Investeringer skjer nok stort sett for at investorene skal tjene penger. Idealisten er nok klart i mindretall. Fondene må, og vil, la seg styre av investorene. "Oljefondene" tvinges til å bli grønne. Det politiske ønsket fremstår nå slik at grønn sektor vil få lettelser mens oljessektor m.m. vil få økte avgifter, ut fra tanken om at det skal koste å forurense.

Forutsatt at investorene legger om kursen, må utrolig mye penger reinvesteres fra olje til karbonfritt eller grønne firmaer. Dette kan igjen medføre at oljeutvinning blir for dyrt til at det lønner seg mange steder.

Poenget mitt er at her kan mye skje langt raskere enn de fleste hadde regnet med. Fondene kan komme i en investeringsklemme. Grønn virksomhet kan være for liten.( Equinor måtte lete " med lys og lykte" etter vindprosjekter å investere i for under et halvt år siden.) Det er her Norge nå må kjenne sin besøkelsestid. Det offentlige bør nå bruke mye penger, virkelig mye penger, på å kjøre frem norsk grønn sektor. Her er vind, vann, hydrogen m.m. en kjemperessurs som staten vil tjene stort på å bruke penger på nå. Man kan bare tenke seg hvilke fortrinn vi har offshore som har erfaring med havinstallasjoner siden oljealderens begynnelse eller det fortrinn vi har gjennom Hydrogen. Hydrogen har Norge holdt på med lenge så dette kan vi. Å gi ut noen smuler fra ENOVA for å ha ryggen fri duger ikke.

Hvorfor er, eller i beste fall fremstår, de fleste norske politikere så tafatte? Etter mitt skjønn kan, miljø,marked,arbeidsplasser m.m. alle tjene på en slik snuoperasjon. For meg er dette ufattelig, men det er kanskje noe jeg ikke ser? Uansett er det en utrolig spennende tid å leve i.