Havet stiger?

Winston Smith
25.09.2019 kl 15:11 3092

Sier "ekspertene":

https://www.aftenposten.no/norge/i/8mWLw2/Brutal-beskjed-fra-FNs-klimapanel-Na-tar-havet-hevn


Rare greier.

De sier at havet har steget 15 cm "de siste hundre årene".

Jaha, de sier ikke hvor mye det ha steget f.eks de siste 20-30 årene. Har hytte ved sjøen på vestlandet. Naustet der har stått på samme sted siden før krigen, ble bygget på nytt for noen tiår siden men står på samme sted. Hverken jeg, min nå døde bestefar eller min far eller noen andre kan se at havet er noe høyere nå enn det var før. Greit, har ikke målt på millimeteren men ville helt klart oppdaget det dersom havet f.eks hadde steget 10 cm de siste 50 årene.

Noe stinker kraftig, hva er vitsen med å fortelle disse løgnene?

Selv sovjetrusserne kunne ikke gjort det bedre.
Redigert 25.09.2019 kl 15:12 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
25.09.2019 kl 15:50 2409

I følge tidligere års spådommer skulle vel havet allerede ha steget med noen meter allerede, så VET vi hvor mye vi kan stole på dagens publiserte rapport.
Slettet bruker
25.09.2019 kl 15:58 2394

Hvor er det landheving
Landheving foregår i Fenoscandia (Skandinavia og Finland), Nordlige Nord-Amerika og Antarktis. I Skandinavia er den høyeste landhevingen nord i Bottenviken med ca 10mm pr år.

Oversikt over landheving utvalgte steder
Sted ca millimeter pr år
Trysil 6,7
Oslo 5,1
Trondheim 4,2
Bergen 1,5
Kristiansand 1,8
Dette er absolutt landheving. Landheving målt i forhold til havnivå er ca 1.8 mm per år lavere, siden havnivået også har økt de siste 100 årene.

https://www.kartverket.no/Kunnskap/Kart-og-kartlegging/Landheving-i-Norge/


"For å forstå landheving må vi også kunne skille landhevingen fra havets endring. Havets endring forårsakes både av endringer i havets volum, men også av hvordan havmassene fordeler seg. Økt havnivå fører til innsynking av havbunnen og en samtidig landheving av den omkringliggende kyst. Dette kalles hydroisostasi."
En viktig faktor en må ta med. At havbunnen synker med mer volum vann over seg.....


DET HADDE DERE NEIMEN IKKE TENKT PÅ DET!
Redigert 25.09.2019 kl 16:02 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
25.09.2019 kl 16:08 2378

Jeg for min del håper vannet stiger med 195m for da får jeg strandlinje og verdien på huset og tomten mangedobles.
Slettet bruker
25.09.2019 kl 16:12 2370

https://en.wikipedia.org/wiki/Post-glacial_rebound
Men ikke i Finland...

In Finland, the "new land" is legally the property of the owner of the water area, not any land owners on the shore. Therefore, if the owner of the land wishes to build a pier over the "new land", they need the permission of the owner of the (former) water area. The landowner of the shore may redeem the new land at market price.
Slettet bruker
25.09.2019 kl 16:18 2357

https://www.nasa.gov/feature/goddard/glacial-rebound-the-not-so-solid-earth

NASA nevner også dette "fenomenet"...
Slettet bruker
25.09.2019 kl 17:54 2302

Jeg er litt forbaudet over å lese at kystverket mener landet stiger 5,1 millimeter i året i Oslo. Samtidig sies det :
Landheving målt i forhold til havnivå er ca 1.8 mm per år lavere. Fordi havet stiger.

Jeg trodde landet steg 2,5 - 3 cm i tiåret i Bærum. Og at havstigning var en faktor i tillegg.

For et par måneder siden ble det operert med at havet steg 3,44 m.m. i året. Nå sier man 3,6 m.m.

Det folk ikke skjønner er at Grønlandsisen begynner å smelte. Dette som følge av at den arktiske
sjøisen har minket mye i utstrekning og volum siste 40 år. (Perioden dette er målt særskilt). Særlig
den arktiske sjøisen om sommeren har minket og blitt tynnere. Dette betyr at mye av den arktiske
sjøisen nå er såkalt førsteårs is.

