Nordic Mining - Veien videre


Hva tenker dere om følgende:

NOM har i dag en markedsverdi på ca 280 mill.
Engebø som er selskapets største prosjekt vil kreve finansiering i utbyggingsfasen på ca. 2 milliarder NOK før produksjon kan igangsettes.
Selskapet har intensjonsavtaler med et Japansk Consern samt Barton Group for levering av rutil og granat, men også når det kommer til garantier for nevnte investering.
NOM sitter på alle rettigheter og det er kun formalitetene i andre mindre tillatelser, som gjenstår før selskapet kan gå inn i neste fase.

Vil det ikke være meget sannsynlig at en større aktør vil forsøke få kontroll over NOM fremfor å investere MINST like mye som hele selskapsverdien for å finansiere veien videre?

Dette er tross alt et knøtteselskap som plutselig nå, etter alle formaliteter og politiske vedtak er bestemt - potensielt sitter på enorme verdier!
Gudrunyo
14.09.2019 kl 16:29 1429

Nei, fordi å kontrollere NOM betyr å sitte med interesser i langt flere prosjekter enn man kunne tenke seg. Hvordan skulle de fått det til, er et annet spørsmål. Å kjøpe en andel i Nordic Rutile derimot, hvis verdi vil stige betydelig ved ferdigstilt DFS, er en større sannsynlighet.

NOM har satt enda en ny emisjon for å overleve. Denne gangen helt nede på kr 1.40 så dit kommer nok kursen snart. Ingen grunn til å kjøpe nå
Carbo
14.09.2019 kl 16:55 1410

Nordic Rutile er ikke notert og eies av NOM og det vil følgelig være umulig for utenforstående å kjøpe kun dette selskapet.
Jeg stiller spørsmålet fordi selskapsverdien til NOM nå er så lav at en aktør vil kunne kjøpe kontroll på hele verdikjeden fremfor bare investere i selskapets finansieringsbehov for utbygging.....og så lenge prisen er lav nok på rutil/granat-delen, så betyr det vel lite for en større aktør om NOM har interesser i andre prosjekter.
Redigert 14.09.2019 kl 16:57 Du må logge inn for å svare
Gudrunyo
14.09.2019 kl 17:07 1388

Jeg skjønner hva du spør om, men du har ikke spurt deg selv om hvordan det kan gjøres. En mulighet er å overtale nok aksjonærer til å selge aksjene sine til markedspris, men det er i praksis umulig uten å tilby en betydelig premie. En annen mulighet er å kjøpe nok aksjer over børs til å gi kontroll, men det er langt ifra nok aksjer til salgs, og ihvertfall ikke til den prisen. Ideelt sett, for en motpart som vil ha interesser innen lithium, kvarts, rutil og granat, å kjøpe opp selskapet er sikkert attraktivt til den prisen den er nå. Men det er ikke den prisen de får selskapet til.
Redigert 14.09.2019 kl 17:12 Du må logge inn for å svare
Carbo
14.09.2019 kl 17:46 1335

Ja, jeg er selvfølgelig helt enig i at dagens pris ikke gjenspeiler en realistisk oppkjøpspris.
Dilemmaet for en aktør vil da være hvor mye kontrollen på hele verdikjeden vil være verdt vs en investering i leveringsgaranti fra ekstern leverandør.
Hvis en tenker at aktøren i utgangspunktet garanterer for 1 mrd av investeringen i NOM`s infrastruktur, så kan det vel også tenkes at de vil garantere for 2 mrd og få selskapet på kjøpet?
Hvis eks. 4x av dagens aksjeverdi hadde vært tilbudspris tenker jeg mange ville realisert gevinster...

Hadde vært morsomt å se analyse med rutil- og granatpriser, volumer, prod.kostnader, etc... i et tenkt senario basert på tanken over.

Redigert 14.09.2019 kl 17:50 Du må logge inn for å svare
Gudrunyo
14.09.2019 kl 18:37 1274

For en aktør vil det heller gi mening å kjøpe en større andel av Nordic Rutile, og ikke Nordic Mining. Det gir heller ingen mening for Nordic Mining å selge hele selskapet for å få Engebø på plass, når man heller kan selge en andel av Nordic Rutile og lånefinansiere resten av utbyggingen ved hjelp av DFS og beholde en større andel av prosjektet selv, som også er intensjonen (si 60/40 eller noe i den duren).

NOM sitter med en betydelig fordel ved forhandlingsbordet, de eier jo prosjektet, de har en DFS (snart) som dikterer en verdi. NOM er ikke ved noens nåde, og om noen har store interesser av å eie deler av eller hele prosjektet, må de betale. Det er for NOM å gi bort potensielle milliardverdier og fremtidige inntekter, for prisen av utbyggingskostnadene til ett prosjekt. De andre prosjektene har tross alt en verdi, en verdi selskapet selv har stor tro på, men svært vanskelig å beregne og per nå langt lavere enn hva verdien kan være ved videre utvikling (Deep Sea Mining, Kvarts, Keliber, Aluminium-patentet).

For en aktør betyr det også å pådra seg en masse utgifter enn bare Engebø, med mindre de vil kjøpe selskapet og selge ut resten av interessene og drifte kun Engebø.
Men igjen, da kjøper du heller Nordic Rutile og ikke Nordic Mining, enn å måtte betale en teoretisk verdi for en hel haug av uinteressante prosjekter som du kanskje kan få solgt videre til en sannsynligvis lavere verdi enn du kan sitte igjen med om du videreutvikler de. Gitt at Nordic Mining sine aksjonærer godkjenner en så ugunstig avtale. For en seriøs aksjonær, på begge sider, no bueno.
Redigert 14.09.2019 kl 18:48 Du må logge inn for å svare
Carbo
15.09.2019 kl 11:13 973

Hvis en aktør skulle ønske å ta kontroll på hele verdikjeden er det åpenbart at NOM ville prissatt Nordic Rutile høyere enn dagens markedpris på Nordic Mining.
Derfor tror jeg ikke en aktør ville valgt en åpen fremgangsmåte forhandling før de hadde tilegnet seg en del av selskapet gjennom det åpne markedet.
Nå er det meget lav omsetning på de fallende kursene vi ser i dag, så det vil nok bli en utfordring å tilegne seg et volum av betydning uten å påvirke prisen.

Kanskje er det et urealistisk senario, men når langsiktig arbeid avdekker tilgang til store verdier i selskaper som ikke har klart å gjenspeile dette i aksjekursen - så kan mye skje...
Redigert 15.09.2019 kl 11:16 Du må logge inn for å svare

Dette bør vel verken stikke kjepper i hjula eller forsinke andre parallelle prosesser og milepeler som er ment å ferdigstilles i q4?

Ellers er det et interessant tema som tas opp her, og at man i det hele tatt kan stille seg et slikt spørsmål nå sier vel sitt om aksjekursen

Da er det bare å glede seg til DFS, den skuffer nok ei!
Redigert 15.09.2019 kl 23:13 Du må logge inn for å svare
unotert
17.09.2019 kl 08:45 519

Interessant kronikk i Aftenposten idag, om nedbrytbar plast, bruk av CO2 og titan, som det jo er en del av i Norge.