Morten; sjekk kursutviklingen til Citycon, Klepiere, Unibail Rodamco, Wereldhave og Eurocommercial. Alle disse selskapene er europeiske kjøpesenterselskaper og typiske "peers" til OLT. Nesten samtlige selskaper hadde dårligere aksjeperformance i 2017 og Q1 2018 enn OLT.
Hvis man som aksjonær i OLT ikke tåler ett år med dårlig aksjeperformance og må finne på nærsagt konspiratoriske grunner til at aksjen er ned er kanskje høyrentekonto i banken ett bedre alternativ.
Skulle ikke forundre meg om Joni egentlig er en bitter aksjonær som er sinna på OLT sin dårlig aksjeperformance siste året. Som nevnt i tidligere innlegg i denne tråden her så er 2017 første året på 10 år at OLT aksjekursen ikke slår Oslobørs. Å begynne å klage på lavt utbytte og eierstruktur pga ett uår vitner om liten forståelse for hva som skjer ellers i aksjemarkedet.

Når alle de børsnoterte kjøpesenteraktørene i Europa sliter med dårlig kursutvikling så blir det søkt å forklare kjøpesenteraktøren OLTs dårlige kursutvikling med noe annet enn det de andre kjøpesenteraktørene også har opplevd. Kjøpesenteraktøren OLT sliter selvfølgelig med det samme på børs som alle de andre kjøpesenteraktørene. Børsen er negativ til kjøpesentre og har derfor kjørt børskursene til kjøpesenteraktørene langt dårligere enn hva kjøpesenteraktørenes økonomisk utvikling skulle tilsi.

Den dårligere kursutviklingen enn hva den økonomiske utviklingen skulle tilsi finner man også igjen hos eiendomsselskaper som har stor andel annen type handelsareal enn kjøpesenter. F.eks. det svenske eiendomsselskapet Hufvudstaden som kun har eiendommer sentralt plassert i Stockholm og Gøteborg. Sentrale eiendommer med et betydelig innslag av handel.

Børsen frykter den økonomiske fremtiden for de som eier handelsareal. En frykt skapt av den motsatte optimismen til netthandel. Børsen priser inn en voldsom pessimisme i handelseiendom og en voldsom optimisme i netthandel.

Man må være sterkt konspiratorisk anlagt for å skylde på Olav Thons aversjon for å betale skatt for det som har skjedd den siste tiden med børskursen til OLT. Særlig fordi Olav Thon ikke har gjort noe som helst for å påvirke børskursen verken opp eller ned. Olav Thon har verken kjøpt eller solgt aksjer og han har verken skrytt av dagens OLT eller gjort det motsatte. Olav Thon er en merkelig skrue, men ikke så merkelig at han klarer å strupe børskursen til OLT uten å gjøre noe som helst.

Med overskriften:

"PROBLEMER I KØ
Motgangen fortsetter for norske kjøpesenter - økt netthandel en av flere utfordringer"

presenterte i går Ehandel.com Kvaruds omsetningstall for NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE 1. HALVÅR 2018.

https://no.ehandel.com/artikler/motgangen-fortsetter-for-norske-kjopesenter-okt-netthandel-en-av-flere-utfordringer/441940

Den totale omsetningen på de 60 største sentrene i Norge steg i 1. halvår i år med 1,5 % i forhold til omsetningen i 1. halvår i fjor. En liten forbedring fra forrige rapportering for 1. kvartal i år da omsetningen steg 1,3 % i forhold til forrige år. Isolerer man 2. kvartal i år steg omsetningen på de 60 største kjøpesentrene i Norge 1,6 % fra i fjor.

Med en gjennomsnittlig prisstigning på det som omsettes på kjøpesentre på under 1 % fra i fjor havner man på ca 1 % realvekst i omsetningen på de 60 største kjøpesentrene i Norge. Hvor problematisk er det? Er det en motgang som fortsetter?

OLT eier nå 16 av de 60 største kjøpesentrene i Norge. Opp fra 15 for et kvartal siden. Amfi Orkanger har omsetningsmessig vokst seg inn på listen og ligger nå på 59. plass. Sortert etter størrelse eier OLT nå nummer 1, 3, 4, 5, 6, 8, 17, 19, 20, 25, 26, 39, 46, 55, 58 og 59 av de 60 største kjøpesentrene i Norge. En så imponerende samling av det som har problemer i kø og lider av en motgang som fortsetter må medføre at OLT lider av det samme. Men hva lider OLT av?

Det må nesten være noe økonomisk. Kjøpesentrene står for ca 80 % av OLTs inntekter. Når 80 % er problematisk og i fortsatt motgang må hele OLT lide av det samme.

OLT har hatt følgende årsresultat etter skatt de siste 3 årene:

2017: 3.503 millioner
2016: 3.556 millioner
2015: 3.685 millioner
Sum 2015-2017: 10.744 millioner

Med en børsverdi i dag på 15.904 millioner har OLT tjent 68 % av selskapets børsverdi de siste 3 årene. Hvor problematisk og motgangsmessig er det?

Hvis OLT er i økonomisk motgang med problemer i kø så kan man lure på hva som skal til for å bli positivt beskrevet av noen som driver med e-handel. At aktørene i e-handel er eplekjekke på egne vegne er åpenbart. I tillegg er de et eller annet negativt om det som skjer hos de som engasjerer seg i handel på gamlemåten.

OLTs og norges største kjøpesenter Sandvika Storsenter hadde en omsetning i årets 2. kvartal på 760 millioner kroner som er 30 millioner kroner eller 4,1 % høyere omsetning enn i 2. kvartal i fjor. 760 millioner er den høyeste omsetningen noe norsk kjøpesenter har hatt i 2. kvartal noen gang. Problematisk ja for noen i form av at noen hadde forventet enda bedre omsetningstall. Jeg inkludert som hadde forventet ca dobbelt så stor omsetningsvekst fra i fjor. Tropevarmen har selvfølgelig også påvirket Bærumsbefolkningen i kjøpesenteruvennlig retning. Slik Kvarud også har vært inne på i sine kommentarer. Så kjøpesenteruvennlig retning at effekten av Zara og XXL ikke ble større enn 4,1 % omsetningsvekst.