På Grønland kommer det sne hvert år. Men smeltingen av Grønlandsisen om sommeren begynner
nå å få litt omfang. Dette kommer til å øke de neste 10 og 20 år. Allerede i år, utgjør smeltingen en del
mer enn snøfallet på Grønland.
Dette er nå i begynnelsen. Mønsteret holder nå på å bryte ut fra det sedvanlige. De lavtliggende kantene
av Grønlandsisen vil smelte først. Og brebiter vil forskyves mot kysten. Og kalve ut i havet i større omfang
enn tradisjonelt. Også avrenning vil øke. Og fordampning fra overflate, der slik fordampning "kommer til".
Dette kan komme til å tilta ganske betydelig nærmeste 10 og 20 år.
Smelter det først 3,6 cm på få år, så vil de neste 3,6 cm smelte mye fortere. Så utviklingen i dette de neste
10 og 20 år vil indikere hastighet og omfang på hvor dette bærer. Det er selvforsterkende krefter i dette.
Begynner det først å smelte ordentlig vil smeltehastigheten akselerere. De første 5 cm kan ta like lang tid
som de neste 15 cm for eksempel.
Dette må sjekkes nærmere. Men om 5 cm fra i dag, tar 8 år, så kan altså vi ha kommet til 20 cm om 16 år.
Det er noe i denne stilen som er scenariet. Dette må sjekkes nærmere. Har det først steget 20 cm, kommer
de neste 20 cm temmelig fort.
Utviklingen de neste 10 år, vil vise hvor dette bærer.
Redigert 25.09.2019 kl 17:59 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
25.09.2019 kl 18:32 2282

Jau...
Iallfall er strandlinjer og havnivå ikke det samme.
Pga landhevingen etter siste istid som fremdeles pågår (noen mener landhevingen vil pågå enda 10 000år...), havbunnen synker også når mer vann trykker den ned (vann er tungt!) slik at antall liter som renner ut fra Grønland ikke nødvendigvis kan måles i mm hevet havnivå, landhevingen kan dermed også ØKE noe når havbunnen gir etter pga mer vannmasse - det er elastisk, jordkloden er heller ikke rund - den har form som en geoide - noe som gjør at vannet faktisk kan renne nedover mot Syden dersom områder i Nord heves (dette er ingen spøk! 👀),........

Så det er flerfoldige faktorer som virker inn, noen definerer det som å legge et puslespill i 4D.

I løpet av den mesolitiske tiden for 7000 år siden var havnivået omtrent 10 meter lavere enn i dag. I det neolitiske var havnivået på -6m, og i bronsealderen var det på -4m. Rundt Kristus tid var den omtrent 1,5 meter lavere enn for tiden.

Så om klimarapportene fra FN stemmer og all isen på Grønland smelter vil antageligvis vi i Nord ikke merke så mye til det, men havnebyene i sydligere strøk vil det bli ille med økende havnivå.
Om ikke det verste skje skulle for oss i Nord, nemlig at når isen er borte fra Grønland så kommer det et gigantisk jordskjelv og Grønland rett og slett spretter opp noen titalls meter. Da får en søke tilflukt i ei steinur høyt oppe på Galdhøpiggen i østlig le...og en har forholdsvis dårlig tid.
En slipper jo bærgenserne da i det minste etterpå om en skulle stå et slikt scenario over.
Redigert 25.09.2019 kl 18:33 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
25.09.2019 kl 18:42 2268

Det vil ta 25 000 år før all is på Grønland er borte, hvis det i det hele tatt skjer.

Oslo bystyre har kollektivt lagt seg "frivillig" inn:

BYSTYRET I OSLO ERKLÆRER KLIMAKRISE
Alle partier bortsett fra Frp stemte for å erklære klimakrise.

– Å erklære krise er ikke nok, man må også handle. I Oslo bretter vi opp ermene for å i fellesskap gjøre noe med klima- og naturkrisen: vi skal bli verdens første storby med null utslipp på bare elleve år, sier miljøbyråd Lan Marie Berg, skriver NTB.

Oslo skal kutte klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030.

Også det britiske parlamentet, Irland, Canada og Sveits gjort eksplisitte vedtak om at verden befinner seg i en klimatisk nødsituasjon, skriver NTB.

Oskar2
25.09.2019 kl 19:08 2255

Jordkloden er en "enhet masse, fremstillingene i disse klimatider må Kloden utvide seg om modellene skal bli troverdig, som vi ser viser media pene bilder av brekanter som kalver i sommersol der is smelter som sannhetsvitne. Hvorfor viser de ikke fakta noen sted som er konkret, bare naturlige endringer som fremstilles som klimaendringer.


Slettet bruker
25.09.2019 kl 19:11 2251

Isen vil helt sikkert forsvinne fra Grønland den, slik den har gjort mange ganger før.
Og vil komme tilbake igjen, og forsvinne igjen selv om menneskene ikke er der for å bevitne det.....slik som mange før det også.
MostlyHarmless
25.09.2019 kl 19:40 2234

"men stiger nå med hele 3,6 mm per år."

Endringene i havnivået varierer betydelig fra år til år. Tenk om journalistene kunne bedrevet litt kritisk journalistikk, men det blir vel å håpe på for mye. Istedet legger de på krigstyper, viser et stort bilde av en tsunami-bølge med overskriften "Havet tar hevn"! Gud bedre meg for en gjeng! Dette blir jo bare verre og verre!
Redigert 25.09.2019 kl 19:40 Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
25.09.2019 kl 20:15 2218

tsunamibølge? Hva har undersjøiske jordskjev med klima å gjøre?

