Är det kamerorna?

Riot
17.08.2019 kl 21:17 514


Som gör att ni behåller systemet med vägtullar, 10 miljarder per år är pengar, men kan knappast vara orsaken.
55 miljarder är upplånat för betalvägarna i Noreg, varför inte nolla kontot?

Sverige lägger 60 miljarder SEK per år på väg, bara som en notis.

Slettet bruker
17.08.2019 kl 21:38 506

Ja, det er overvåkning som er primærmotivet. Det forstår alle.
Vi trenger et sted som kan huse 169 lystløgnere noen år Riot..............gotska sandøn er noenlunde ledig?
polemiker
17.08.2019 kl 21:42 504

Fullstendig galskap selvsagt, men vi har dessverre flertall av en gjeng politikere som ikke helt har skjønt det. Er ikke ofte vi kan si at de svenske politikerne har gjort noe fornuftig, men akkurat dette med vei har de fått til.

Vi skal ikke rippe opp i at Sverige slapp litt billig unna krigen og brukte ressursene fornuftig i tiårene etter med å bygge ut veinettet over hele landet. Tror nok at Sverige også vil bli tvunget til å innføre bompenger etterhvert.

Sverige har allerede det høyeste skattetrykket for landets innbyggere i Europa. Så selv om de blir tvunget til å øke det kraftig i tiden som kommer for å finansiere den massive innvandring, må de nok spe på med bompenger også.

Sverige lägger 60 miljarder SEK per år på väg, bara som en notis.

Ja, og dere legger 250 milliarder på innvandring fra MENA land og befolkningen blir beriket med voldtekter, barneran og drapsorgier. Pepperspray er virkelig kommet på moten i Sverige nå.
Riot
17.08.2019 kl 22:26 494


Om motivet är övervakning, borde inte diskussionerna drivas på annat sätt, anfallsvinkel?

Migration har inte med frågan att göra.

Slettet bruker
17.08.2019 kl 22:37 492

Dere kan bli tvunget inn i det Riot.

Mht. migrasjon har dere blir forledet til å tro at immigrantene var
nye slavearbeidere (billig arbeidskraft), men så er ju inte fallet.
Riot
17.08.2019 kl 23:04 479


Får känslan av att Norge inte är moget att diskutera frågan ännu.....är nog bäst som det är.

Vem har dött över lite övervakning? Och det berör inte mig.

Slettet bruker
17.08.2019 kl 23:09 479

Vilken fråga ?
Lite övervakning liksom ?
Riot
17.08.2019 kl 23:11 477


Den politiska frågan.
Övervakningen som kamerorna utför

Riot
17.08.2019 kl 23:26 474


Hur länge sparas en passagebild?
Slettet bruker
17.08.2019 kl 23:31 471

Artikkel 12 i FNs menneskerettigheter: «Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.»

Grunnlovens § 102: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. (...) Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»

«In dubio pro reo»: Prinsippet om at vi er uskyldig til det motsatte er bevist.
Vi er «uskyldig inntil det motsatte er bevist», her blir dette prinsippet snudd på hodet. Altså: alle er potensielle mistenkte, og alle overvåkes i tilfelle noen av oss blir mistenkte i fremtiden - eller bare "just in case».

"1984": Boken til Orwell....du har sikkert lest den.

Nord-Korea, DDR, hemmelige tjenester, etterretning, og CIA og Sovjet og jeg vet ikke hva.
Behøver slett ikke sånt i Norge, sikkert ikke i Sverige heller.
.
Riot
18.08.2019 kl 00:20 462


Lyft frågan i det offentliga.....jag får intrycket av att frågan diskuteras med utgångspunkt att övervakningen är nödvändig på grund av statsbudgeten......med andra ord skitsnack.

Slettet bruker
18.08.2019 kl 00:46 455

Sakset fra advokatforeningens årstale 2017, et utdrag:

Det antas at mennesket har et instinktivt behov for privatliv, at vi har en naturlig sjenanse og et naturlig behov for å føle oss som individer – med et eget privat rom.
Gjennom menneskehetens historie har likevel tilgangen til et privatliv slik vi kjenner det i dag, vært svært begrenset. Det vanlige har vært atman lever, bor og sover i fellesskap. Det lille av informasjon som fantes om innbyggerne frem til ca. år 1900, i kirkebøker, gjennom folketellinger og lignende, var gjerne offentlig tilgjengelig.

