60 % av folket er positive til jernbane i Nord Norge.

Om vinteren på snøete veier kjører trailerene i 65 km/t i Troms. Dette er et nivå på samferdsel i
landsdelen vi må løfte. Troms og Finnmark er viktige fylker i Norge. De passer på store havområder,
de passer på Svalbard, og store landområder på fastlandet. I alt dette fins mye ressurser.

Det norske folk forstår, i motsetning til en del debattanter her, at internsamferdselen i Troms og
Finnmark må bedres. Fremveksten av Nordøstpassasjen og turistpotensiale med nordlys,
midtnattsol, hvalsafari, fiske, unik natur, nærhet til Svalbard og Arktis, samer og reindrift, ren luft, frisk
og ekte uberørt natur, spiller også inn her. (Masse steder ellers i verden blir ødelagt nå for tiden).
(Brasil brennes ned. Mange steder i verden blir ørkenområder. Eller raseres av tørke, branner, flom,
orkaner eller skred).

Narvik er koblet til det svenske jernbanenettet. Slik både jernbanedirektøren og Tromsøs ordfører
sier, så fremstår det som mest logisk å begynne med å forlenge jernbanen fra Narvik og videre
nordover.

Om man bygger en enkeltsporet jernbane, så er det grenser for hva det kan koste. En jernbane
vil bidra til bedre samferdselsinfrastruktur i Troms og Finnmark, og vil sannsynligvis føre til at
befolkningsutviklingen i området vil utvikle seg bedre enn ellers. Dette vil igjen medføre at det
vil bli mer meningsfylt å ruste opp veinettet.

En begynnelse på alt dette, kan kanskje koste 35 mrd. kr., i første omgang. Det har Norge råd
til, for å ivareta alle disse hensynene. Her ligger også forklaringen til folkets intuitive positivitet
til dette.

Sjømatnæringen trenger bedre uttransporteringsforhold enn i dag. Befolkningen trenger bedre
interne samferdselsforhold i Troms og Finnmark. Det er potensiale for turisme her. Dette er et
anderledes område, og folk fra hele verden vil oppleve det. Området har gode og omfattende
vindressurser. Dette kan bidra til f.eks. etablering av kraftkrevende industri. Det fins uutnyttede
råvaretilganger på Nordkalotten og innover i hele den nordre del av Russland. Som nå med
sjøissmelting blir tilgjengelig via en omfattende struktur med nordrussiske elver. Med fremveksten
av Nordøstpassasjen vil Troms og Finnmark komme i et strategisk sentrum for alle disse nye
muligheter. Troms og Finnmark er inn- og utgangspartiet til verdens største eksport- og importområdet.
Europa er størst i verden på eksport og import. Bare Tyskland og Benelux-landene er tilsammen
på størrelse med Kina på eksport og import. I tillegg er Storbritania, Frankrike, Italia, Norden, Spania,
Sveits, Polen osv. store på eksport og import. (Dvs. på verdi i dollar).

Troms og Finnmark kommer helt sikkert i berøring med fremveksten av Nordøstpassasjen. Spørsmålet
er hvordan og hvor mye. Med varer det haster med til/fra europa blir Troms og Finnmark et poeng. Og
varer generelt til/fra Norden og Øst-Asia. Råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer til/fra Nordkalotten.

Sjømatnæringen er spådd å øke fra 100 til 500 mrd. kr. i året. For å håndtere og ivareta alle disse muligheter
og hensyn, trenger Troms og Finnmark bedre interne transportforhold enn 65 km/t med trailere.

På sikt kan det bli mulig å få til en jernbane som bruker 3 timer fra Narvik til Kirkenes. En slik bane vil kunne
få formidabel betydning for interntransporten i Troms og Finnmark. Og lede til mye bedre veier på viktige
strekninger. Inne i Troms og Finnmark vil man da kunne komme langt på en halvtime, time, halvannen time.
Dette blir interessant for hele Norge, hele Europa og hele verden. Det fins masse kaier og båter i området.
Det fins godt med flyplasser. Jernbane og bedre veier hører med. Også hoteller, boliger og serviceinfrastruktur.
Norge må rett og slett gjøre en satsning på å utvikle de viktige fylkene Troms og Finnmark.

Det norske folk kjenner på kropp og sjel at dette er riktig å gjøre. Men selvfølgelig må et jernbaneprosjekt
utredes, og kontrolleres at er forsvarlig. Man får begynne så rasjonelt som mulig i starten. Og bygge seg
fornuftig videre ut derfra etterhvert. Det er ikke sikkert armer til Harstad og Tromsø kommer så høyt opp
på prioriteringslisten i starten. Man må kanskje tenke en hovedstamme først. Alt dette har også selvfølgelig
med å gjøre, å gi Troms og Finnmark økt fremtidstro. At folket får tenning på å ville satse på Troms og Finnmark.
Bare økt oppmerksomhet fra resten av landet, vil hjelpe betydelig for Troms og Finnmark.