Hvis det er denne du tenker på står det at det er storflo de snakker om

https://www.aftenposten.no/norge/i/8mWLw2/Brutal-beskjed-fra-FNs-klimapanel-Na-tar-havet-hevn#xtor=RSS-3?spid_rel=2

Pinlig med så mangel på basal kunnskap.
Redigert 25.09.2019 kl 20:18 Du må logge inn for å svare
MostlyHarmless
25.09.2019 kl 21:49 2178

Stråmannsretorikk det Fluefiskeren. Forøvrig tok denne "storfloen" i Kina livet av 25 mennesker i 2013 googler jeg nå.

Men bildet er bare et virkemiddel for å skape krisestemning. Spørsmålet er, hva menes når IPCC sier at "havet stiger nå med 3,6 mm per år"? Er dette siste års måling? Snittet av siste 5, 10 eller 20 år? Har skummet gjennom den 1200-sider lange rapporten uten å finne dataene. Mulig de ligger der, men kommer ikke til å bruke tid. De grafene jeg tidligere har sett på havnivået har vist en rimelig linær kurve de siste hundre år, men med store kortsiktige variasjoner.
Slettet bruker
26.09.2019 kl 00:05 2145

Et sted har det stått at havet i 2018 steg 3,7 millimeter mer enn i 2017.

Det som er spørsmålet er når 5 % av Grønlandsisen har smeltet. Når inntrer det ?

Noni
26.09.2019 kl 00:38 2137

Vikingene med Erik Raude bodde på Grønland, og hadde kyr og andre husdyr. Går ut fra at grunnen til at det heter Grønland, - var at det var grønt gress der.
Norske arkeologer har funnet rester etter korn i avfall, som beviser at de kunne dyrke korn der. Så det har vært varmere ja.
Slettet bruker
26.09.2019 kl 00:55 2177

Sea level: Sea level continues to rise at an accelerated rate. Global Mean Sea Level (GMSL) for 2018 was around 3.7 millimetres higher than in 2017 and the highest on record. Over the period January 1993 to December 2018, the average rate of rise is 3.15 ± 0.3 mm yr-1 while the estimated acceleration is 0.1 mm yr-2. Increasing ice mass loss from the ice sheets is the main cause of the GMSL acceleration as revealed by satellite altimetry, according to the World Climate Research Programme global sea level budget group, 2018.

Fra en FN-rapport.
https://public.wmo.int/en/media/press-release/state-of-climate-2018-shows-accelerating-climate-change-impacts


2,850,000 km3 av is på Grønland.
https://en.wikipedia.org/wiki/Greenland_ice_sheet

And there is a great deal of ice left that might or might not melt—the estimates of the amount of ice on Greenland and Antarctica are 2,850,000 km3 and 30,000,000 km3, respectively. If these ice sheets continue to melt at the same rate as today to the middle of the century, they would add about 4-5 cm to the sea level.
https://www.acs.org/content/acs/en/climatescience/oceansicerocks/iceandclimate.html
Sier de her...

0.001km3 = 1 000 000 eller en million m3 for å finne enkle tall.

2,850,000 km3 er da lik 2 850 000 x 10 opphøyd i 9. eller tilnærmet 2 850 000 milliarder tonn.


In 2012 Greenland's loss totalled about 450 billion tonnes, and this year's melt is on course to produce about the same, or even slightly more, with some researchers suggesting it could raise sea levels by up to 2mm.
https://www.bbc.com/news/science-environment-49483580
I 2012 tapte altså Grønland 450 milliarder tonn for å bruke "norske" tall.

2 850 000 milliarder tonn/450 milliarder tonn = 6333.
Grønland mister altså 1/6000 del av isen sin hvert år.

"Det som er spørsmålet er når 5 % av Grønlandsisen har smeltet. Når inntrer det ?"
𝐎𝐦 𝐜𝐚. 𝟑𝟐𝟎 å𝐫.
(5% av 2 850 000 = 142 500. 142 500 mrd.tonn / 450 mrd.tonn = 317 dvs. år)
børst
26.09.2019 kl 10:05 2104

Jorden utvider seg, særlig der hvor ismasser ikke lenger legger press på jordskorpen. Og denne utvidelsen fører til endret topologi, også for havbunnen, slik at man ikke kan regne økt vannmengde som følge av smelting i forhold til et konstant, kjent samlet areal av havbunn.

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1674984715000518.
Redigert 26.09.2019 kl 10:11 Du må logge inn for å svare
MostlyHarmless
26.09.2019 kl 11:28 2067

Utifra BT-artikkel ser det ut til at de 3.6 millimeterne er snitt fra 2006-2015. Flaks at de stoppet på 2015 og ikke 2016, for i 2016 sank havnivået med 1 millimeter. Forøvrig startet satellitt-målingene for rundt 25 år siden. Før denne tid blir det mindre presisjon. Men alt-ialt ser det ikke spesielt dramatisk ut når man ser grafen fra etter den lille istid ble avsluttet frem til idag. Rimelig linær kurve.
Slettet bruker
26.09.2019 kl 12:00 2050

https://www.aviso.altimetry.fr/en/data/products/ocean-indicators-products/mean-sea-level.html

Fra de som måler dette....

