https://www.bloomberg.com/news/articles/2017-11-13/solar-companies-grapple-with-unexpected-shortage-of-key-material

Polyprisene nå er for høyt priset for Kina. Supply er i shortage. Nå skulle det vært mer supply, så hele syklusen nå er forstyrret. Marginene til de som er lengre opp i verdikjeden stuper. De har også forsøkt å unngå å kjøpe på høye priser og brukt inventories som nå må bygges opp igjen. Det er oppstarten av TianREC alle i Kina nå venter på skal redde dem!

Dersom det stemmer, burde snart TT løfte på teppet.
Undres forøvrig på om hva som kom ut av samtalene mellom Trump og Kinas store mann

Som vi ser i artikkelen fra Bloomberg er det stort underskudd på polysilicon i Kina.
"Prices for polysilicon have spiked 35% in four months ".
Dette gir jo også Kina et godt argument for å åpne opp for polyimport fra USA. Både for å hjelpe den store sektoren av Kinesisk næringsliv som forbruker polysilikon, samtidig som de kommer Trump i møte.

Angående Trump så har han på sin østenreise kjørt hardt på å åpne opp markedene der borte for amerikansk næringsliv.
Trumpsitat fra tale i Vietnam:
"I spoke openly and directly with president Xi about China's unfair trade practices..."
"We can no longer tolerate these chronic trade abuses, and we will not tolerate them..."

Kort videoklipp med utdrag fra hans tale og diskusjon om handelsproblematikken:
http://video.foxnews.com/v/5642545917001/?#sp=show-clips

I Kina øker prisene bittelitt i dag også.

Jiangsu øker fra 151,000 til 152,000 yuan/ton
Xinjiang Jintai Tai Fu Mining Co. ligger stadig på 153,000 yuan/ton. Dette tilsvarer 23,04 $/kg

Prisene hos lavpris 6N aktørene øker dermed fortsatt mot 153k. Dette er høy prising fra disse aktørene. Merk også at det bare er to aktører som tilbyr ordre. Alle de andre er fullbooket og har ikke ordre å legge ut her.

Det bør være attraktivt for kineserne å importere FBR-granules fra REC da REC med en ASP på 12 $/kg + 57 % tariff er billigere som gir 18,84 $/kg. Så kommer VAT på toppen til 22,04 $/kg. I 3Q17 solgte REC over 500 mt til Kina. I 4Q17e kan dette øke da de er 1 $/kg billigere. Det er vesentlig mye billigere. Kvaliteten REC selger er også bedre enn disse leverandørene med 8N-9N på FBR Prime.

Dette er den første artikkelen på breitbart.com jeg faktisk har lest, og makan til dårlig skrevet, tendensiøst oppgulp! Men hovedpoenget: At utvidet toll ikke er i USA sin egen interesse er jo korrekt. Og det er et (tragisk) faktum at når det står skrevet på breitbart.com så er det signifikant for sakens utfall. Veldig interessant, og takk som delte Miraculix!

Det viser jo noe av psykologien i amerikanske politikks tankegang om dagen.

Mange her tolket Trump i valget som et dårlig alternativ for REC. REC falt i aksjekurs fordi man trodde at Trump ville forverre vilkårene for Moses Lake og handelskrig. Per i dag har Trump hatt en mer positiv innvirkning. Hans kaos og spill påvirker de negative faktorene. Vi er faktisk kommet lengre i handelskrigen mot Kina enn det en Clinton-administrasjon ville klart. Det siste ville kun vært en forsettelse av status quo uten løsning og fortsatt gridlock. Men nå diskuterer Trump og Xi. Xi må hele tiden tenke på hvordan Trump reagerer positivt og negativt. Han må tenke politiske kostnader med tiltak mot USA da Trump bare øker potten uten at Kina får noen politisk gevinst av tiltaket slik de ville hatt mot andre presidenter. Til syvende og sist ønsker partene å inngå en profitabel deal.

