tor_berg: interessant at du kan bekrefte mine antagelser fra ett avisintervju, med personlig kjennskap til vedkomne. Ser at det er flere retail-aktører som har vært ute å kommentert på hvor stakkarslig de syntes intervjuet med vedkomne var så spørsmålet er vel heller når han må ut å selge bleier igjen.
Fordelen med idioter på topp er at de ikke selv innser at de sitter på ett synkende skip, Hagen systemet gjorde tilsvarende manøver i marked.no som ble lagt ned. Rett før nedleggelse ansatte de en leder som var så dum at hun selv ikke skjønte at dette var på vei ned. Mulig de kopierer den strategien?!
Komplett skuta er vel bare ett tegn i tiden, mange nettaktører tror det bare er å åpne enn nettside også gjør salget seg selv. Slik har det vært en god stund da de etablerte har sovet i timen. Noen som ikke sover lengre er Power og Elkjøp og komplett sin "free-lunch" er over.

Nå kjenner jeg faktisk komplettsjefen personlig, selvom jeg ikke har hatt kontakt med han på en god del år nå.
Han er et veldig godt eksempel på at man ikke trenger å være spesielt inteligent for å bli sjef, men et oppblåst ego med overdreven tro på egne ferdigheter nok er viktig for å komme seg opp og frem.

At komplett ikke har mer suksess når varehandelen dreier fra butikker til netthandel kan tyde på at folk kjøper mye at utenlandske nettbutikker. De har jo en fordel i forhold til norske butikker, lavere lønn for de ansatte, lavere skatt og betydelig lavere husleie enn hva som er i Norge.

For OLT er løsningen på butikkdøden å fylle opp med andre slags tilbud, tannleger og treningssentre er på full fart inn i kjøpesenterene, nå kommer bilbutikkene også.
https://www.dn.no/motor/bertel-o-steen/bjorn-maarud/bil/bertel-o-steen-kutter-bilforhandlere/2-1-535826

Det siste avsnittet har ikke jeg skrevet!
Skjønner ikke helt poenget med innlegget til ynot men kan godt gjenta meg til det kjedsommelige. At varehandelen står oppi en stor omveltning er det liten tvil om.
I helgens utgave av finansavisen var det intervju med den nye tiltrådte komplettsjefen. Utenom å bekrefte at 2018 ble ett finansielt utfordrende år så ville han nesten ikke snakke noe om komplett, heller om sin karriere som middelmådig håndballspiller for 20 år siden. Hele intervjuet var en sørgelig affære og komplettsjefen fremstod som en komplett idiot. At canica har ansatt en tidligere bleieselger som sjef for komplett og flyttet de profitable delene sv komplett over i ett nytt selskap sier vel litt om hva canica tenker om fremtiden til komplett. «Alle» andre vet også at det er Power og Elkjøp som tar over markedet i Norge. Dette står selvfølgelig i rak motsetning til alle aktørene som henger igjen med sitt markedssyn fra 2013 og tror at pure netthandel er den vinnende oppskriften.

Ingeniøren7
Du vet nok hva jeg refererer til. Du følger sikkert vesentlig bedre med på faktorer som spiller en rolle for OLT enn meg.

På det tidspunktet jeg skrev mailen, så jeg på dagens økonominyheter, og så mange negative nyheter som var relatert til OLT, slike som nye tall fra detaljhandelsomsetningen, Varnergruppens nedleggelse av kjeden "Days Like This" og at de vurderer nedleggelse av flere kjeder mm
Deretter gikk jeg omgående inn for å se hvordan det gikk med OLT-aksjen og så til min forbauselse, som jeg skrev, at det ikke var omsatt en eneste aksje!

Det var bakgrunnen for at jeg skrev mitt innlegg.

Men siden du prøver å overse slikt så har det jo kommet frem mye negativt om detaljhandelen. Ikke minst om en annen storkunde av OLT, H&M som sliter, spesielt i Norge. Og prognoser om det fremtidige handelsmønsteret.
OLT sin omsetning i 2018 er jo heller ikke mye å skryte av når man tar inflasjonen med i bildet.

Uansett hva du (og jeg) mener om dette så er det ingen tvil om at det hersker en del usikkerhet om fremtiden i detaljhandelen.
Og usikkerhet er noe aksjeinvestorene misliker og også derfor er OLT en aksje man ikke bør sitte med.

Du uttrykte det jo meget bra selv:
Ingeniøren7
14.01.2019 kl 16:14 1040 
YNOT: ingen tvil om at det har vært zzzzznork kjedelig å være OLT aksjonær de siste to årene, en følelse som blir ekstra kjedelig så lenge resten av børsene bare tuter videre.

Og man kan jo si at Olav Thon er enig at det er usikkerhet om fremtiden i detaljhandelen i Norge han også, for han har jo vært smart nok til å ikke legge de beste foretakene inn i stiftelsen. Bla sentrene ved svenskegrensen, for eksempel Nordby hvor "Harry-handelen" florerer.

hva tenker du på da YNOT?
detaljhandelen? isåfall har OLT allerede offentligjort omsetningstall for desember 2018 og viser til en økning. Så at generell detaljhandel faller mens OLT sin omsetning stiger er noe du tolker som dårlig nytt så er du god!

Mange dårlige nyheter for OLT i dag.

Så langt - ikke en eneste aksje omsatt.....

OLT peers i europa og USA siste måned:
Klepierre +8,64%
CityCon +11,34%
Hammerson +9,49%
Euorcommercial +6,35%
Unibail-Rodamco +15,15%
Wereldhave +11,78%
Simon Property Group +5,84% (USA)
OLT +1,43%

Til OLT sitt forsvar så har disse andre aktørene falt mer de siste to årene enn OLT. Men ute i Europa/verden forøvrig er frykten for kjøpesenterdød vært avtakende på børs den siste måneden.

Teksten nedenfor er hentet fra lokalavisen her på Haugalandet:

VENTER OPPGANG: – Vi forventer å passere 900 millioner i omsetning i år, sier senterleder Dag Einar Solberg i Oasen Storsenter.
Nedgangen varte i ni måneder. Så ble det lysere på Oasen. Men hvordan skal de klare å øke med 100 millioner?

Oasen Storsenter gikk fra minus til pluss i løpet av 2018. Nå forventes veksten å fortsette. Ikke rent lite heller.

– Vi er svært fornøyde med plusstall for 2018. Vi hadde byggeprosjekter i over ni måneder av året. Ved utgangen av september var vi 1,1 prosent i minus mot året før, sier senterleder Dag Einar Solberg.

