Havstigning. Samt tidevann.


https://www.kartverket.no/kunnskap/vannstand-og-havniva/framtidig-havniva-langs-norskekysten/

Fin link det er verd å spare på. Det fins litt tidevannsforskjeller i Nord Norge.
Plages befolkningen der av det ? Eller fikses dette med flytebrygger med lange
langgangsbroer ?
Noni
24.08.2019 kl 14:55 754

Det har alltid vært store forskjeller på flo og fjære i Nord-Norge. Men har aldri sett
flytebrygger eller landgangsbroer. Det tror jeg kommer av at det er mye vær der
oppe. Så slike kunstige remedier er helt fraværende.
Småbåter legges i viker som ikke påvirkes så mye av været, eller tas på land om
høsten, der hvor det er fare for å slite seg.

https://www.kartverket.no/kunnskap/vannstand-og-havniva/Hvorfor-er-ikke-tidevannet-likt-over-alt/
https://www.kartverket.no/kunnskap/vannstand-og-havniva/Hva-er-tidevann-og-vannstand/

Her er det gode forklaringer på dette. Tidevannstabeller fins også.

Vi har sett på reportasjer fra Nord Norge at flytebrygger fins. Men det er sikkert en nødvendighet
å legge de lune steder.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Astronomisk tidevann
Det astronomiske tidevannet er en følge av tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene i jord-måne-sol-systemet. Solas betydning er omtrent en tredel av månens betydning.

De kreftene som produserer tidevannet er relativt små, men i store havbasseng er de sterke nok til å flytte på vannmassene slik at det dannes bølger. Bølgene forplanter seg inn i områder som er for små til at det dannes tidevannsbølger direkte og de blir påvirket av landmassene, bunntopografien og Corioliskraften.

Corioliskraften
Corioliskraften er en såkalt fiktiv kraft som oppstår på grunn av jordrotasjonen. Vann som beveger seg vil, uten ytre påvirkning, gå i en rett linje for en som ser jorden fra "utsiden". En som står på jordoverflaten vil oppleve at vannstrømmen få en avbøyning mot høyre på den nordlige halvkulen og mot venstre på den sørlige halvkulen.

Tidevannsbølgene kan være flere hundre kilometer lange, og når bølgelengden er lang i forhold til vanndypet kan forplantningshastigheten skrives som:

c = √gd

Der c = forplantningshastigheten, g = tyngdens akselerasjon og d = vanndypet.

Er dybden 100 m, vil bølgen forplante seg med om lag 115 km/t – og er dybden 1000 m, øker hastigheten til 360 km/t.

Kelvinbølger
Et annet viktig fenomen er at en bølge som forplanter seg på den nordlige halvkulen med en kyst på høyre side av bevegelsesretningen, vil få større bølgehøyde ved kysten enn lenger ut fra kysten. Slike bølger kalles Kelvinbølger.

Det tidevannet vi opplever hos oss er egentlig dannet i Atlanterhavet. En del av den bølgen som dannes går østover i Den engelske kanal, og en del av bølgen forplanter seg inn i Norskehavet nord for Skottland. Her følger den norskekysten nordover, men sender også en "arm" sørover i Nordsjøen, og dette er det største bidraget til tidevannet i Nordsjøen og Skagerrak.

Bølgen vandrer sørover som en Kelvinbølge og bidrar til store tidevannsforskjeller langs østkysten av Storbritannia. Enkelt sagt vil bølgen reflekteres fra landområdene sør i Nordsjøen og vi får en ny bølge som går nordover. Der bølgetoppene fra de to bølgene møtes, får vi en forsterkning, og der en bølgetopp og en bølgedal møtes, vil bølgene delvis oppheve hverandre. I Nordsjøen fører dette til at vi får flere såkalte amfidromiske punkt hvor det omtrent ikke er tidevannsforskjeller. Et av disse punktene ligger vest for Egersund, og fører til at tidevannsforskjellene er små langs Jærkysten og i hele Skagerrak. Fra Stavanger og nordover øker tidevannsforskjellene jevnt og trutt, men tidspunktene for høy- og lavvann er omtrent de samme mellom Sunnhordland og Stad.