Sørlandssenteret er nest største OLT-senter som ikke bygges ut. Uten nye store leietakere ble det smalhans i 2. kvartal i år med et omsetningsfall på 5,5 % fra i fjor. Tropevarme trekker folk vekk fra det største kjøpesenteret på sørlandet. Litt av den samme tropevarmeeffekten hadde man på Vestkanten Storsenter i utkanten av Bergen. Et kjøpesenter som uten tropevarme tiltrekker seg de som også liker opplevelser i strie strømmer. Vestkanten har både badeland, ishall, curling, bowling og bibliotek. Ting som ikke trekker like mye i tropevarme som i normalt vestlandsvær. Vestkanten Storsenter opplevde et omsetningsfall i 2. kvartal på 2,1 %.

De andre store sentrene opplevde stort sett vekst i klasse med Sandvika. Storo opp 4,1 %, Sartor opp 4,3 % og Åsane opp 4,8 %. Best av alle var Jessheim Storsenter med en vekst på 12,9 % i 2. kvartal i år i forhold til 2. kvartal i fjor. Jessheim er iferd med å vokse forbi Oslo City i omsetning. I 2. kvartal i år var omsetningen på Jessheim Storsenter bare 1 million kroner dårligere enn omsetningen på Oslo City. Sentrumssenteret til OLT på Jessheim er i ferd med å slå sentrumssenteret til Sten & Strøm i norges hovedstad. Det sier mye om hvilket selskap som er best i kjøpesenterdrift i Norge.

Denne uken har Entra, NPRO og det finske kjøpesenterselskapet Citycon avgitt regnskapene for 2. kvartal 2018. 35 % av Citycons eiendommer er norske kjøpesentre. Entra, NPRO og Citycon er etter min mening de 3 børsnoterte selskapene som ligger nærmest OLT virksomhets- og investormessig. Det er derfor interessant for OLT hvordan børsen har mottatt 2. kvartalstallene.

Bunnlinjemessig har rapporteringen vært dårlig for ENTRA, dårligere for NPRO og dårligst for Citycon. Man må mange kvartaler tilbake for å finne dårligere bunnlinjer for de 3 eiendomsselskapene.

Citycon dårligst i form av et resultat etter skatt på minus 0,6 millioner euros før valutaposter. Valutapostene drar dog resultatet i pluss med en valutagevinst (NOK/SEK har styrket seg i forhold til Euro) på 7,6 millioner euros som får resultatet i pluss med 7 millioner euros.

NPRO dårligere i form av et resultat etter skatt på 32,7 millioner kroner. Man må helt tilbake til 4. kvartal 2014 for å finne et dårligere resultat etter skatt for fredriksendøtrenes eiendomsinvestering. Per aksje er resultatet 6 øre som er 1 øre mindre enn utbyttet selskapet har vedtatt for 2. kvartal 2018.

ENTRA dårlig i form av et resultat etter skatt på 694 millioner kroner som er det dårligste resultatet etter skatt de siste 7 kvartalene. Man må tilbake til 3. kvartal 2016 for å finne et dårligere resultat etter skatt for det tidligere statseide eiendomsselskapet.

Børskursen til Citycon falt som en stein på rapporteringsdagen sist torsdag. Ned 7,0 % fra en allerede sterkt rabattert aksjekurs. Dagen etter i går var det opp igjen med en stigning på 5,4 %.

Børskursen til NPRO knapt beveget seg på rapporteringsdagen i går. Kursen sluttet opp 0,2 % etter å ha beveget seg innenfor +/- 1 % i forhold til sluttkursen dagen før.

Børskursen til ENTRA har startet på en himmelferd etter 2. kvartalsrapporten ble presentert onsdag morgen. Kursen har gått opp alle de etterfølgende dagene. Sluttkursen i går på 120,80 kroner er 7,3 % opp fra sluttkursen tirsdag på 112,60 kroner.

Det er nærliggende å konkludere med at børsen før rapporteringen hadde priset inn langt dårligere bunnlinjer enn man har vært vandt til. At børsen har overpriset bunnlinjenedturen man naturlig nok får når yieldkompresjonen stopper opp. Citycons rapport er dårlig på nærmest alt med stang ut på det meste. NPRO er bobbob minus hvor de fortsatt ikke får fart i virksomheten og ENTRA er overraskende bra som forventet fra den kanten. Både leieinntektene og forvaltningsresultatet er det høyeste noen gang i 2. kvartal 2018. ENTRA er et fantastisk godt drevet eiendomsselskap hvor ledelsen sørger for stang inn gang på gang. Sist nå også med tilbakekjøp av egne aksjer på samme måte som bl.a. DnB har holdt på med en stund. Et helt riktig grep da kursen ligger betydelig under selskapsverdiene. Det er vel bare kjøp av OLT-aksjer som fremstår som billigere eiendomskjøp for ENTRA enn kjøp av egne aksjer. Å kjøpe OLT-aksjer er nok utenfor det ENTRA kommer til å engasjere seg i.

Børsens reaksjon på 2. kvartalstallene er godt nytt for OLT-kursen når OLT kommer med 2. kvartalstallene om en drøy måned den 16. august. I OLT gidder man selvfølgelig ikke å rapportere før etter at man har gjort unna sommerferien. Rapportering og annen børspleie ligger lavest på OLTs prioriteringsliste slik det alltid har gjort. Man må trøste seg med at OLT er så utrolig mye bedre på det som teller mest i form av å fortsette den voldsomme verdiskapningen selskapet alltid har hatt. Det blir bedre tall i 2. kvartal 2018 enn hva børsen har priset inn i OLT-kursen. Overraskende bra som forventet fra OLT. Med unntak av børspleien er OLT og ENTRA like i form av at begge har en verdiskapning langt over det man forventer av børsnoterte eiendomsselskaper. Og langt over det børsen til enhver tid priser inn.