For et halvt år siden sa senterlederen:
– Vi følger med på kvartalsrapportene og har sett nedgangen. Dette er forventet. Det som overrasker meg er at ikke nedgangen er større en 1,2 prosent, sa Dag Einar Solberg i juli.

Så snudde det. Da høstmørket senket seg, ble alt lysere på senteret.

Sikter mot 900 millioner

I løpet av de tre siste månedene av 2018 suste millionene inn og fordelte seg på Oasens 65 butikker. Siste uke før jul satte senteret tidenes ukerekord med 38 millioner kroner i omsetning.

– Etter at nybygget åpnet i oktober og vi fikk orden på parkeringen igjen, hentet vi inn det tapte og litt mer, sier senterlederen.

Oasen Storsenter endte på 799,5 millioner i omsetning i 2018. En økning på 0,27 prosent fra 2017 (797,4 millioner).

Ikke nok med det: Senterlederen tror økningen i 2018 bare er forsiktig start på det som blir betydelig vekst i 2019.

Går det som han tror, blir økningen på over 100 millioner kroner for Oasen.

– Vi forventer å passere 900 millioner i omsetning i år, sier Dag Einar Solberg.

Blir større med XXL

– Hvordan skal dere klare å oppnå en slik vekst på et år?


– Vi har fortsatt langt fra full aktivitet i lokalene. Hele 2. etasje på nybygget og store deler av den opprinnelige flaten der Meny var er under innredning for XXL. De åpner i juni, sier Solberg.

XXL vil ikke bare styrke omsetningen for egen del og plusses på i totalomsetningen, men også være trafikkdriver for øvrige butikker i senteret og styrke andres omsetning, tror han.

UT OG INN: Godteland er konkurs. I lokalene der Godteland holdt til fram til nyttår, skal Elkjøp Phonehouse flytte inn i slutten av februar.

XXL flytter fra Raglamyr i Haugesund til storsenteret i nabokommunen Karmøy. Men XXL-åpningen på Oasen er ikke den eneste endringen som vil øke omsetningen, ifølge senterlederen.

– Endringer er et sunnhetstegn

– Vi er også i gang med en del andre endringer. Mye er under ombygging. Enkelte butikker åpner i nye lokaler ganske snart, sier Solberg.

Oasen Blomster er først ut. Mandag 28. januar flytter de inn i nytt lokale i nybygget. Det gamle lokalet skal inngå som del av XXLs areal.

– Samme uke, torsdag 31. januar, åpner B-Young sin nye butikk i det tidligere Mester Grønn-lokalet. Mester Grønn flyttet dessverre ut fra senteret, selv om vi i fellesskap forsøkte å finne andre egnede lokaler til dem. Det lyktes vi ikke med, sier Solberg.

Match er en helt ny butikk som kommer til Oasen. De åpner 7. februar

Match flytter inn. En helt ny butikk som kommer til Oasen. De åpner 7. februar, vegg i vegg med B-Young.

– Match er en butikk vi og kundene har ønsket oss lenge. Det pågår hektisk ombygging for tiden, sier Solberg, som ser fram til ferdigstilling og nyåpninger.

Men det stopper ikke der. Flere butikker er under utvikling.

– Mani skal utvide skobutikken. Arealene blir en del større. De utvider til lokalene B-Young var i. Mani etablerer såkalt «shop-in-shop» i egen butikk for merkevarene Skechers og Ecco. De åpner etter planen tidlig i mars, forteller Solberg.

Palmehaven Kafé har ifølge Solberg god respons på nysatsingen søndagsåpen middagsservering.

Vinmonopolet har også økning i trafikken.

– Siden åpningen i 2015 har Vinmonopolet sett økning. Solid vekst i omsetningen. Nå får de større og utvidet vareutvalg. Vinmonopolet har rykket opp fra kategori 5 til 6, som kort sagt gir flere etiketter i hyllene.

Polet utvider ikke arealet, men vokser på flaten de har.

I lokalene der Godteland holdt til fram til nyttår, skal Elkjøp Phonehouse flytte inn i slutten av februar. Dette er en intern flytting som gir Elkjøp litt større areal.

– Det er for tidlig å si noe om hva som kommer i lokalet som Elkjøp flytter fra, sier Solberg.

Godteland gikk konkurs i oktober 2018, men kjeden holdt driften gående ut året.

– Konkurser er brutalt

Senterleder Solberg mener det er et sunnhetstegn at et senter er i endring.

– Konkurser er brutalt. Men det er ikke unaturlig at det skjer. Et senter lever, selv om noe forsvinner og erstattes underveis. Endringer gir også nye muligheter, sier Solberg.

Han sier det er tøffe tider. Særlig for detaljvarehandelen.

MYE NYTT: – Det pågår hektisk ombygging for tiden, sier Solberg, som ser fram til ferdigstilling og nyåpninger.

– Bildet er sammensatt. Noen bransjer og enkelte nisjer har det tøft. Av våre 65 butikker gjør noen det svært bra, andre sliter. Netthandel og utenlandshandel utgjør en viss trussel, men er som regel ikke avgjørende, sier Solberg.

Han mener det er en styrke at flere kjeder nå kombinerer utsalg og netthandel.

– Noen får til å la butikker fungere som showroom, mens mye av handelen foregår på nettet. Flere eksperter mener dette er en retning å gå. Samtidig har vi fra utlandet flere eksempler på at nettbutikker åpner fysiske butikker i tillegg, sier Solberg.

– Flere vil inn i senteret

Han har ingen vansker med å fylle opp Oasen Storsenter med handel og ulike vareslag.


– Det er ikke mye ledig plass nå. Så godt som all flate er i kontrakt og i bruk. Det er en fin situasjon å være i å kunne si nei. Det må vi til større aktører som kunne tenke seg å flytte inn. Vi har ikke mer plass nå.

– Kan det bli aktuelt med mer utbygging?

– Utvidelse? Vanskelig å svare på. For å være ærlig er vi store nok nå. Hadde vi hatt 10.000 kvadratmeter til, kunne vi hatt problemer med å fylle. Det skal også være oversiktlig og mulig for kundene å rekke over senteret, sier Solberg.

I dag er Oasen Storsenter fordelt over ca. 24.000 kvadratmeter. Da er ikke kontorlokaler medregnet.

– Vi har to dagligvarer, Clas Ohlson og snart XXL. Og mye mer. Vi er godt fornøyde og ser fram til å styrke vår posisjon i markedet ytterligere, sier Dag Einar Solberg.

