForTwo (Foto: Ståle Frydenlund / elbil.no)
Det er nettopp elbilens evne til å regenerere energi som gjør den til vinner, siden slitasje på bremseklosser reduseres opptil 66 prosent. Dette kompenserer den gjennomsnittlig høyere vekten elbiler har som følge av batteripakke og øvrig elektronikk, skriver forskerne.

De understreker også at partikler fra dekk er større, og dermed også mindre skadelige for menneskers helse, enn partikler fra bremseslitasje.

Konklusjoner og anbefalinger

Elbilen demonstrerer i alle kategorier at den er det beste alternativet. Diesel- og bensinbilers bidrag til helseskader og dødsfall er fra to til ti ganger høyere enn for elbiler. Elbiler bidrar til forbedring av urban luftkvalitet, og en rekke helsefordeler kan knyttes til bruk (i motsetning til biler med forbrenningsmotor).
Scenarier hvor 100 prosent fornybar energi (som er tilfellet i Norge, red.anm.) brukes til å lade elbiler er ideelle. Da blir ingen konverteringsutslipp utløst (en høy andel av PM-utslippene stammer fra forbrenning).
Videre innføring av fornybar energi vil gjøre elbilen til et enda bedre alternativ (enn i denne analysen). Kull og olje bør unngås som kilde til produksjon av både strøm og andre fossile drivstoff.
Også svevestøvet som ikke skyldes eksos krever aktiv regulering. Dette kan oppnås ved bruk av alternative materialer i produksjonen av både dekk, bremser og veibane, og/eller ved å innføre regenerativ bremsing i alle biler med forbrenningsmotor. Dekk bør være gjenstand for teknologiske framskritt for å forbedre sammensetningen og dermed redusere slitasje og skadevirkninger.
Les hele rapporten
OZZY
31.05.2019 kl 00:35 971


Slik vinner du elbildiskusjonen #1: Mer svevestøv og veislitasje?

Skrevet av: Martin Thronsen Publisert:23. oktober 2018 Oppdatert:13. november 2018 Kategori: Nyheter
Her får du argumenter som parkerer vanlige elbilmyter. Denne gang: Elbiler skaper mer svevestøv og sliter mer på veiene.



Elbiler banker diesel- og bensinbiler i alle relevante forurensingskategorier. En rekke helsefordeler kan knyttes til bruken, viser nyere forskning.

Forskningsartikkelen «Environmental Analysis of Petrol, Diesel and Electric Passenger Cars in a Belgian Urban Setting» understreker dette, og konklusjonene aktualiseres av debatten rundt dieselforbud i Oslo.

– Vi kan trygt fastslå at partikkelutslipp (PM10-PM2,5) fra elbiler er vesentlig lavere og mindre skadelige enn fra konvensjonelle biler. PM-utslippene er opp til åtte ganger høyere for dieselbiler og minst to ganger høyere for bensinbiler. Deres bidrag til dødelighet og helseskader er 2-10 ganger høyere enn for biler med elektriske drivlinjer.

– Resultatene i analysen viser at det ikke er gjort særlige framskritt fra Euro 4 til Euro 6 for konvensjonelle biler. Elbiler er det beste alternativet til mer miljøvennlig transport, skriver forskerne Nils Hooftman, Luis Oliveira, Maarten Messagie, Thierry Coosemans og Joeri van Mierlo ved Vrije Universiteit Brussel.

Sistnevnte kommer også til Nordens største elbilkonferanse, der Norsk elbilforening er en av arrangørene, i Drammen 7.-8. februar.

– Elbiler har ingen direkte utslipp, reduserer forurensing som ikke er knyttet til avgass betydelig og medfører lave utslipp knyttet til kraftproduksjon. Skader forårsaket av diesel- og bensinbiler er langt høyere enn for elbiler i alle undersøkte kategorier, konkluderer forskerne.

I denne artikkelen peker vi på de viktigste funnene, som kan være greie å ha i bakhodet når du møter folk som hevder elbilen er like ille som biler med forbrenningsmotor.

Vi har ved flere anledninger også omtalt hvor mye bedre elbilen er gjennom hele livsløpet.

Dieselbilene dominerer i Europa

Forskerne understreker at det meste som skjer i samfunnet medfører utslipp. Veitrafikken er et eksempel de fleste kjenner på kroppen (se kilder i tabell under). Selv om europeiske reguleringer over tid har redusert forurensing fra kilder som karbonmonoksid, bly og sulfater, gjenstår fortsatt mye.

