Nye motorveier bør dimensjoneres for 130 - 150 km/t.
https://www.msn.com/nb-no/motor/nyheter/tegner-motorveier-for-120-km-t-fra-østlandet-til-rogaland/ar-AADinFc?ocid=spartandhp
Regjeringen sa for flere år siden, etter å ha plukket opp tipset her på HO (antagelig Frp som gjorde), at nye motorveier skulle
dimensjoneres for 130 km/t. Da innførte man samtidig 110 som fartsgrense. Et meget viktig tiltak og noe av det beste denne
regjeringen har gjort.
Det må skilles mellom dimensjonering og fartsgrense. NÅR VI BYGGER NYTT NÅ BØR VI BYGGE FREMTIDSRETTET.
Fartsgrense og utviklingen av denne er noe annet, og en sak for seg.
Vi trenger mer fartserfaring før vi bør sette opp til 120 fartsgrense. På sikt er det mulig det blir 130 fartsgrense i Norge.
Bare 120 vil være en forbedring. Men da er det en fordel at veidimensjoneringen lager litt ekstra trygge forhold. Dette
har med trafikksikkerhet, kjørekomfort og god og trygg trafikkavvikling å gjøre.
Det burde også komme en diskusjon om kanskje økt bredde på midtrabatt. Og økt bredde på innerskulder. Videre
avstand til autovern og opphøyede kanter. Bredde og høyde i tunneler. Samt søke å begrense ytre arrondering litt.
Her sløses det ofte litt med arealet etter min mening. Og tilså og beplante pent, slik at veien integrerer seg pent i
landskapet. Og redusere forstyrrende master og skilting langs veien til et minimum. Bruke beplantede jordvoller mot støy.
Disse spørsmålene er viktige. Og en fordel for alle at løses godt. Avkjøringer bør ikke bestandig ende i rundkjøringer.
En dimensjonering for 130 - 150 et sted, fører til en rakere linjeføring i både horisontal og vertikalplanet. Hvilket igjen
betyr kortere kjøredistanse, og mindre drivstofforbruk.
Og for å være dønn ærlig, så er det nok en god tid frem før det kan komme lyntog fra Porsgrunn til Stavanger. Derfor
kan en kort og rask vei fra Stavanger til Kristiansand være kjærkommen for samfunnet. Men bygg det med god
sikkerhet innebygget. Og digitale fartsgrenseskilt, som kan reguleres ved endrede føreforhold.
Noe mange kanskje ikke har tenkt på er at flyruter Oslo - Stavanger kan komme til å begynne å fordele seg litt på
Gardermoen og Torp. Torp vil jo få integrert Intercity stasjon snart. Skal en fra Stavanger til Drammen eller kanskje
endog Asker, kan det bli kortere og raskere å lande på Torp og ta seg videre derfra.
Derfor er også en undersjøisk fjordkryssing ved Borre - Årvoll (E18 syd av Horten - Moss E6) så viktig. Østfold og
Rogaland kan komme seg nærmere hverandre via Torp. Eller via E18/E39. Også E 134 kan ha arm fra Holmestrand,
og bli viktig i totalen her. Går over til Haugesund og Bergen.
Regjeringen sa for flere år siden, etter å ha plukket opp tipset her på HO (antagelig Frp som gjorde), at nye motorveier skulle
dimensjoneres for 130 km/t. Da innførte man samtidig 110 som fartsgrense. Et meget viktig tiltak og noe av det beste denne
regjeringen har gjort.
Det må skilles mellom dimensjonering og fartsgrense. NÅR VI BYGGER NYTT NÅ BØR VI BYGGE FREMTIDSRETTET.
Fartsgrense og utviklingen av denne er noe annet, og en sak for seg.
Vi trenger mer fartserfaring før vi bør sette opp til 120 fartsgrense. På sikt er det mulig det blir 130 fartsgrense i Norge.
Bare 120 vil være en forbedring. Men da er det en fordel at veidimensjoneringen lager litt ekstra trygge forhold. Dette
har med trafikksikkerhet, kjørekomfort og god og trygg trafikkavvikling å gjøre.
Det burde også komme en diskusjon om kanskje økt bredde på midtrabatt. Og økt bredde på innerskulder. Videre
avstand til autovern og opphøyede kanter. Bredde og høyde i tunneler. Samt søke å begrense ytre arrondering litt.
Her sløses det ofte litt med arealet etter min mening. Og tilså og beplante pent, slik at veien integrerer seg pent i
landskapet. Og redusere forstyrrende master og skilting langs veien til et minimum. Bruke beplantede jordvoller mot støy.
Disse spørsmålene er viktige. Og en fordel for alle at løses godt. Avkjøringer bør ikke bestandig ende i rundkjøringer.
En dimensjonering for 130 - 150 et sted, fører til en rakere linjeføring i både horisontal og vertikalplanet. Hvilket igjen
betyr kortere kjøredistanse, og mindre drivstofforbruk.
Og for å være dønn ærlig, så er det nok en god tid frem før det kan komme lyntog fra Porsgrunn til Stavanger. Derfor
kan en kort og rask vei fra Stavanger til Kristiansand være kjærkommen for samfunnet. Men bygg det med god
sikkerhet innebygget. Og digitale fartsgrenseskilt, som kan reguleres ved endrede føreforhold.
Noe mange kanskje ikke har tenkt på er at flyruter Oslo - Stavanger kan komme til å begynne å fordele seg litt på
Gardermoen og Torp. Torp vil jo få integrert Intercity stasjon snart. Skal en fra Stavanger til Drammen eller kanskje
endog Asker, kan det bli kortere og raskere å lande på Torp og ta seg videre derfra.