I går kunne man lese overskriften:

"Zara Norge: Har tapt 55 mill. på to år"

på forsiden av Finansavisen. Som raskt ble til:

"Zara har tapt 55 millioner på to år"

hos Dagbladet.no.

https://www.dagbladet.no/nyheter/zara-har-tapt-55-millioner-pa-to-ar/70023511

På vegen fra Finansavisen til Dagbladet.no endret saken seg fra en korrekt gjengitt halv sannhet til løgn. Zara Norge AS sitt regnskap viser et negativt driftsresultat på 37 millioner siste år og 18 millioner forrige år. Totalt minus 55 millioner siste 2 år.

https://www.proff.no/regnskap/zara-norge-as/oslo/kl%C3%A6r/IG7UL6N08XE/

Zara Norge AS har et bokført tap på 55 millioner, men det sier så absolutt ikke det samme som at Zara i Norge har det samme tapet. Zara har selvfølgelig ikke noe 55 millionertap i Norge de siste 2 årene. Tvert imot så har Norge vært en av de landene i verden der Zara har gjort det best økonomisk de siste årene.

Den tydeligvis ikke helt økonomisk tilbakestående journalisten Caroline Ørvik i Finansavisen har kanskje fått med seg at denne saken har en helt annen side enn den hun i beste agurktid har presentert. Ørviks "Siden da har det tilsynelatende gått trått" i artikkelens 3. avsnitt kan tolkes som hun har forstått at regnskapet til det norske datterselskapet til den spanske klesgiganten ikke nødvendigvis forteller hele sannheten.

Ser man bortover linjen "Sum driftsinntekter" i proff.no sitt regnskapsoppsett for årene 2018 til 2014 med den underliggende linjen "Varekostnad" i sidesynet vil nok noen forstå poenget. Uten å overanstrenge hjernen bør man få med seg at varekostnad var betydelig under halvparten av sum driftsinntekter i 2014 og betydelig over halvparten av sum driftsinntekter i 2018. Bruker man kalkulatoren så finner man følgende:

Varekostnad/Sum driftsinntekter:

2018: 55,5 %
2017: 52,3 %
2016: 46,8 %
2015: 42,3 %
2014: 40,6 %

Hvor sannsynlig er det?

Kleskonsernet Grupo Inditex som Zara Norge er en del av har rapportert følgende:

Varekostnad/Sum driftsinntekter (2018 tallet er rapportert som 2017, 2017 tallet som 2016 osv i Inditex sine regnskaper):

2018: 43,7 %
2017: 43,0 %
2016: 42,2 %
2015: 41,7 %
2014: 40,7 %

https://www.inditex.com/documents/10279/341344/Full+year+2017+Results.pdf/9cce270d-8855-fedb-99c2-6797676bb04d
https://www.inditex.com/documents/10279/279443/2015_Results.pdf/9b05c955-f334-4c1b-a616-34382049b3bf
https://www.inditex.com/documents/10279/278600/2013_Results.pdf/daf3d47b-5d59-41f0-927a-63ffbc20a654

Varekostnadsprosenten var lik i Norge og verden totalt i 2014. I årene etter har varekostnadsprosenten vokst begge steder. Dog 5 ganger så sterkt i Norge som i verden totalt.

Zara er tilnærmet lik i hele verden. Det er derfor en meget enkel oppgave å sammenligne priser over landegrensene. Samme kjole koster 29,95 euros i land som Spania, Portugal og Hellas, 39,95 i land som Tyskland og Holland, 299 danske kroner i Danmark, 399 svenske kroner i Sverige og 399 norske kroner i Norge.

https://www.zara.com/no/no/dame-nyhet-inne-l1180.html?v1=1074660
https://www.zara.com/gr/en/woman-new-in-l1180.html?v1=1074660
https://www.zara.com/nl/en/woman-new-in-l1180.html?v1=1074660

Det er gjennomgående langt billigere å kjøpe klær i Zaras butikker i sør enn i nord i Europa. Det blir dyrere og dyrere jo mer nord man kommer som gjør det dyrest i Norge. Norge er det landet i verden hvor det er dyrest å kjøpe klær hos Zara.

Med lik varekostnad over landegrensene vil varekostnadsprosenten falle mot nord som følge av økt pris. Med Norge som det landet i verden med lavest varekostnadsprosent som følge av de høyeste klesprisene. Hvordan stemmer det med en sinnsykt mye høyere varekostnadsprosent i Norge enn i resten av verden?

Zara tapper selvfølgelig det norske datterselskapet via langt høyere klespriser inn i butikk enn i noe annet land i verden. En tapping som har økt og økt og økt de siste årene. Grådigheten sørfra har blitt så stor at den delen av kleskonsernet som går best økonomsk i form av de 4 klesbutikkene i Norge går med underskudd.

Til journalistisk skivebom i Finansavisen som blir til direkte løgn i Dagbladet.

Grupo Inditex motiv er selvfølgelig skattemessig. Overskuddet av virksomheten trekkes ut av Norge for å tas ut i land hvor beskatningen er langt hyggeligere. Som f.eks. denne masteroppgaven bl.a. har engasjert seg i:

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2471785/1739670.pdf?sequence=1

...kapittel 7.2 omhandler Grupo Inditex

Finansavisens artikkel om Zara er negativt fokusert på et underskudd som i realiteten er noe annet. Artikkelen forleder leseren til å tro at en tidligere suksessrik butikkaktør gjør det dårlig. En artikkel som gir ammunisjon til de religiøst netthandelsorienterte og som forleder både hvermannsen og investorer i retning at butikk er ut i vår tid med netthandel som det nye og suksessrike.

Realiteten er stikk motsatt. Zara omsatte for 388 millioner kroner i perioden 01.02.17 til 31.01.18. Opp 46 millioner kroner, eller 13,6 %, fra året før. En meget solid vekst i nøyaktig samme butikklokaler. Butikkaktøren Zara er så suksessrik i Norge at de mister kunder på suksessen. Kunder lar være å oppsøke Zara som følge av at det har blitt så trangt om plassen. Daglig oppstår lange køer både for å prøve og betale varene.