Partikkelutslipp er en av de verste synderne, og særlig de minste – med diameter under 10 mikrometer (PM10) – har økt sterkt i bymiljø de siste 15 årene (i tillegg til økte nivåer av ozon på bakkeplan).

Verdens helseorganisasjons (WHO) terskel for skadelig PM-påvirkning på 20 µg/m3 overskrides mange steder. Til tross for at kravene til utslipp fra personbiler har eksistert i over 20 år, har de ikke ikke gitt ønskede effekter på luftkvaliteten.



Kanskje ikke så rart: 83 prosent av kjøretøykilometer i Europa (2012) ble gjennomført med personbiler, og det europeiske personbilmarkedet har vært dominert av nettopp dieselbiler (53 prosent i 2013).

Forskerne plasserer mye av skylden for dieselproblemet på bilindustriens påvirkning på Europakommisjonen. Dette skapte en dieselboom fra slutten av 1990-tallet, ved at «dieselprisene har blitt holdt systematisk lave sammenlignet med bensinprisene».

Samtidig ble det satt mindre strenge krav til utslipp av nitrogenoksider (NOx) i typegodkjenningen. Dermed kunne dieselbilene enkelt slippe ut minst tre ganger mer enn bensinlbilene.

De uregulerte PM-utslippene

Det er nettopp NOx- og partikkelutslipp (PM) som har vært dieselbilenes akilleshæl. Førstnevnte er fortsatt et problem, og krever både sofistikerte og dyre teknologier for å gi akseptable nivåer i enden av eksospotta (for eksempel AdBlue). Men: Bare et lavt antall dieselbiler har slik teknologi, og effekten er diskutabel (se tabell):

For PM hjalp innføringen av partikkelfilter (DPF) betydelig for partikkelutslipp som følge av fossil forbrenning. Likevel har man ikke lykkes å komme øvrige PM-utslipp (som ikke stammer fra forbrenning) til livs, siden det ikke er gitt noen europeiske direktiver for disse. Disse utslippene stammer typisk fra bremse-, dekk- og veislitasje.

Uavhengig av hva slags drivlinje personbilene har, antas det at alle (med sammenlignbar egenvekt) bidrar omtrent likt til PM-utslippene som ikke stammer fra eksos.

Siden elbiler er noe tyngre enn konvensjonelle biler, kan deres utslipp her være noe høyere. Nyere studier har imidlertid vist at dette ikke er tilfelle.

– Grunnen er at elbiler bremses fysisk omtrent 1/3 mindre, på grunn av regenerativ bremsing (som tilbakefører energi til batteriet). På grunn av dette blir elbilenes totale andel av ikke-eksosrelaterte utslipp lavere enn for konvensjonelle biler, skriver forskerne.

40 prosent høyere forbruk enn idealtall

Siden 1992 er alle nye bilmodeller testet etter typegodkjenningsprosedyren NEDC. Målesyklusen har fått mye kritikk for at den ikke gir et rimelig bilde av jobben en fossilmotor gjør i hverdagen. Konsekvensen har vært at virkelig forbruk – og dermed utslipp – er mye høyere enn det som oppnås i testene.

– Dette har gitt historisk misforhold mellom offisielle og faktiske NOx-utslipp for dieselbiler. På samme måte har CO2-utslippene blitt underestimert for både diesel- og bensinbiler, skriver forskerne.

(Illustrasjonsfoto: Argonne National Laboratory (CC BY-NC-SA) 4.0))
Måling av avgass fra fossilbil. (Illustrasjonsfoto: Argonne National Laboratory (CC BY-NC-SA) 4.0))
The International Council on Clean Transportation (ICCT) har påvist at spriket mellom typegodkjent og virkelig drivstofforbruk økte fra åtte prosent i 2001 til 40 prosent i 2014. NEDC-syklusens mange svakheter er årsaken til innføringen av en ny testrutine kalt WLTP (Worldwide Harmonized Light Vehicle Test Procedure) senere i år.

Denne rutinen inkluderer den nye testsyklusen WLTC, som skal by på mer realistiske kjøreforhold og ditto forbruk. Når WLTP innføres, blir det dermed også et definerende øyeblikk for dieselmotorer – som er svært utfordret når det gjelder å redusere NOx under alle arbeidsforhold.

ICCTs studie fra 2014 viste også at Euro 6-dieselbiler i gjennomsnitt slapp ut sju ganger mer NOx enn det tillatte (se side 5 i rapporten, lenke nederst i artikkelen).