Analysing the uncertainty of each altimetry correction used in the estimation of the GMSL, as well as a comparison with tide gauges, yields an uncertainty in the GMSL trend of approximately 0.4 mm/yr at the 90% confidence level.

Så havnivået øker med 3.37 mm i året utifra målingene som er gjort siden 1993...en periode på vel 25 år.
Det er ikke spesielt statistisk signifikant å bruke et så lite utvalg for å trekke noen konklusjoner på hva situasjonen vil være om 200 år.
Slettet bruker
26.09.2019 kl 13:12 2026

Tre hovedfaktorer bidrar til havstigningen: For det første blir havet varmere. Dette fører til at vannet utvider seg, og dermed at overflaten heves. Den andre faktoren er at de fleste breer på jorden smelter. Når smeltevannet havner i havet, stiger havnivået. Den tredje faktoren er smelting av Grønlandsisen og iskappen i Antarktis. Målinger viser at det er netto smelting fra begge disse iskappene og at smeltingen er økende.
_________________________
Dette er hentet fra media.
Jeg vil trekke inn en fjerde faktor : Fordampning fra innsjøer. Innsjøers vannstand rundt omkring synker. Og det kan være 35 cm på få år og lign.
Selv for store innsjøer. Aralsjøen er f.eks. omtrent borte. Dødehavet forsvinner. Masse innsjøer i f.eks. Sverige har sunket flere desimeter, en
halv meter og en meter. Sikkert lignende i Finland og andre steder.

Smeltingen av Grønland måles nå. Der er det 4 - 5 elementer :
1. Isbre som smelter til vann og renner av.
2. Utfelling til havet. Med tilhørende utsklidning av isbre bakenfor. (Visstnok 15 km).
3. Fordampning fra overflate. (Opp mot 90 % av overflaten var det visstnok fordampning fra i sommer).
4. Implodering (nøkkelost-effekt) Prosess på veien til avrenning til havet.
5. Deler av isen blir vassen. Prosess før avrenning til havet.

Er det fordampningen fra Grønlands iskappe som blir til ekstremregn på Vestlandet i Norge ?

Mulig det er slik at havet steg 3,7 m.m. i 2018. Og at 2019 kanskje var 3,9 m.m. Dette kommer
nå til å akselerere. Sjøisutbredelses minimum i arktis var 18 september 2019 (4,15 mill. km2) 10,8 % mindre
enn sjøisutbredelses minimum 23. september 2018(4,66 mill. km2). Dette betyr at alt av smeltekrefter vil settes inn mot
Grønland i årene fremover. Grønlandsisen angripes av smeltekrefter fra alle kanter. Det er mye større
temperaturøkning rundt Grønland, Svalbard osv. enn andre steder på kloden. Noen ganger 20 grader
over normalt o.lign. Vi kommer til å se en kraftig akselerasjon i smeltingen, utfellingen, fordampningen og
preprosesser for Grønlandsisen. I sommer forsvant det vannmengder opp mot 12,5 kubikkilometer på en dag fra Grønland.

Om 4 - 7 år er vi kanskje på en havstigningshastighet på 5 millimeter i året, og økende. Da kan altså havet stige f.eks. 7 - 8 cm
på 10 år etter 5 m.m. på ett år, er nådd.
De lange tidsserier bakover er ikke så interessante lenger. Annet enn som støtteinformasjon. Det er etter år 2000, etter 2007, etter
2012, etter 2016 og fra i dag vi må se. Det er utviklingen i disse årene som er interessante og relevante nå. Og fra år til år NÅ.

Når den arktiske sjøisens utstrekning var så liten som 4,15 mill. km2 (litt under det dobbelte av Grønlands totalareal), betyr det
at de omlag 10 mill. km2 + den kommer til å legge på seg med til medio mars 2020, vil være tynn is. Bare uker og få måneder
gammel. Så til våren og sommeren neste år vil dette smelte lettere enn aldri før. Vinterperioden blir kortere og kortere.
Sommerperioden lenger og lenger. Det er en kraftig effekt i dette. Et moment som virker sterkt. Og det fins nesten ikke tykk
arktisk sjøis igjen. Det er veldig lite areal med tykkere is enn 1 meter. Tykkere enn 2 - 3 meter fins omtrent ikke. Sjøisutbredelses-
minimum for arktis, vil kanskje vise ca 3,70 mill. km2 i september 2020. Når minimumet blir mindre enn isbrearealet på Grønland,
kan dere tenke dere hvor sterkt det kommer til å smelte på Grønland. Grønlandsisen blir da omgitt av høye temperaturer nesten
overalt. Vi kan komme til å se over 30 grader celsius på steder på Grønland. Om sommeren er solen oppe hele døgnet der.
En kan bare forestille seg hvor mye det kommer til å smelte, fordampe, utfelle, implodere og myknes. Og hvor høy sjøtemperaturen
om sommeren rundt Grønland kommer til å bli.

