--------- Advarer mot boligprisboble i Norge -------------------


Økonom advarer mot boligprisboble i Norge
Canada og New Zealand er i størst fare for å utvikle en boligboble. Samtidig bør alarmklokkene ringe i Norge, mener Bloomberg-økonom.

Sammenlignet med lønnsnivået er boligprisene i Canada og på New Zealand faretruende høye. Samtidig bør alarmklokkene ringe både i Norge og Sverige, mener Bloomberg-økonom Niraj Shah.

Bloomberg-økonomen har satt sammen en «boligboble-indeks» for å undersøke hvor faren for en boligboble er størst. Indeksen er satt sammen ved å studere boligpriser, lønns- og gjeldsnivået, samt boligprisutviklingen i en rekke land.

Den mest usunne utviklingen har altså Canada og New Zealand som har de høyeste boligprisene i verden sammenlignet med innbyggernes lønninger. Like bak følger Sverige, før Norge plasserer seg på en sjetteplass.

Samtidig er gjeldsnivået målt mot BNP i de aktuelle landene så høyt at Shah mener det er fare for en boligprisboble.

Ser man eksempelvis på Belgia, hvor avstanden mellom boligprisene og lønningene er større enn i Norge, finner man at gjeldsnivået er betraktelig lavere enn i landene hvor Shah mener det er fare for en boligboble.

Shah mener at samtidig den største risikoen for boligmarkeder verden over nå ligger i at flere sentralbanker har begynt å åpne for nye rentekutt. Dette kan føre til en prisgalopp mener økonomen.

– Det er en risiko for at globale lettelser i pengepolitikken vil kunne fyre opp under en boligboble, sier Shah til Bloomberg.

– Mens sentralbankene fokuserer på å unngå en nedgang i verdensøkonomien, vil lettelser i pengepolitikken kunne så frøene til en ny krise, advarer økonomen.

Allerede i slutten av måneden er det ventet at USAs sentralbank Federal Reserve vil kunne komme til å senke renten. Her hjemme har Norges Bank samtidig varslet at de vil gå mot strømmen og indikerer i sin siste pengepolitiske rapport at de ser for seg å heve renten allerede i september

Disse landene har høyest boligpriser sammenlignet med lønnsnivået:
New Zealand
Canada
Sverige
Belgia
Australia
Norge
Nederland
Østerrike
Storbritannia
Spania

https://e24.no/privat/bolig/oekonom-advarer-mot-boligprisboble-i-norge/24657538
Redigert 14.07.2019 kl 23:00 Du må logge inn for å svare

IMF, OECD, Bloomberg. Alle har de rapportert boblefare i Norge. De begrunner dette med den høye gjelda og pris/ lønn- brøken. Alle utenlandske analyser jeg har sett ignorerer demografi. Flere av farerapportene ble ført i pennen før det store fallet i folketilveksten siste par år.

Hadde de rett før, så har de hvertfall rett nå.
14.07.2019 kl 03:35 2957

Internasjonale analyser har spådd krækk i Norge så lenge jeg kan huske. De tar ikke høyde for faktorer som rentefradrag, skattefritt utleie, reguleringstakt, standardkrav og andre forhold som påvirker boligprisene.

Velger heller å høre på de som historisk har truffet med sine spådommer, enn de som tar feil gang på gang.
Redigert 14.07.2019 kl 06:16 Du må logge inn for å svare

Hvis vi får boligboble, så er det pga. ny økt med syntetisk pengeutstedelse i USA.
Noe sånt bør stoppes/unngås denne gangen. Det er å stjele fra andre.
Det må fordømmes og boikottes over hele verden. Det bør ikke være rom for dette
høsten 2019.
livecnn
15.07.2019 kl 08:48 2678

2,1 millioner saker til namsmannen: – Jeg blir så sint. De hiver penger etter deg
– Du kommer til et punkt hvor du må velge mellom å betale lånene dine eller ha mat på bordet, forteller Elin Bergstrøm.

KLEPP (E24): Parallelt med den voldsomme veksten for forbrukslån, har det kommet inn over 2,1 millioner saker til Namsmannen de siste fem årene. Dette er saker hvor den som skal betale ikke klarer å gjøre opp for seg, og hvor Politiet gjennom namsmannen kan tvangsinndrive lønn og selge eiendeler.

– Ikke engang min verste fiende fortjener å være i situasjonen jeg var i.

