Storofsen i 1789 - resultat av ekstremvær

Slettet bruker
15.09.2019 kl 21:53 983

Menneskeskapt, skyldtes nok mye tomgangskjøring av dieselbiler og bøndenes fising.
Slettet bruker
15.09.2019 kl 22:03 981

Ja, magene deres hadde kanskje ikke helt til seg vant seg til poteten ennå.

I romersk tid var været i Europa en smule kjøligere enn i dag. Men perioden før den lille istid, fra cirka 800-tallet og oppover, kalles “middelalderens varmeperiode”.

I fem århundre, riktignok avbrutt av enkelte kalde år, nøt Europa varmt, rolig vær, en klimatisk gyllen tidsalder med sommerlige middeltemperaturer mellom 0,7 og 1,0 grader over gjennomsnittet for det tjuende århundre.

Befolkningen økte. Det gunstige klimaet muliggjorde norrøne bosetninger på Grønland fra 900-tallet. I Norge dyrket man korn 100 til 200 meter lenger opp i fjellsidene enn i dag, og England var en sterk konkurrent til Frankrikes vinproduksjon.

Spesielt perioden 1284 til 1311 var preget av uvanlig varme og tørre somre. Og varmen gjorde bøndene enda dristigere og dermed enda mer sårbare.

For nå kom katastrofen.

“Syndfloden”
“Syndfloden startet i 1315, sju uker etter påske”, skriver Fagan i sin bok. Det begynte å hølje ned, og det stoppet ikke. Mai, juni, juli, august - det bare fortsatte. Åkrene ble til sjøer, gater og veier ble til hengemyrer. Husdyra sto til knes i gjørme, flommende elver skylte bort landsbyer.

En uvanlig kjølig august gikk over i en kald september. Kornet lå flatt, modnet ikke.

Ved juletider begynte folk å bli desperate, og den påfølgende hungersnøden ble gjort ekstra alvorlig av de siste århundrenes befolkningsøkning.

De som håpet på bedre tider ble skuffet. 1316 fortsatte der 1315 sluttet, og brakte den dårligste høsten i hele middelalderen. Det regnet. Og det regnet. 1317, 1318 - med en ekstremt kald vinter imellom, 1319… Først ute på 1320-tallet begynte ting langsomt å bli bedre.

Men dette var bare begynnelsen, på “den lille istid”.

Kaos
Den lille istid var aldri én dyp nedkjøling, det var korte, dramatiske perioder.

Heftige stormer som “Grote Mandrenke” i januar 1362 druknet titusener i Nederland og Danmark. Mer enn 100 000 skal ha dødd i to stormer i 1421 og 1446 - enorme tall sett i forhold til tidens befolkningsstørrelse.


I 1588 gjorde stormen større innhogg i Den spanske armada enn det de engelske krigsskipene maktet, og under the Culbin disaster i Skottland i september 1694 begravet stormen hele 16 gårder under sanden - mellom 20 og 30 kvadratkilometer jordbruksland forsvant under 30 meter løs sand.

250 års kulde
Det verste kom imidlertid sist. Perioden fra slutten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet markerer den aller kaldeste delen av “istiden”. I mer enn 200 år vokste isbreene i Skandinavia og i Alpene, og på Island, i Alaska, i Kina, i det sørlige Andes og på New Zealand.

Den sommerlige snøgrensa la seg 100 meter lenger ned enn i dag (mot 350 meter da siste ekte istid var på høyden for 18.000 år siden), og landsbyer ble spist av ismassene som ség nedover fjellsidene.

Den største krisen for vårt vedkommende oppsto i 1742 til 1743, da isbreene nådde sin maksimale utbredelse. Det var kaldt og regnet voldsomt, og mer enn 30 000 mennesker omkom av sult og sykdom. Effekten av det dårlige været ble forverret av danskenes kornmonopol. Sammen skapte det tilstander som liknet ting ingen hadde sett siden Svartedauden.

Også årene 1805 til 1820 var svært kalde. Og for å gjøre vondt verre, i 1815 eksploderte vulkanen Tambora i Indonesia - en av tidenes største utbrudd.