Og hvor ofte har ikke jeg sagt at Trump ønsker spillkort på hånden, men at tiltak han gjør vil være dominert av hensynet til flere arbeidsplasser? Så ser vi hva som har skjedd i Suniva-saken. Spill for galleriet. Anti-Kina for å få spillkort, få tiltak for å ramme amerikanske arbeidsplasser. I USA er solar nå så stor bidragsyter til generering av nye arbeidsplasser at det er et av Trumps viktigste satsningsområder om han skal få økt sysselsetting og skryte av gode arbeidstall hvert kvartal. Da sparker man ikke 100,000 ansatte i solar. Det er dårlig PR! Og dette burde jo alle tradere på OSE ha tenkt på fra begynnelsen av. Men det gjorde OSE selvfølgelig ikke! Traderne satset heller på worst-case-scenario som vanlig!

Om Bejing skal fjerne Kina-tariffen er dog et beslutning som ligger i Kina og ikke i USA. Per i dag må vi legge til grunn at Kina har fattet et vedtak om Kina-tariff som varer til 2019. Det er ikke så lenge til vi er der. Så kan vi håpe på at partene blir så gode venner eller at polykrisen i Kina blir så alvorlig at Bejing justerer Kina-tariffen generelt eller mot REC spesielt. Det er i såfall en bonus mot utgangspunktet om at vedtaket varerer til 2019. Så er det også slik at det ikke er uvanlig at vedtaket kan bli forlenget etter 2019. Et godt forhold mellom Xi og Trump kan da føre til at det avsluttes i 2019. Men her bør utgangspunktet for oss være at vedtaket vil bli forlenget. Vi bør altså legge til grunn at Kina-tariffen er en permanent ordning og som Moses Lake må jobbe rundt, og at det er bonus dersom Moses Lake likvel skulle få markedsadgang til Kina i nær fremtid.

Markedet har ofte håpet og trodd på løsning de årene som har vært og TT har brukt masse tid på å snakke om potensielle løsninger som har gitt falske forhåpninger. Undertiden har jeg alltid understreket at REC må forholde seg til og planlegge driften sin ut i fra at Kina-tariffen er en permanent ordning. Og med en permanent Kina-tariff så vi at REC likevel solgte over 4,000 MT i 3Q17. Det er ikke en umulighet å gradvis heve volum til 5,300 MT i nær fremtid i takt med at volum generelt vokser år for år, og ROW-kunder øker sin bruk av FBR-granules og langtidskontrakter på Siemens fases ut. REC er i god posisjon for å fylle tomrommet og ta markedsandeler på nye volumer i spot og kortidskontrakter.

Husk at REC på et tidspunkt var nesten 100 % i Kina og nå øker sin markedsandel i ROW. REC tar markedandeler i ROW og vokser markedet i ROW så vokser RECs markedsandel. REC tar de fleste av nye ordre og kontrakter fordi REC nå har FBR-linjer i ROW som er avhengig av tilførsel av FBR-granules. Og fordi FBR-produktet har god kvalitet til alvest pris og best formfaktor for prosessering. REC er størst i spotmarkedet!

På lang sikt er jeg ikke bekymret for at REC kan oppnå fult salgsvolum fra både TianREC og Moses Lake, og dermed ha global dominans med ben i både Kina og ROW. Det gjør REC robust og mindre sårbar mot ulike forstyrrelser i markedet.

Jeg minner alle om at solar alltid har hatt store politiske utfordringer og handelshindringer, men likevel har beseiret disse og vokst voldsomt. Det er handelshindringene som gjør selskaper som REC mer innovative i å jobbe seg rundt problemene og dermed skape mer optimal drift og bedre produkter. Ingen president eller land kan stagge solar når det åpenbart er det beste produktet å investere i om man skal produsere energi fremover hva gjelder både pris og miljø. Kina har et voksende behov for mer fornybare energikilder og solar vil fortsette å vokse. At tradere på OSE kan få panikk når de ser turbulens omkring USA, Paris-avtale, Kina-tariff etc... er noe dere må se opp i mot erfaringene fra historien og hva vi har opplevd før. Da var mye verre før! Handelshindringer og støy nå er peanuts i forhold til den gang vi var 100 % avhengig av Tyskland, eller republikanske senatorer absolutt skulle hindre solar i å få fotfeste i USA eller vi ikke visste om Kina skulle satse eller ikke. Relativt sett er det vi ser nå bare bagateller!

