Handlingsregelen går ut på at statsbudsjettet kan salderes med petroleumsinntekter og eventuelt uttak fra statens sparefond utland,
med tilsammen inntil 3 % av sparefondets verdi ved inngangen til det aktuelle budsjettåret.

Handlingsregelen skiller her ikke på penger til forbruk og penger til investeringer. Bompengebråket viser at folket ønsker at vi skal
foreta bl.a. investeringer i samferdselsinfrastruktur. Spørsmålet har vært finansieringsmåte. Det som kanskje ikke er godt nok
kommunisert, er at samferdselsinvesteringer gir noe tilbake. Dette er ikke penger ut av vinduet. Men disse investeringene bidrar
til bedre konkurranseevne, verdiskapning i næringslivet og fremkalling av latente verdier.

Det kan nesten være feil nå av landet, og være unødvendig for treg med å få bygget endel av denne infrastrukturen innen rimelig
tid. Får vi infrastrukturen raskere ferdig, så avanserer vi ytterligere. Da blir ting lettere å få til.

Det kunne kanskje vært gjort en oppdeling av disse 3 % på en del x til forbruk og en del y til investeringer. Dette for å sørge for
å øremerke mer til investeringer enn tilfelle er i dag. Og for å bidra til å få ned bompengeomfanget og bilistenes bompengeandel.
Det burde også komme en regel om en maks bompenge driftsutgifts prosent z. Landet vil rett og slett ikke ha godt av å være pepret
med bomstasjoner. Og det er ikke nødvendig i det hele tatt. Vi har råd til å være fri for bompenger. I nesten bare Oslo kan det være
litt anderledes. Der er det en viss trengsel med kjøretøy. Dette også pga. topografien og få gjennomkjøringsveier.

To ordentlige fjordkryssingsforbindelser ved Drøbak og Moss kan endre litt på dette. Også utbygging av T-banelinjer inne i
T-baneringen i Oslo. Også ferdigstillelse av Intercity vil hjelpe. Og spre veksten, slik at den ikke skjer i Oslo og Akershus,
men i andre fylker over hele landet. Landet trenger tilstedeværelse mange steder over det ganske land.