Warrants

Share

Warrants er kort fortalt kjøpsopsjoner med lang løpetid (normalt over 1 år). Disse (til forskjell fra standardiserte opsjoner) utstedes ikke av børsen hvor de er notert/handles, men av finansielle institusjoner som f.eks. banker/meglerhus.

Som oftest stiller utstederen også priser (kjøper- og selgerkurs) i sine egne warrants (såkalt market maker). Utstederen er den eneste som kan utstede nye warrants, og en investor (kunde) kan ikke selge en warrant uten å inneha (ha kjøpt) den først. I det standardiserte opsjonsmarkedet kan kunden utstede opsjoner (selge uten først å ha kjøpt).

Dette er den største forskjellen mellom standardiserte opsjoner og warrants. Fordi utstederen er eneste utsteder/market maker (monopol) og fordi utstederen garanterer likviditet (kontinuerlig prisstillelse), vil prisene normal være høyere enn tilsvarende i det standardiserte opsjonsmarkedet.

Når warrantens løpetid har nådd bortfallsdagen, beregnes warrantens innløsningsverdi. For å beregne den endelige verdien på Handelsbankens warranter, anvendes den gjennomsnittlige sluttkurs for den underliggende aksjen de ti siste dagene som warranten handles. Hensikten er å gjøre warranten mindre følsom for uventede kursendringer i aksjen de siste dagene. Dette gir bedre beskyttelse for den som plasserer langsiktig. Bortfallsdagen, når warranten kan innløses, ligger ofte midt i bortfallsmåneden.

Er warrantens innløsningspris oppnådd eller til og med overgått på bortfallsdagen, oppstår en realverdi i kjøpswarranten som er differansen mellom aksjens sluttverdi og den underliggende warrantens innløsningspris. Dersom warranten kjøpes til en pris som er lavere enn realverdien oppstår det en gevinst. Dersom den underliggende aksjen derimot ikke når warrantens innløsningspris taper warrantinnehaveren retten til å innløse warranten, som da er blitt verdiløs. Tapet er det samme som den prisen innehaveren har betalt for warranten.

Kjøpswarranter gir mulighet til å spekulere i en kursoppgang, mens salgswarranter gir mulighet til å spekulere i et kursfall. Følgende eksempel illustrerer utfallet av gevinst og tap når warranten forfaller.
Sluttverdi for kjøpswarranter
Beregningen av eventuell gevinst gjøres i to trinn. Først beregnes realverdien ved hjelp av følgende formel: [aksjens sluttkurs - warrantens innløsningspris]/antall warranter pr. aksje. Fra resultat trekkes beløpet som ble betalt for warranten slik at gevinsten skal synes. For å forenkle beregningseksempelet nedenfor går vi ut fra at 1 aksje tilsvarer 1 warrant, selv om det er vanligere med flere warranter pr. aksje. Vi tar heller ikke hensyn til kurtasje i beregningene.

1) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 55 kroner
- Warrantens innløsningspris er 50 kroner
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kroner

Resultatet blir et tap på 5 kroner: (55 - 50 )/1 warrant = 5 kr - 10 kr = 5 kr

2) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 85 kroner
- Warrantens innløsningspris er 50 kroner
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kroner

Resultatet blir en gevinst på 25 kr: (85 - 50)/ 1 warrant = 35 kr - 10 kr = 25 kr

3) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 50 kr
- Warrantens innløsningspris er 50 kr
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kr

Resultatet blir et tap med 10 kr: (50 - 50)/1 warrant = 0 kr - 10 kr = - 10 kr

Eksempelet viser at aksjens sluttkurs må overstige innløsningsprisen slik at erstatning skal betales.

Sluttverdien for salgswarranter
Det motsatte gjelder for beregning av resultatet på en salgswarrant på bortfallsdagen:
[warrantens innløsningspris - aksjens sluttkurs]/antall warranter pr. aksje. Fra resultatet trekkes beløpet som ble betalt for warranten slik at gevinsten skal synes.

1) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 20 kroner
- Warrantens innløsningspris er 50 kroner
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kroner

Resultatet blir en gevinst på 20 kroner: (50 - 20 )/1 warrant = 30 kr - 10 kr = 20 kr

2) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 40 kroner
- Warrantens innløsningspris er 50 kroner
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kroner

Resultatet blir en uteblitt gevinst: (50 - 40 )/ 1 warrant = 10 kr - 10 kr = 0 kr

3) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 60 kr
- Warrantens innløsningspris er 50 kr
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kr

Resultatet blir et tap på 10 kr: (50 kr - 60 kr)/1 warrant = - 10 kr, som er negativt. Da warranten ikke kan innløses til en negativ verdi, motsvares tapet av beløpet som ble betalt for warranten, dvs. 10 kr.

SAKSET FRA FINANSLEKSIKONET.

Har flere ganger etterlyst grunnlaget for DNB og Nordea;s kursspådommer i AXA
Spådommene har virket som tatt ut av løse luften - lang tid før AXA har vist noe som helst i markedet.
DNB og Nordea har selvfølgelig full kontroll på dette spillet.
Jeg vil tro at norges største banker ikke farer med tull når de spår kurser.
Følg med.

Huff,huff.