Mathismoen: - Verden styrer stødig mot 2,5 grader oppvarming
brahman
11.09.2019 kl 14:16
181
, skriver Aftenpostens klimaekspert.
Det hjelper tilsynelatende ingenting verken med dagens bompengenivå eller Norges el-kjøretøypark.
Noen har vel nå bestemt at man skal sikte seg inn mot en høyere grad av oppvarming.
Det hjelper tilsynelatende ingenting verken med dagens bompengenivå eller Norges el-kjøretøypark.
Noen har vel nå bestemt at man skal sikte seg inn mot en høyere grad av oppvarming.
Redigert 11.09.2019 kl 14:34
Du må logge inn for å svare
De ondskapsfulle storkriminelle i NWO tenker å løse klimakrisen ved å kutte verdenspopulasjonen
ned fra dagens 7,7 mrd. og voksende, til 500 millioner mennesker.
ned fra dagens 7,7 mrd. og voksende, til 500 millioner mennesker.
https://jonova.s3.amazonaws.com/graphs/lappi/gisp-last-10000-new-a.gif
Vår nåværende oppvarming er godt innenfor naturlig variasjon, og med tanke på den generelle nedgangen i temperaturer i løpet av den siste halvdelen av dette interglacialet, er det sannsynligvis gunstig for menneskeheten og de fleste planter og dyr. Grafen viser tydelig den minoiske oppvarmingen (for omtrent 3200 år siden), den romerske oppvarmingen (for ca. 2000 år siden) og den middelalderske varme perioden (for omtrent 900 år siden). Store fremskritt innen myndigheter, kunst, arkitektur og vitenskap ble gjort i løpet av disse varmere tider.
På lang sikt er temperaturene nå synkende (de siste 3000 årene), og vi ser ut til å være på vei mot den neste istiden på 90 000 år, rett etter planen ved slutten av vår nåværende 10.000 år varme periode. Vi har gjentatt denne syklusen 46 ganger etter hverandre de siste 2,6 millioner årene. Og i tilfelle du lurer på, forteller de tidligere antarktiske iskjernene en omtrent lignende historie. Den følgende grafen over iskjernedata fra Vostok (vertikal skala i grader C-variasjon fra nåtid) viser at Antarktis også opplever en langsiktig (4000 år) kjølingstrend som speiler den grønlandske GISP2-kjølingstrenden. Selv om de individuelle temperaturen øker og fall er annerledes enn på Grønland, ser den langsiktige temperaturtrenden på planeten ut til å være nede, ikke opp. Og siden det er så sent i vår nåværende interglacial periode, kan vi være bekymret for globalavkjøling .
http://jonova.s3.amazonaws.com/graphs/lappi/vostok-last-12000-years-web.gif
Grønland og GISP-kjernene er bare ett punkt på kloden. Det er vanskelig å vite hva temperaturene i tropene var ved boring i polarsirkelen. Imidlertid har vi hundrevis av studier angående den middelalderske varme perioden for rundt 1000 år siden, og helt klart, de høyere temperaturene påvirket det meste av kloden.
Vår nåværende oppvarming er godt innenfor naturlig variasjon, og med tanke på den generelle nedgangen i temperaturer i løpet av den siste halvdelen av dette interglacialet, er det sannsynligvis gunstig for menneskeheten og de fleste planter og dyr. Grafen viser tydelig den minoiske oppvarmingen (for omtrent 3200 år siden), den romerske oppvarmingen (for ca. 2000 år siden) og den middelalderske varme perioden (for omtrent 900 år siden). Store fremskritt innen myndigheter, kunst, arkitektur og vitenskap ble gjort i løpet av disse varmere tider.
På lang sikt er temperaturene nå synkende (de siste 3000 årene), og vi ser ut til å være på vei mot den neste istiden på 90 000 år, rett etter planen ved slutten av vår nåværende 10.000 år varme periode. Vi har gjentatt denne syklusen 46 ganger etter hverandre de siste 2,6 millioner årene. Og i tilfelle du lurer på, forteller de tidligere antarktiske iskjernene en omtrent lignende historie. Den følgende grafen over iskjernedata fra Vostok (vertikal skala i grader C-variasjon fra nåtid) viser at Antarktis også opplever en langsiktig (4000 år) kjølingstrend som speiler den grønlandske GISP2-kjølingstrenden. Selv om de individuelle temperaturen øker og fall er annerledes enn på Grønland, ser den langsiktige temperaturtrenden på planeten ut til å være nede, ikke opp. Og siden det er så sent i vår nåværende interglacial periode, kan vi være bekymret for globalavkjøling .
http://jonova.s3.amazonaws.com/graphs/lappi/vostok-last-12000-years-web.gif
Grønland og GISP-kjernene er bare ett punkt på kloden. Det er vanskelig å vite hva temperaturene i tropene var ved boring i polarsirkelen. Imidlertid har vi hundrevis av studier angående den middelalderske varme perioden for rundt 1000 år siden, og helt klart, de høyere temperaturene påvirket det meste av kloden.