Og mulig økning i matmoms til 25%

Simple overslagsberegninger er veldig verdifulle.

Noen kan dog bli for simple.
Regnerksemplet viser en økt likviditetsbelastning på 20000 kr pr år. Den holder ikke helt:

1 En renteøkning fra 2,75 til 3,50% fører til at avdragsbelastningen reduseres med 10,000 kr det kommende året for et annuitetslån på 4 millioner.

2 prisveksten slår kun inn på den delen av lønnen som går til forbruk. Med 4 mill i lån går ca 200,000 til renter og avdrag. Skatten tar vel 300,000.
Så 2,9% må regnes av ca 500,000. = 14,500

3,2% må regnes av ca 700,000 i nettolønn = 22,400

Dvs en lønnsvekst mmed en effekt på ca 8000 kr ikke 3000 kr.

Totalt har TS stadig rett.
Renteøkningen vil føre til økt likviditetsbeladtning, men kun ca 5000 kr på året. Sparingen går merkbart ned (10000), forbruket kan så og si opprettholdes.

Økes matmomsen til 25% (nå 15% på mat) vil denne regjeringen være historie. Det blir for usselt mot folk som sliter (minst 10% av befolkningen). Da blir det et mønster ved å innføre indirekte skatter for å gi skattelette høyest opp i hierarkiet slik de har utøvet fra dag en.

Onkel. Om punkt 1. Mange husholdninger har deler av sin belåning med avdrags fritak (fx ved topplån + dnb boligkreditt, der kun topplånet har avdrag). Mange husholdninger har deler av sin belåning I lån med kort løpetid (kredittkort og billån mm). For gjennomsnittshusholdningen blir derfor likviditetseffekten av renteøkning ikke så sterkt bremset av avdragsreduksjon.

Og så kommer utvidet avgiftsområde og økte satser på bompenger i tillegg, som for flere utgjør en tusenlapp i måneden. Norges Banks inflasjonsmål (KPI) er helt meningsløst og forteller lite om en gjennomsnittlig husholdnings utgiftsøkninger. Men bolig er det siste norske husholdninger kutter ned på. Det første som ryker er utenlandsferier, interiørprodukter og ny bil. Særlig salg av nye biler har kollapset i det siste. Når det er nedgangstider beholder folk den gamle bilen lenger og kjøper brukt.

Jo kortere løpetid på lånet (eller del av lån) desto større blir effekten
Ikke motsatt.

Ja, Onkel. Sant. Men har man rammelån, eller andre ordninger som medfører avdragsfrihet, så blir ikke avdragsreduksjonen av betydning. En «gjennomsnittshusholding» vil bestå av en kombinasjon av husholdninger som betaler avdrag på hele sin gjeld, og husholdninger som kun betaler avdrag på deler av sin gjeld.

Børst. Jeg tror Inflasjonen som rapporteres(uavhengig om indeksen kalles det ene eller det andre) er betydelig lavere enn opplevd inflasjon. Kronedroppet har ført til svært stor økning i importerte varer. Det rare er at prisøkningene kommer ganske lenge etter kronedroppet.

Et eksempel gjelder en relativt homogen vare som produseres i USA. (Et musikkinstrument).
Kronepris desember 2017: 14139
Kronepris februar 2018: 15999
Kronepris juni 2019: 17399

Helt vannvittig.

Paneldata: Man betjener ikke de økte renteutgiftene med økningen i REALinntekter, men med den nominelle inntektsøkningen.

Hvor mye får vi pensjonister ?

Hvis det var slik Marximat, hvem dekker de nominelle prisøkninger på alle andre varer?

Leie-til-eie er løsningen på alles problemer! Da kan de som er forvist til leiemarkedet i dag av alle forskjellige grunner, ha muligheten til å få seg bolig!

Paneldata,
Det er et meget viktig poeng at lånet betjenes med nominelle kroner.
Det er derfor jeg skrev i regneeksemplet ovenfor at den delen av inntekten som går til lånebetjening IKKE skal inflasjonsjusteres.
Prisveksten slår kun inn på den delen av inntekten som går til forbruk og tjenester.
Lønsveksten slår inn på hele lønnen, prisveksten på en del av den (den største delen men ikke hele).

En effekt som nesten tre-dobler reallønnsveksten i ditt eksempel med 1 mill i inntekt og 4 mill i lån (ved 25 års annuitetslån).

Dette til stor forskjell fra å bo til leie. Leieprisen indeksreguleres hvert år med prisøkingen, så for en langsiktig leietaker øker boutgiftene med inflasjonen. For en huseier er det kun de 20-30% av boutgiftene som går til avgifter og vedlikehold som øker med inflasjonen.

Dette er hovedgrunnen til at det er vanskelig å finne spareformer som slår kjøp av egen bolig - særlig kombinert med skattefradrag på renter.

Krakket vil gjøre det enklere for mange å komme inn på markedet til tross for renteøkning.

Du har selvsagt rett, Onkel. Ser at inflasjonen ikke rammer avdragene. Men, Marximats regnestykke blir forsatt altfor optimistisk. Når generelle priser øker reduseres muligheter for konsum og betjening av gjeld.

Alle konkursene i butikk og restaurantbransjen tyder jo på at folk holder på lommeboken. Nå har også folk begynt å holde igjen på feriereiser. At folk bruker feriepengene i Norge er jo bare bra for norsk økonomi.

Har merket at det kommer mer og mer mat tilbud på kjøpesentre. Blir spennende å se hvor dette ender. Tipper butikklokaler i sentrum av byene er mer progressive på leie og tilpasser seg markedet fortere enn sentrene. Sentrene føler jeg bare sparker ballen bortover, og ikke reduserer nivået på leiene.

Sentrene etablerer andre tilbud når noe går konkurs, så et senter der sportsbutikken gikk konkurs, så kjøpte de boet og drev den videre selv. Tror ikke det er veien å gå. Butikker på gaten med lavere leie vil over tid ha bedre utvalg og priser.

I det nære utland faller de lange rentene til rekordlave nivåer.
I Danmark kan man nå låne i 30 år med en nominell fastrente på 1%. Laveste 30-årsrente noensinde. (https://www.dn.no/marked/bank/bolig/boliglan/nordea-tilbyr-danske-boliglan-til-1-prosent-fastrente/2-1-614701)

Det danske lånemarked er vesentlig anderledes enn det norske, så helt sammenlignbart er det ikke. Det er noe kurstap i tillegg og høyere månedlige gebyrer.. Ut i fra effektiv rente etter skatt kan man beregne at det ville svare til ca 2% i Norge. Men her er laveste 10-års fastrente rett over 3%.
(skulle noen være spesielt interesserte i dagens danske kurser er de her: https://netbank.totalkredit.dk/netbank/showStockExchange.do)

Norge komme naturlig å bli ved med å ha høyere renter enn Dk, men det vil også fortsatt være begrenset hvor mye høyere. Så utsiktene i det nære utlandet tyder IKKE på at rentene i Norge kommer å bli særlig høyere enn nå særlig lenge.

Det rare er at kronekursen ikke kommer seg opp. Utlendinger styrer unna kronebeholdning.