Fra sokkelleiligheten i Klepp i Rogaland har Elin Bergstrøm de siste årene brukt all energi på å få økonomien på beina igjen, etter kredittkort- og forbrukslånsgjelden hadde tårnet seg opp til 565.000 kroner.

– Du kommer til et punkt hvor du må velge mellom å betale lånene dine eller ha mat på bordet. I nesten ett år etter at jeg var ble alenemor fikk jeg ikke hjelp fra Nav eller barnetrygd. Kredittkortgjelden og forbrukslånene jeg allerede hadde, tårnet seg opp. Alt raste sammen, forteller hun.

Det hele startet i 2009, da hun som 19-åring fikk kredittkort før hun skulle ut på reise.

Med det første kredittkortet i lommen ble det lett å unne seg til ekstra – en brus på butikken, et godt måltid og god vin til middagen.

– Jeg jobbet som lærling, så jeg hadde ikke noe særlig med lønn. Da gikk det fra det ene kredittkortet til det andre, fordi vi ikke hadde tid til å vente eller spare opp. Spare kunne vi jo ikke, fordi vi hadde regning på det andre kredittkortet fra før. Det ble en ond syklus.

https://e24.no/privat/forbrukslaan/en-femtedel-av-all-gjeld-til-inkasso-ikke-engang-min-verste-fiende-fortjener-aa-vaere-i-situasjonen-jeg-var-i/24652810

Krakket kommer....NÅ!!!
noprofit
15.07.2019 kl 12:32 2525

D vil alltid være en del sånne mennesker, men tror flesteparten av disse ikke harnoe bolig. De leier.

Med gjeldsregisteret vil disse sakene bli færre av.
livecnn
15.07.2019 kl 12:52 2501

Enig at en stor prosent av disse som sitter i en vanskelig situasjon nok leier, men jeg hører fra flere meglere at de som MÅ ut av eie markedet nå stikker p.g.a lån som er vanskelige å håndtere og har renter på over 15%..

noprofit
15.07.2019 kl 15:11 2448

Vet ikke hvordan d r med resten av landet ser kun på Oslo og omegn. Når det gjelder Oslo er d mellom 5-600 boliger til salgs Og dette er lite og ja j vet d r sommer.
Poenget mitt er at hadde svært 1500-2000 bruktboliger nå så vil j tenkt etter.

Enkelte benyttet jo BankNorwegian forbrukslån som EK høsten 2016. Med fortsatt høy boligprisvekst kunne slike lån blitt refinansiert inn i boligen nå. Men dessverre: SSB rapporterer at snitt KVM pris på blokkleiligheter 2Kvartal i Oslo er 79149. Det er altså fortsatt under toppen (79594 i 1Kvartal 2017).
livecnn
16.07.2019 kl 12:32 2249

En boligskatt som gir krakk, hjelper ikke førstegangskjøperne
Høy boligskatt kan nok få boligprisene til å falle, men det vil neppe gagne førstegangskjøperne. Tvert imot.

Forsker Erlend Eide Bø i Statistisk sentralbyrå skriver i et innlegg i DN 25. juni om en boligskatt som vil få boligprisene til å falle med 20 prosent, og mener at dette vil hjelpe førstegangskjøperne i boligmarkedet.

Beskatning av egen bolig blir sett på som en effektiv skatteform, og samfunnsøkonomer har lenge ønsket å øke denne formen for beskatning. En høy nok boligskatt vil sikkert få boligprisene til å falle, men det er tvilsomt at dette vil hjelpe store grupper med å komme seg inn i markedet.

Derimot er det sannsynlig at en høy boligskatt vil redusere både tilbudet av brukte boliger og nybygging.


Boligbeskatning vil føre til fall i boligpriser fordi det vil innebære en overføring av verdier fra boligeiere til staten i form av fremtidige skatteinntekter. Nye boligkjøpere får derimot ikke overført noen verdier.

La oss se hvordan kostnadene utvikler seg for en boligkjøper etter innføring av boligskatt på 1,8 prosent av boligverdien, med et påfølgende boligprisfall på 20 prosent (fra analysen «Property tax will reduce supply and increase housing costs also for first time buyers» fra 12. juli i år, tilgjengelig på Nordic Credit Ratings nettsider):

Førstegangskjøperens årlige kostnad – boligskatt, renter og avdrag blir seks prosent høyere enn før innføring av boligskatt (og prisfall). Skatteøkningen mer enn oppveier nedgangen i renter og avdrag som følge av lavere kjøpesum.
En kjøper som har for lite egenkapital til å kjøpe boligen før boligskatten blir innført, men som har tilstrekkelig egenkapital (15 prosent) etter 20 prosent prisfall, vil nå ha en mulighet til kjøpe – men altså til høyere, årlige bokostnader.
Spørsmålet er så om boligen i det hele tatt vil være tilgjengelig i markedet.
Tre av fire norske husholdninger eier egen bolig, og 70 prosent av bruttoformuen og 102 prosent av husholdningenes nettoformue er realkapital, hovedsakelig egen bolig. I aldersgruppen 25–34 år utgjør realkapitalen 80 prosent av bruttoformuen og hele 252 prosent av nettoformuen.