Uregulerte forurensingskilder

Selv om personbiler i dag testes for fem regulerte forurensingskilder (CO2 og NOx inkludert), slipper biler med forbrenningsmotor ut en rekke andre farlige og – til og med – kreftfremkallende substanser som ikke har fastsatte grenseverdier.

Blant disse er benzen, aldehyd, 1,3-butadien, metaller og en lang rekke polysykliske organiske materialer. Blant de sistnevnte er polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Amerikanske Enivironmental Protection Agency (EPA) har listet 16 av over 500 PAH-er for overvåkning i nærområdeluft.

Sju av disse anses som kreftfremkallende av International Agency for Research on Cancer (IARC).



Figuren over viser hvordan man ser for seg at de eksosrelaterte PM-utslippene vil reduseres mot 2020. En av årsakene er at gamle dieselbiler uten DPF fases ut. Dette gjelder såkalt PM2,5, nemlig bittesmå partikler som enkelt trenger inn i luftveier.

Samtidig antas øvrige PM-utslipp (opp til PM10) å holde seg stabile. Dette er de større partiklene som stammer fra slitasje på bremser, dekk og vei.

Elbilens trumfkort: Regenerering av energi

De mest vanlige kjemiske bestanddelene i PM10, fra slitasje av bremser og dekk, framgår av tabellen under. For det meste er disse tungmetaller som brukes som indikatorer på mengden PM bremseslitasje utgjør.



Grunnen er at bremseslitasje er en stor kilde for noen metaller, mens dekkslitasje betyr minst for de ikke-eksosrelaterte PM-utslippene, skriver forskerne, som også forklarer hvorfor oppvirvlet støv ikke er en del av forskningsrapporten. Grunnen til at dette ikke er inkludert, er at slikt støv er krevende å kvantifisere og at det er underordnet en rekke eksterne faktorer som årstid, nedbør og veibanens fuktighetsgrad.

De understreker samtidig at bremseslitasje utgjør 16-55 prosent av PM10-utslippsmassen i urbane områder, mens den antas å være nede på tre prosent på motorvei – siden det bremses lite der.

Bidragene fra dekkslitasje antas å være 5-30 prosent i bymiljø.

Ståle Frydenlund / elbil.no
Elektrisk Smart ForTwo (Foto: Ståle Frydenlund / elbil.no)
Det er nettopp elbilens evne til å regenerere energi som gjør den til vinner, siden slitasje på bremseklosser reduseres opptil 66 prosent. Dette kompenserer den gjennomsnittlig høyere vekten elbiler har som følge av batteripakke og øvrig elektronikk, skriver forskerne.

De understreker også at partikler fra dekk er større, og dermed også mindre skadelige for menneskers helse, enn partikler fra bremseslitasje.

Konklusjoner og anbefalinger

Elbilen demonstrerer i alle kategorier at den er det beste alternativet. Diesel- og bensinbilers bidrag til helseskader og dødsfall er fra to til ti ganger høyere enn for elbiler. Elbiler bidrar til forbedring av urban luftkvalitet, og en rekke helsefordeler kan knyttes til bruk (i motsetning til biler med forbrenningsmotor).
Scenarier hvor 100 prosent fornybar energi (som er tilfellet i Norge, red.anm.) brukes til å lade elbiler er ideelle. Da blir ingen konverteringsutslipp utløst (en høy andel av PM-utslippene stammer fra forbrenning).
Videre innføring av fornybar energi vil gjøre elbilen til et enda bedre alternativ (enn i denne analysen). Kull og olje bør unngås som kilde til produksjon av både strøm og andre fossile drivstoff.
Også svevestøvet som ikke skyldes eksos krever aktiv regulering. Dette kan oppnås ved bruk av alternative materialer i produksjonen av både dekk, bremser og veibane, og/eller ved å innføre regenerativ bremsing i alle biler med forbrenningsmotor. Dekk bør være gjenstand for teknologiske framskritt for å forbedre sammensetningen og dermed redusere slitasje og skadevirkninger.
Les hele rapporten
OZZY
31.05.2019 kl 00:40 953

Her får du argumenter som parkerer vanlige elbilmyter. Denne gang: Elbiler skaper mer svevestøv og sliter mer på veiene.

I en artikkelserie fremover vil vi med jevne mellomrom ta for oss ulike elbilmyter – og se på i hvilken grad det er hold i dem.