FN-folkene kommer med forvrengninger hele tiden. De underdriver realitetene. For at de vil ha makt over utviklingen.
Så her må man følge med selv i steden.
Redigert 26.09.2019 kl 14:14 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
26.09.2019 kl 13:19 2021

Ta gjerne med North Atlantic oscillation i betraktningene dine også..
https://en.wikipedia.org/wiki/North_Atlantic_oscillation

Sterke positive faser av NAO pleier å være assosiert med temperaturer over normalen i det østlige USA og over hele Nord-Europa og under normale temperaturer på Grønland og ofte over Sør-Europa og Midt-Østen. De er også assosiert med over normal nedbør over Nord-Europa og Skandinavia og under-normal nedbør over Sør- og Sentral-Europa. Motsatte mønstre av temperatur- og nedbørsanomalier observeres typisk under sterke negative faser av NAO. I spesielt langvarige perioder dominert av en bestemt fase av NAO, sees ofte også unormale høyde- og temperaturmønstre som strekker seg godt inn i sentrum av Russland og nord-sentrale Sibir. NAO utviser betydelig mellomårsårs og mellomårs variasjon.
https://www.ncdc.noaa.gov/teleconnections/nao/
Redigert 26.09.2019 kl 13:32 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
26.09.2019 kl 13:43 2008

Havnivåendringer på Island og påvirkningen av Nordatlantisk oscillasjon i løpet av det siste halve årtusenet

Vi presenterer en ny, diatomabasert gjenoppbygging av havnivået for Island som spenner over de siste 500 år, og undersøker mulige mekanismer som styrer havnivåendringene. En rekonstruksjon av havnivået fra nær det islandske lavtrykkssystemet er viktig, siden det kan forbedre forståelsen av hav-atmosfære som tvinges til nordatlantisk havnivåvariabilitet over tidsdistanser fra flere tiår til hundreår. Gjenoppbyggingen vår er fra Viðarhólmi saltmyr på Snæfellsnes på Vestlandet, et sted hvor vi tidligere har oppnådd en 2000-årig rekord basert på mindre presise havnivåindikatorer (saltmyr foraminifera). Det 20. århundre delen av posten vår er bekreftet av tidevannsdata fra Reykjavik. Totalt sett viser den nye gjenoppbyggingen ca 0,6 m økning av relativ havnivå de siste fire århundrene, hvorav ca 0,2 m skjedde i løpet av 1900-tallet. Lav amplitude og høyfrekvens havnivåvariabilitet er superpålagt for den preindustrielle langsiktige stigende trenden på 0,65 m per 1000 år. De fleste av den relative havnivåstigningen skjedde i tre tydelige perioder: 1620–1650 e.Kr., 1780–1850 e.Kr. og 1950–2000 e.Kr., med en maksimal hastighet på 3 ± 2 mm / år i de to siste av disse periodene. Maksimumsnivåer ble oppnådd på slutten av store skift (fra negativ til positiv) av vinterens nordatlantiske oscillasjonsindeks (NAO) slik den ble rekonstruert fra fullmaktsdata. Instrumentaldata viser at en sterk og vedvarende positiv NAO (en dyp islandsk lav) genererer oppsett på vestkysten av Island, noe som resulterer i stigende havnivå. Det er ingen sterke holdepunkter for at periodene med rask stigning i havnivået var forårsaket av endringer i havmassen, isostatisk justering av isbre eller regional sterisk endring.

https://www.researchgate.net/publication/277608657_Sea-level_changes_in_Iceland_and_the_influence_of_the_North_Atlantic_Oscillation_during_the_last_half_millennium

Den Nordatlantisk oscillasjonen har tydeligvis en sterk påvirkning.
Slettet bruker
26.09.2019 kl 13:47 2007

https://videnskab.dk/naturvidenskab/mulig-smelte-rekord-i-groenland-og-det-arktiske-ocean-maengden-af-is-er-aldrig-maalt

Det smeltet mye mer på enkeltdager i juli enn i juni. Og bare hovedfotoet på linken er interessant. Viser smeltevann utover
et stort område.
Slettet bruker
26.09.2019 kl 14:02 1998

Jeg tror ikke noe på de lange tidsseriene der. Klimaproblemet vi nå har, kan isoleres til planetens utvikling fra 1950 - 2019.
Det er i denne perioden klimagassutslipp har skjedd, befolkningen har økt, og levestandarden har økt.

Og det relevante nå pr. 26. september 2019, er utviklingen fra 2000 - 2019. Og f.eks. de siste 5 år.

Dette med at havbunnen skal synke mener jeg er et ytterst marginalt forhold. Når verdenshavene er 3800 meter
dype, utgjør noen få centimeter ekstra forsvinnende lite i denne sammenheng. Det som er faren på kort sikt,
er transformasjonen av Grønlandsis til vann i verdenshavene. Det er ikke så lenge til at 1 % av Grønlandsisen
har havnet i verdenshavene. Når solens steking skaper 30 - 35 grader celsius i isbreoverflaten på Grønland
DØGNET RUNDT om sommeren, da smelter det så det holder altså. Når ser vi 100 km3 smeltevann i DØGNET ?
Slettet bruker
26.09.2019 kl 14:07 1995

For litt over 8000 år siden sprengte en enorm isbre i Canada, og anslagsvis 100.000 kubikk kilometer ferskvann raste ut i Nord-Atlanteren. Forskere sier nå at de vet med sikkerhet at denne katastrofale hendelsen stengte Golfstrømmen og avkjølte deler av den nordlige halvkule med flere grader i mer enn hundre år.