Etter siste avlagte årsregnskap har Zara åpnet en 3.000 kvm stor ny butikk på norges og OLTs største kjøpesenter Sandvika Storsenter. En gigantisk klesbutikk som inntil videre er norges største Zarabutikk. Om kun kort tid blir rekorden durabelig slått av Zaras nye flaggskip på hjørnet av Karl Johansgate og Øvre Slottsgate når en av Europas største Zarabutikker åpner i Eiendomsspars Øvre Slottsgate 12. Hele bygningen på 6.100 kvm er leid av Zara til erstatning for dagens butikklokale i Karl Johansgate 25 Tostrupgården. Zara flytter noen meter østover i Karl Johansgate fra de gamle lokalene på 2.500 kvm til de nye lokalene på 6.100 kvm. Årets to nyåpnede butikker nesten dobler antall kvadratmeter butikklokaler med Zara i Norge. Butikk er så absolutt ikke ut i Norge for Europas største klesaktør. Tvert imot er butikkveksten formidabel.

Zara Kristiansand med et butikkareal på 2.000 kvm åpnet i midten av oktober i fjor og var dermed med på å dra omsetningen i Norge oppover. Dermed blir drøyt halvparten av veksten fra forrige år forklart med den nyåpnede butikken slik at veksten på sammenlignbart areal havner på ca 5 %.

De 3 nye butikkene øker Zaras butikkareal i Norge med 8.800 kvm i løpet av 1 år som er en drøy dobling.

Det er ikke bare Zara som er så butikkekspanderende at de religiøst netthandelsorienterte bør miste nattesøvnen. Selv netthandelsguden Amazon har blitt så butikkekspanderende at selskapet det siste året har økt omsetningen mer i fysisk butikk enn i nettbutikk. Følgende tall er hentet fra Amazons resultat for 1. kvartal 2018:

Salg i nettbutikk
Q1-18: 26.939 millioner dollar
Q1-17: 22.826 millioner dollar
17 til 18: + 4.113 millioner dollar

Salg i fysisk butikk
Q1-18: 4.263 millioner dollar
Q1-17: 0
17 til 18: + 4.263 millioner dollar

http://phx.corporate-ir.net/phoenix.zhtml?c=97664&p=irol-reportsother
(s. 19 i rapporten "10-Q for Quarter Ended March 31, 2018")

Amazon har økt salget i nettbutikk med 4.113 millioner dollar som er 150 millioner dollar mindre enn økningen i salget i fysisk butikk.

Nyheten om Amazons sterkere omsetningsvekst i fysisk butikk enn i nettbutikk har meg bekjent blitt forbigått i stillhet. I den netthandelsglorifiserende tiden vi lever i engasjere man seg ikke i slikt.

https://e24.no/naeringsliv/elkjoep/elkjoep-med-resultatoekning-paa-159-prosent/24398283

Elkjøp er i ferd med å utkonkurrere komplett.no!

Fortsetter den positive trenden for Elkjøp vil komplett ikke bare vise til tap på bunnlinjen i 2018, men også nedgang på topplinjen. Hvorfor skal man gidde å handle på komplett.no når du får samme vare til samme pris umiddelbart i nærmeste butikk? Hvis ikke komplett.no åpner fysisk utsalgssteder så vil de for alltid bli 2.valget da man får akkurat det samme på Elkjøp men også valget om å hente det i en butikk umiddelbart. Retail-stormen er mer enn kun å åpne en nettside, retail-stormen handler om å gi kunden alle valgene kunden vil ha!

http://phx.corporate-ir.net/External.File?item=UGFyZW50SUQ9Njk3ODYyfENoaWxkSUQ9NDA5MTcwfFR5cGU9MQ==&t=1

Amazon tallene for 2.kvartal som kom igår kveld viser eksakt samme trend som komplett.no, egen nettbutikk har avtagende vekst mens 3.parts nettsalg øker voldsomt. Det morsomme med Amazon er at de også har fysiske butikker nå hvor veksten er høyere enn egen nettbutikk.
Fordelen med amazon kontra komplett er at de har økt salget av ikke-fysiske varer på nett. Der har de helt ekstrem vekst og det er der de tjener penger. Amazon-toget dundrer videre, men ikke på fysiske varer over nett, grunnen er selvfølgelig enkel, fokuserer på de segmentene hvor man tjener penger, drit i alt annet.
Komplett har gått i fella og trodd som alle andre at de kan tjene penger på fysiske varer over internett. Amazon innså dette våren 2017 da de bestemte seg for å kjøpe Whole Foods, de trenger fysisk tilstedeværelse.
Det overrasker meg stort at ikke resten av aksjemarkedet ser det samme, det er lenge mellom gangene jeg ser en så opplagt mulighet hvor det som faktisk skjer ikke er sammenkoblet med aksjemarkedet.

Hvis man har bestemt seg for at fysiske butikker er tingen... så er det klart det er mulig å finne mange eksempler på at det går bra for mange butikker enn så lenge. Og enkelte bransjer/butikker vil selvsagt klare seg bra i mange mange år framover også. Det er ikke enten eller og mange vil også ha sukess med å kombinere nett og fysiske butikker.

Men investorer vil sove godt om natten og ikke risikere å investere i et nytt "norske skog", som har megatrendene mot seg på lang sikt.... netthandelen ligger som en klam hånd over fysiske butikker idag. Det er det ingen tvil om. Derfor kan man også se langt etter OLT i 200 kr. Ingen kan prise OLT med forventning om solid inntjening 10-15 år fram i tid. Der er det usikkerhet... og følgelig skal OLT prises med lavere multipler enn andre aksjer/bransjer.

Med så lange briller som 10-15 år er jeg enig i at handelsvanene våre kan ha endret seg, men det blir litt som å ikke kjøpe oljeselskap fordi vi en gang skal slutte å bruke olje. Helt umulig å si! Med 10-15 års perspektiv så kan/vil veldig mange bransjer stå foran en enorm omveltning. Da må clanz utfordres på hva han mener er selskaper som har livets rett om 10-15 år?
En ting jeg er nokså sikker på at vil være attraktivt om 10-15 år er hvertfall sentrumsnær eiendomsmasse rundt de største byene i Norge og hovedvekt på Oslo.

Hehe å sammenligne OLT med NSG fordi Internett ødela for sistnevnte blir utrolig søkt. Så søkt at jeg ikke tror du mener det selv men heller ønsker å provosere.