Vi ser også at dersom vi får pontensielle fall i andre markedet (f.eks. USA) vil det bli kompensert med økt vekst i det kinesiske markedet. Hva som skjer i USA blir da mindre relevant. IKKE overfokuser på amerikansk politikk og i hvilken grad 3-4 GW forsvinner fra USA eller ikke. Totalmarkedet vokser uansett og i 2017 er vi nærmere 95 GW og passerer snart 100 GW. Det var ingen som trodde på særlig vekst i 2017 i forkant fra 2016-tallene. Hvert eneste år undervurderer analytikerne veksten innen solar. I 2018 er vi kanskje på 105-115 GW!

How the US Has Secretly Subsidized China to Produce Eco-Unfriendly Solar Panels
http://www.marketoracle.co.uk/Article60750.html

Eksporten av polysilikon til Kina og eksporten av solpaneler tilbake til USA er en big issue for amerikansk handelspolitikk, der amerikanerne gjør dumme ting som kineserne utnytter og profitterer på. Amerikanerne bør tenke større og forstå globalisering, og unnlate proteksjonisme som Kina reagerer mot. Motsatt gjelder det samme for Kina. Kina kan få en kortsiktig profitt av proteksjonime, men taper på det langsiktig. Kina-tariffen har hatt negativ effekt økonomisk for kineserne og hovedformålet har vært å redde GCL og Daqo og skape politisk støy og kort på hånden mot USA. Men det koster kineserne! Nå ser vi at markedmekanismene i Kina forstyrres og at kinesisk wafer-industri må ta kostnaden og konsekvensene. Da taper man milliarder av kroner. Tar Kina og USA vekk handelshindringer på solar i morgen, vil det generere god økonomisk vekst for begge parter. Moses Lake vil kunne øke salgsvolum i Kina.

Ser vi på Trump nå er målsettingen hans at amerikanske selskaper skal få bedre markedstilgang til det kinesiske markedet dersom kinesiske selskaper skal ha god tilgang til det amerikanske markedet.

REC er nå et 50/50 kinesisk-amerikansk selskal (TianREC + Butte/Moses Lake). Bejings interesse i å ramme REC faller i takt med at Kina nå vil få økt behov for FBR-kapasitet. Bak kulissene finner kineserne derfor nye løsninger for å sikre REC, blant annet ved å tilby diskusjoner omkring kinesisk bankfinansiering. Det er veldig uvanlig at et selskap som REC skal kunne forhandle om et kinesisk banklån. Dette er et aspekt traderne på OSE ennå ikke har forstått omfanget av.

Vi bør heller ikke bli overrasket om TT ordner all finansiering i Kina. Kineserne har nok penger å låne ut til lave renter.

Tidligst i 2019. Bilaterale følinger viser ingen tegn til oppmykninger så langt. Positivt at fokus og føringer finner sted.

TT ønsker selvfølgelig full markedtilgang til det Kinesiske markedet for Moses Lake. Det ligger en stor gevinst i å få tilbake markedadgangen. Skulle Moses Lake få selge med processing trade til kinesisk re-eksport eller få tilgang til kinas indre marked, kan Moses Lake ekspandere produksjonskapasiteten. At TT arbeider i kulissene for å få tilbake markedstilgangen er ikke å kaste bort tiden eller å bruke ressurser feil. TTs jobb er også å være med der diskusjonene i markedet skjer. TT har f.eks. mye kontakt med Hemlock.

Kina-tariffen er et problem! Hvor stort problem det er en relativt. Problemet blir mindre om man jobber seg rundt det. Mitt utgangspunkt er at Kina-tariffen er permanent. Det har jeg hatt som utgangspunkt siden Kina annonserte at de ville komme med tariff. Hittil har det vært en korrekt vurdering å legge Kina-tariffen til grunn som en permanent ordning. Det tok dessverre tid før TT selv bekreftet at han driftsmessig planlegger for at tariffen er pemanent. Det budskapet druknet også i hans overfokus på løsning i tariffsaken.

En kvartalspresentasjon har kommunikasjon som er rettet mot flere ulike mottakere. Det er ikke kun norske investorer, analytkere og tradere som skal motta informasjon som de skal bruke i daytradingen sin. Det er informasjon mot politikere, media (særlig media som følger solar) og andre markedsaktører som konkurrenter og kunder i tillegg. Norske tradere har en tendens til å ta alt veldig bokstavelig rettet mot dem. Veldig få klarer å skille mellom det som ligger mellom linjene og hvem som potensielt kommunikasjonen retter seg mot.