Lake Agassiz var en gigantisk innsjø som dannet seg på slutten av den siste istiden da den enorme Laurentide-isisen smeltet . Innsjøen okkuperte det meste av det moderne kanadiske Midtvesten mellom Hudson Bay og USAs grense.

Klimahistorikere har tidligere slått fast at innsjøen brått plutselig, tømte ned Hudsonstredet og inn i Labradorhavet vest for Grønland.

Dette er svært nær et sentralt punkt i det globale havsirkulasjonssystemet, der atlantisk vann brakt nordover på Golfstrømmen fryser, og tett, salt, resterende vann stuper ned på havbunnen.

Etterforskerne har spekulert i at den enorme sneglen med vann fra den tømmende innsjøen kunne ha frisket opp havvannet så mye at denne stupingen opphørte, og stengt sirkulasjonen, inkludert Golfstrømmen, som holder land rundt Nord-Atlanteren varm.

Det, sa de, ville forklare hvorfor grønlandske iskjerner viser temperaturer i området som stuper med opp til 8 ° C.

Brå endringer
De gjennomførte en detaljert studie av sedimenter på gulvet i Labradorhavet og fant tydelige tegn på store endringer nøyaktig når innsjøen tømte og temperaturene falt.

Endringene inkluderer en flom av fint sediment fra landet, sammenfallende med et kraftig fall i mengden magnetittpartikler som normalt føres til området med dype havstrømmer. Studien viser også at endringene var brå, og skjedde i løpet av et tiår eller så, under varme klimaforhold, ikke ulikt de i dag.


https://www.livescience.com/31810-big-freeze-flood.html
En gigantisk flom av arktisk smeltevann kan ha utløst en eldgammel 1200 år lang kjøling med kallenavnet "Big Freeze", den siste store kalde tidsalder på jorden, viser en ny studie.

Disse funnene tyder på at endringer i vannstrømmen i Arktis plutselig kan endre det moderne klimaet, la forskere til.

Fra cirka 12 900 år siden ble den nordlige halvkule brått grepet av århundrer med kulde, en tid teknisk kjent som Yngre Dryas. Forskere har antydet at denne frysningen bidro til å utslette de fleste av de store pattedyrene i Nord-Amerika så vel som de såkalte Clovis-menneskene. Big Freeze var ikke en isperiode, som ofte kalles istid - det var en kald tid i de relativt varme spennene mellom isperiodene.

Selv om forskere har antydet at en kosmisk innvirkning kan ha satt i gang denne Big Freeze , var den rådende teorien for årsaken til Yngre Dryas en enorm puls med ferskvann - et større volum enn alle Nord-Amerikas store innsjøer til sammen - som strømmet ut i Atlanterhavet og Arctic Oceans. Kilden til denne flommen var tilsynelatende den islagte innsjøen Agassiz, som ligger langs den sørlige kanten av Laurentide isblad, som på det høyeste for 21.000 år siden var 6.500 til 9.800 fot (2000 til 3000 meter) tykk og dekket store deler av Nord-Amerika, fra det arktiske hav sør til Seattle og New York.

Moderne klima

Havet sirkulerer tilsynelatende på en slik måte at ferskvann som frigjøres lenger nord i nærheten av Arktis, mye lettere kan avbryte synkningen av overflatevannet i Grønland og Labradorhavet som setter tempoet i Atlantic Meridional Overturning Circulation.

"I motsetning til dette, når smeltevannet kommer inn i havet fra Gulf of St. Lawrence, fører havstrømmer til at det i stor grad er begrenset til det sub-tropiske Nord-Atlanterhavet, omtrent 3000 kilometer sør for Grønland og Labrador Seas," sier Condron sa. "Som et resultat har det liten innvirkning på styrken til Atlantic Meridional Overturning Circulation, og derfor på klima."

Disse funnene antyder at endringer i vannstrømmen i Arktis kan endre dagens klima dramatisk .

"I vårt moderne klima er det imidlertid ingen kilder til ferskvann som er like store som isbreene eller Laurentide Ice Sheet som er lett tilgjengelig for å plutselig flomme i havet," sa Condron. "Som et resultat, bør vi være forsiktige med å bruke denne studien som en analog for hva som kan utløse dagens brå klimaendring."

