Flott med litt dskusjon på tråden. Jeg tror jeg må slå opp et par ord .for å skjønne alt, men interessant er det. Ellers skulle vi tatt en Kongsberg i dag. to kontrakter detter inn på 1 dag, og da tenker jeg ikke børs, men store hendelser En dag er SP's tur dog trolig av mindre størrelse;)

Liker at vi går over til litt tallknusing. Det er bra. Deler gjerne noen betraktninger. Jeg forholder meg imidlertid ikke til Q når jeg estimerer, selv om jeg fører tall for alle historiske Q. Jeg bruker i hovedsak et snitt av siste 12 måneder til å estimere fremtiden. Estimatene tar utgangspunkt i en topplinje som er supplert med forgående Q, litt skjønn, og litt reduksjon for å holde estimatene konservative. Ut fra den estimerte topplinjen beregner jeg så kostnader etter historiske prosentsatser.

Dersom man estimerer inntekter for året 2019 ved å annualisere Q1 (gange det med 4), ender man på 1.152 mrd. I dette ligger det noen positive engangseffekter i Q1, men også det faktum at Q1 tidligere har vært et relativt svakt kvartal for året. Dersom man samtidig holder et årvåkent øye med nye kontrakter (børsmeldt og ikke børsmeldte), synes ikke 1.152 mrd. urealistisk. Det synes kanskje heller noe konservativt.

Samtidig ser man at margin (her EBIT) for Strong varierer veldig. I 2016 var vi helt oppe på 7,1 %, mens i 2015 var man på 4,3%. På den andre siden har de to siste år vært vesentlig svakere, 1,49 % (2017) og 2,45 % (2018). Vi ser tydelig at i de årene vi ruller ut nye (egne) produkter, øker marginen eksponentielt. Det ser vi også på at inntektene var sterkere i 2015 og 2016. I 2017 var vi under milliarden. I 2018 var vi over, men likevel svakere enn både 15 og 16. Når man også vet at vi hele tiden har hatt en økning i serviceinntekter i bunn, skjønner man at vi hadde store utrullinger i 2015 og 2016. Slike år gir vesentlig bedre marginer på bunnlinjen (vi har bedre margin på levering av casguard enn levering av tredjepartsløsninger og løpende service) enn andre år.

Sammenholdt med tidligere omsetning synes det altså - om man ser hen til Q1 - som om vi vil kunne vise omsetningstall på høyde med, eller over 2015 og 2016. I årene mellom 2015-2019 har vi imidlertid levert masse nye produkter, og noe av omsetningsøkningen vil dermed være et resultat av en økt base med løpende inntekter (service). Det tilsier altså at vi ikke kan oppnå marginer som for 2015/2016, selv om vi kan oppnå tilsvarende omsetning eller høyere.

På den andre siden har vi kuttet kostnader. Vi ser også at EBIT-margin for Q1 2019 var nesten 5 %. Summa summarum ser det ut til at vi ligger an til en omsetning over 1 mrd - sannsynligvis i et område rundt 1.2 mrd+ for 2019. Jeg antar at Q1 marginen vil være noenlunde representativ for året. Legger man til grunn 4% på 1.2 mrd så sitter vi med 48m EBIT. Cashflowmessig vil vi sannsynligvis ligge langt høyere, om vi ikke antar store investeringer. Det er imidlertid signalisert at investeringer vil komme som et resultat av kostnadskutten.

Selv operer jeg med et estimat for 2019 som helhet på 1.150 mrd topplinje, 8 % EBITDA (92M), 3,2 % EBIT (36,5M) som gir 0, 53 EPS for året. Dette er forøvrig anslått før nyheter om banenor (som vi ikke vet når blir sluttført, eller samlet effekt av), samt ny CIT-kontrakt. Det er imidlertid hensyntatt for estimatet som helhet at noen kontrakter vil komme i løpet av året.