Derfor er også en undersjøisk fjordkryssing ved Borre - Årvoll (E18 syd av Horten - Moss E6) så viktig. Østfold og
Rogaland kan komme seg nærmere hverandre via Torp. Eller via E18/E39. Også E 134 kan ha arm fra Holmestrand,
og bli viktig i totalen her. Går over til Haugesund og Bergen.
Redigert 20.01.2021 kl 12:27
Du må logge inn for å svare
Jeg er ikke enig med det vegvesenet og nye veier sier her. Det er klart at Norge bør ha en skikkelig vei
mellom Kristiansand og Stavanger. Denne kan også gå litt inn i landet og ikke behøve å bli så lang.
Etterhvert vil nok en slik moderne dimensjonert vei vise god samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Og husk at myndighetene snakker om at bare nullutslippsbiler skal selges nye fra 2025. Så utslipps-
argumentet er der i mindre og mindre grad. En nullvekstvisjon virker kunstig og feil. Vi kan ikke tenke sånn.
Vi bør ikke ha et lappeteppe med fartsgrenser på E 18/E39 Drammen - Stavanger. Det må være mulig å oppgradere
110 til 120. Og ha i mente at fartsgrensen på sikt kan bli 130 fra Drammen til Stavanger.
E134 som bør gå fra E 18 Holstad i Ås i Akershus, nesten ved Ski jernbanestasjon ( en av norges kommende
travleste jernbanestasjoner) og via tunnel til Vassum og via Hurumlandet - Drammen og over til Haugesund og
Bergen via Svartdal i Telemark, kan likesågodt dimensjoneres for 130 km/t. Og f.eks. ha 110 ved åpning. Bygges
som en sveitsisk motorvei.
mellom Kristiansand og Stavanger. Denne kan også gå litt inn i landet og ikke behøve å bli så lang.
Etterhvert vil nok en slik moderne dimensjonert vei vise god samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Og husk at myndighetene snakker om at bare nullutslippsbiler skal selges nye fra 2025. Så utslipps-
argumentet er der i mindre og mindre grad. En nullvekstvisjon virker kunstig og feil. Vi kan ikke tenke sånn.
Vi bør ikke ha et lappeteppe med fartsgrenser på E 18/E39 Drammen - Stavanger. Det må være mulig å oppgradere
110 til 120. Og ha i mente at fartsgrensen på sikt kan bli 130 fra Drammen til Stavanger.
E134 som bør gå fra E 18 Holstad i Ås i Akershus, nesten ved Ski jernbanestasjon ( en av norges kommende
travleste jernbanestasjoner) og via tunnel til Vassum og via Hurumlandet - Drammen og over til Haugesund og
Bergen via Svartdal i Telemark, kan likesågodt dimensjoneres for 130 km/t. Og f.eks. ha 110 ved åpning. Bygges
som en sveitsisk motorvei.
Redigert 23.06.2019 kl 14:55
Du må logge inn for å svare
Økt bredde på innerskulder til tilsvarende i Sverige ville hjulpet veldig mye..
Men det har alle vært klar over siden 70-tallet.
Men det har alle vært klar over siden 70-tallet.
Jeg er helt enig. Den smale innerskulderbredden er noe av det som har irritert meg mest.
Og her må det åpenbart ligge betenkelig trafikksikkerhet også. Mye kan skje på en vei,
og da er det godt å ha litt ekstra plass et sånt kritisk sted som en innerskulder.
Det rare er at f.eks. i nordre Vestfold er det noe bedre innerskulderbredde. F.eks. 50 cm ekstra
ville hjulpet. Har også med hvor man setter autovernet å gjøre. Avstand til opphøyede kanter
ved broer og tunneler er også viktig. For liten klaring kan være skumle trafikkfarer.
Bredde på midtrabatt har med lys imot fra motgående trafikk å gjøre. Samt redusere trafikkfare
i fall noen skulle krysse igjennom hele midtrabatten.
Og her må det åpenbart ligge betenkelig trafikksikkerhet også. Mye kan skje på en vei,
og da er det godt å ha litt ekstra plass et sånt kritisk sted som en innerskulder.
Det rare er at f.eks. i nordre Vestfold er det noe bedre innerskulderbredde. F.eks. 50 cm ekstra
ville hjulpet. Har også med hvor man setter autovernet å gjøre. Avstand til opphøyede kanter
ved broer og tunneler er også viktig. For liten klaring kan være skumle trafikkfarer.
Bredde på midtrabatt har med lys imot fra motgående trafikk å gjøre. Samt redusere trafikkfare
i fall noen skulle krysse igjennom hele midtrabatten.
I Sverige viker bilen foran ut mot innerskulderen slik at bilen bak kjører forbi uten å måtte krysse midtlinjen.
Da reduseres risikoen for møteulykker dramatisk.
Det er nettopp møteulykkene som er særdeles viktig å få redusert.
Møteulykker dominerer i dødsstatistikken
https://www.abcnyheter.no/motor/bil/2017/11/20/195348724/moteulykker-dominerer-i-dodsstatistikken
Da reduseres risikoen for møteulykker dramatisk.
Det er nettopp møteulykkene som er særdeles viktig å få redusert.
Møteulykker dominerer i dødsstatistikken
https://www.abcnyheter.no/motor/bil/2017/11/20/195348724/moteulykker-dominerer-i-dodsstatistikken