Offshorebransjen er i storm, noen vil si orkan. For aktører som har levd en stund, både som ansatt og som store og små aksjonærer er dette ikke den første stormen og neppe den siste. Det er ikke bare ett selskap som "opplever kniven på strupen", men flere, deriblant de største.

En oppegående og funksjonell offshorenæring er avgjørende for nesten all utvikling i Norge. Dette vet myndighetene og det samme gjør kreditorene. Derfor er både næringen i sin helhet, og også enkeltrederi for store til å kunne "tukles" med. Skulle noen mot formodentlig "lykkes" ville dette skapt en kjedereaksjon der de samme ville tape det mangedobbelte i tilstøtende bransjer.

Det er også slik at det er i dagens selskaper en finner den nødvendige samlende kompetansen for videre drift. Offshorenæringen ble i sin tid bygd opp av dyktige næringsutøvere fra fiskeri. Dette er i så måte personer som har erfaringer med tunge strukturering-prosesser fra denne sykliske næringen.Det er disse og deres etterkommere som sitter med hånden på ror-kulten. Dette er personer som har vært i en storm tidligere og lar seg ikke vippe av pinnen så lett. Det vil være nokså klart at disse personene på ingen måte vil la seg avspise med "ingenting" av den opprinnelig aksjonærkapital i det videre spillet, heller ikke at den skal vesentlig forringes.

At offshorenæringen for tiden ligger nede med "skrerne i veret" er tydelig både i medieomtale og i aksjekurs og ikke minst i såkalte skipsverdier basert på ratepriser de siste to-tre årene, eller etter oljepriskollapsen i 2014. At situasjonen nå synes å endre seg blir ikke hensyntatt på samme måte, kan det se ut til. Det er derfor nokså tydelig at det må tas grep. I praksis må næringen selv ta grepene, formelt må disse ligge til grunn som krav fra kreditorene. Det bør ikke være noen problem for rederiene å forplikte seg f.eks til 20% reduksjon av kapasiteten, gjennom kondemnering av fartøy. Uten en slik forpliktelse, ingen støtte/refinansiering.

Normalt skal det bare en liten dytt til for å få en sau som ligger med "skrerne i veret" på fotan igjen. En slik dytt vil nok bransjen få, "fiffen" tør ikke annet. Næringen står ved en skillevei, det bør ikke være tvil om hvor veien går videre.