Som Collin påpeker gir ikke resultatet i Strong gi en presis indikasjon på den underliggende inntjeningen. Utbyttekapasiteten er høyere enn hva estimert anslag ovenfor gir anvisning på. "Kostnadene" ved å skrive av imaterielle eiendeler er historie, men reflekteres i regnskapet. Det har ingen cash-effekt. Det er imidlertid et reelt anslag på fremtidige investeringskostnader, så det kan ikke oversees fulltendig. I likhet med Collin tror jeg også vi kan få meget solid EBITDA i 2019. Mitt estimat her er(var) altså 92M før vi fikk meldinger om banenor og CIT. Det var imidlertid innbakt i estimatet at det ville komme noen kontrakter med innvirknin på 2019 i løpet av året.

-Baronen

For øvrig kan jeg legge til at jeg verken tror eller håper på voldsomme utbytter.

Jeg mener aksjen handles til rabatt, og derfor at tilbakekjøp vil være verdiøkende. Hver aksjonær får en større andel av Strong-paien, og vi får det til rabatt. Videre vil utbytte potensielt medføre skatt, litt avhengig av hvordan den enkelte har organisert seg.

Det viktigste poenget er uansett at ledelsen har signalisert økte investeringer i forbindelse med kostnadskutt. Da til markedsføring/salg, evt. oppkjøp. Lønnsomme investeringer vil alltid være å foretrekke, slik jeg ser det. Jeg synes for øvrig en finansiell strategi hvor man både betaler ut store utbytter, og samtidig vurderer emisjon høres helt søkt ut. Realisere skattbare utbytter til aksjonærene, og samtidig hente inn penger fra dem? Eller enda verre, betale ut utbytte og hente penger (rettet emisjon) til andre utvalgte investorer? Nei, det gir virkelig ingen mening, og det håper jeg aldri blir akuelt. Jeg sier ikke at det er det per nå, men jeg noterte meg at det ble nevnt i forbindelse med forrige Q.

Jeg mener prioritering av det finansielle forholder seg slik for overskuddskapital:
1) Lønnsomme investeringer.
2) Tilbakekjøp av aksjer - gitt at det synes klart at aksjen er underpriset.
3) Utbytte.

-Baronen

Knallbra innlegg!
Du har tydeligvis brukt tid på dine vurderinger Baronen.
Jeg er langt på vei enig med deg, og liker at du fokuserer på EBIT fremfor EBITDA.
Har tidligere nevnt at jeg tyder ut fra årsregnskapet at noen av verdiene er nær slutten av sin linjære avskrivning og vil forsvinne. (være 100% avskrevet)
Der investeres dog løpende i ting som skal avskrives, og nå inkluderer dette også leasingavtaler på biler m.m.
Ikke minst må disse naturligvis byttes ut fortløpende.
Om hele verdien av kunder stammer fra oppkjøp, eller om også deler av markedsføringen (f.eks messer) legges i balansen til avskriving vet jeg ikke. Noen som kan mer om avanserte regnskapsregler og kan svar på sistnevnte?

Jeg har vært med å kjøpt en rekke selskap T. Det man gjør er å sette opp kjøpesum opp mot identifiserbare verdier. Det er steg 1. Kjøpt aksjekapital, +/- opparbeidet resultat, Anl, Fordringer, Varelager, Bankinnskudd, minus gjeld. Forskjellen er en kjøpt Goodwill. Så gjøres det en analyse av merkevaren, navnet, ryet.

Historisk har Strong aktivert svært lite, for eksempel ikke FoU. Det har vært direkte kostnadsført løpende. Markedsføring, messer er ikke en varig eiendel, levetid over 3 år. Håper det ga noen svar?
Baron1: avskrivningene i stort gir liten indikasjon på investeringsbehov da det er oppkjøp som utgjør størstedelen av de i form av goodwill. Etikettdelen er det som drar investeringer, og det kan fort bli solgt. Det med emisjon ville være søkt ja, enig. Når man sitter med store poster i Strong, så er utbyttet veien å gå. Jeg var forøvrig en av de som sa fra til ledelesen at en krona i ekstra utbytte vi fikk, kunne de godt ha holdt igjen. Enig, la balansen være sunn og sterk. Men, med normal drift ut året og de kanskje rundt 50 mill, så er det helt greit med 0,70-0,80 opp til krona og la resten få stå i balansen til videre satsing. ENIG!

