Kursen på Solstad Offshore er på full fart mot null og konkursspøkelset har aldri vært nærmere. Men hvordan kom Solstad i dagens situasjon, og hvor bommet Aker og DnB med flere finansielle rådgivere, tallknusere og shippingfolk når selskapene Solstad, Farstad, Rem og Deep sea supply ble fusjonert og slått sammen til en enhet? Det var ett hoff av rådgivere på begge sider. Sov disse i timen?
Det kan virke som at alle stresstester iht gjeldsgrad, kontraktsreserver, type skip og segment ble kastet på sjøen i bankenes iver etter å få fusjonen igjennom. For dette var DnB og Nordeas førstevalg iht langsiktige løsning.Dette er de to desidert største kreditorene hos Solstad Offshore og hos en samlet norsk offshore flåte.
Dnbs mektige shippingsjef Kristin Holt hadde i tiden før fusjonen jobbet aktivt inn mot flere store aktører innen offshore sektoren og ble sett på som svært sentral innen flere av restrukteringsrundene hvor DnB var kreditor..De ønsket en tung industriell aktører med finansiell styrke til å gå inn å delta i konsolideringen av Osv-markedet.
Og Aker som er en av Dnbs største bankkunder gikk inn i sektoren og ble største eier av Solstad. Senere ble Rem, Farstad og Deepsea supply fusjonert inn. Og ett av verdens største offshorerederier med hovedsete i Skudeneshavn var ett faktum. Fusjonen førte selvsagt med seg mange stordrift og skalafordeler som er veldig rasjonelle og fornuftig. Eksempler på dette er kontordrift,hvor man kunne legge ned mange av Farstad, Deep Sea sine kontorer rundtomkring i Norge og verden. Samt stordriftsfordeler på drift, og mangenent siden. Ca 1 milliard i besparelse per år ifølge Peder Solstad. Disiplin på rater og kontrakter var et annet godt argument for å gjennomføre fusjon og få færre spillere i markedet. Men det viktigeste argumentet for bankene var at Røkke og Fredriksen hadde så mye kapital at de kunne være med i en andre refinansieringsrunde. I Rem tilfellet stod Åge Remøy klar med 600 millioner i friske penger for å redde Rem offshore. Bankene og obligasjonseiere valgte å stole på Røkke og co, og valgte Solstad løsningen. Tilsvarende var situasjonen i Farstad hvor Siem med partnere stod klar med en milliard i friske penger for å overta Farstad. Eneste grunnen til at Deepsea ble tatt med i fusjonen var John Fredriksen og hans penger 💵. Deepsea har en flåte som ikke passer iht Solstads profil med bla Psv skip bygd i India og Kina med ett helt annen spek enn hva som er norm og krav i nordsjøen. Solstad har forsøkt å selge skipene siden fusjonen uten hell. Og skipene har vært i opplag i mange år, og vil aldri komme ut i markedet som OSV skip. Gjelden på skipene er langt større enn ev. salgspris og derfor blir skipene liggende i kaldt opplag rundt omkring i norske fjorder. Dette utgjør ca 50 skip. Alternativ bruk er fiskebåt, cruise eller turisme. Flere skip nærmer seg klassing som er en kostnad på ca 10 millioner per skip. Fokuset til Fredriksen er på tankeskip, og annen shipping. Mens hans døtre ønsker å difrensiere kraftig bort fra offshore. Min påstand er at de vil rendyrke og selge alle energi og offshore aksjer mot toppen av neste syklus.

Tilbake til shippingsjef Kristin Holt. På Sysla konferansen i nov 2017 ble hun spurt av journalist i Sysla om det var fornuftig å samle så mye gjeld, og skip under en enhet. Og om hvordan det ev. vil være å forhandle med Røkke og Fredriksen med 31 milliarder i gjeld. Her ville ikke shippingsjef Kristin Holt svare.
Svaret, og erfaringene har hun imildertid fått oppleve i etterkant i takt med uføret i Solstad offshore. Investeringen er småpenger å regne for Røkke og Fredriksen, og de går ikke inn med friske penger før bankene og obligasjonseiere tar norgeshistoriens største tap. Mange analytikere tror at dette kravet er rundt 15 milliarder i gjeldslettelse, kombinert med en egenkapital emisjon på 1,5-2 milliarder for at Solstad skal få en bærekraftig balanse. Og jeg er relativt sikker på at Røkke og co er villig til å kjøre ett hardt spill hvor konkurs kan være en realitet visst de ikke får igjennom kravene sine.

Det er i tillegg massiv usikkerhet obligasjonsgjeld i Solstad som kommer etter sikrede kreditorer. Bankene er hele tiden tydelig på obligasjonseiere skal tape 100% før de taper sin første krone.
Den endeligen avslutningen og utfall blir spennende å følge. Og alle konkurrerende offshore rederier vil følge løsning som kommer hos Solstad med argusøyne.
Arkitekten bak dagens Solstad løsning har feilet i alle ledd, og man har i stor grad undervurdert forhandlingsstyrke hos Røkke og co.

Og man skulle hørt på Giek i større grad som vil samle den norske offshore flåten på flere hender.

Solstad er insolvent så det holder, men bankene kan ikke akseptere ti-talls milliarder i tap og gjør sitt ytterste for å hode skipet flytende