Den 15. desember 1890 publiserte Harvard Law Review artikkelen «The Right to Privacy» av Samuel Warren og Louis Brandeis. Artikkelen anses som en av de mest innflytelsesrike i amerikansk og vestlig juridisk og filosofisk historie, og argumenterte for retten til et privatliv – med særlig fokus på «a right to be let alone».

Privatliv, teknologi og velferd har alltid hørt sammen. Økt tilgang på hus med flere rom, samtidig som stadig flere familier fikk råd til mer enn én seng, initierte den økende oppmerksomheten om «a right to be let alone». Oppfinnelsen av kameraet, og at man stadig oftere kunne oppleve å bli fotografert, økte
bevisstheten om temaet.
Retten til respekt for privatlivet er i dag for lengst rubrisert som en menneskerettighet, og retten har i Norge fått grunnlovs trinnhøyde.
Så er spørsmålet; opplever vi nettopp nå privatlivets storhetstid? Kan vi ikke bare se bakover, på en tid med langt mindre privatliv – men også å se fremover – på en utvikling mot det samme?

Som alle er enige om må vi finne balansen mellom de to umistelige verdiene; trygghet og privatliv.
Men hvor balansepunktet befinner seg, er det uenighet om.
Rettslig sett angir Grunnloven § 102 balansepunktet. Denne fastslår at «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon».

Det er sikker rett at bestemmelsen skal forstås slik at muligheten for å gjøre inngrep i rettigheten er den samme som følger av EMK artikkel 8 nummer 2.
Kort fortalt: Overvåkning skal ha hjemmel i lov, og den skal ivareta et nærmere angitt formål. I tillegg skal den skal være nødvendig for å oppnå dette formålet. Med «nødvendig» siktes det til hva som er nødvendig i et demokratisk samfunn. Dette betyr at en ren interesseavveiing ikke er tilstrekkelig.
Det kreves etter rettspraksis at det foreligger et presserende samfunnsmessig behov for overvåkningen, og at den står i forhold til formålet.
Det skal være proporsjonalitet mellom inngrep og mål.
Dessuten – som et utslag av forholdsmessighetskravet – er det et krav om tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier ved bruken av inngrepet.
Når vi snakker om at «det gjelder å finne den rette balansen» har vi altså nedfelt oppskriften for dette i vår grunnlov.

Privatlivet er en forutsetning for vår voksne selvråderett og selvrespekt – for et liv uten innsyn og innblanding utenfra – fra noen som har myndighet til å følge med, reagere og korrigere.
Økende overvåkning endrer oss som individer – men også som samfunnsmedlemmer. Man vil la handlinger og ytringer påvirkes av frykten for å etterlate seg spor som kan gi negative konsekvenser.

La oss gå tilbake i tid og se hvordan formålsutglidningen kan arte seg.
Adgangen til å foreta kommunikasjonskontroll ble innført i 1915. Denne gjaldt post- og telegrafkontroll i saker om rikets sikkerhet.
Fra 1950 gjaldt den også telefonsamtaler.
26 år senere forlot man rikets sikkerhet som eneste grunnlag, ved at en midlertidig lov åpnet for telefonkontroll også ved etterforskning av narkotikalovbrudd.
I 1992 ble ordningen gjort permanent og flyttet til straffeprosessloven. Justiskomiteen understreket at;