Myte: «Elbiler er tunge og skaper derfor mer svevestøv enn fossilbiler»
Feil. Eksos er en primærkilde til svevestøv, elbiler slipper ikke ut eksos. Riktignok kommer svevestøv fra flere kilder, blant annet fra veislitasje, og her bidrar selvsagt også elbilene til luftforurensningen.

Men elbiler bidrar i praksis mindre enn fossilbiler også her:

Det er en kjent sak at piggdekk er en verstingprodusent av svevestøv, piggdekk river opp asfalten 20 ganger mer enn piggfrie dekk, og ifølge Statens vegvesen sliter en personbil med nye piggdekk typisk løs mellom 40 og 50 kilo asfalt i løpet av en vinter.

Undersøkelser viser imidlertid at ni av ti norske elbilister ikke bruker piggdekk, og det er en klart høyere andel som kjører piggfritt blant elbilister enn blant fossilbilister. Også tilsvarende undersøkelse fra i år, «Elbilisten 2018», bekrefter denne tendensen: 89,17 prosent av elbilistene svarte at de ikke hadde kjørt med piggdekk sist vinter.




I tillegg gjenvinner elbiler mye av bremseenergien via motorbrems, dermed avgir elbiler også mindre svevestøv fra bremseklossene enn bensin- og dieselbiler gjør.

Noe som imidlertid også spiller inn når det gjelder svevestøvutslipp — uansett om man kjører elbil eller fossilbil — er hastigheten. Jo fortere du kjører, jo mer støv virvles opp. Derfor er miljøfartsgrenser, i den grad de bidrar til at folk faktisk demper farten, bra for svevestøvnivåene i byene.

Myte: «Fordi elbilene er så tunge, bryter de ned veiene våre»
Feil. Når det gjelder piggdekkslitasjen, som vi var inne på over, er bidraget fra elbilister marginalt, fordi bare en ubetydelig andel av elbilistene kjører med piggdekk.

Det er imidlertid uansett ikke der den aller største slitasjen på veinettet finner sted, for piggdekkslitasjen skjer kun på veiens aller øverste lag.

Når vi snakker om fysisk ødeleggelse og nedbryting nedover i veilagene, er synderen en helt annen: nemlig tungtransporten.

— Det spiller ingen rolle hvor mange personbiler som kjører på veiene. Bare tungtransport bryter ned, sa Arild Ragnøy ved Statens vegvesen til Aftenposten for noen år siden.

Da faktasjekk-tjenesten Faktisk.no i fjor sjekket grunnlaget for en såkalt «Tesla-avgift» for de tyngste elbilene, endte de opp med en tilsvarende konklusjon.

— Om en bil veier ett eller to tonn spiler ingen rolle. Det er når bilene veier over åtte-ti tonn det begynner å skje noe med veiene, uttalte professor Jan-Eric Nilsson ved svenske «Statens väg- och transportforskningsinstitut» til faktasjekkerne.

Bonusmyte: «Elbiler betaler ikke for slitasjen de påfører veiene»
Delvis riktig. Fossilbilister betaler for veislitasje gjennom den såkalte veibruksavgiften, som innkreves via avgifter hver gang privatbilister fyller bensin eller diesel.

Dette slipper naturligvis elbilister unna. Samtidig er det et paradoks at de som i størst grad sørger for veislitasjen, altså tungtransporten, slipper påfallende billig unna.

Likevel kan man argumentere for at også elbiler skal bidra til statskassen for sin del av veislitasjen. Det vil i så fall forutsette en endring av avgiftssystemet, for eksempel ved å utstyre alle biler med GPS-logg, som vil gjøre det mulig å kreve inn veibruksavgift basert på reell bruk av veinettet.

Om dette er en mer rettferdig vei å gå, kan naturligvis diskuteres, ikke minst fordi norske elbiler i trafikken hver eneste dag bidrar med det aller viktigste: nullutslipp.

Elbiler som kjører i Norge ved hjelp av det norske strømnettet, er fortsatt det nærmeste vi har kommet målet om en forurensningsfri biltransport. Dessuten er elbiler allerede i gang med å betale inn til fellesskapet nå som betaling i bomringer og på ferger er i ferd med å bli en realitet rundt i landet.
really
31.05.2019 kl 10:34 735

Når begynte Koreanerne å støtte utenlandsk industri? Og hvor er kapasiteten NEL har til å levere slike volumer?

Dette er en våt fjortisdrøm.