ÅPENT BØRS-NM I KJØPESENTRING 2018

1. Jessheim Storsenter (OLT): +7,0 %
2. Storo Storsenter (OLT): +5,6 %
3. Åsane Storsenter (OLT): +5,1 %

4. Sartor Storsenter (OLT): +3,8 %
5. Amfi Roseby (OLT): +3,4 %
6. Amfi Orkanger (OLT): +3,0 %

7. Trekanten Senter (Citycon): +2,8 %
7. Amfi Madla (OLT): +2,8 %
9. Amfi Alta (OLT): +2,3 %
10. Buskerud Storsenter (Citycon): +2,2 %

11. Lagunen Storsenter (OLT): +1,7 %
12. Liertoppen (Citycon): +1,6 %
13. Metro Senter (Klepierre): +1,5 %
14. Oasen Kjøpesenter (Citycon): +1,0 %
14. Sandvika Storsenter (OLT): +1,0 %

16. Solsiden Kjøpesenter (Citycon): +0,9 %
17. Amfi Steinkjær (OLT): +0,7 %
18. Oasen Storsenter (OLT): +0,4 %
19. Bergen Storsenter (OLT): +0,2 %

20. Vinterbro Senter (Klepierre): -0,1 %
21. Stovner Senter (Citycon); -0,4 %
22. Amfi Moa (OLT): -0,6 %

23. Oslo City (Klepierre): -1,2 %
24. Vestkanten Storsenter (OLT): -1,4 %
25. Sørlandssenteret (OLT): -1,5 %
26. Herkules (Citycon): -1,9 %

27. City Syd (Citycon): -2,0 %

28. Farmandstredet (Klepierre): -3,4 %
29. Strandtorget (Citycon): -3,5 %

30. Amanda Storsenter (Klepierre): -4,0 %

31. Gulskogen Senter (Klepierre): -5,5 %

Nordmenn er ikke bare best på ski, på sjakkbrett og som vikar i Manchester. Også i kjøpesentring på norsk jord er nordmenn best. Overlegent best i kjøpesentring uten at andre enn de helt spesielt interesserte lar seg imponere. Tvert imot lar ihvertfall flertallet på Oslo Børs seg forlede til å tro at nordmenn er like dårlige som de som sitter mye i sauna, eller like dårlige som de som er enda dårligere som tror at froskelår er en delikatesse. Det er påfallende merkelig at OLT i årevis blir straffet på børs når selskapets økonomiske utvikling så til de grader går i motsatt retning av det negative.

Åsane Storsenters bronseplass med 5,1 % omsetningsvekst fra 2017 til 2018 viser klarere enn noe annet forskjellen på norsk og fransk kjøpesentring. Åsane Storsenter var frem til november 2016 eid av Klepierre (sammen med Nordea). Fra 2015 til 2016 FALT omsetningen på Åsane Storsenter med 6,8 % til tross for at gjennomsnittsomsetningen til de 60 største kjøpesentrene i Norge STEG med 3,4 %. Klepierres eie ga en så katastrofalt dårlige omsetningsutvikling at omsetningen i løpet av 1 år var mer enn 10 prosentpoeng dårligere enn gjennomsnittet. OLT tok over senteret i november 2016, fylte opp ledige lokaler med nye leietakere, og fikk tilbake den butikkomsetningen det franske eierskapet mistet.

Omsetning i 2018 fra listen «NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE» (i millioner kroner og prosentvis endring fra 2017):

City Syd: 1.860 (-2,0 %)
Hercules: 1.403 (-2,0 %)
Buskerud Storsenter: 1.377 (+2,2 %)
Strandtorget: 1.237 (-3,5 %)
Oasen Kjøpesenter: 1.088 (+1,0 %)
Solsiden: 1.081 (+1,0 %)
Liertoppen: 1.051 (+1,6 %)

Stovner Senter: 993 (-0,4 %)
Trekanten Senter: 924 (+2,8 %)

Sum Citycon: 11.014 (-0,2 %)

Citycons 9 kjøpesentre på listen over norges 60 største kjøpesentre omsatte for 11,0 milliarder kroner i 2018 som var en NEDGANG på 0,2 % fra 2017. Differanser til OLTs kjøpesentre er 2,2 prosentpoeng i favør OLT.

Rangeres de totalt 25 kjøpesentrene til OLT og Citycon etter prosentvis omsetningsvekst er de 6 sentrene med høyest prosentvis omsetningsvekst OLT-sentre og de 3 sentrene med høyest prosentvis omsetningsfall Cityconsentre. Dvs at de 6 første plassene okkuperes av OLT, mens de 3 siste plassene okkuperes av Citycon.

Kjøpesentereksperten til E24 Erik Skjellerud, som tror kjøpesenterendringene den neste tiden er større enn hva vi har sett de foregående 20 årene, er forøvrig senterleder på Strandtorget som hadde det største prosentvise fallet fra 2017 til 2018 av Citycons kjøpesentre på topp 60-listen. Strandtorget som fra 2016 til 2017 opplevde uforandret omsetning mot snittet på topp 60-listen på +1,7 % og som fra 2015 til 2016 opplevde 2,0 % omsetningsvekst mot snittet på topp 60-listen på +3,4 %. Fra 2015 til 2018 har Strandtorget opplevd omsetningsfall på 1,6 % mot snittet på topp 60-listens omsetningsvekst på +6,3 %. Å lede et senter med 8 prosentpoeng dårligere omsetningsutvikling enn snittet blir man nok endringsorientert av. I tillegg til at man blir kjøpesenterekspert hos E24.

Finske Citycon, som er nest største børsnoterte kjøpesentereier i Norge, blir som Klepierre slått av OLT. En trøst for den finske konkurranten til OLT er vel at den franske konkurrenten Klepierre nesten blir stått dobbelt så mye som dem.

Omsetning i 2018 fra listen «NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE» (i millioner kroner og prosentvis endring fra 2017):

Sandvika Storsenter: 3.305 (+1,0 %)

Lagunen Storsenter: 2.872 (+1,7 %)
Amfi Moa: 2.823 (-0,6 %)
Sørlandssenteret: 2.468 (-1,6 %)
Storo Storsenter: 2.460 (+5,6 %)
Sartor Storsenter: 2.246 (+3,8 %)

Jessheim Storsenter: 1.940 (+7,0 %)
Åsane Storsenter: 1.744 (+5,1 %)
Vestkanten Storsenter: 1.560 (-1,5 %)
Amfi Steinkjer: 1.448 (+0,7 %)
Amfi Madla: 1.366 (+2,8 %)
Bergen Storsenter: 1.105 (+0,2 %)
Amfi Roseby: 1.027 (+3,3 %)

Amfi Alta: 893 (+2,3 %)
Oasen Storsenter: 800 (+0,4 %)
Amfi Orkanger: 790 (+3,0 %)

SUM OLT: 28.847 (+2,0 %)


Oslo City: 1.915 (-1,2 %)
Vinterbro Senter: 1.517 (-0,1 %)
Gulskogen Senter: 1.498 (-5,5 %)
Farmandstredet: 1.340 (-3,4 %)
Amanda Storsenter: 1.272 (-4,0 %)
Metro Senter: 1.225 (+1,5 %)

SUM KLEPIERRE (Steen & Strøm): 8.767 (-2,2 %)

OLTs 16 kjøpesentre på listen over norges 60 største kjøpesentre omsatte for 28,8 milliarder kroner i 2018 som var en ØKNING på 2,0 % fra 2017. Klepierres (Steen & Strøms) 6 kjøpesentre på listen over norges 60 største kjøpesentre omsatte for 8,8 milliarder kroner i 2018 som var en NEDGANG på 2,2 % fra 2017. Differansen er 4,2 prosentpoeng i favør OLT.