Lofoten en vegg
Fra Stad er det den direkte bølgen fra Atlanterhavet som tar over og går nordover som en Kelvinbølge med de største tidevannsforskjellene ved land. Lofotøyene fungerer som en vegg og setter en stopper for den delen av bølgen som har bygget seg mest opp, og i Narvik har vi de største tidevannsforskjellene i området.

På nord- og vestsiden av Lofotøyene er tidevannsforskjellene mindre, men høy- og lavvann opptrer omtrent samtidig på de to sidene. På høyvann kan for eksempel vannstanden i Vestfjorden være 20-30 cm større enn i Vesterålen, og dette er årsaken til de kraftige tidevannsstrømmene vi finner i området.

Videre nordover går bølgen inn i Barentshavet og bølgehastigheten avtar fordi det er mye grunnere her enn i Norskehavet. På strekningen mellom Tromsø og Berlevåg er det små forskjeller i bølgehøyden, men så øker det litt mot Varangerfjorden. Målingene viser at i Norge finner vi de største tidevannsforskjellene ved Nesseby innerst i Varangerfjorden.

Fra Mandal til Oslo bruker tidevannsbølgen ca 50 minutter, fra Mandal til Stavanger bruker den 5 timer 45 minutter og fra Stavanger til Kirkenes bruker den 6 timer 30 minutter. Forskjellene mellom det høyeste og laveste astronomiske tidevannet er 0,72 m i Oslo, 0,49 m ved Mandal, 1,8 m i Bergen, 2,61 m i Kristiansund, 3,79 m i Narvik, 2,66 m i Harstad og 3,95 m i Vadsø.

Innover i de store fjordene er det omtrent ikke forskjeller i tidspunktene, men tidevannsforskjellene øker svakt.

Værets virkning på vannstanden
I tillegg til det astronomiske tidevannet kommer værets virkning på vannstanden. Lufttrykksvariasjoner, vindpåvirkning og variasjoner i temperatur- og saltinnhold er de viktigste årsakene. Synker lufttrykket med 1 hectopascal (hPa), vil vannet som en tommelfingerregel stige med 1 cm, og et kraftig lavtrykk på 960 hPa (50 hPa under normalt lufttrykk) vil føre til at vannet stiger med ca. 50 cm.

Enda større påvirkning på vannstanden kan vi få når det blåser kraftig fra en retning, noe som fører til oppstuing av vann ved kysten. For norskekysten gjelder dette for det meste vind fra sør og vest. Er værbidraget ekstra stort, kalles det stormflo.

Et stort bidrag fra været merkes best når det faller sammen med stort astronomiske tidevann.

Tidevannsforskjellene varierer i en månesyklus, og fra Vestlandet og nordover har vi størst forskjeller én til to dager etter ny- og fullmåne. Dette kalles spring, og kreftene fra solen og månen trekker i samme retning. På Sørlandet og i Oslofjorden kommer springperiodene to til fire dager før ny- og fullmåne. Nipp har vi når kreftene fra solen og måne virker mot hverandre. Det skjer etter at månen er halv og da er tidevannsforskjellene små.

De fleste kraftige stormfloer kommer i springperioder, eksempelvis under ekstremværet Berit den 25. november 2011. På Sørlandet er det astronomiske tidevannet så lite at værbidraget kan dominere vannstandsendringene og vi kan få ekstreme vannstander også i nipp-perioder.

Jeg synes dette var godt forklart. Og det er viktig at nordmenn kjenner til disse tingene.
Teksten ovenfor er hentet fra den øverste av de to linkene som er oppgitt sammen.
Noni
25.08.2019 kl 01:24 664

Jeg kommer fra nord og østsiden av Lofoten, og leser at tidevannsbølgen er mindre
der.
( På nord- og vestsiden av Lofotøyene er tidevannsforskjellene mindre, men høy- og lavvann opptrer omtrent samtidig på de to sidene. På høyvann kan for eksempel vannstanden i Vestfjorden være 20-30 cm større enn i Vesterålen, og dette er årsaken til de kraftige tidevannsstrømmene vi finner i området.)
Noni
25.08.2019 kl 10:06 606

Interessant, dette har jeg aldri lest før.

Ja, interessant.

Dette også:(?)