Asken fra Tambora forble i atmosfæren, og var med på å gjøre 1816 til “året uten sommer”, med gjennomsnittstemperaturer mellom 2,3 og 4,6 grader under normalen. Rød og brun snø falt så langt syd som det sydlige Italia.

- Jeg vil tro Tambora senket temperaturen med omtrent en grad. Og det er mye, når det allerede er ekstremt kaldt fra før, sier Ole Humlum, professor i fysisk geografi ved Universitetet i Oslo.

Hundretusener døde av sult, og året etter, 1817, “tiggeråret”, ble et år med sosial uro og voldsomme opptøyer.

Hungersnød
Dette var likevel bare for småtteri å regne, sammenliknet med potetkatastrofen på 1840-tallet, da en potent blanding av tørråte, ensidig avhengighet av potet og en serie særlig kalde vintrer førte til hungersnød over store deler av Europa og særlig i Irland, der to og en halv million mennesker enten sultet i hjel eller emigrerte til Amerika.

Denne katastrofen ble igjen gjort til småtteri på 1870-tallet, da kulde og tørke drepte et sted mellom 14 millioner og 18 millioner kinesere og indere.

Så sent som vinteren 1894 til 1895 lå isen tykk på Themsen - før det langsomt ble varmere igjen.

I perioden 1895 til 1940 nøt europeerne en serie relativt milde vintere, før vi fikk en kuldeperiode med snørike vintere på 1950-, 1960- og 1970-tallet - slik mange av dagens forskere og politikere husker dem fra barndommen.

Men er det over?
"Det var kaldt, da Pieter Breugel den eldre malte dette bildet i 1565"
Hvis det siste vi så av den lille istid forsvant helt på slutten av 1800-tallet - hvordan kan vi da egentlig vite at den er over?

- Vi kan ikke være 100 prosent sikre på det, sier professor Ole Humlum.

- Dette er min personlige oppfatning, selv om flertallet av forskere mener den lille istid sluttet en gang mellom 1850 og 1920, avhengig av hvor på kloden de utfører sine studier.

- Kuldeperiodene under den lille istid var stadig avbrudt av varme mellomspill. Det var relativt varmt tidlig i det tjuende århundre, mens 1960- og 1970-tallet var like kaldt som deler av den lille istid, før vi nå har entret en varmere tend. Så for alt vi vet, kan dette pågå fremdeles, sier Humlum.

Hvorfor?
Men hvorfor skjedde alt dette?

- Innsamlede data viser at den lille istid var en global hendelse, det var kaldt og fuktig over store deler av kloden, sier professor Ole Humlum.

- Vi må altså lete etter årsaker som kan ha påvirket hele planeten. Personlig faller jeg ned på virkninger av små variasjoner i solas utstråling.

Det er vist at det i lange perioder i den lille istid så å si ikke var solflekkaktivitet. Forskerne vet at intensiteten i strålingen fra sola varierer i perioder, og at disse periodene gjerne henger sammen med variasjoner i solflekkaktiviteten. År med mange solflekker er år med mye varme.

Vi lever i en istid
"Ole Humlum er professor i fysisk geografi ved Universitetet i Oslo."
Vi lever i dag i en istid, en geologisk periode kjennetegnet ved at store deler av kloden er dekket av is.

De store variasjonene henger sammen med ulike faktorer, som kontinentenes drift over jordoverflaten, havstrømmer, variasjoner i jordas bane rundt sola og den helning i forhold til samme sol. I tillegg kommer faktorer som solaktivitet og kosmisk stråling.

Vi befinner oss for øyeblikket nær midten av en relativt varm periode i en ellers kald tidsalder, en interglasial. Det har vært flere slike de siste 750 000 årene. De store breene trakk seg tilbake for en 18 000 år siden. En gang i fremtiden - noen sier om 23 000 år - kommer de tilbake.

Den lille istiden kan ha vært bare en lite krusning i dette mønsteret, kanskje forsterket av heftig vulkanisme.

På den annen side; Vulkaner har alltid eksistert. Og ganske sikkert også “små istider”. Det har vært mange slike perioder med omskiftelig klima tidligere i historien, og de vil sikkert komme igjen.