Dårligst omsetningsutvikling hadde OLT på Sørlandssenteret med et nominelt omsetningsfall på 1,6 %. OLT-senteret med størst omsetningsfall har 0,6 prosentpoeng bedre omsetningsutvikling enn gjennomsnittet til Klepierre. Best omsetningsutvikling hadde Klepierre på Metro Senter med en nominell omsetningsøkning på 1,5 %. Klepierresenteret med størst omsetningsøkning hadde 0,5 prosentpoeng dårligere omsetning enn gjennomsnittet til OLT. Rangeres de totalt 22 sentrene etter prosentvis omsetningsvekst er de 9 sentrene med høyest prosentvis omsetningsvekt OLT-sentre og de 3 sentrene med høyest prosentvis omsetningsfall Klepierresentre. Dvs at de første 9 plassene okkuperes av OLT, mens de 3 siste plassene okkuperes av Klepierre. Mer enn halvparten av OLT-sentrene har bedre prosentvis omsetningsutvikling enn det beste Klepierresenteret. Halvparten av Klepierresentrene har dårligere prosentvis omsetningsutvikling enn det dårligste OLT-senteret.

Justert for en prisvekst fra 2017 til 2018 i OLTs kjøpesentre på 0,4 % og en prisnedgang i Klepierres kjøpesentre på 0,7 % får man følgende:

Volumvekst fra 2017 til 2018 på topp 60-listen

OLTs kjøpesentre: +1,6 %
Klepierres kjøpesentre: -1,5 %

Selv om man justerer for at Klepierre nominelt lider langt mer under prisfallet på klær enn OLT så vinner OLT med meget klar omsetningsmargin. Europas største børsnoterte kjøpesenteraktør Klepierre taper kjøpesenterkampen i Norge mot norges største børsnoterte kjøpesenteraktør OLT.

I går var ingressen:

"Fjoråret ble nok et svakt år for kjøpesentrene, viser fersk rapport. I desember, årets viktigste måned, sviktet kundene."

https://e24.no/naeringsliv/kundene-sviktet-kjoepesentrene-i-desember-julehandelen-er-mindre-viktig/24542172

Litt lenger ned i artikkelen får man forklaringen i form av:

"Omsetningen i kjøpesentrene falt med 0,5 prosent i desember sammenlignet med året før, og endte på 19,9 milliarder kroner. "

E24 har tydeligvis "glemt" å sjekke kalenderen i iveren etter å presentere enda en negativ kjøpesenterartikkel.

- Desember 2018 startet på en lørdag og sluttet på en mandag.
- Desember 2017 startet på en fredag og sluttet på en søndag.

Det var en flere mandager i 2018 mot en flere fredager i 2017. Fra 2017 til 2018 ble en fredag byttet ut med en mandag.

Mandag står for 14,1 % av ukesomsetningen i norske butikker mot fredagens 19,6 %. jfr https://www.regjeringen.no/contentassets/179665ba9fe14ea6a6760e2efb9ab063/nn-no/sved/3.pdf . (nederst side 13)

Fredagens 5,5 % høyere ukesomsetning enn mandag representerer 5,5 % * 7 / 31 = 1,24 % høyere månedsomsetning i desember. Justerer man for at 2018 hadde en mandag kontra 2017s fredag så steg desemberomsetningen med 0,7 % fra 2017 til 2018.

Julaften og nyttårsaften falt på en mandag i 2018 mot en søndag i 2017. Dvs at julaften og nyttårsaften ødela 2 mandagsomsetninger i 2018 mot 2 søndagsomsetninger i 2017. Nettoeffekten er anslagvis en halv mandagsomsetning mer i 2017 enn i 2018. Dvs 1,6 % økt omsetning i 2017 i forhold til i 2018 pga bedre plassering av julaften og nyttårsaften.

2018 hadde 2,3 % høyere justert kjøpesenteromsetning enn man hadde 2017. E24 bør sjekke kalenderen enda en gang.

Årsendring 2018 i kpi-jae etter konsumgrupper:

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer: 1,3 %
Alkoholholdige drikkevare og tobakk: 2,8 %
Klær og skotøy: - 3,4 %
Bolig, lys og brendsel: 1,6 %
Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo: 1,2 %
Helsepleie: 1,6 %
Transport: 2,4 %
Post- og teletjenester: 1,0 %
Kultur og fritid: 2,0 %
Utdanning: 6,2 %
Hotell- og restautanttjenester: 2,5 %
Andre varer og tjenester: 1,5 %

KPI-JAE Totalindeks: 1,6 %

(tall hentet fra statistikkbanken til SSB)

Fra 2017 til 2018 steg gjennomsnittsprisen over året 1,3 % for matvarer og alkoholfrie drikkevarer, 2,8 % for alkoholholdige drikker og tobakk osv. Alle konsumgrupper med unntak av klær og skotøy steg i gjennomsnittspris fra 2017 til 2018. Klær og skotøy falt 3,4 % i gjennomsnittspris fra 2017 til 2018. Totalt steg prisene i gjennomsnitt med 1,6 % fra 2017 til 2018.

OLTs kjøpesentre med 31 % mat og drikke, 21 % klær og sko, 21 % møbler etc. og 27 % andre varer opplevde en gjennomsnittlig prisvekst i sine butikker fra 2017 til 2018 på 0,35 %. Klepierres kjøpesentre med 10 % mat og drikke, 45 % klær og sko, 12 % møbler etc. og 33 % andre varer opplevde en gjennomsnittlig prisfall i sine butikker fra 2017 til 2018 på 0,72 %.