Poenget mitt var hvis man forventer prising av et selskap med høy multippel, må det ikke være svært høy usikkerhet hva som skjer i bransjen om 10-15 år. For kjøpesentra kan man faktisk også si at det er en viss usikkerhet allerede om 3-5 år.
I andre bransjer kan man omstille seg lettere om man har en dyktig og foroverlent ledelse/selskap, det kan man også delvis i eiendom, men allikevel er det vanskelig å tilpasse fysiske lokaler utover at man må fokusere på leietakere som fortsatt vil trenge sentrale fysiske butikklokaler.

For oljebransjen er det også høy usikkerhet. Men der er det også en solid oppside om oljeetterspørselen øker (spesielt i asia) eller holder seg lenger enn forventet. Oljeselskaper kan også omstille seg lettere. Se f.eks. på Statoil som nå har byttet navn for å satse mer på ren energi.

Fredriksens eiendomsselskap NPRO hadde i 2. kvartal i år et resultat før skatt og verdiendringer på 84,3 millioner kroner. Med dagens sluttkurs kr 12,10 og 548,4 millioner aksjer hadde NPRO en børsverdi i dag på drøyt 6,6 milliarder kroner. Det gir et kvartalsvis løpende resultat før skatt og verdiendringer på 1,27 % av børsverdien som per år blir 5,08 %. 5,08 % i årlig løpende avkastning før skatt og verdiendringer er vel greit i en tid med 0,5 % styringsrente.

Mens vi venter på OLTs regnskap for 2. kvartal får man heller regne på tallene for 1. kvartal. OLT hadde et resultat før skatt og verdiendringer på 467 millioner kroner i 1. kvartal i år. Med en sluttkurs i dag på 153 kroner og 105,7 millioner aksjer hadde OLT en børsverdi i dag på knapt 16,2 milliarder kroner. Det gir et kvartalsvis løpende resultat før skatt og verdiendringer på 2,89 % av børsverdiene som per år blir 11,56 %.

Med uforandret resultat fra 1. til 2. kvartal har OLT 2,3 ganger så høy løpende avkastning av børsverdien som det NPRO har. Eller sagt på en annen måte må OLTs løpende resultat falle med 56 % fra 1. til 2. kvartal for at løpende avkastning i prosent av børsverdien skal være lik i de to norske eiendomsselskapene. 56 % fall er mildt sagt usannsynlig for et eiendomsselskap som knapt noen gang har opplevd fall i løpende avkastning.

I OLT er det priset inn en kollaps i kjøpesenterdelen av selskapet. Hvis leien til kjøpesentrene halverer seg fra 1. kvartals 514 millioner til 257 millioner faller resultat før skatt og verdiendringer fra 467 til 210 millioner kroner. Et slikt fall medfører at OLTs kvartalsvise resultat i prosent av dagens børsverdi faller fra 2,89 % til 1,30 %. Dvs at 50 % fall i leien fra kjøpesentrene medfører at OLT fortsatt har høyere løpende avkastning i prosent av børsverdien enn hva NPRO har. 50 % leieprisfall for norges desidert beste kjøpesenterportefølje er priset inn i OLT-aksjen hvis man sammenligner med NPRO.

https://www.norwegianproperty.no/wp-content/uploads/2018/07/2018.06.30_Delårsrapport_Q2_2018_Norsk_final.pdf
http://www.olt.no/globalassets/rapporter/2018/q1/ote-rapport_1.-kvartal-2018.pdf

Idag kom fremtidens retailer, Zalando med halvårsrapport. Nytt av året er at de har delt opp segmentene sine på Fashion Store (online) og Offprice (fysiske butikker) og all other (private label og nye forretningsidèer). Klipp og lim fra rapporten side 16:
"In the Fashion segment, revenue rose by 20,8% in the first six months of 2018 compared to the corresponding prior-year period, and as such the Fashion Store continues to be the strongest segment in terms of absolute revenue. In the Offprice segment, revenue grew by 51,9% while in all other segments total revenue growth stood at 20,7%."
Det blir litt russiske prosenter å sammenligne fysiske butikkene til zalando med online veksten, men at det er en holdningsendring "der ute" om fysiske vs online butikker er det liten tvil om. En endring som enkelte debatanter ikke har fått med seg og mener er forbigående (kan jo skje) men som de store nettaktørene hvertfall tar grep om og fokuserer mer og mer på fysisk tilstedeværelse.
I skrivende stund er aksjen ned 6,7% på frankfurt børsen pga manglende omsetningsvekst og frykt for at omsetningen i 2018 skal bli lavere enn guidet.
https://finance.yahoo.com/news/zalando-trims-outlook-disappointing-quarter-064803597.html

Når ekspeditørene ikke tjener penger på ett produkt er det ikke så lett å tilby god kundeservice. Nok ett tegn på at netthandelen har store utfordringer.

https://m.nettavisen.no/meninger/friskemeninger/hver-gang-jeg-handler-pa-nett-ender-jeg-opp-med-a-bli-stresset/3423521151.html

-Amazon har levert halvårstall som viser utflatning i veksten av netthandel med egne varer, faktisk vokser fysisk butikk i absolutte tall mer enn netthandel.
-Komplett har levert 2017 tall med tap på drift av netthandel for første gang siden finanskriseåret 2008 og uten omsetningsvekst i kjerneproduktet sitt komplett.no!
-Zalando har levert halvårstall som viser samme som amazon, utflatning i veksten på netthandel og enrom vekst i fysiske butikker. Blir straffet hardt på børsen og er i skrivende stund ned over 8-9% siden tallene ble offentligjort.
-Kolonial.no har levert 2017 tall og media snakker om nær forestående konkurs. En helt annen holdning til kolonial.no i media nå enn for ca ett år siden hvor det kun var fokus på den enorme veksten.

Holdningsendringen til netthandel har startet og for hvert kvartal med dårlige tall fra de rene nettaktørene så kommer endringene sakte men sikkert til å gå opp for investormarkedet.