- Den lille istid kan godt være et eksempel på hva som kan skje ved små variasjoner i sola, sier Ole Humlum.
Slettet bruker
15.09.2019 kl 22:06 978

Skrevet i 2007.....hvor det ennå var politisk korrekt å skrive sannheten om klimaet.
Slettet bruker
16.09.2019 kl 00:29 956

Venter fortsatt på forklaringen på dette "ekstremværet" i 1789.
Slettet bruker
16.09.2019 kl 00:31 953

?? Du kom jo med forklaringen selv.
Slettet bruker
16.09.2019 kl 00:46 949

I de senere årene har det blitt pekt på en langt enklere årsak: Sult. De to årene som ledet opp til revolusjonen (1788–89) førte feilslåtte avlinger og uvanlig strenge vintre til kraftige prisvekst på mat (først og fremst på brød). Årsaken til uårene er etter alt å dømme det langvarige vulkanutbruddet i Laki på Island i 1783-84, som kastet den nordlige halvkule ut i en El Niño og resulterte i «året uten sommer» i 1784. I henhold til dette synet var det uår, og ikke politiske forhold som var den drivende årsaken bak revolusjonen. https://no.wikipedia.org/wiki/Den_franske_revolusjon
https://no.wikipedia.org/wiki/Laki
Redigert 16.09.2019 kl 23:46 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
16.09.2019 kl 20:59 877

Det som har hendt før, er så lenge siden at det gjelder ikke for dagens klimaaktivister som er så unge, uten erfaring, kunnskap og med tannregulering

I dag kan man hevde at ethvert fenomen skyldes menneskeskapte endringer i klimaet uten å fremlegge annet enn konsensus (det man er blitt enige om), uten fnugg av bevis og dette kan man agitere i den politiske debatten. Vi snakker MDG og troen på antakelser som i ordskiftet er gått over til sannheten om Parisavtale, 2-graders målet, og tesen om jordklodekoking. Storm, orkan og nedbør i dag er blitt sikre tegn på endetiden.

Faktum er som vist over at klimaet har vært ekstremt, er skiftende og temperaturøkende siden tidenes morgen i den store historieboka.

Det som er stabilt med klimaet er at det er skiftende gjennom historiens gang
Redigert 16.09.2019 kl 21:05 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
16.09.2019 kl 21:11 869

Man blir jo bare trist av å se all denne dumskapen. Gjør de seg til? Håper virkelig det for deres del.

Slettet bruker
16.09.2019 kl 21:48 859

Det er jo du som er eksponent for dumskapen. Lettlurt, lettskremt og tror nok på nissen også.
Slettet bruker
16.09.2019 kl 21:56 851

Det er vel fånyttes å prøve å forklare deg dette.
Slettet bruker
16.09.2019 kl 22:12 841

Hva er det du skal forklare? At Storofsen var menneskeskapt?
Slettet bruker
16.09.2019 kl 23:48 827

De meteorologiske ettervirkningene fra Lakiutbruddet bidro til flere år med ekstreme værforhold i Europa. I Frankrike førte dette over tid blant annet til at store avlinger ble ødelagt med påfølgende fattigdom på bygda, etterfulgt av tørke, dårlige vintre og somre. I 1788 herjet en voldsom haglstorm som ødela store avlinger. Alt dette førte til en økning i fattigdom og hungersnød som bidro til å utløse den franske revolusjonen i 1789. Laki var bare en av faktorene i en tiårsperiode med klimatiske avvik, ettersom Grímsvötn-utbruddet varte fra 1783 til 1785 og en studie i nyere tid av El Niño også har antydet at det var en usedvanlig kraftig El-Niño-effekt i perioden 1789–93 https://no.wikipedia.org/wiki/Laki
Slettet bruker
17.09.2019 kl 06:45 807

Jeg svarte på den da det var en tråd om ham.

Han er slettes ingen klimafornekter. Les noe annet enn kloakk, så skjønner du.
Slettet bruker
17.09.2019 kl 06:48 806

Du tror altså at det tøvet du kommer med her er et argument for at vi ikke har menneskeskapte klimaproblemer?

Var alt stabilt den gangen, tror du? Naturkrefter har alltid eksistert og vært en viktig årsak til at Jorden er levelig for mennesker og dyr. De som kan noe om dette har aldri sagt at det ikke har forekommet naturkatastrofer før... hvis du har fått for deg noe slikt, så må du nesten gå en runde med deg selv og lese hva som skrives om ekstremvær og hyppighet.