Dvs fra 2017 til 2018 hadde man følgende prisvekst i Norge:

KPI Totalindeks: + 1,6 %
OLTs kjøpesentre: + 0,35 %
Klepierres kjøpesentre: - 0,72 %

Det er denne prisveksten kjøpesentrenes omsetning i kroner skal måles mot. OLT omsatte for 1,7 % mer i kroner i 2018 enn i 2017 på sine kjøpesentre. Av dette skyldes 0,35 % økte priser og 1,35 % økt omsatt volum.

Med tilnærmet uforandret butikkareal i sine kjøpesentre fra 2017 til 2018 blir volumveksten på 1,35 % en imponerende vekst midt i det noen kaller handelsarmageddon. Er man blind for effektene av det kraftige prisfallet på klær og sko så tror man det går dårlig med kjøpesentrene i Norge. Tar man prisfallet på klær og sko inn i analysen så bør man bli meget imponert.

YNOT: ingen tvil om at det har vært zzzzznork kjedelig å være OLT aksjonær de siste to årene, en følelse som blir ekstra kjedelig så lenge resten av børsene bare tuter videre.
En god tommelfingerregel er at aksjemarkedet prøver å prise inn de fundamentale forholdene 6-12mnd før de slår ut i real-økonomien.
Aksjemarkedet har nå de siste to årene prøvde å prise inn en knekk i de fundamentale forholdene i OLT. Enn så lenge har aksjemarkedet hatt beviselig feil.
Spørsmålet er vel heller hvor mange flere kvartaler med gode tall OLT må levere før aksjemarkedet får opp øynene?
Alternativet er jo selvfølgelig at de fundamentale forholdene i OLT skulle endre seg til noe negativt, de som tror på det kan jo ringe snåsamannen og legge inn en lotto kupong på vikinglotto i samme slengen.

Olav2
Ikke veldig oppløftende lesning for kjøpesentrene eller detaljhandelen dette.

Du skriver: "OLTs butikkomsetning steg med 1,7 % fra 2017 til 2018."
Dvs at også OLT har en reell nedgang i handelen.

Finansavisen hadde sist fredag en artikkel om omsetningsutviklingen siste år til de 60 største kjøpesentrene i Norge. Med overskriften

"Taper terreng"

og ingressen

"I 2017 hadde Norges 60 største kjøpesentre den svakeste omsetningsveksten på over 20 år. I fjor falt veksten ytterligere."

trengte man vel egentlig ikke å lese mere for å få med seg Finansavisens budskap om norske kjøpesentre i fritt fall. Finansavisen hadde dratt med seg noen kjøpesentereksperter som konkurrerte med hverandre i negativ omtale. Kjøpesenterekspert og BI-professor Furuseth vant negativitetskampen da han poengterte det åpenbare for noen at så lenge kjøpesentrenes omsetningsvekst er lavere enn detaljhandelens vekst så taper kjøpesentrene markedsandeler. Noe som selvfølgelig vil vedvare ifølge den samme kjøpesentereksperten lønnet av BI.

Ingen av de 3 kjøpesenterekspertene nevnte noe om hva som skjer med butikksalget av klær i Norge. Butikkprisen på klær var ifølge SSB 3 % lavere i snitt i 2018 enn i 2017. Ifølge samme SSB falt også butikkomsetningen av klær i kroner fra 2017 til 2018. Butikkomsetningen falt med 1,5 % i kroner. 3 % fall i pris og 1,5 % fall i kroneomsetning gir en volumvekst på 1,5 %.

I volum steg butikkomsetningen av klær i Norge med 1,5 % fra 2017 til 2018. .... noe selvfølgelig ikke finansavisens kjøpesentereksperter vet noe som helst om..

Norsk detaljhandel består bl.a. av salg av drivstoff til motorvogner og nettsalg i tillegg til butikksalg av den butikktypen man har på norske kjøpesentre. Til kjøpesenterekspertenes uvitenhet selger man ikke drivstoff til motorvogner eller har nettsalg som en del av omsetningen på norske kjøpesentre.

Salg av drivstoff til motorvogner steg fra 2017 til 2018 med 5,4 % i kroner ifølge SSB. (januar til november så lenge desembertallene ikke har kommet)
Nettsalget steg fra 2017 til 2018 med 14,2 % i kroner ifølge SSB. (januar til november så lenge desembertallene ikke har kommet)

Norske kjøpesentre har langt større andel salg av klær enn klesandelen i detaljhandelen. Dvs at kjøpesentre får en langt større negativ effekt av prisfallet på klær på kroneomsetningen enn det detaljhandelen får.
Norske kjøpesentre selger ikke drivstoff til motorvogner eller har nettsalg som en del av butikkomsetningen. Dvs at kjøpesentre ikke får den positive effekten av økt salg av drivstoff og økt nettsalg som detaljhandelen får.

Effekten av prisfall på klær og økt drivstoffomsetning og økt netthandel er følgende:

Detaljhandelen totalt i Norge økte med 2,7 % i kroner fra 2017 til 2018.
Detaljhandelen av det Thonsystemet omsetter på sine kjøpesentre økte med 1,3 % i kroner fra 2017 til 2018.
Detaljhandelen av det Klepierre omsetter på sine norske kjøpesentre økte med 0,5 % i kroner fra 2017 til 2018.

Thonsystemets butikkomsetning består av 31 % mat og drikke, 27 % spesialbutikker, 21 % klær og sko og 21 % hus og hjem. Klepierres butikkomsetning (internasjonalt i 2017-de har ikke omsetningen skilt ut per land) består av 10 % mat og drikke, 33 % spesialbutikker, 44 % klær og sko og 12 % hus og hjem.

Thonsystemets høyere prosentvise detaljomsetningsvekst enn Klepierre skyldes i hovedsak høyere andel mat og drikke som steg 3 % i verdi og lavere andel klær og sko som falt 1,5 % i verdi enn hva Klepierre har.

Thonsystemets butikkomsetning steg med 1,5 % fra 2017 til 2018. Dvs 0,2 prosentpoeng mer enn detaljhandelen nasjonalt av det som omsettes på thonsystemets kjøpesentre. Dvs at Thonsystemet økte sin markedsandel fra 2017 til 2018.

OLTs butikkomsetning steg med 1,7 % fra 2017 til 2018. Dvs 0,4 prosentpoeng mer enn detaljhandelen nasjonalt av det som omsettes på thonsystemets kjøpesentre. Den doble markedsandeløkningen skyldes ikke de 5 kjøpesentrene som har blitt utviklet og helt eller delvis ferdigstilte i 2018 så lenge de 5 sentrene også har steget 1,7 % i omsetning fra 2017 til 2018.