Kolonial.no (konsern) gikk med et underskudd før skatt på 261 millioner kroner i fjor. I kreativitetens ånd har selskapet inntektsført 96 millioner kroner i skattekostnad og har dermed havnet på bare 166 millioner kroner i årsunderskudd. De 96 millionene er fordelen av å ha drøyt 400 millioner kroner i underskudd som kan fremføres til fradrag i fremtidig overskudd. Kravet til en slik inntektsføring av en fremtidig skattefordel er at fremtidig overskudd er sannsynlig. Med dundrende underskudd i hele selskapets levetid blir sannsynliggjøringen kun mulig for de med sterk tro. Kolonials revisor må være av det religiøse slaget.

Uten inntektsføringen av den utsatte skattefordelen på 96 millioner kroner er Kolonial.nos egenkapital tapt per 31.12.17. Da faller egenkapitalen med 96 millioner kroner fra den bokførte på 74 millioner kroner til minus 22 millioner kroner. En egenkapital som har fortsatt ferden nedover etter nyttår i retning minus 200 millioner kroner. Kolonial.no lever på det ansvarlige lånet til Rasmussengruppen på 200 millioner kroner som snart er brukt opp. Uten nye millioner inn fra hodeløse investorer blir Kolonial.no snart dratt i skifteretten av mangel på midler å betale med. Med nye millioner inn må skifteretten vente noen måneder til.

Kolonial.no tapte 261 / 798 = 33 % av inntektene i 2017 mot 119 / 424 = 28 % i 2016. Sagt på en annen måte så var tapet i fjor 33 kroner for hver 100 kroner de solgte mot 28 kroner i tap for hver solgte 100 kroner i 2016. Det gikk betydelig dårligere i fjor enn i 2016.

Flere som ikke har troen på kolonial.no (https://e24.no/digital/kolonial/netthandel-gr-nder-kraftig-ut-mot-kolonial-no-matvarer-paa-nett-vil-aldri-loenne-seg/24411194)
Det morsomme er at sånne såkalte eksperter var helt tyst for 1år siden, nå skal "alle" dømme de nord og ned.
Mer overraskende er det kanskje å se Herkules sjefen, Gert Munthe dømme ned sin egen satsning på matkasser på nett (https://www.nettavisen.no/na24/matkasse-selskaper-gikk-kraftig-underskudd/3423523040.html).
Enkelte er så overrasket over uttalelsene til Gert Munthe i dn at de lurer på om han er feilsitert.
Holdningsendringen er totalt snudd på meget kort tid rundt endel nettaktører, min påstand er at dette bare er begynnelsen.

De vokser mest og de tjener penger samtidig, mens de ser ikke behov for netthandel.

Skal bli spennende å se hvordan disse klarer seg i fremtiden.

https://www.dn.no/nyheter/2018/08/18/1334/Handel/mens-de-norske-aktorene-sliter-tar-svenske-rusta-kundene-med-storm

joni25.06.2018 kl 07:18
Du har selvfølgelig helt rett.
Uavhengig av "nett vs butikk"-diskusjonen er ikke en OLT en eiendomaksje å sitte med. Det har jeg påpekt på HO i flere år.

Det siste året har man selvfølgelig investert i boligeiendom. Nærmere bestemt i SBO. Og skal man satse på forretningseiendom så er NPRO et bedre alternativ enn OLT.

De nevnte aksjenes utvikling det siste året:

OLT
1W
1M
3M
6M
1Y

-1,06%
-1,19%
-1,72%
-5,10%
-10,51%

SBO
1W
1M
3M
6M
1Y

2,68%
4,02%
11,68%
19,57%
21,55%

Ex utbytte 16.08 (Halvårlig utbytte)


NPRO
1W
1M
3M
6M
1Y

-5,78%
0,19%
-0,37%
0,94%
5,49%

Ex utbytte 7.08 (Halvårlig utbytte)

http://www.paretosec.no/pareto-tv?itemId=Aktuelt:714 hører man på paretopodden fra 30:45min så hører man hvilke aksjer som over tid har gitt best avkastning på oslobørs. Der kommer OLT på en god 5.plass.
At forumdebatanter har andre subjektive oppfatninger om OLT er jo bare bra, kanskje aksjen kan bli litt mer likvid av det?

Idag kom det melding om at IKEA legger ned 3 servicesenter. Disse sentrene var tenkt som inspirasjonsentre hvor kunder kunne se varene også bestille de på nett, altså ikke hente med seg noe kun få varene sendt hjem. Nye kjøpesentre i Norge som ifølge Aftenposten har blitt satt på vent pga økt netthandel (IKEA bekrefter ikke dette) skal nå vurderes på nytt og eventuell investeringsstrategi rundt nye kjøpesentre i Norge skal bli tatt før jul.
At det åpnes nye fysiske IKEA varehus i Norge til fordel for å handle på nett burde således ikke komme som en overraskelse. Igjen et bevis på at ren netthandel ikke kan konkurrere med fysisk tilstedeværelse. Og det fra en av de aller største!

https://www.dn.no/nyheter/2018/08/28/2155/Handel/ikea-legger-ned-tre-steder-vi-har-aldri-stengt-noe-for?traffic_source=alert&alert_type=author&alert_name=Nyhetsvarsel%3a+Lars+Kristian+Solem

Og det kommer jo "bevis" motsatt også... Enklere liv som holder til på mange kjøpesentre i Norge ble nå konkurs.....

Verden er ikke svart hvit, og idag er det voldsomt press for mange typer butikker med sterk konkurranse fra netttbutikker enten de kombineres med fysiske butikker eller ikke. Men dette gjelder ikke alle typer butikker... enda.... men ingen er i tvil om at netthandelen vokser vesentlig raskere enn tradisjonell handel via fysisk butikk.