Vi er enige i mye Collin. Egentlig det aller meste.

Jeg er imidlertid ikke helt med på avskrivningene. Goodwill må også tas med her. Veksten i Strong skyldes i stor grad tidligere oppkjøp. Vensafe. Cub. mv.
Det er ingen grunn til å anta at det vil bli annerledes i fremtiden. Det innebærer fremtidige oppkjøp, og da sannsynligvis ny goodwill. Derfor mener jeg ikke at man kan se bort fra det i investeringsøyemed - det kan likefullt forekomme fremover. Eventuelt (dersom man ser muligheter og har kompetansen) kan man øke R&D, og utvikle se. Mitt inntrykk er imidlertid at J.T. vil vurdere oppkjøp i fremtiden.

-Baronen

Ok, ser den Baron1!, men ved neste oppkjøp kommer vi allerede fra et "høyere" nivå slik at avskrivningene i dag ikke er det samme som i morgen. Det er jo det vi tror. Å kjøpe opp salgskanaler, er jeg selv skeptisk til da ryggsekken kan bli vel tung om det kommer litt dårlige tider. Nå jobbes det for fullt med partneravtaler og det er bra. For det tar gjerne 10 år å komme inn i et nytt marked med eget kontor som skal bygges opp fra bunn. 10 år før man begynner å se noe resultater å snakke om.

Vi bør tilstrebe at det vi skriver her er korrekt. Mange vil ikke dobbeltsjekke fakta.
Det korrekte er at Strongpoint ikke avskriver Goodwill, men tester det. Fra årsrapporten 2018:

«Goodwill blir ikke avskrevet. Imidlertid blir det foretatt nedskrivningstester hvert år. Nedskrivningstest er utført for kontantstrømgenererende enheter som har vesentlig balanseført goodwillpost eller varemerke:»

Videre er det korrekte at avskrivning fordeler seg ca 50/50 mellom materielle verdier og immaterielle verdier, med 18,5 mill på førstnevnte og 19 på siste.

Immaterielle verdier består av følgende:
Teknologi
Varemerke
Kunder
Software
Annet

For uten om avskrivninger var der ca 13 mill i avgang i tek og software. Om dette var et salg av disse eiendelene, eller annet, vites ikke.
Der var kun en mindre tilgang i software på 4-500k.

Regnskapene tyder på at oppkjøpet av CUB ble balanseført i sin helhet på tek, kunder, og Goodwill. Sistnevte blir som nevnt kun nedskrivningstestet, noe som medførte 0,- nedskriving i 2018. (Gjelder også alle andre merkevarer)

@ Baronen;
Et litt interresant tall som du kan bruke i dine regnestykker er 13 millioner.
Dette var personalavviklingskostnadene i 2018. (Antar at mye kan tilskrives sluttpakke m.m. til JW)
Til sammenligning var tallet under 1 mill i 2017.

Takk for god informasjon begge to.

Når det gjelder 13 millioner - jeg håper ikke det tallet i hovedsak knytter seg til JW. Da var det en meget bra avslutning i så fall. Det er nok en del av det, men jeg håper og tror det knytter seg til redusert antall heltidsansatte som helhet. Tallet var 570 ved utgangen av Q3 2018, 538 ved Q4, og 525 ved utgangen av Q1 2019.

-Baronen

T: Du hopper litt lett til konklusjon her, men jeg skulle også vært mer presis. Varemerket som du selv lister opp er jo nettopp en del av kjøpet og splittet ut til avskrivning fra Goodwill-posten som ikke avskrives. Jeg var også litt kjapp, så tar den. Skjerpings til neste gang,,, Tar litt for mye på husken. hehe.

👍🤗

"Nå jobbes det for fullt med partneravtaler og det er bra. For det tar gjerne 10 år å komme inn i et nytt marked med eget kontor som skal bygges opp fra bunn. 10 år før man begynner å se noe resultater å snakke om."