For thonsystemet går det fremover markedsandelmessig selv uten økt kjøpesenterareal bare man er litt mer våken enn finansavisens kjøpesentereksperter som tydeligvis har glemt at omsetningen på norske kjøpesentre ikke er lik detaljomsetningen i Norge. Ei heller har de fått med seg det som skjer i klesbransjen til tross for overskrifter om armageddon o.l. Butikkhandel med klær og sko er 7,1 % av norsk detaljhandel mot 21 % hos Thon og 44 % hos Klepierre. Ikke helt likt for mange andre enn finansavisens kjøpesentereksperter.

Ingeniøren7
Du skriver: "Men tallenes klare tale bekrefter også det samme; OLT kjøpesentrene turer trygt videre i børsuroligheter og spådommer om kjøpesenter død."
Liten tvil om det!

Men aksjekursen.... ZZZZ...
Falt denne uken når nesten alt har gått opp!

Sluttkurs: 141,800 -0,14%

Olav Thon Gruppen slapp denne uken oppdatering på kjøpesenteromsetningen for 2018 i hele gruppens kjøpesenter divisjon, hvor OLT sine sentre er inkludert.
https://www.ntbinfo.no/pressemelding/omsetningstall-for-olav-thon-gruppens-kjopesentre-i-2018?publisherId=9665352&releaseId=17858673
En vekst på 1,5% når vi vet at konkurrentene Klepierre og Citycon sliter i norge må sies å være bra.
I dagens utgave av finansavisen er det intervju med kjøpesenter direktør Thomas E. Rønning som til det kjedsommelige sier; "vi har ikke helt kjent oss igjen i tabloide overskrifter om økende netthandel og hvor tøft det står til med butikker og kjøpesentre". Dette er noe Olav Thon ved flere anledninger har sagt også, man kunne kanskje ikke forventet noe annet av disse herrer. Men tallenes klare tale bekrefter også det samme; OLT kjøpesentrene turer trygt videre i børsuroligheter og spådommer om kjøpesenter død.

Kraftig oppgang på børsen på fredag.
Trist å sitte i OLT...

RT: 144,600 -2,43%

Når skal Thon kopiere sin "læregutt" http://www.estatenyheter.no/2019/01/02/eiendomsspar-satser-12-milliarder-pa-seg-selv/
"Når Eiendomsspar-aksjen er priset lavere enn våre verdier, mener vi det er bedre å kjøpe seg selv enn eiendom ute i markedet. Vi vet også nøyaktig hva vi kjøper når vi kjøper egne aksjer, sier Ringnes til Estate Nyheter."
Eieindomsspar hadde kreditfasiliteter lik 2,7mrd (Q3 2018) når de kjøper egne aksjer for 1,2mrd.
til sammenligning har OLT 6,9mrd i kreditfasiliteter i (Q3 2018).
man får kjøpt hele selskapet på 8,5mrd

Fra 3. kvartalsregnskapet til OLT:

side 4:
"Eiendomsrelaterte kostnader utgjorde 307 millioner
kroner (270), hvorav ovennevnte felleskostnader
inngår med 199 millioner kroner (172). Økningen
fra i fjor forklares i stor grad av kostnader knyttet til
etablering av nye leietakere."

"Verdien av konsernets investeringseiendommer var i
hovedsak uendret i 3. kvartal, men noe leievekst på
enkelte eiendommer bidro til at eiendomsverdiene
økte med 171 millioner kroner (806)."

side 7:
"Ledigheten i eiendomsporteføljen var 2,7 % (2,7)."

http://www.olt.no/globalassets/rapporter/2018/q3/ote-rapport_3.-kvartal-2018.pdf

I 3 avsnitt rapporterer OLT følgende:

1. Uvanlig mange nye leietakere.
2. Økte leier.
3. Uforandret ledighet.

Samlet i et punkt så har man følgende:

"OLT opplever at uvanlig mange leietakere faller fra, men frafallet spises opp av like uvanlig stort tilsig av nye leietakere. De nye leietakerne betaler i snitt høyere leie enn de som faller fra."

Retail-armageddon medfører økt gjennomtrekk av leietakere på OLTs kjøpesentre som igjen medfører både økte etableringskostnader og økte leieinntekter. I sum blir det kortsiktig økonomisk bob bob så lenge de økte kostnadene forholdsvis fort blir tilbakebetalt i form av de nye leietakernes økte leier. På litt lengre sikt blir det nok gevinst for OLT også av Retail-armageddon da de økte leiene over leietiden langt overstiger etableringskostnadene.

De sentrale personene i OLT er ikke veldig flinke til å forklare hva som skjer med selskapet i retail-armageddon. Og det skyldes vel deres inngrodde sjenerte forsiktighet. Eller er det i respekt for ikke alles kjære Jante. For det er vel ikke i Jantes ånd å skryte av at den fryktede netthandelen har positiv effekt på selskapets økonomi?

Enda ett meget godt tegn på at pure netthandel ikke er fremtiden:
ASOS, som selger litt mindre enn zalando i europa, men som til motsetning til zalando har levert positive tall fordi de først og fremst selger egne merkeklær er ned 40% i skrivende stund.
Forklaringen ligger i at de har hatt en elendig høst og guider ned salgsveksten i Q1 pluss at de også må guide ned den allerede tynne marginen de har.
Dette igjen drar ned Zalando 15% da aksjemarkedet så til de grader har oppdaget at å selge klær på internett ikke er liv laga.
Det pardoksale er at ASOS guidingen også drar med seg HMB som leverte gode salgstall idag +6%, et godt eksempel på at de etablerte ikke lar online aktører forsyne seg mer av handelen uten motstand.
For netthandelstrollene må dette være en ekstremt tung dag, kanskje enda verre for en av Danmarks rikeste som har giret opp sin eksponering i ASOS og Zalando på tro/håp om at internettsalg er fremtiden. Spørs hvor lenge han er danarks rikeste....

Olav2
Interessant lesning, skrevet av en som sikkert kan sine ting godt, men...
Jeg tror ikke alt dette positive vil ha en stor påvirkning på aksjekursen, og derfor er ikke aksjen interessant å sitte med.

Synd de ikke endrer strategi og betaler ut et godt utbytte, som de selvfølgelig har gode muligheter til. Da ville interessen øke betydelig.
Og da ville 200 klart vært innen rekkevidde - uten tvil.
Men.. det er vel ikke planer om det, slik som sitsen nå er....

Aksjen har steget 1.28% de siste 3 årene. Det sier det meste.

Min konklusjon:
Interessant aksje, men ikke noe å eie.