Forskerne bruker nå sin høyoppløselige modell "for å forstå følsomheten i vårt moderne klima for økning i smeltingen av den store isisen over Grønland og endringer i den hydrologiske syklusen, for eksempel økt elveavrenning av Arktis i nær fremtid, "sa Condron.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Skal se dette er opprinnelsen til den bibelske historien om Noah...😉
Redigert 26.09.2019 kl 14:09 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
26.09.2019 kl 14:14 1995

https://en.wikipedia.org/wiki/Lake_Agassiz

Mer og utdyping her om denne begivenheten.
Slettet bruker
26.09.2019 kl 14:25 1991

https://www.youtube.com/watch?v=q7r3zvWJ16k
Dannelsen av Svartehavet er forbundet også med Lake Agassiz sin påvirkning av havet.
Slettet bruker
26.09.2019 kl 14:31 1985

Som sagt tror jeg lange gamle tidsscenarier er urelevante, i forhold til det vi i dag står oppe i.
Det er det menneskeskapte de siste 60 - 70 år som i dag er relevant. Da har utslippene skjedd
som følge av teknologisk utvikling, befolkningsøkning, og levestandardsøkning.

Nå er vi i 2019, og har skapt oss et problemkonglomerat pga. dette.

Sjøtemperaturen rundt Grønland vil stige. Lufttemperaturen på Grønland vil stige.
I sommermånedene er solen oppe hele døgnet nord for polarsirkelen. Sydspissen
av Grønland, ligger på samme breddegrad som Roald Amundsens hjem på
Svartskog ved Bunnefjorden syd av Oslo.
Det er ikke vanskelig å forestille seg hvor vanvittig det kommer til å smelte og
fordampe fra Grønlandsisen i årene som kommer.
Og økt temperatur i havet ved steder som Bahamas, Florida osv. vil føre
til at sjøvannet utvider seg, og således stiger. Allerede ser vi saltvann i gatene
på Miami beach noen ganger.

Fra 2017 til 2018 steg de globale utslippene med 2,0 %. Og dette fra et allerede
høyt nivå. Det globale energiforbruket økte med 2,9 % i samme periode.
Det fremstår som fullstendig urealistisk å kutte utslippene med 50 % fra 2020 - 2030.
De ØKTE JO med 2,0 % fra 2017 til 2018.
Merkel vil kutte 55 %, og dette med utgangspunkt i 1990. Som betyr ca 70 % kutt fra 2019 - 2030.
FULLSTENDIG UREALISTISK.
Over 50 % av jordens befolkning får lov til å forurense FOR FULLE MUGGER frem til 2030.
Disse tingene henger ikke på greip i det hele tatt. Og FN BLØFFER. De underdriver for å ha
kontrollen.
Redigert 26.09.2019 kl 14:40 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
26.09.2019 kl 14:35 1978

Doggerland var et landområde, nå nedsenket under den sørlige Nordsjøen , som koblet Storbritannia til det kontinentale Europa . Det ble oversvømmet av stigende havnivåer rundt 6500–6200 f.Kr.
https://en.wikipedia.org/wiki/Doggerland
Slettet bruker
26.09.2019 kl 14:40 1972

De som studerer Doggerland-området, finner ut at klimaendringene som mesolittiske mennesker sto overfor, er analoge med våre egne. Mesolittiske folk ble tvunget ut av Doggerland av stigende vann som oppslukte deres lavtliggende bosetninger. Klimaforskere sier at en lignende situasjon kan påvirke milliarder av mennesker som bor innen 60 kilometer fra en strandlinje i dag, hvis polare iskapper fortsetter å smelte i et akselerert tempo.
https://www.nationalgeographic.org/maps/doggerland/

Uff...da forsvinner både bærgen og oschlo da...ha.

hahaha...HAHA...PREHEHEHEHE!
Redigert 26.09.2019 kl 14:46 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
26.09.2019 kl 14:51 1964

Nå intenderer Equinor å bygge verdens største offshore vindkraftpark der. 12,2 TWh i årlig strømproduksjon.
Investeringsbeslutningen er ikke tatt. Equinor bør etter min mening kreve mye bedre betingelser.
Og hvem andre enn Equinor har evne og ressurser til å bygge ut noe sånt ? Equinor bør legge seg
mye tøffere på. Equinor kunne også ta seg en prat med danskene. De har litt av Doggerbank de også.
Og hvem har vannmagasin å regulere denne havvindskraften med ? Det er bare oss det. Andre burde
ikke ha sjans til å kunne konkurrere med Equinor her.

Norges årlige vannkraftproduksjon lå i 2016 og 2017 rundt 149 TWh. Og har et utbedringspotensiale opp
mot 1/3.

Og Norge bør se på å befri seg fra ACER. ACER forhindrer oss i fri eksportprissetting. Det er Norge som
har europas mest omfattende område med de beste vindressursene. Om 50 - 100 år kan det komme
andre energiformer. Men i perioden imens kan havvindskraft være et høyaktuelt miljøvennlig alternativ.
Redigert 26.09.2019 kl 18:59 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
26.09.2019 kl 14:58 1957

Enig, men det er også plass til flere norske selskaper der. Aker Solutions med flere.
Å tilegne seg erfaring og kompetanse fra en sånn stor utbygging blir GULL verdt fremover i flere tiår, ja hundre år.