Dette viser også at det arbeides for en mangeårig vekst i Strongpoint.
- Som det er all grunn til å tro på , i &med at selskapet er fundert på gode produkter,nødvendig produkt-utvikling, god OG aksjonær-vennlig ledelse, overskudd, og godt aksjonær-utbytte.
At markedet er stort w.w. vet vi.
Moro. Og trygt.
Og jeg vil også si; hvis du har lengre enn et 1/2-års perspektiv, så er Strongpoint under 20,- en gave å få være med på .
Et gave til konfirmanter, en gave til egen pensjon.

Ingen" Spinnville oppsider".
Men godt funderte oppsider og utbytte.

Takker for gode innlegg om estimater og det regnskapstekniske som jeg må innrømme ikke er min forse. Når det gjelder mulig oppkjøp av salgskanaler så ser det ikke ut som at det finnes noen kandidater, foreløpig. Kandidatdistributøren bør være moden og ha vært aktiv over tid i et større marked med jevne inntekter og stort potensiale. Spania var moden og jeg tror valget ble riktig. En av de store fordelene som kommer ved å eie salgskanalen er forutsigbarheten og kontroll; en distributør som ikke er eid kan selge konkurrerende produkter og i worst case bli en direkte konkurrent med egenproduserte produkter. Jeg håper oppkjøpene på kort/mellomlang sikt er à la CUB i form av high-end teknologi (own technologies). Nye partnerskap med 3rd party technologies har jeg minst tro på. Håper Q2 blir bra tall- og informasjonsmessig.

Krosta, Collin, Tunktee. Er veldig interresant å lese. Gir oss (meg) som ikke er helt inni i regnskap gode inputt. Fortsett, gjør bare tråden mere spennende. Feriemodus her, men følger med:)

"Gode resultater, høyt utbytte og delvis reinvestering av overskudd i egen teknologi og andre bedrifter (ev egne aksjer) er det jeg tror på "

Og det er jo det det hele dreier seg om , hvis man søker etter trygge aksjer og et godt næringsliv i en turbulent verden.
- Som, for tiden er sommervarm. Uten at det bør gi oss dårlig samvittighet i det lille vinterlandet Norge.
- Så får man ikke bør la mørkemenn stjele livslyst og framtidstro, generelt. Virkelighet har alltid vært virkelighet.
Strong er en virkelighet, uansett aksjekurs, som gir Norge & verden bedre velstand, med færre arbeidskrefter /utgifter.

Ser av 1. Kvartal rapporten at det nevnes several significant customer breakthroughs and deliveries... Pricer til Rimi og pharmacy chain in Baltic, samt self-checkout to a grocery chain. Strong increase in sale of Vensafe in Norway and Sweden.

Production of labels using RFID technologi from Labels to retail customers..

Er litt usikker på hva sistnevte egentlig innebærer. Noen som kan utdype litt?

Radio Frequency Identification (RFID) innenfor retail har flere fordeler. Ved å bruke radiosignaler til å lese informasjon fra små chipper har man tilgang til mye mer informasjon. Fins flere bruksområder for RFID innen retail. Her er noen:

- Ha kontroll på eiendeler; Står det handlekurver klare til nye kunder?
- Ha kontroll på varene inne i butikken. Snart tomt for Heineken? Send en ansatt for å fylle på.
- Automatisk utsjekking: Betal varen ved bruk av mobilen mens du tar kyllingen under armen. Eller rett og slett bare ta kyllingen under armen så trekkes det fra kontoen din når du går ut døren.

https://www.bmmagazine.co.uk/in-business/rfid-technology-future-retail/

Fantastisk innlegg! Likte godt diskusjonen rundt avskrivninger og diverse. Jeg tar med meg noen tips herfra inn i mitt eget regneark. Noen raske spørsmål.

Hvorfor er det bedre å fokusere på EBIT enn resultatet? Rente og andre finanskostnader varierer veldig, av og til noen millioner i pluss, andre ganger noen millioner i nettominus. Denne delen av regnskapet sier ikke noe særlig om hvordan det går med den operative driften, men den sier mye om den virkelige cashflowen til selskapet. Og alle må betale skatt.