MEN det er et faktum at TT har brukt enormt mye tid på å snakke om hans forhåpninger om en snarlig løsning i Kina-tariffen og at dette har dominert budskapet som traderne har oppfattet. Og når det ikke kommer noen løsning så prater CEO i praksis ned aksjekursen da traderne blir ekstremt negative over falske forhåpninger. I dag bør TT bruke minimalt med tid på å snakke om handelshindringer og maksimalt med tid på å snakke om hvordan REC skal øke salgsvolum og markedsandeler fremover. Hadde REC solgt 1500 MT i 3Q17 så hadde vi hatt et enormt problem, men når vi selger 4,000 MT i 3Q17 og har klart omstillingen fra Kina til ROW så burde TT bruke mer tid på å snakke om det som er positivt enn å snakke om det som er negativt. Men dette ligger også i TTs personlighet. Vi har ikke valgt han som CEO for hans karisma. Han er kjent som en pessimist og industrialist, og det er nettopp derfor han har klart å få REC til å selge 4000 MT i 3Q17 fremfor 1500 MT.

Vi skal drite i resten av markedet hva angår Moses Lake. REC har en FBR-kapasitet i USA på omlag 18,000 MT. Det er denne kapsiteten vi skal selge. Vi skal ikke selge 420,000 MT. Vi skal selge 18,000 MT. Det er et snitt på 4500 MT i kvartalet. I 3Q17 solgte REC totalt sett fra ML og Butte over 4,000 MT. REC solgte 3396 MT FBR-granules i 3Q17. Vi mangler 1104 MT får å være fullbooket! Det er dette salgsvolumet som er vår utfordring. Øke salget med 1100 MT per kvartal. Og det er fullt mulig på sikt å klare i ROW.


--------------------------
Poly
Når du sier at ROW ikke vokser og har for mange tilbydere så generaliserer du og ser på totalstatestikken. Jo, ROW vil vokse i takt med at markedet generelt vokser. Dersom det installeres 100 GW så vil ROW ha en markedsandel av den veksten. Total demand øker i ROW.

Og går du på suppliernivå må du differensiere alle aktørene. Her kan du ikke generalisere. Du må sammenligne REC mot f.eks. Hemlock, Wacker, OCI etc. Her er det mange variabler å ta hensyn til. Det er store forskjeller på de ulike aktørene.

REC er spesialisert på spotmarkedet. REC selger mer polysilikon til markedet enn det GCL gjør!
Markedstendensen er at kundene går vekk fra langtidskontrakter over til spotmarkedet.
REC har et produkt som tar markedsandler i ROW på bekostning av andre.
Alle de store wafer-produsentene har nå investert i produksjonsutstyr som kan ta i mot FBR-granules. Etter en slik investering er det mest profitabelt for dem å øke bruken av FBR. Det eneste hindret i økt bruk av FBR er kundens forpliktelser etter gamle langtidskontrakter hvor de er tvunget til å ta volumer fra f.eks Wacker til langt høyere pris.

REC er i god posisjon teknologisk og produktmessig. Vi har et produkt vi tjener penger på ved en ASP på 12 $/kg. Wacker og Hemlock er avhengig av 15 $/kg for å være break-even. De lever i dag hovedsakelig på gamble langtidskontrakter med høye priser. Kundene taper på disse langtidskontraktene fremfor å kjøpe direkte i spotmarkedet. Alle kunder er best tjent med å kjøpe FBR-granules fra REC til 12 $/kg.

Verken Wacker eller Hemlock er tilpasset spotmarkedet. Hemlock er den som sliter mest. Deres salgsvolum faller i takt med at langtidskontraktne misligholdes eller utløper. Hemlock er ikke i posisjon til å klare seg i spotmarkedet og har ikke lave nok produksjonskostnader til å klare seg på lav pris. Hemlocks salgsvolum krymper og spesialiseres stadig mer mot semi-grade industrien i USA. Dessverre for Hemlock vil FBR-B ta knekken på Siemens-produsentene innen semi-grade.

