Dette er et filosofisk spørsmål som har vært diskutert til alle tider. Spesielt aktuelt er dette for våre sykehus og deres medisinfaglige ledere. Leger må daglig foreta prioriteringer og avgjøre hvem som skal leve og hvem som skal dø. Helsevesen og sykehus har budsjetter de må forholde seg til og må derfor prioritere hvem som skal få livsviktige medisiner, dyre behandlinger osv.

Til å hjelpe med å ta slike avgjørelser har de fått en rekke etiske normer og regler de skal forholde seg til. Så vidt jeg vet tar de bl.a. hensyn til pasientens alder, heletilstand, rest livskvalitet og hva som er best anvendelse av pengene for samfunnet. Om f.eks. en operasjon koster 10 mill. og forventet forlenget levealder bare blir et par-tre år, vil heller pengene kunne anvendes bedre på andre pasienter. Vi vet at det er folk som dør eller får en fortidlig død i mangel av penger i norsk helsevesen i dag.

I kriminalomsorgen og i rettsvesenet er det ikke slik. Vi vet at f.eks. Krekar har kostet Norge utallige hjerteoperasjoner, ALS-medisin eller imunterapi behandlinger. Hvor mange titalls millioner det er snakk om er det ingen som har oversikt over (>30 mill. i tillegg til NAV kostnader siden 2003). Norge kunne enkelt blitt kvitt denne Mullaen allerede i 2003, da Irak gjerne ville ha ham utlevert.

Problemet har vært at han da kunne risikere å bli avlivet i Irak, siden de har dødsstraff. Poenget er at jeg ikke ser noen særlig forskjell i at norske statsborgere blir overlatt til å dø på norske sykehus og noen av dem med uutholdelige smerter. Vi burde derfor ha en tilsvarende utvalg som sykehusene har til å ta en avgjørelse om at nok er nok og at folk faktisk skal sendes i retur der de kom fra, selv om det kan medføre dødsstraff.

Konkret når det gjelder Krekar saken, burde den avgjørelsen vært rimelig grei. Han fikk prøve sin sak i 3 rettsinstanser og Høyesterett avgjorde at han utgjorde en fare for rikets sikkerhet. Det står over individets rettigheter og sikkerhetens for norske borgere må gå foran. Norske stat hadde allerede da brukt enorme ressurser på denne utenlandske statsborgeren. Han er uønsket i landet, har ingen positive samfunnsmessig bidrag og vil heller ikke ha det resten av sin levetid, snarere tvert i mot. I Irak ville han bli dømt og straffet av sine likemenn og etter en lov han selv forfekter og aller helst vil ha innført her i landet også.

Er det mer etisk riktig å la norske folk dø på sykehus pga. penger, mens det ikke gjelder for utenlanske kriminelle statsborgere som er en fare for samfunnet?