"I 2009 gikk bildene verden rundt, da Maldivenes regjering holdt et møte under vann. Alle ministrene var iført dykkerutstyr. Det skulle rette oppmerksomheten mot den samme katastrofen. Vi har gjennom de siste årene også sett utallige reportasjer fra Kiribati."
http://www.geoforskning.no/ressurser/olje-og-gass/12-mening/1646-drukner-fiji-oyene#at_pco=tst-1.0&at_si=5d5a4d6b1fcb31ce&at_ab=per-2&at_pos=0&at_tot=2

Jeg hadde heller aldri lest dette før. Jeg visste at månen spilte inn, men ikke at det var
en sånn tidevannsbølge som gikk fra langt ute i Atlanterhavet og nordover.
Har laget en oversikt over forskjellene på oppgitt middel høyvann og middel lavvann (1996 - 2014)
Oslo 38 cm, Helgeroa 22 cm, Stavanger 32 cm, Bergen 90 cm, Kristiansund 136 cm, Trondheim 184 cm, Rørvik 158 cm, Mo i Rana
174 cm, Bodø 174 cm, Narvik 200 cm, Tromsø 168 cm, Hammerfest 177 cm, Kirkenes 216 cm og Longyearbyen 105 cm.
I en annen beregning er Harstad oppgitt med 70 % av Narvik. Så i Harstad og strøkene innenfor er det vesentlig mindre
tidevannsforskjell enn i Narvik. I Mandal er det mindre enn i Oslo. Ca 70 % av Oslo. Andenes har mindre tidevannsforsjell
enn Harstad, og Kabelvåg har mindre enn Narvik.

I Dover ved engelske kanal er det ofte 5 - 6 meter. Og ved franske Atlanterhavskysten (St. Michel)
er det opp mot 10 meter. Har sett tidevann selv nordvest i Wales. Var mye. Fritidsbåter som lå i bøye
havnet på sandbanken. Da sandbanken var temmelig flat, så du vannet "krøp" fort.

Om navnet Viking kommer fra området Viken, har det kanskje noe med
moderat tidevann å gjøre ? At de slo seg ned der det var liten tidevannsforskjell ?
Bl.a. Koppang i Viksfjord utenfor Larvik var et tidlig vikingsted.

https://www.kartverket.no/globalassets/nautiske-publikasjoner/tidevannstabeller-norske-kyst-svalbard.pdf
Redigert 25.08.2019 kl 15:19 Du må logge inn for å svare

Ved Nova Scotia traktene på Canadas østre kyst er det størst tidevannsforskjell i verden
med opp mot 20 meter.
https://snl.no/Bay_of_Fundy

Om dette har noe å si for Nordvestpassasjen vet jeg ikke. Kanskje det har ?
Noni
25.08.2019 kl 15:35 516

Vet ikke heller om det har noe å si. Er det ikke månen som styrer disse tidevannsbølgene?

Nå snakket jeg Nordvestpassasjen og ikke nordøstpassasjen, bare for å presisere
det for ordens skyld. I Nordvestpassasjen er det visstnok mange steder grunt.
Da kan mange meter tidevannsforskjell spille en rolle, om det er tilfelle der.

https://kartverket.no/sehavniva/sehavniva-lokasjonside/?cityid=296969&city=Finnsnes

Her har vi tidevannet i Finnsnes. Samme som Salangen.
Hva som styrer tidevannet (hentet fra utdraget ovenfor) :

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Astronomisk tidevann
Det astronomiske tidevannet er en følge av tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene i jord-måne-sol-systemet. Solas betydning er omtrent en tredel av månens betydning.

De kreftene som produserer tidevannet er relativt små, men i store havbasseng er de sterke nok til å flytte på vannmassene slik at det dannes bølger. Bølgene forplanter seg inn i områder som er for små til at det dannes tidevannsbølger direkte og de blir påvirket av landmassene, bunntopografien og Corioliskraften.



Redigert 25.08.2019 kl 15:59 Du må logge inn for å svare

https://www.smhi.se/kunskapsbanken/oceanografi/tidvatten-1.321
Et litt artig forklarende kart fins her.

I svenske farvann er det små tidevannsforskjeller. Og nesten ingenting i Østersjøen.
Middelhavet og Svartehavet har også lite.

Men for eksempel Østersjøen har andre utfordringer i stedet : Alger, brakkvann, og kaldt vann langs sødre
kyst fra kalde russiske innsjøer. Østersjøen er ganske grunn også.