Hva er rasjonalet bak å overse netto finanskostander og skatt når man vil se på den underliggende inntjeningen i selskapet? Jeg føler at det blir unaturlig å se vekk fra de postene når man skal kjøre en verdivurdering av selskapet. Det er de pengene som er igjen etter alle kostnadene er betalt som går inn til egenkapitalen eller utbetalt til aksjonærene. Den eneste grunnen jeg kan kommer på her er hvis man ønsker å sammenligne med PEERS, da ser jeg det som naturlig å bruke EBIT som et sammenligningsgrunnlag. Men når man skal foreta en ren verdivurdering av et selskap har jeg vanskeligere for å forstå.

Krosta: der er fordeler/ulemper med begge. Valget av EBITDA er fordi dette er en mer "fast" størrelse å sammenligne på. Investeringer, avskrivninger, renter, skatt går opp og ned og sier lite om driften. Avskrivninger er heller ikke en betalbar størrelse. Strong har en utsatt skatt som er balanseført (ikke arrester meg igjen nå T. hehe). Føringen blir kredit balanse/eiendel, debet skatt. Som da ikke er en betalbar føring det heller. Videre sier EBITDA noe om cash flowen som er tilgjengelig for å betale långivere og eiere i utbytte i en brøk før skatt, ja, og før vi ser på om det skal gjøres noen investeringer. For meg er det helt naturlig nøkkeltall og som jeg går til først og det gjør at jeg blir "tvunget" til å se på de faktorene du nevner som hvor mye gjeld, skatteposisjon, skattetrykk +++++ Jeg håper det var litt svar på dine spørsmål? Er på farta her,,, Kan komme tilbake senere om ønskelig?

Edit: når vi (i alle fall jeg) tror Strong kan generere 100 mill i 2019, og vi vet det er 44 mill aksjer og vi samtidig vet det ikke er noen nærliggende investeringsbehov, skatten har vi "kontroll" på, rentene like så. Da vet vi at utbyttekapasiteten ligger nord for 50 øre uten problem. Når vi i tillegg legger 50 mill i Q1 2020 på toppen, så ser vi at krone pluss er innenfor rekkevidde. Uten det minste problem. Legg merke til min forsiktige tone her nå. hehe.

Takk for svar:-)

Limer inn min resultat spådom fra forrige tråd. Snart bare en handledag igjen..

Må legge til at jeg tror service inntektene øker fra 76,6 mill i 2. kvartal 2018 til 86,6 mill i 2. kvartal 19. Mao en forbedring på 10 mill. Kanskje vi likevel ser 3 tallet først i omsetningen? Baltikum er virkelig i siget om dagen og setter stadig nye rekorder:-)

Tviler på om vi slår 305 mill i dette kvartalet. Var en helt vill aktivitet med seddelskifting i både Sverige og Norge. Men likevel er jeg meget positiv til det kommende 2. kvartal resultatet. Tror vi havner på ca. 290 mill i omsetning og at vi samtidig knuser tidligere oppnådde EBITDA resultater i 2015 - 16 - 17 og 18.

Begrunner ovennevnte med følgende;
- Tror Vensafe fortsetter den gode utviklingen de har hatt de siste kvartalene. LANGT bedre enn i samme periode 2018
- Labels går bra og innkjøringsproblemer er en saga blott. I tillegg slås det igjennom på etiketter med RFID teknikk levert i samarbeid med retail
- Pricer til Joker, samt byggevarekjede og det meldes om økt aktivitet i 2. kvartal. Jf. også omvendt profit warning fra Pricer i går:-)
- Baltikum/Russland nesten dobling i aktiviteten i 1. kvartal. Tror dette fortsetter inn i 2. kvartal (og i hvertfall i 2. halvår)
- CIT økte betydelig i 1. kvartal sammenlignet med forrige år og jeg tror de holder en god takt også i 2. kvartal. Har levert bl.a til Serbia, Italia og UK i 2. kv.
- Så er jeg veldig spent på hvordan alle partneravtalene påvirker omsetningen. Tror ikke dette blir meldt utenom kvartalsrapportene.
- Satsingen i Spania og Tyskland bør gi bedre omsetning. OG vi har sett at bl.a Sør-Afrika har økt mye også i forhold til 1. kvartal og ikke minst i forhold til 2. kv 2018
- Innsparinger i kostnader på 30 mill på årsbasis.