Fra et leserinnlegg...
"Jeg stiller meg undrende til hvordan omtrent 0,07% av verdens befolkning skal redde verden, det er ikke helt uvesentlig hva jordens øvrige 99,93% foretar seg. Når det er sagt er jeg fullstendig i harmoni med dem som mener vi må være ansvarlig og bevisst våre valg, men jeg tviler på at skyldfølelse og skam er spesielt sunt for folkehelsen..."

Norge sitt bidrag må komme med å eventuelle forsyne verden med teknologi, gjerne da innen havvind. Og sikkert flere områder også.
Og tvinge befolkningen tilbake til omtrent 1600-tallet med et tonn skyld og skamfølelse er ikke til gagn for noe som helst.
Redigert 26.09.2019 kl 15:14 Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
26.09.2019 kl 16:25 1928

Det dyrkes både jordbær og kål på Grønland i dag.

«– I dag fins det enorme områder sør på Grønland der man kan dyrke matvarer. Folk som dyrker poteter drar den største nytten av dette, men kåldyrkerne gjør det også svært bra, påpeker Josephine Nymand ved Grønlands institutt for naturressurser i Nuuk»


«Jegere fra urbefolkningen inuittene forteller at reinsdyrene gresser seg feitere enn noen gang før. Mesterkokken Kim Ernst ved restaurant Roklubben i Søndre Strømfjord på den grønlandske vestkysten finner i dag urter og bær nærmest rett utenfor kjøkkendøra.

– Plantene vokser rett og slett raskere enn før, sier Ernst.«

https://www.tu.no/artikler/det-spirer-og-gror-i-gronlands-jord/234268



Fjordgubben
26.09.2019 kl 16:46 1916

Så flott da, kanskje det en dag blir like varmt som det var der for 1000 år siden.

Forskerne snakker om at «klimaet endrer seg så fort» nå for tiden, og at dette «ikke er naturlig».

Dette er bare sprøyt, klimaet har endret seg hele tiden gjennom mange hundre millioner år, ofte veldig fort,

Det har f.eks vært mange vintre i Norge der de ikke kom snø, og omvendt det var veldig harde vintre og ekstremt kaldt om sommeren. F.eks regnet det visstnok hver dag i tidsrommet 1315-1320, avlingene slo feil og folk sultet, klimaet var kaldt hele første halvdel av 1300-tallet, noe som var en sterkt medvirkende årsak til at svartedauen fikk så store konsekvenser.
ladaen7,30
26.09.2019 kl 17:00 1910

«Jegere fra urbefolkningen inuittene forteller at reinsdyrene gresser seg feitere enn noen gang før. Mesterkokken Kim Ernst ved restaurant Roklubben i Søndre Strømfjord på den grønlandske vestkysten finner i dag urter og bær nærmest rett utenfor kjøkkendøra.





Så hva er problemet:-))

Maldivene skulle jo ha forsvunnet i havet for lenge siden i følge forskernes spådommer for titalls år tilbake. De flyter enda de og vannstanden har ihvertfall ikke økt, derimot så vokser dem/lavere vannstand.



https://bortebest.no/maldivene-forsvinner-ikke/
Redigert 26.09.2019 kl 17:06 Du må logge inn for å svare
Fjordgubben
26.09.2019 kl 17:13 1902

Korrekt, disse klimaekstremistene lyver like jævlig som politikerne gjorde i Sovjet. Så nettopp Tjernobyl-dokumentaren på Netflix, der de til slutt fastslår at ulykken kom som resultat av løgnkulturen i det sovjetiske samfunnet.

Man løy om alt mulig, selv om alle visste at det var løgn var det kriminelt å påpeke løgnene.

Samme sak med løgnene om at «havet stiger», når Maldivene ligger helt i vannskorpa og bare en liten økning av havnivået vil få fatale konsekvenser ser vi jo at det ikke stemmer at havet stiger.

Likevel lar media og «eksperter» løgnene stå uten å utfordre dem ved å peke på fakta.

Hvor lenge skal de klare å lyve før selv idiotene forstår hva som skjer?
Fjordgubben
26.09.2019 kl 17:30 1895

Maldivene ja, de skulle ha sunket i fjor, men det skjedde altså ikke.


“After alerting the world in September 1988 that the Maldive islands of the Indian Ocean would be submerged by rising seas in less than three decades – due to the so-called first effects of man-made global warming – officials of the United Nations and associated climatologists are scratching their heads that the island chain is still there.

A report derived from government officials’ predictions shocked the world 30 years ago, warning that the tropical paradise archipelago would soon suffer the same fate as the lost city of Atlantis.

“A gradual rise in average sea level is threatening to completely cover this Indian Ocean nation of 1196 small islands within the next 30 years,” the Agence France-Presse (AFP) reported in September 1988.«


Klimaekstremistene hoster nå opp teorier som skal «forklare» at Maldivene fremdeles ikke har sunket. De babler nå om at de ikke har sunket fordi «korallene vokser».

Yeah right, hvor mange nye løgner skal produseres for å dekke over de gamle?
Redigert 26.09.2019 kl 17:33 Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
26.09.2019 kl 17:37 1889

Du må nesten dokumentere at det er en løgn. Ellers blir innlegget ditt verdiløst.