Dette innebærer at for unge familier vil et prisfall på 20 prosent innebære at store deler eller hele egenkapitalen forsvinne. Etter boligprisfallet vil de ikke bli i stand til å kjøpe større bolig om familien trenger mer plass, noe som også innebærer at deres nåværende bolig ikke blir tilgjengelige for førstegangskjøpere.

Dette vil redusere omløpshastigheten særlig for mindre og rimeligere boliger.

Dessuten vil det bli mindre attraktivt å bygge boliger når verdien av boligen faller, da kostnaden ved å sette opp en bolig ikke vil bli påvirket av boligskatten.

https://www.dn.no/innlegg/bolig/boligmarkedet/boligpriser/en-boligskatt-som-gir-krakk-hjelper-ikke-forstegangskjoperne/2-1-637117
Redigert 16.07.2019 kl 13:08 Du må logge inn for å svare
Tool
16.07.2019 kl 13:17 2209

Problemet er nok langt mer omfattende enn det kan virke som, og mye av det ligger i de endrende verdiene til folk.
De har også endret seg veldig fort.
Man ser det jo nesten som en menneskerett å tjene penger på å eie en bolig, nesten samme hva man har kjøpt eller til hvilken pris. Utbyggerne kommer kjapt med trusler om mindre bygging hvis man ser antydning til reguleringer, som igjen kan holde det gående litt til.

Vi er nå et helt folk som er blitt veldig glad i penger. Verdiene som var viktige er byttet ut med penger og materielt fjas, og man ser det best i boligmarkedet.
Det er noe av det største problemet, med så mange som nekter å en gang tenke tanken på at dette begynner bli litt vel ødeleggende og som viderefører sine nye verdier tror jeg det må skje noe kraftig for å få en oppvåkning.
Alternativet med å kjøre videre på kan ende dystrere enn man kan tenke seg. Her er det bare kortsiktige "vinnere".

Livecnn glemmer to viktige ting i sin analyse:
1) boligskatt muliggjøre lavere skatt på lønn
2) økt beskatning av bolig, slik at skattesystemet virker mer nøytralt med hensyn til å påvirke folks investeringer, vil vri investeringer over i mer produktive alternativer.

Selve overgangen til høyere boligskatt vil være ugunstig for noen, gunstig for andre. Men etter en slik (gradvis?) forbedring ville vi fått en mer produktiv økonomi med høyere velferd. På lang sikt ville folk kort og godt ønsket færre, og/eller rimeligere kvm med bolig.
noprofit
21.07.2019 kl 21:42 1723

Er ikke helt sikker på det, lurer på hvordan utregningen er som ligger bak. Norge er av få land i verden som har en veldig høy andel av boligeiere. Nummer 2 dersom de kikker på gjelda uten å se på eiendelene så blir det feil, det eneste man kan si er at husholdningene er rentesensitive. Stor andel av Norges befolkning eier hytter eller sekundærboliger.
Nummer 3 når d gjelder reelle huspriser i Bloombergindexen kommer vi faktisk langt ned.
Og til sist kan nevnes d som er nevnt andre plasser her at vi har en favoriserende beskatning av hus og hytter.

pengex
22.07.2019 kl 01:09 1618

Boligprisstigningen er en naturlig årsak satt i sammenheng med nbim tror jeg.
Ser man på sammenlagte grafer vil disse trolig være tilnærmet like.
I 2000 var fondet på 200mrd. og om 5 år har vi tippet godt over 10,000mrd.
I 2000 gikk leiligheter for 200k på stovner. Nå er de godt over 2mill. Bare ett eksempel.
Hvorfor i all verden skal da boligprisene gå andre veien.

Krakket vil være ødeleggende for svært mange.
livecnn
24.07.2019 kl 14:56 1237

Hvor lenge har du egentlig ment at vi er på vei til å falle utenfor klippen JohbErik M ?