Bør vel heller ikke glemme henteskapene som de opplyser at er levert ca 150 av til nå og rulles ut for fullt i Sverige.

Om noen dager får vi vite hvor nærme jeg kom:-)

Ja, det var litt svar på spørsmålene. Jeg har lært to viktige ting de siste 24 timene fra diskusjonen.

Det å bruke en discounted cashflow modell uten å kritisk vurdere årsakene og dagens status til avskrivningene vil være uforsvarlig.
Utsatt skatt må regnes inn i regnestykket.

For min del virker det som at utsatt skatt vil nærme seg 0 om et par kvartaler (ble nesten halvert fra 2017 til 2018). Så dette vil ikke ha en positiv effekt på den "frie cashflowen" mye lenger. Korrekt?

Edit: Bare hyggelig JosMag!

Flere som har tro på C&C;

https://www.locktec.com/en/products/cool-lockers/

Her er det installert opp til 62 skap til sammen;

https://www.locktec.com/en/products/cool-lockers/#&gid=lightbox-group-784&pid=10

Takk for det. Har ikke noe overdrevet fokus på EBIT foran andre, men når man sammenligner marginer synes jeg det er et greit utgangspunkt. Jeg verdsetter ikke etter EBIT, men etter estimat for diskontert fremtidig inntjening. Hvis jeg skulle ha valgt en eller annen multippel som "best" hadde jeg nok basert meg på EV/EBIT, eller EV/EBITDA. Mener man må ha et øye med alt, P/E, P/B osv. har alle en verdi, men kanskje mer for noen selskap og noen sektorerer enn andre. Bokførte verdier mer egnet å måle etter på en bank enn for biotech. P/E kan fremstå som veldig billig i noen tilfeller, men den viser ikke den hele sannheten. Kanskje har selskapet masse gjeld som booster resultatet. En lavere P/E er da gjerne rimelig, uten at det betyr at selskapet er billig.

Akkurat når det gjelder skatt og renter så er jeg ikke nødvendigvis enig. Årsaken til at man regner på resultat før slike poster er at slike kostnader kan tenkes bort for en potensiell kjøper av selskapet. Jeg skal prøve å illustrere: dersom man f.eks regner EV/EBIT så har EV (Enterprise Value) hensyntatt gjeld. Det er altså market cap for selskapet + netto gjeld. Det er den reelle prisen man betaler. Altså prisen for å kjøpe alle aksjene + betale ut all gjelden. Dene prisen sammenlignes så med EBIT. I praksis vil man jo som kjøper av et helt selskap når som helst kunne fjerne gjelden. Det er jo bare å betale den ned. Dette får man med når man regner EV i stedet for MCAP. Da blir det lettere å sammenligne multippel - prising - for to selskaper som har ulik gjeldsgrad. EV blir høyere for et selskap som har mye gjeld, slik at multippelen man ender opp med er sammenlignbar også dersom man vurderer det opp mot et selskap som har lav gjeld.

Tilsvarende vil kunne gjelde for skatt. Det finnes mange måter å redusere skatt på - her er andre bedre enn meg. Men for en kjøper av et helt selskap kan man f.eks slå sammen et selskap som taper penger med et som tjener penger. Eller et som har utsatt skattefordel. Ellers er det som kjent for de fleste mulig å gjøre ganske mange krumspring når det kommer til skatt - særlig der det gjelder internasjonale selskaper. Ulike måter å investere på - oppkjøp - kan også være mulige skattefjernere. Kanskje finnes det et mindre selskap som man har tro på, og som passer inn i strategien, som per dags dato taper penger. Det vil redusere resultatet slik at man får den fulle effekten av inntjeningen, uten å måtte avgi prosenter til staten. Forskjellen er at man investerer pengene i stedet for å sitte på dem. Sannsynligvis vil det da også medføre redusert mulighet for å betale utbuytte.