Ok?
Redigert 17.09.2019 kl 09:29 Du må logge inn for å svare
ladaen7,30
17.09.2019 kl 08:55 792

Han er slettes ingen klimafornekter. Les noe annet enn kloakk, så skjønner du.




«Talaas er svært klar på at vi ikke står ovenfor noen endetid og at befolkningen ikke trenger å redusere sin levestandard .Han advarer mot dommedagsprofeter og ekstremister, og påpeker at de grønneste har misbrukt rapportene fra FNs klimapanel».





Selvsagt er han ikke en klimafornekter, hvem er det egentlig, klima har vi alltid hatt.
Men han er lei av alle dommedagsprofetiene man blir neddynget med i media og andre steder av journalister som ikke har peiling på hva de sitter og klipper og kopierer.
Hver gang det går et ras et eller annet sted så får vi nærmest høre hvor nære slutten er, men sannheten er den at langt de fleste ras går i rasutsatte områder hvor det er "normalt" med ras av et eller annet omfang etter en tids nedbør.

Les annet enn søppel sier du, men om du leser artikkelen så finner du enkelt ut hvor intervjuet stammer fra, og det er ikke i Document. Der har du virkelig noe å lære.
Slettet bruker
17.09.2019 kl 09:05 788

Jeg har da lagt ved link som du kan lese, hva jeg prøver å formidle. https://no.wikipedia.org/wiki/Laki
Slettet bruker
17.09.2019 kl 09:32 781

Det han oppfordrer til er edruelighet.

Les litt mer om hva han sier om klimautfordringene vi har skapt. Sett deg litt inn i sakene.
ladaen7,30
17.09.2019 kl 09:46 778

Det han oppfordrer til er edruelighet.




Så du har fått med deg hva det gjelder ja:-))

Litt mer edruelighet i klimasaken er det virkelig på tide at man får.
Vi har jo flere stjerneeksempler her inn som bare svelger alt som kommer med hud og hår, blottet for kritisk sans.
Slettet bruker
17.09.2019 kl 09:47 775

Har du sjekket hva han sier om menneskeskapte klimautfordringer?

https://www.upm.com/news-and-stories/articles/2019/08/petteri-taalas-secretary-general-at-the-wmo-the-most-important-way-to-stop-the-climate-change-is-to-reduce-the-use-of-fossil-fuels/
Petteri Taalas, Secretary-General at the WMO: The most important way to stop the climate change is to reduce the use of fossil fuels
Redigert 17.09.2019 kl 09:49 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
17.09.2019 kl 09:48 771

Det eneste jeg kan finne som er menneskeskapt er hysteriet rundt klimaet.
Slettet bruker
17.09.2019 kl 09:50 770

Hvilket fagfelt har du studert som gjør at du kan kalle det for "hysteri"? Har du faglig ballast nok til å overprøve all verdens forskere på dette?
Redigert 17.09.2019 kl 09:51 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
17.09.2019 kl 09:52 768

I dag er det ekstremt lite skyer, ekstremt lite regn, og ekstremt lite vind.
Slettet bruker
17.09.2019 kl 09:57 765

█▄████─█▄████─█▄████
▀▀─▄█▀─▀▀─▄█▀─▀▀─▄█▀
──▄██────▄██────▄██
─▄██▀───▄██▀───▄██▀
─███────███────███
ladaen7,30
17.09.2019 kl 10:18 755

Petteri Taalas, Secretary-General at the WMO: The most important way to stop the climate change is to reduce the use of fossil fuels





Der gjør du jo samme tabbe selv, trekker ut en del av en hel setning for det han egentlig sier er.......

The most important way to curb climate change is to cut energy and traffic emissions, but population growth, food production and forestry and agriculture also have a great impact.