I dag koster næringseiendom langt mer ved kjøp direkte enn ved kjøp via et børsnotert eiendomsselskap. F.eks. må OLT betale opp mot 25 ganger årlig nettoleie for et av de mest attraktive norske kjøpesentrene som OLT ikke eier selv. Kjøper OLT et tilsvarende attraktivt kjøpesenter de allerede eier via å kjøpe tilbake egne aksjer havner prisen langt under 20 ganger årlig leie. OLT oppnår en rabatt i klassen 25 - 30 % ved kjøp av egne aksjer kontra kjøp av et kjøpesenter som de ikke allerede eier. Tilbakekjøpsrabatten har blitt større og større etterhvert som aksjekursen har falt samtidig som selskapets underliggende verdier har økt. En tilbakekjøpsrabatt som man i nesten alle verdens eiendomsmarkeder kan observere i dagens merkelige aksjemarked. Her hjemme også observert i f.eks. Entra som av børsen prises med en rabatt på ca 10 % samtidig med at de i siste uke enda en gang solgte en eiendom for 20 % over bokført verdi.

Et eiendomsselskap tilpasser seg optimalt dagens situasjon hvis selskapet kjøper rabattert eiendom via kjøp av egne aksjer samtid som selskapet ikke kjøper eiendom, men tvert imot selger eiendom ut av selskapet. Dvs slik f.eks. Entra gjør i form av å ha et oppkjøpsprogram for tilbakekjøp av egne aksjer samtidig som de selger eiendom separat eller bytter bort mer eiendom enn de mottar slik de også nettopp har gjort. Entra oppfører seg som ventet optimalt slik de har hatt for vane å gjøre etter at det tidligere helstatlige eiendomsselskapet gikk på børs. Men hva med OLT?

OLT har i år solgt halvparten av det nest minste kjøpesenteret de eide og en tomt på 46 tusen kvm. For OLT en betydelig salgsaktivitet så lenge selskapet ikke har hatt for vane å selge eiendom. OLT har bare kjøpt en eiendom på 3,3 tusen kvm i år. En betydelig mindre kjøpsaktivitet enn vanlig og et kjøp som var nødvendig for å kunne realisere en kjøpesenterutbygging/-sammenslåing. OLT har dog ikke kjøpt tilbake egne aksjer i år. OLT har i motsetning til Entra ikke oppført seg optimalt. Og det har kanskje en helt annen grunn enn økonomisk sløvhet. OLT er på vei under 40 % belåningsgrad og da er de på vei mot en bedre kreditvurdering, og dermed også lavere lånerente, enn Entra. OLTs økonomiske suksess skyldes i betydelig grad fokus på å holde kostnadene i sjakk.

OLT går under den magiske 40 % belåningsgrensen ved neste kvartalsrapport og er snart helt uten utbyggingsengasjement. Alle de store utbyggingsprosjektene er helt eller delvis ferdigstillte. Det som er igjen er nærmest uten betydning kostnadsmessig. Med et løpende resultat på over 2 milliarder kroner neste år nesten uten investeringer går belåningsgraden i krakkmodus hvis ikke OLT bruker av det stadig økende løpende overskuddet på noe annet enn nedbetaling av lån.

Kjøp av eiendom direkte er økonomisk sløseri i dag så lenge kjøp av egne aksjer er så ekstremt mye billigere. Thon liker ikke sløsing. Utbygging er i krakkmodus så lenge både gigantutbyggingen på Gunerius og utvidelsen av Amfi Alta har blitt utsatt. Det kan komme noe i Molde, men det virker også som ligger forholdvis langt frem i tid. OLT virker ikke utbyggingskåte for tiden og da blir neppe noe stort igangsatt.

2019 blir året da OLT enda en gang sletter rekorden i løpende overskudd og året da selskapet kommer under den magiske 40 % belåningsgrensen samtidig som de knapt bruker noe på eiendomskjøp direkte eller på utbygging. 2019 blir året da det knapt finnes noen grunn til ikke å kjøpe tilbake egne aksjer i bøtter og spann.

Titter av og til innom OLT-tråder og forbauses over all den tiden enkelte er villige til å bruke her - på OLT!!!
Det må jo være en av OSE sine aller kjedeligste aksjer.
Men det er kanskje det aksjonærene ønsker: En gørr kjedelig aksje med minimalt utbytte.

Siste året har aksjekursen falt 11,58%.

Som jeg har påpekt over i tråden (ynot 19.08.2018), og påpekt her på HO i flere år.
Ønsker man å sitte i en eiendomsaksje så bør man heller sitte i boligeiendom. Nærmere bestemt i SBO (som har steget 31,11% det siste året, og i tillegg kommer betydelige utbytter).
[Og skal man satse på forretningseiendom så er NPRO et bedre alternativ enn OLT].

Og Olav2 - 200 kan du se langt etter!

Sluttkurs: 142,800 -0,14%

melding fra zalando: Kanskje ikke så overaskende at de satser på fysiske butikker, eneste som går i pluss i den sjappa.

"ZALANDO: YTTERLIGARE 6 OUTLETS I TYSKLAND TILL 2020 - MEDIA
STOCKHOLM (Direkt) Modebolaget Zalando planerar att öppna upp ytterligare sex outlet-butiker i Tyskland under kommande två år.

Det rapporterar den tyska branschtidningen Textilwirtschaft.

Efter årsskiftet slår en outlet upp portarna i Münster, kommande sommar även en i Stuttgart och nästa höst en i Hannover. Under 2020 planeras det för sådana butiker i städerna Mannheim, Ulm och Konstanz. Detta i tillägg till de fem redan befintliga i Berlin, Frankfurt/Main, Köln, Leipzig och Hamburg.

"Vi vill vara en av de första adresserna för outlet-shopping i Tyskland", säger Zalandos outletchef Dorothee Schönfeld till tidningen och kallar outletbutikerna "strategiskt meningsfulla" även om bolagets digitala fokus ligger kvar.

Investmentbolaget Kinnevik äger 32 procent av Zalando."

Såkalte eksperter innen netthandel har spådd at Amazon kommer til norge, det er ikke spørsmål om hvis men når.
Hele tiden har referansen vært at amazon skal inn i sverige og eiendomsmeglere har løpt rundt i sverige og plukket ut store nok tomter for deres nye sverige hub som også skulle dekke norge.
Igår meldte amazon om presekonferanse kl 09:30 i stockholm. Massevis av media spekulerte og det var live sending fra pressekonferansen.
Hele seansen var over på meget kort tid uten ett eneste spørsmål i plenum, hele greia var nemlig at amazon WEB services starter opp i sverige og har allerede en norsk kunde, kreditrating byrået D&D.
Nok en meget godt tegn på at verdens største netthandelsaktør begir seg ikke ut i ett marked som det ikke er profitt i.

https://www.market.se/nyhet/folj-amazons-haussade-presstraff-molntjansterna-har-oppnat

Det må være en enorm nedtur for alle netthandelstroll og se at amazon kun åpner sitt profitable ben i norden og setter fortsatt netthandelen på vent.
Hadde Amazon trodd på nordisk netthandel ville de selvfølgelig ha åpnet slik som alle "ekspertene" antok skulle skje nå.