Ifølge aftenposten la IKEA ned sine byggeplaner høsten 2016, for ett stort varehus utenfor sandefjord. Aftenpostens journalister lagde en stor flott artikkel om at grunnen var frykten for netthandel skulle ta over som den foretrukne handelskanal. Selv om IKEA aldri bekreftet dette er det stor grunn til å tro at møbelkjempen absolutt så på nye måter å handle på ref deres åpning av servicesentre hvor kunden skal få inspirasjon og bestille varene på nett. Det har altså tatt IKEA ca 2 år å innse at fremtiden ikke er kun på nett men en kombinasjon av fysisk tilstedeværelse, og at disse nett-servicesentrene blir stengt ned. Mulig en eventuell åpning av ett nytt IKEA varehus i norge kan være en katalysator for investormarkedet. En nærsagt "åpenbaring" at skal man lykkes i fremtidens handel trenger man også fysisk tilstedeværelse. Sakte men sikkert drypper det inn eksempler på at ren netthandel ikke kan erstatte fysisk tilstedeværelse. Endringen er igang og rabatten i OLT vil minske når investormarkedet innser det samme.

Link til aftenposten sin artikkel bak betalingsmur: (https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/EoBK05/En-gang-var-Amazon-en-elv-Na-er-det-et-jordskjelv)

Clanz; har ikke satt meg inn i grunnen til at enklere liv gikk konkurs, leser at de skyldte på omsetningssvikt i noen sommermåneder. Etter å ha vært innom CC vest igår og gikk forbi hun stakkars jenten som jobbet på enklere liv og som kanskje går en usikker fremtid i møte slo det meg at sikkert plenty av nye konsepter ønsker å overta enklere liv sitt lokale. Gikk så videre forbi Soundgarden sine lokaler (som gikk konkurs rett før sommeren) som er i full ombygging og ny leietaker er på vei inn. På ett enkeltstående kjøpesenter som CC vest tok det altså kun en til to varme sommermåneder etter at en aktør er konkurs til en annen er på vei inn.

Akkurat nå ser det ut som markedet stadig tar innover seg at en stadig høyere andel vareomsetning kommer til å gå over nett (selv om man trenger noen pickup points osv.).... fortsetter utviklingen går OLT ned under 100 kr snarere enn over 200 kr.

På fredag så smalt den fra 150,- til 146,- i sluttauksjonen, var det noen som mistet hodet og på død og liv måtte ut? Henter seg inn i dag. Istedet for å kjøpe egen eiendom så er OLT ett bra alternativ.

Blir det noen mandagsoppdatering? Snakker vel snart neste århundre nå (dato når børskurs 200 kroner forventes nås ut fra forutsetningen om at kursøkningen fra 9. april 18 fortsetter med samme stigningstakt)? Kanskje på tide å la denne tråden dø.

https://www.dn.no/nyheter/2018/09/03/1525/Makrookonomi/konkursras-i-detaljhandelen

Dere som stadig finner "beviser" for at tradisjonelle butikker er tingen... kan jo bortforklare følgende resonnment:

"Kredittøkonom Per Einar Ruud hos Bisnode sier har ved flere anledninger tidligere i år slitt med å forklare konkursøkningen ettersom norsk økonomi går godt. Det gjør han fortsatt.

–Ja, det er vanskelig å forklare. Vi ser konkurstallene innen særlig tjenesteyting og detaljhandel øker og at veksten faktisk forsterker seg nå i august. Stadig nye aktører går overende, som kjeden Enklere Liv. Økningen i netthandelen er nok en hovedforklaring, tror han."

Netthandelen vil nok sikkert ta markedsandeler, men jeg er rimelig sikker på at Olav Thon finner andre måter å hente inntekter fra dagens kjøpesentre på.

Ledighet i OLTs eiendomsportefølje:
Q2-18: 2,6 %
Q1-18: 2,8 %

Q4-17: 2,7 %
Q3-17: 2,7 %
Q2-17: 3,1 %
Q1-17: 3,4 %

Q4-16: 3,6 %

OLT har fylt opp lokalene som har blitt ledige i konkursbølgen med nye leietakere i tillegg til å fylle opp 1,0/3,6 = 28 % av de lokalene som var ledige nyttårsaften for snart 2 år siden. Det er ikke automatikk i at kjøpesentrene dør av at butikker dør. De endringene som har skjedd i detaljhandelen har OLT klart å tilpasse seg meget godt leietakermessig. (Ledigheten toppet ut i Q4-16 etter kjøpet av Åsane Storsenter i november 2016.)

Går man til forvaltningsresultatet (= leie minus alle løpende kostnader inkludert rentekostnader) ser man følgende:

Q2-18: 476 millioner kroner
Q1-18: 467 millioner kroner

Q4-17: 469 millioner kroner
Q3-17: 430 millioner kroner
Q2-17: 451 millioner kroner
Q1-17: 411 millioner kroner

Q4-16: 356 millioner kroner

OLT satte ny rekord i forvaltningsresultat siste kvartal slik selskapet har hatt for vane å gjøre nesten hvert eneste kvartal de siste 35 årene. Økningen i forvaltningsresultatet har de siste kvartalene vært mindre enn vanlig pga ingen eiendomskjøp av betydning etter kjøpet av Åsane i Q4-16 og som følge av at en stor andel av kjøpesentrene har vært under ombygging. Forvaltningsresultatet ligger an til å stige meget kraftig igjen de neste kvartalene da utbyggingsprosjektene nå er iferd med å bli ferdige.

Det er ikke noe i OLTs økonomi som forklarer skrekkvisjonene om kjøpesenterdød fra de som mener å vite best om det eiendomskongen Thon engasjerer seg i. Ei heller er det noe i OLTs økonomi som forklarer den ekstremt store aksjerabatten. De som tror de vet best om kjøpesentre på børs styrer den historisk høye kursrabatten og da må man finne seg i det inntil videre.

Den samme vet best vinden som rir kjøpesentrene finner man bl.a. igjen med motsatt fortegn i den økonomiske katastrofen Kolonial.no. Å prise den økonomiske tragedien Kolonial.no til over 2 milliarder kroner er enda dummere enn å prise OLT-aksjen til under 150 kroner. Både en mager trøst for OLT-aksjonærene og noe å frykte. Blir OLT-kursen offer for samme galskap som rir de som priser Kolonial.no til over 2 milliarder kroner så havner OLT-kursen under 100 kroner. Heldigvis skal det langt flere raringer til å gruse OLT-kursen under 100 kroner enn å prise Kolonial.no i retning neste solsystem.

Trekkes streken i dag så havner OLT-kursen i 200 kroner julen om drøyt 3 år. Ny rekord i ventetid.

