Dokumentaren om Arboga saken ligger ute på NRK-TVs sider og er en svært spennende og dyktig produsert dokumentar om denne Arboga kvinnen som er blitt dømt til livstid i fengsel for medvirkning til mord. Saken fikk enorm oppmerksomhet av svensk presse over en periode på flere år. Forutenom Palme mordet er det vel ingen annen drapssak som har fått tildelt så mange spaltemeter som denne saken.

I og for seg ikke så rart, da det er en svært spesiell sak. Nå skjer det minst to drap i uka i Sverige hvor det er innvandrere som er innvolvert, men de får bare noen korte notiser før de feies ut fra forsidene. Årsaken til oppmerksomheten er nok alikevel ikke kun for at hun er en hvit etnisk svensk kvinne, da også denne historien har innvandrere sentralt i saken. Det var hennes elsker Muhammed som fysisk drepte faren hennes.

Vil anbefale folk å se hele historien selv, så skal ikke gå så mye inn på den. Det jeg reagerer på er imidlertid hva denne saken avslører om rikets tilstand i Sverige og den totale kollapsen innen politi og rettsvesen. Det er ikke politiet som skal ha æren for at saken ble oppklart. De fikk nærmest saken rett opp i hendene takket være vitner, private etterforskere og hjelp fra utlandet, bl.a. norsk politi.

Hun ble arrestert da hun og elskeren kjøpte biletter og prøvde å flykte til Thailand. De ble plukket opp på Arlanda og satt i varetekt. På trøss av overveldende bevis og indisier ble de naturligvis sluppet ut igjen etter kort tid. Nok engang prøvde hun å flykte, og denne gangen lot de henne gjøre det. Muhammed flyktet til Norge, men politiet oppdaget ham å kjørte ham tilbake og dumpet ham på grensen til Sverige. Han kjørte da bare til en annen grenseovergang og kom inn i landet.

På anmodning fra Svenskene avlyttet derfor norsk politi telefonen hans og fikk tak i viktige bevis når han utvekslet mange tekstmeldinger og samtaler med Arboga kvinnen som lå å solte seg i Thailand. Muhammed holdt på å gå opp i liminga og kvinnen tok et fly til Norge. Der ble de begge arrestert av norsk politi og utlevert til Sverige. Takket være bevisene klarte svensk rettsvesen denne gangen å holde dem innesperret.

Hun hadde ett år tidligere også drept sin daværende mann. Han ble funnet druknet på det samme landstedet som foreldrene ble angrepet og faren drept. Selv om mannen var en atletisk fyr og dyktig svømmer ble han funnet druknet på 1 meters dyp. Svensk politi var raskt ute å avskrev dødsfallet som en "ulykke", på tross av at en rekke varsellamper blinket. Paret var flyttet fra hverandre og han hadde funnet seg en ny kjæreste. Hun hadde tegnet en livsforsikring på 2 mill. på mannen uten at han visst om det. Hun begjærte å få utbetalingen 4 dager etter døsfallet og beordret kremering av liket. Under en ferietur til sydligere strøk hadde mannen blitt brått syk og var svært nære med å omkomme.

På tross av overveldende indisier, opptak hvor hun uttaler at hun gjerne skulle ha drept mannen osv., ble hun til slutt frikjent for dette drapet....

Avisene og media fokuserte naturligvis ingenting på bakgrunnen til dette og at den sanseløse innvandringen av folk fra dysfunksjonelle kulturer også har spilt en hovedrolle i denne historien. Hun drev et flyktningmottak for yngre ensamstående flyktning og tjene gode penger på det. Hun hadde sågar et par boende hjemme hos seg som hun utnyttet seksuelt. Dette ble avslørt og hun måtte avvikle den buisinessen. Selv om det var videobilder og minst to vitner som stod frem, ble hun ikke dømt for dette.

Hun fant seg dog en ny 17 årig afghaner som flyttet inn hos henne og ble senere hennes "våpen" som drepte hennes far og alvorlig skadet hennes mor. Hun var på jakt etter arven på 11 mill. SEK. Hadde ikke Sverige tatt inn disse flyktningene hadde ikke denne sosionomen kunnet missbruke mindreårige, tjent penger på det private asylmottaket eller hatt noe "drapsvåpen". Hun kunne naturligvis ha drept dem selv eller på andre måter, men trolig ville hun ikke ha vært i stand til å utføre dette drapet på faren sin selv.

Takket være at denne 6-barnsmora var svært så snakkesalig og utstrakt brevsriving fremskaffet hun tilstrekkelig bevis for myndighetene til å få henne dømt. Det var altså ikke myndighetenes dyktighet, men ren og skjær flaks at hun malte seg selv inn i et hjørne. Av statistikken vet vi at det kun er 10-12% av drapssaker i Sverige som medfører en fellende dom. Hvor mange som i tillegg blir avskrevet som "ulykker" vet vi lite om.

https://tv.nrk.no/serie/arboga-saken/sesong/1/episode/1/avspiller