Vet ikke om denne tråden er egnet for så mye mer av dette. Hovedpoenget må være at verdsettelse bør ta hensyn til mange forhold, og at verken EBIT eller andre mål er så mye bedre enn andre, isolert sett. De er alle deler av et større bilde.

-Baronen

Frankrike ligger tydeligvis i teten (artikkelen er fra 2017) og ingen begrensinger på antall skap, her 250 henteskap plassert på et garasjeannlegg;

https://www.esmmagazine.com/technology/auchan-locker-click-collect-centre-50828

250 skap = ca. NOK 1,6M ordre målt i STRONG-skap.

Hvor mange skap kan man se for seg på Gardermoen ?

Litt off tåpikk som Just sier :)
Jeg bare må bemerke det .........

Nåh...

Kan noen forstå at noen virkelig kjøper aksjer når det er sånn som i feks Hiddn ? ( ja Thin med flere på OSE for den saks skyld )
Omsetningen i Hiddn var på nesten 900 000 nok i dag og spør du meg så må de som kjøper være fullstendig blottet for sunn fornuft eller rett ut sjukt risikoperverse.
https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2019/07/Hiddn-Solutions-oppdaterer2
Og ikke nok med at aksjen ble omsatt for 900 k så steg den med hele 3,6% !!!!
Jeg lurer på hva i himmelens navn hva aksonærmarkedet tenker på ?
Hvorfor kjøper de ikke feks Strong istedet ?
Noen som kan forklare heheh

Enig i at diskusjonen rundt dette bør legges død nå. Men du skal vite at jeg virkelig setter pris på tilbakemeldingen. Supert innlegg - igjen! Og jeg er enig i alt, bortsett fra at man kan se bort fra skatten under verdsetting - selv om alt du skriver der er helt korrekt!

EV/EBITDA er som jeg har vært inne på før, noe som er skikkelig "hot" på wall street for tiden, men i STRONG sitt tilfelle er det ikke så lett å finne peers å måle seg mot (dette nøkkeltallet gir mest mening når man sammenligner mot selskap i samme bransje som du er inne på).

For å konkludere kan vi si at Strongpoint ser rimelig billig ut på de fleste nøkkeltall - men jeg tror ikke det er derfor de fleste aksjonærene sitter i aksjen. Jeg sitter i hvert fall i STRONG fordi jeg ser en lys framtid og et flott potensiale for et selskap som drives godt og ikke minst er godt diversifisert til å møte framtidens utfordringer og muligheter på en imøtekommende og proaktiv måte.

Et moment som gir meg muligens enda større tro på fremtidige overskudd enn det flere av dere ser for dere er at jeg tenker at når omsetningen øker så er det en rekke kostnader som IKKE øker. Derfor blir det mye mer igjen på bunnlinjen av 'siste krone omsatt'.
Marginen vil derfor øke med økt omsetning.
En viss omsetning må til for å gå i null, men så begynner overskuddet å komme når omsetningen øker over det punktet (som selvsagt varierer etter salgsmix).
Noen få hundre mill mer i omsetning enn vi har nå vil generere mye større overskudd pr aksje.
Derfor tror jeg at Strong vil klare flere kroner pr aksje/år i årene fremover.
Og da er det bare å glede seg til å ta i mot både stort utbytte og verdistigning.

Deilig vær i dag også. Spørs hvor lenge man gidder å sitte på kontoret å se utover havet når alternativet er å være der ute. Helt flatt vann også. Blir nok en fin dag i livet det her!
Edit: Så er det på tide å stikke på vannet da. Men det har slått meg i dag at når man starter seint og stikker tidlig så er det jaggu ikke lett å rekke all unnasluntringa man vanlig vis driver med... God helg!

StrongPoint ASA: Presentation of results 2nd quarter and 1st half 2019

StrongPoint ASA will publish its financial results for the second quarter and
first half 2019 on Tuesday 16 July 2019 at 08:15 CET. This will be followed by a
recorded interview with CEO Jacob Tveraabak which will be available on our
website.