Polygon:
Artikkelen fra Breitbart er nok som du antyder ikke av de mest objektive og velskrevne, men ja, hovedpoenget er korrekt og interessant nok. Tariffene er totalt sett særdeles negativ for amerikanske arbeidstakere og bedrifter, og vil være stikk i strid med det som var hovedsaken i Trumps valgkamp.
Breitbart er for øvrig en av få større medier der borte som er stort sett er positiv til Trump, og er nok helt sikkert blant de publikasjoner han velger å lese og lytte til.

La oss se litt statistisk på dette.

REC har en FBR-kapasitet på 18,000 MT. I dag kan vi beregne om lag 4.8 g/watt. Dette snittet faller noe hvert år, spesielt med økt bruk av diamond wire. Men det innebærer at REC i praksis tilbyr 3,75 GW polysilikon-kapasitet. Dette utgjør 937,5 MW i kvartalet.

Hvis det installeres 95 GW i 2017 så har REC kun kapasitet til å tilby 3,95 % av dette fra ML. Ved 100 GW synker dette til 3,75 %. Det vil bli stadig lettere for ML å øke salget jo mer installasjonene vokser. ML tilbyr ikke mer kapasitet selv om wafer-kapasiteten vokser kraftig. Det vil etterhvert gi bedre utnyttelsesgrad av ML.

I 2017 antar Bernreuter at det installeres omkring 95 GW og at vi går mot brudd på milepælen på 100 GW i året. Dette innebærer at 2017 er et vesentlig vekstår fra 2016 som i seg selv var et betydelig vekstår fra 2015 osv. På forhånd var det ikke forventet særlig vekst i 2017 fra analytikerne. De tok kraftig feil! Det er solid vekst. Både kinesiske og taiwanesiske wafer-produsenter tar del i denne veksten. Det innebærer at veksten innen wafer-kapasitet er kraftigere enn veksten innen polysilikon-kapasitet. Demand øker mer enn supply år for år. Vi må derfor legge 2012-oppfatningen av markedet bak oss.

REC skal fra Moses Lake ved full utnyttelse i snitt selge 4,500 MT i kvartalet med FBR. Det innebærer at RECs utfordring er å øke salget fra Moses Lake med omlag 1,100 MT sammenlignet med salget i 3Q17. Å komme frem til et slikt snitt i ROW er ikke umulig når REC tilbyr polysilikon til 12 $/kg så tar REC alle volumer som er ledig og tar markedsandeler på bekostning av andre dyrere konkurrenter.

Høyere spotpriser gjør også at det kan være mer lønnsomt for en taiwanensisk kunde som har en dyr langtidskontrakt med f.eks. Wacker å selge Siemens-chunks som de er tvunget til å ta i mot videre til Kina hvor de får en god pris. Og så kjøpe mer FBR fra REC som de bruker til egen produksjon. Dette er et regnestykke over hva som er mest lønnsomt for kunden.

Har man først investert i FBR-kapasitet i wafer-fabrikken, så er det mest lønnsomt å maksimere bruken av FBR på bekostning av Siemens. Da øker marginene til wafer-produsenten. Wafer-kunden bør øke sin kapasitet og kjøre f.eks. 50 % FBR-granules (spot/kortidskontrakt) og 50 % Siemens-chunks (langtidskontrakt). I dag skvises marginene til wafer-produsentene fordi prisen på Siemens-chunks øker. Holder REC sin ASP omtrent ved 12 $/kg så blir det enda mer lukrativt for wafer-kunden å bruke mer FBR. For at wafer-kunden skal øke sine marginer MÅ kunden over på FBR fremover. Det er så enkelt!

Jeg har som sagt av flere årsaker god tro på at det vil kunne skje noe i nær fremtid i forhold til tollsatsene for REC.

Men ja! REC vil klare seg veldig bra selv om de kinesiske tollsatsene for REC i USA vil vedvare i lengre tid. Det viktige er at REC er teknologiledende innenfor sin bransje, og vil derfor i et større tidsperspektiv kunne konkurrere ut andre aktører, og stadig ta over nye markedsandeler.

De har nå TianREC, verdens nyeste og mest hypermoderne gigantfabrikk i Kina, med utvidelsesmuligheter og eventuelt nye fabrikker. De befinner seg da midt i verdens overlegent største marked for sine produkter, med stadig økende etterspørsel og priser deretter.