Å tilpasse seg konkursbølgen innen retail går vel greit nå som økonomien går greit. Men hva når økonomien går litt nedover... og konkursbølgen øker!?
Kjøpesentre er ikke noen trygg investering for framtiden. Det er ikke opplagt at OLT klarer å tilpasse seg like godt i framtiden.

Måtte gå gjennom hele tråden på nytt for å sjekke at jeg ikke har hauset "tradisjonelle" butikker! Med unntak av linken til Rusta som ikke hadde tro på netthandel hvor jeg kun poengterte at: "det blir spennende å følge med på i fremtiden", har jeg aldri ment at tradisjonelle butikker skal vinne retailkrigen.
Min påstand er og har alltid vært at skal du vinne forbrukernes lommebok er du nødt til å møte kunden fysisk i butikk og online. Bildet er ikke enten eller men ja takk begge deler.
At det er tøft å stå i norsk varehandel om dagen er det liten tvil om. At grunnen til at marginene innenfor varehandel har blitt satt under voldsomt press pga netthandelen sin iver etter å kapre markedsandeler burde heller ikke betviles.
Min påstand er som sagt at det har skjedd en holdningsendring iform av at de som trodde på en fremtid med kun distribusjon over internett har innsett at fysisk tilstedeværelse er helt avgjørende. Det nytter ikke å konkurrere mot aktører som er i alle kanaler med kun en enkel online kanal, det burde være opplagt da du når ut til ett langt større marked med både fysisk og online tilstedeværelse enn kun online. Med det sagt må jeg si jeg ble meget overrasket over at Kinnevik tok tak i konkurskandidaten kolonial.no og sprøytet inn nok penger til at de hvertfall ikke går konkurs på ett år. Nå er nok Kinnevik litt høye på seg selv etter å ha gjort en fantastisk reise de siste 10 årene på zalando, men ser man på zalando idag så satser de mer på fysiske utsalgssteder i mellom-europa nå. Så mulig kinnevik ser en løsning for kolonial.no på sikt med også fysisk tilstedeværelse? det skal uansett bli morsomt å se hva som skjer med kolonial.no nå som Kinnevik sine folk trer inn i styret. At driften skal forløpe seg likt som frem til idag er høyst usansynlig, se bare på hva det norske investormarkedet fikk til med å kutte 25% i staben til kolonial.no. Det var ikke grunderen sitt ønske men norske investorer som presset på den beslutningen.
Enig i at konkursbølgen innenfor varhandelen legger seg som en klam hånd rundt OLT aksjekursen. Men igjen, så lenge den rapporterte ledigheten er ved ett minimum og "forvaltningsresultatet" (resultat før skatter og verdiendringer) ikke bærer preg av konkursbølgen så er jeg ikke bekymret.

Lange utgreiinger om retail vs online mens elefanten i rommet, nemlig eierstrukturen med tilhørende aksjonærpolitikk, ser ut til å være glemt igjen. Kursen hadde sikkert gått 50% momentant uten dette.

Enig med joni, elefanten i rommet er selskapet i seg sjølv som ikkje greier å kommunisere ut hvor bra alt går og i tillegg betaler et utbytte som er til å grine av!
Det finnes få selskaper som er værre enn dette og som samtidig har et forvaltningsresultat som er så bra!
Her kjøper du en del av en overfylt pengebinge og aksjekursen bærer ingen preg av dette!

Joni; please forklar OLT prisingen våren 2015 med resenomentet ditt! Satt alle markedsaktørene å håpte på endringer i eierstrukturen siden OLT var priset over NAV da?

Svirra; enig i at selskapet er elendig på kommunikasjon og synliggjøring av verdier. Ser mange er så oppgitt at man kommer med konspiratoriske forklaringer på mangelen på kommunikasjon, personlig tror jeg det kun er mangel på kompetanse enn noen konspiratorisk grunn....

Åpenbart ja.

En av de største næringsmeglerne i Norge, Newsec har en fenomenal podcast for alle som er interessert i næringseiendom. Her sitter analysesjef og topp management i newsec ofte med gjester og gir sine profesjonelle betrakninger av hva som rører seg i næringseiendomsmarkedet i Norge. At en slik «tjeneste» er gratis er jo egentlig helt absurd, men dem om det. Newsec har lenge vært skeptiske til handelseiendom pga vridningen i handel fra fysisk til Internett. Newsec var tidlig ute å snakket om denne effekten(2013-2014), de har nå moderert seg kraftig og ser selvfølgelig det samme som jeg har påpekt her, at det er en kombinasjon som er fremtiden.
I deres siste oppdatering om første halvdel av 2018 er de overrasket over hvor bra kjøpesenter i «mellomklassen» går i transaksjonsmarkedet. De poengterer også det samme holdningen til netthandel angående dens ineffektivitet.
Igjen, her kan man skimte en holdningsendring fra en aktør som har bevist at de har vært tidlig på ballen angående diskusjonen nett vs fysiske butikker.
https://www.newsec.no/om-oss/eiendomspodden/

OLT nådde all time high 2. mars 2015 med en sluttkurs på 175 kroner. Går man til ukens low 4. september 2018 på 145 kroner så har kursen falt 30 kroner (- 17 %) på 3,5 år.

Det gjeldende kvartalsresultatet for 3,5 år siden var Q4-14 mot denne ukens Q2-18.

Forvaltningsresultat:
Q4-14: 313 millioner kroner
Q2-18: 474 millioner kroner
(+ 51 %)

Egenkapital per aksje:
Q4-14: 130 kroner
Q2-18: 236 kroner
(+ 82 %)

Substansverdi per aksje:
Q4-14: 162 kroner
Q2-18: 285 kroner
(+ 76 %)

Egenkapitalandel:
Q4-14: 36 %
Q2-18: 45 %

For 3,5 år siden var aksjekursen 175/162=1,08 ganger substansverdien. Denne uken var aksjekursen 145/285=0,51 ganger substansverdien. Alt er bedre for OLT i dag kontra for 3,5 år siden med et eneste unntak aksjekursen. Det er nok ikke bare tro eller ikke tro på høyere utbytte som er årsaken til dette.