There will be a presentation of the financial figures, and opportunity to ask
questions, in an electronic meeting held on Tuesday 20 August 2019 at 12:00 CET.
A link to the meeting will be published on StrongPoint's website.

For additional information please contact:

Hilde Horn Gilen CFO, StrongPoint ASA
Mail: hilde.gilen@strongpoint.com (mailto:hilde.gilen@strongpoint.com)

Phone +47 920 60 158

PSI: du har skjønt det. Marginene kommer med omsetning. Det så vi på siste virkelige storordre til Russland. Da smalt det godt. 1,5 krone i utbytte.

Dette var jo et greit, aksjonærvennlig som vanlig, alternativ når det ikke er Webcast.:

"Dette vil bli etterfulgt av en innspilt intervju med administrerende direktør Jacob Tveraabak som vil være tilgjengelig på vår
nettside.
De økonomiske tallene vil bli presentert , og det vil være muligheter til å spørre
spørsmål, i et elektronisk møte. "

Her en liten oversikt over partneravtalene STRONG har inngått det siste halvåret;

a) 04.07.2019: Partneravtale med Exclusivas Iglesias (EI), en spansk distributør/produsent hovedsaklig i apotek/medisinske hjelpemidler bransjen, for eksklusiv distribusjon av CG i Portugal og ikke-eksklusiv distribusjon av STRONGs øvrige løsninger.

b) 05.06.2019: Partneravtale med Optical Phusion (OPI), USA som spesialiserer seg i Retail solutions, for distribusjon i USA og Canada av E-Commerce Logistics Suite.

c) 13.05.2019: Partneravtale med Reflexis, USA for distribusjon i Norden og Baltikum av deres «Real-time store operations and workforce management solutions»

d) 15.03.2019: Partneravtale med Radiant Globaltech, Malaysia, totalleverandør med fokus på detaljhandel. Avtalen gir eksklusive rettigheter for å selge STRONG sin teknologi og løsninger i Sørøst-Asia.

e) 13.03.2019: Avtalen med Yoti, UK, gir STRONG muligheten til å integrere Yotis ansiktsgjenkjenningsteknologi i STRONGs S&C, C&C og SCO løsninger. Hører kanskje ikke med i listen siden det er en ren underleverandør av teknologi/komponent som inngår STRONG produktene.

f) 15.02.2019: Partneravtale med Harting Systems, Tyskland. "HARTING Systems is the specialist for the cash zone in grocery retailing". STRONG og HARTING går sammen om å utvikle fremtidens selvutsjekkingsløsninger for dagligvarehandelen i Tyskland.

Jeg er mest spent på Radiant og Harting; dette er store selskaper som kan systemintegrering og har de største sluttkundene på kundelistene deres.

"For Germans, more than for the citizens of virtually any other Western economy, “money” still means, above all, physical cash. The average German wallet contains 103 physical euros, the European Central Bank estimated in November, more than three times the figure in France. Cash is still the means of payment in some 80 percent of point-of-sale transactions, compared with only 45 percent—and falling fast—next door in the Netherlands. Using cash is a habit deeply resistant to regulatory intervention; mild suggestions in 2016 that it might be restricted in certain circumstances in Germany ignited passionate protest from almost every point on the political spectrum."

https://www.bloomberg.com/news/features/2018-02-06/germany-is-still-obsessed-with-cash

Betyr dette at en selvutsjekkingsløsning utviklet mellom Harting og STRONG bør nødvendigvis opsjonelt inkludere en CG-lignende betalingsmulighet ?

Tror absolut att nyaste cashguard är tänkt att kunna integreras med deras självutcheckning om kunderna önskar som i Spanien Tyskland Asien mm

Vel og merke først 20. August kl 12:00...

Axfood går starkt och satsar vidare på framgångsrika click and collect https://mb.cision.com/Public/1306/2863254/ae86796efe393d4d.pdf

Hva skjer 20 august kl 12 ?

Ja så det etter at jeg sendt forrige innlegg, OK