Det er vel derfor han kommer med dette intervjuet.


https://www.unric.org/no/nyhetsarkiv/28192-lederen-for-verdens-meteorologiorganisasjon-beskylder-media-for-selektiv-fortolkning-




Derfor blir man litt oppgitt over deg og flere her inne som nærmest mener at det er bare å kutte bilkjøring så vil alt ordne seg.
Men det gjør det altså ikke for befolkningsøkningen i verden er nok et enda større problem.
Redigert 17.09.2019 kl 10:22 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
17.09.2019 kl 10:21 754

Men jøss. Poenget mitt er at dere klimaignoranter ikke kan ta ham til inntekt for noe som helst.
ladaen7,30
17.09.2019 kl 10:26 750

Så om man er istand til å lese hva han skriver så er man klimaignorant?

Du får heller begynne å lese hva som blir skrevet selv så kanskje du blir mer skeptisk selv.
Det er jo nærmest det han sier i intervjuet, litt mer edruelighet og ikke bare trekke ut/omskrive det man liker.

Slettet bruker
17.09.2019 kl 10:39 744

Sier han i intervjuet at vi ikke har menneskeskapte klimautfordringer? Ja eller nei?
ladaen7,30
17.09.2019 kl 11:22 736

Selvsagt mener han at vi har klimautfordninger som er menneskeskapte slik de fleste hevder, men pga en noe annerledes problemstilling enn den enkle fremstillingen du har til problemet.

Det er mange grunner til at ting blir verre til tider og i disse tider er det flom det gjelder. Joda, det hadde vi mer enn nok av i tidligere tider også når vi var 4 mill innbyggere, nå er vi langt over 5 millioner, kloakken er stort sett av samme underdimensjonerte standard, våtmarker blir gjenbygget, folk bygger i rasutsatte steder osv osv.

Så selvsagt blir dette problemet bare større med tiden, det er bare å se til andre land der problemene er uendelig mye større, der bor det uendelig mange flere.
Slettet bruker
17.09.2019 kl 11:25 734

Det var en langdryg, usaklig og ganske kjedelig måte å svare et "nei" på. Tre klapp.
ladaen7,30
17.09.2019 kl 11:29 731

Ja du skjønte vel lite av innlegget:-))

Det er vel av ja eller nei spørsmål du får gjort deg opp en mening i vanskelige spørsmål:-))
Slettet bruker
17.09.2019 kl 11:40 725

Spørsmålet jeg stilte deg er binært. 1 eller 0. Han er ikke en klimaignorant. Snarere tvert om.
ladaen7,30
17.09.2019 kl 11:50 719

Færre grøntområder og mer nedbør
Den tradisjonelle metoden for overvannshåndtering har fått to store utfordringer:

Den første er at det blir vanligere med ekstremnedbør der store vannmengder på kort sikt overbelaster overvann- og avløpsnettverk.

Den andre utfordringen er urban fortetting og færre grøntområder som naturlig håndterer vannet.

Statistikk fra Finans Norge viser en kraftig økning i skader siden 2008. Antall meldte skader knyttet til overvann og tilbakeslag var i 2008 på 18 000, mens tallet for samme type skader i 2016 var 28 000. Erstatningsutbetalingen for disse skadene økte fra 700 millioner i 2008 til 1,3 milliarder i 2016.



https://forskning.no/klima-partner-sintef/regnvann-som-blir-liggende-koster-oss-mer-enn-flom-og-jordskjelv/1238759





Klimaignoranter er vel knapt denne gjengen heller.
Du hadde sikkert skjønt litt mer du også om du satte deg inn i problemene istedet for bare å avblåse det meste som svada når du ikke forstår sammenhengen av ting.

Men du mener vel at asfalt og betong skal suge til seg vannet som grønntanlegg og utmark tok seg av tidligere?
Slettet bruker
17.09.2019 kl 12:04 710

A du B jeg har blåst i fløyten. Kampen er slutt for din del.
Respekter dommen. Du kan gå i garderoben med 3-nuller på din cv.
Slettet bruker
17.09.2019 kl 22:18 679

Det er 230 år siden Storofsen. https://no.wikipedia.org/wiki/Storofsen

Dersom tilsvarende hendelse dukker opp på ny, tas dette til inntekt for "menneskeskapte klimaforandringer"

Fremført av ungdommer med tannregulering og vegansk kosthold (spiser gress)

MDG er galskap satt i politisk agitert system
Redigert 17.09.2019 kl 22:19 Du må logge inn for å svare