«𝐭𝐞𝐥𝐞𝐟𝐨𝐧𝐚𝐯𝐥𝐲𝐭𝐭𝐢𝐧𝐠 𝐞𝐫 𝐞𝐭 𝐞𝐤𝐬𝐭𝐫𝐚𝐨𝐫𝐝𝐢𝐧æ𝐫𝐭 𝐞𝐭𝐭𝐞𝐫𝐟𝐨𝐫𝐬𝐤𝐧𝐢𝐧𝐠𝐬𝐦𝐢𝐝𝐝𝐞𝐥 𝐬𝐨𝐦 𝐛𝐚𝐫𝐞 𝐦å 𝐭𝐢𝐥𝐥𝐚𝐭𝐞𝐬 𝐛𝐫𝐮𝐤𝐭 𝐯𝐞𝐝 𝐚𝐥𝐯𝐨𝐫𝐥𝐢𝐠 𝐨𝐠 𝐬𝐭𝐞𝐫𝐤𝐭 𝐬𝐚𝐦𝐟𝐮𝐧𝐧𝐬𝐬𝐤𝐚𝐝𝐞𝐥𝐢𝐠 𝐤𝐫𝐢𝐦𝐢𝐧𝐚𝐥𝐢𝐭𝐞𝐭 𝐝𝐞𝐫 𝐚𝐧𝐝𝐫𝐞 𝐞𝐭𝐭𝐞𝐫𝐟𝐨𝐫𝐬𝐤𝐧𝐢𝐧𝐠𝐬𝐦𝐞𝐭𝐨𝐝𝐞𝐫 𝐤𝐨𝐦𝐦𝐞𝐫 𝐭𝐢𝐥 𝐤𝐨𝐫𝐭.»

Syv år senere ble adgangen til telefonavlytting gjort generell – i saker med strafferamme på fengsel i 10 år eller mer.
Dette gjaldt foruten alvorlige allmennfarlige forbrytelser også blant annet grove legemsbeskadigelser og kvalifiserte former for pengefalsk.
I 2016 ble det, som en foreløpig slutt, åpnet for kommunikasjonsavlytting i saker som gjelder «alvorlige integritetskrenkelser» og i tillegg kjennetegnes av «alvorlige etterforskningsmessige utfordringer».

Det har så vidt jeg vet aldri vært en terrorhandling i Nord-Korea, og jeg vil tro at kriminaliteten er lav.
Men jeg vil ikke bo der. USA og Europa har blitt rammet av terror flere ganger, men veldig mange ønsker å leve nettopp her.

Jeg sa også at privatliv og trygghet ligger i hver sin vektskål. Også dette er en sannhet med modifikasjoner, for retten til et privatliv åpner nok noen muligheter for terrorister og forbrytere – men denne retten er samtidig et vern mot overgrep fra en annen mektig aktør; nemlig staten selv.
Jo mer informasjon om borgerne vi lar staten samle, desto mer makt har den over oss alle.
Vi må ha overvåkning, men vi vi må også ha privatliv og personvern.
Initiativene til nye overvåkningsmetoder kommer fra de myndighetene som skal ta dem i bruk. Og det er disse som leverer premissene for lovgivers vurdering av om de skal innføres. De sitter på trusselvurderingene. Det er vanskelig å stå imot.

Politikerne står tilsynelatende overfor den samme utfordring som dommerne: Man er redd for å ødelegge. Følgene av å si nei er potensielt katastrofale,
følgene av å si ja mer vage. Man fjerner bare enda en liten bit av personvernet og privatlivet.
Dette skjer i en tid hvor sporene etter vår livsførsel aldri har vært flere og mer tilgjengelige.
På nært hold kan hver bit av personvernet og respekten for privatlivet, være vanskelig å se betydningen av. Men etter hvert som de fjernes, vil det store bildet endre seg.

Vet vi hva vi gir fra oss? Har utviklingen konsekvenser for vår egen lovlydige adferd?
Kan vissheten om at noen kan lete frem opplysninger om hva vi gjør, hva vi ytrer og hva vi mener, hemme oss i vår rettmessige livsutfoldelse?
Og hvis ikke oss – hva med andre; hva med outsiderne?
Hva med journalistenes kilder og advokatens klienter?
Og hva betyr dette for meningsdannelsen, opposisjonen og demokratiet?
Når risikerer vi at vi har ofret det livet og demokratiet vi elsker – for å beskytte oss mot de handlinger vi frykter?
Dette vet vi ikke nok om.

EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102 er vårt liberale grenseforsvar – vår rettsstatlige beredskapsplan som skal verne privatlivet, demokratiet og samfunnet. Slik vi kjenner det – og vil bevare det.


𝙉𝙚𝙨𝙩𝙚𝙣 𝙨𝙤𝙢 𝙤𝙢 𝙟𝙚𝙜 𝙨𝙠𝙪𝙡𝙡𝙚 𝙨𝙖𝙜𝙩 𝙙𝙚𝙩 𝙨𝙚𝙡𝙫....
Redigert 18.08.2019 kl 00:48 Du må logge inn for å svare