Enda en virkelig netthandelsflopp! Og dette fra aktøren som titulerer seg som nordens største netthandelsaktør.

https://e24.no/naeringsliv/netthandel/skulle-selge-tusenvis-av-matvarer-paa-kompletts-markedsplass-fikk-bare-lagt-ut-19-varer/24511452

I fredagsutgaven av Finansavisen er Harald J Andersen, Direktør for Virke Handel intervjuet.
"Vi vet ikke hvor sto netthandel fra utlandet er i 2018. I 2017 handlet vi ifølge Norges Bank varer for 12,4 milliarder på nett fra utlandet, basert på kredittkorttransaksjoner, sier Andersen.
– Vi ser at veksten i norske nettbutikker er fallende. De siste årene har veksten vært 12–15 prosent i året. Hittil i år er vi på 5–6 prosent. Samtidig rapporterer Posten om all-time high i antall pakker som hoper seg opp. Hvis veksten ikke skyldes norske aktører, må den skyldes vekst i utenlandshandelen."

Når 350kr grensen for mva fritak blir borte vil også veksten i utenlandshandelen bli kraftig redusert, hvis man også slutter å sponse frakt fra kina blir det helstopp av billigvarer som hoper seg opp på posten. Dette er akkurat hva som skjedde i Sverige.

https://www.market.se/e-handel/over-500-i-ko-nar-chiquelle-flyttade-in-i-gallerian-en-bekraftelse-for-oss

Blir nok ikke lenge før unge herr thon står med sine røde lue og ønsker en eller annen nettaktør velkommen til ett av sine senter. Denne trenden er sterkt voksende i USA, ref SPG og tidligere omtalt innlegg her.

fremtidens butikker på kjøpesenter?

http://retailmagasinet.no/nyhetsarkiv/riktig-kombinasjon-av-digital-og-fysisk-retail

Endring fra i oktober i fjor til oktober i år (verdiindeks):

Detaljhandel eksklusive salg av motorvogner: + 5,8 %
- 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg: + 6,3 % ....... 39,0 % av detaljhandelen
- 47.91 Postordrehandel og handel via internett: +10,2 % ....... 4,8 % av detaljhandelen

https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/doi/maaned ....... (tabell 5)

Detaljhandelen (i verdi) steg med 5,8 % fra oktober i fjor til oktober i år. Butikkhandel med bredt vareutvalg, som representerer 39 % av detaljhandelen, steg med 6,3 %. Netthandel inkludert postordrehandel, som representerer 4,8 % av detaljhandelen, steg med 10,2 %. Både netthandelen og den øvrige detaljhandelen stiger. Netthandelen stiger fortsatt mer i % enn den øvrige detaljhandelen, men til stadig mindre %-vis forskjell.

Børsen har hvertfall oppdaget de siste tre månedene at netthandel ikke vokser inn i himmelen. Børsen har også oppdaget at de etablerte handelsselskapene kan lage hjemmeside og være tilstede der folk ferdes. Ser man på "kriseaksjen" som noen forumdebatanter omtaler OLT som, så er den ned ca8% på ett år, det er vel det samme som Zalando på en dag i høst.

børsnoterte kjøpesenters kursutvikling 3mnd og 1år
-CityCon 3M -1,80% 1ÅR -42,5%
-Klepierre 3M -10,11% 1ÅR -16,79%
-OLT 3M -2,94% 1ÅR -7,81%
-Simon (US) 3M +1,67% 1ÅR +16,30%
gjennnomsnitt 3M -3,3% 1ÅR -12,70%

handelselskaper og deres kursutvikling på 3mnd og 1 år
-Hennes&Mauritz 3M +28,48 1ÅR -13,43%
-XXL 3M -10,52% 1ÅR -49,17%
-EUROPRIS 3M +13,94% 1ÅR -29,46%
-Clas Ohlson 3M -1,80% 1ÅR -42,5%
gjennomsnitt 3M +6,63% 1ÅR -30,93%

online selskaper og deres aksjekursutvikling siste 3 mnd og 1 år.
-Amazon 3m -16,2% 1år +45,00%
-Boozt 3m -29,0% 1år -18,31%
-Zalando 3m -39,54% 1år -36,01%
-Sportamore 3m -10,02% 1år -26,36%
-Net Tradin 3m -20,53% 1år -3,82%
gjennomsnitt 3m -7,24% 1år +6,5%

SSB-tallene viser betydelig vekst i netthandelen tatt i betraktning at tradisjonell varehandel går motsatt vei, ikke minst om en ser på kjøpesentersegmentet isolert.

I dag kom SSB med detaljomsetningsindeksen for oktober og da er det vel greit å sjekke ut Salesforce oppgang på 48 % i netthandelen mot hva vår hjemlige uavhengige statistikkonstruktør SSB har registrert om netthandelens utvikling.

Post 47.91 Postordrehandel og handel via internett (verdiindeks):

juli 2018: 124,6, opp 18,7 % fra juli 2017
august 2018: 157,4, opp 15,7 % fra august 2017
september 2018: 138,9, opp 13,5 % fra september 2017
oktober 2018: 145,9, opp 10,8 % fra oktober 2017

https://www.ssb.no/statbank/table/07129/

Man skal tro sterkt for å få dette til å bli en vekst som går i retning skyene. 48 % vekst er selvfølgelig bare tull. At dette statistikktullet fra en amerikansk nettaktør blir presentert i norsk presse uten en kritisk kommentar er sjokkerende dårlig journalistikk. Dog ikke veldig overraskende.

Den samlete globale trenden viser en rolig økning i omsetningen fra kvartal til kvartal, med 17 prosent vekst i tredje kvartal i år, og 15 prosent vekst i de to foregående kvartalene. Til sammenligning har altså netthandling i Norden gjort et kjempehopp på 48 prosent i årets tredjekvartal, sammenlignet med samme periode i fjor.

På de neste plassene følger Canada med 30 prosent vekst og USA med 18 prosent vekst.

At veksten svinger noe fra ett kvartal til det neste utgjør ingen «trend». Veksten er uansett skyhøyt over tradisjonell varehandel hvori ikke medtatt bl.a. kjøretøyer o.l. og dagligvarer som forløpig ikke er særlig konkurransutsatt fra netthandel.