Kinesisk politikk fremover er klar, det skal satses tungt på solindustrien! Målet er at ikke mindre enn 20% av energiforbruket skal komme fra solenergi innen 12 år (2030). I dag er tallet ca. 1% andel for sol. En gigantisk satsing i et land med 1,4 milliarder mennesker.

" Polysilicon
As wafer prices begin to fall and Korean polysilicon imports may be imposed a duty rate within 10%, it will be difficult for polysilicon prices to rise further. The average trading price of polysilicon reached RMB 149-154/kg in China and US$ 14-14.3/kg in the overseas.
 
Polysilicon prices won’t start to drop until demand weakens in December. Prices are not likely to drop significantly this year since productions are just slowly increasing after the equipment maintenance. The average trading price will be difficult to drop below RMB 140/kg before the end of this year. The significant decline of prices won’t start to show until January and February of 2018."


Kan nesten se utviklingen vil følge tian-rec slavisk :)

De fleste som regner på vekst regner feil. En av grunnen er at de ikke legger til grunn at demand ofte er høyere enn de regner seg frem til. En annen sak er at de ikke tar med prisfallet på moduler. Et fall i modulpriser stimulerer etterspørselen kraftigere enn det mange har i sine prognoser. Når man i tillegg i enkelte markeder har sterke miljøkrav så stimulerer det til mer fornybar, mens i andre markedet blir solar like billig eller billigere enn de øvrige alternativene.

I løpet av et par år skal modulprisen ned fra dagens 0,35 $/watt til 0,25 $/watt. Det er en vesentlig prisreduksjon. Da må hele verdikjeden produsere i større volumer for å få ned enhetspris og ta i bruk ny teknologi som gjør det billigere. For wafer er det diamond wire og for polysilikon er det FBR.

Hvis wafer-produsentene ikke konverterer til mer FBR og REC ikke utvider sin FBR-kapasitet vil hele verdikjeden lide som følge av det ved at modulprisene ikke faller tilstrekkelig.

Alle i bransjen må fremover klare å presse polyprisene ned til 12-14 $/kg. Det er det mange med Siemens-teknologi som ikke klarer i dag. De aktørene vil forsvinne. REC klarer allerede 12 $/kg. Det er ikke mange konkurrenter som demonstrerer at de over tid klarer det. De fleste må ha 14-15 $/kg.

I dag startet aksjen svakt men fikk litt fart da vi begynte å snakke for så å falle tilbake på null volum.

At en aksje faller på null volum fordi noen få selgere er de eneste som møter opp på tradingfloor, er ikke representativt for markedsprisen. Det er imidlertid representativt for feilprising. De fleste som har ønsket å selge omkring 1,10-1,15 har allerede gjort det. Disse sitter nå å fisker på 1,09 for å ta 0,05 på vei ned og opp.

Det er fravær av transaksjoner som er hovedreglen nå. Mange kommer ikke til å foreta en handel i november.

Det er nok en rimelig antagelse at ettespurt mengde reagerer mer volumessig ved prisendringer ved lavere priser enn ved høyere priser. Reduserte priser er relativt sett mindre gunstig på marginen for de med lavest produskjonskostnader, noe som igjen gjør at en negativ priseffekt kan mer enn oppveies av en positiv volumeffekt (markeandeler) for de "overlevende" produsentene. Dette gitt en nokså normal antagelse om en konstant etterspørselselastisitet (alstå log-lineær etterspørselskurve).

Stiger videre i KINA.

http://sunsirs.com/uk/prodetail-463.html

En kraftig driver for at USA nå må presse igjennom bedre eksportvilkår for REC og andre bedrifter som er lokalisert i USA, er USA's abnorme berg av gjeld. Situasjonen er alvorlig, i ferd med å komme ut av kontroll og må løses. USA's inntekter må komme gjennom det private næringsliv som må innbære bedring av handelsbalansen. Underskuddet i handelsbalansen er nå ca. 500 milliarder USD pr. år. Av dette er ca. 350 milliarder USD underskudd i balansen med Kina.

En del av gjeldsberget er USA's nasjonale gjeld på mind blowing 20 TRILLIONER USD (over 20 oljefond), med renteutgifter på ca. 458 milliarder USD siste 12 mnd.