NOR - hva nå


Fryktelig tung dag for mange aksjonærer i Noreco. Jeg er nærmest sjokkert over dommen, og trykket i god Noreco lærdom på salgsknappen før handelen startet og gikk ut på bunn. Så for meg 10 kroner aksjen og tenkte 60 var bedre enn ingenting. plutselig var kontoen en halv million tommere....

Hva er selskapet verdt nå? Den anken i høyesterett er et halmstrå jeg har begrenset tro på. Et forlik er kanskje mer sannsynlig, men da nærmere siste instans enn den forrige, dvs i Noreco sitt disfavør.

Cashen fra oppgjør dekker gjelden til bondholders. Selskapets underskudd har ikke blitt utnyttet sålangt pga manglende midler til oppkjøp. Kan hende det kommer en hvit ridder som via emisjon tar en stor andel av selskapet for deretter å kjøpe opp produserende felt? Det vil i så fall innebære at småaksjonærene får mindre. Nei uffameg, jeg sliter med å finne positive tanker i dag.

Kjenner jeg forbanner meg over hva forsikringer egentlig er verdt når man verken får dekket skader eller tapt produksjonsinntekter. Dette var et juridisk spill hvor utfallet ble motsatt av hva de fleste forventet.
Redigert 04.05.2018 kl 14:17 Du må logge inn for å svare
M.Y.Peng
05.05.2018 kl 14:26 8196

Men når det kommer til juridisk prosessrett og hva ethvert lands høyeste domstol befatter seg med, vet nok jeg best. Dessverre. ......Det er en påstand om at du er verdens beste. Du vet jo ikke hvem jeg er. Dette skrevet med enda STØRRE PUNKTUM.
Redigert 05.05.2018 kl 14:30 Du må logge inn for å svare
lynx
05.05.2018 kl 17:13 7994

Er forsikringspengene de eneste mulige verdiene i NOR?

Les innlegget skrevet av på dunken kl 15.04. DEFFERED TAX ASSETS 520/AKSJE. En meget bra oppsummering.

Pengene fra forsikringsoppgjøret skulle tilfalle aksjonærene til 7, 5 millioner aksjer.
Deretter skulle det fremførbare underskuddet på ca 8 milliarder kroner hentes ut ved å kjøpe seg inn i produserende felt.. Og det er sagt at finansiering til dette skulle 3 part stå for ja..
Planen var at dette arbeidet kunne bli sluttført i 2017, men det er fortsatt fohandlinger. Muligens har også arbeidet med forsikringssaken tatt mer ressurser enn planlagt, slik at det ikke har vært fokusert like mye på dette arbeidet, Vi får se hva som skjer nå.
Redigert 05.05.2018 kl 18:01 Du må logge inn for å svare
05.05.2018 kl 17:58 7892

Takk for at du tok referansen til " På dunken" Valdresbonden.. I mitt mildt forvirrede hode hadde jeg en liten stund glemt dette med 3 part. Dette går veien, men bare på en litt annen måte.
LarsBrnd
05.05.2018 kl 18:04 7870

Mens rett 1 holdt seg til skadevirkningsprinsippet - dvs når skaden ble oppdaget - så har rett 2 holdt seg til skadeårsaksprinsippet - dvs når det kunne antas at skaden begynne å virke selv om den ikke var oppdaget. Skadeårsaksprinsippet er etter det jeg har lest det vanlige i dansk rett, men rett 1 benyttet skadevirkningsprinsippet ut fra hvordan de vurderte ordlyden i forsikringspolisen. Rett 2 derimot har altså benyttet skadeårsaksprinsippet og virker argumentere ut fra polisens ordlyd for det synet.
Jeg er ikke juridisk kyndig, men hvis Højesteret kun tar prinsipielle saker i en instans 3 anke så ville to domstoler som brukte ulike prinsipp for prinsippets skyld sikkert klart kvalifisere for det. Når de imidlertid bruker polisens ordlyd for hvilket prinsipp som skal velges så kan det være at Højesteret ikke mener saken er prinsipiell men heller er noe mer trivielt som en ulik vurdering av avtaletekst? Men som utenforstående er det merkelig at en rett faller enstemmig ned på et prinsipp ut fra en tolkning av ordlyd mens en annen kommer med helt motsatt tolkning. Højesteret avslo som kjent å behandle saken som instans 2 - uten at det betyr at de automatisk nekter som instans 3 nå som man har to diametralt ulike dommer. Har ellers skrevet en del om dette på xtrainvestor.
M.Y.Peng
05.05.2018 kl 19:36 7756

Takk skal du ha. Tar slike synspunkter imot med stor takk.
LarsBrnd
05.05.2018 kl 20:56 7631

Kan nevne at dommerne poengterer at Noreco ikke har rettet krav etter tidligere forsikringspoliser som gjaldt for 2003-2004-2005 - de mener jo at skaden har begynt å virke før 2006. "Er forsikringsbegivenheden indtrådt tidligere, må forsikringsgiverne allerede af den grund frifindes for kravet om tingsskade efter Section 1, punkt 1 (i), idet forsikringstagerne ikke tillige har rejst krav efter de tidligere policer gældende for 2003, 2004 og 2005, som efter det oplyste anvendte de samme termer til at fastlægge forsikringsbegivenheden og forholdet mellem forskellige
forsikringer og forsikringsperioder, men som i øvrigt til dels er indgået med andre forsikringsgivere"
og med andre klausuler om bl.a. skadesmaksimum.
M.Y.Peng
05.05.2018 kl 21:02 7606

Etter å ha mottatt melding fra Dansk rett må vi reise oss og se mulighetene. Dette er ikke tapt. Fra å være deppa og overrasket må vi vise at vi kan reise oss. Forstår meget godt at noen ville, eller måtte ha en avklaring nå,men det gikk ikke. Håper at noen, helst alle, har råd til å sitte til « the bitter end « denne saken er ikke avsluttet. Men det var en utrolig overraskende og uventet dom. Den snudde 180 grader og ved neste avgjørelse snur den forhåpentligvis 180 grader igjen og vi er på rett kurs.
kulta
05.05.2018 kl 21:31 7540

LarsBrnd

Betyr dette at Noreco kan rette et nytt krav mot tidligere forsikringspoliser?
Timespa
05.05.2018 kl 21:39 7512

Kjenner det kommer til å ta tid å komme over dette - har jo ingen aksjer igjen i Noreco for første gang på mange mange år, men dette resultatet tok meg på sengen. Jeg hadde ståltro på at som et minimum ville selskapet bli tilkjent det bokførte beløpet på ca 0.5 mrd NOK, og mest sannsynlig utfall var at resultatet i andre instans ikke ville være vesentlig annerledes enn i første omgang. Som Arctic og mange andre trodde. Men hva vet vel vi som ikke kjenner jussens finurligheter.

Jeg skrev på forumet for et års tid siden at jeg gevinstsikret ca 70-80% av aksjene i Noreco som sikret at jeg kom ut i pluss, men de de siste 20% som skulle kapre nye oppsider og "blue sky" scenarioer er nå tapt. Surt selvfølgelig, men mest av alt glad for at jeg klarte å holde hodet kaldt og realiserte gevinster underveis i fjor. Jeg kommer ikke til å kjøpe Noreco aksjer nå, jeg panikksolgte siste 20% på 60 kroner rett og slett fordi caset nå er særdeles usikkert. Anken tror jeg ikke vinner frem, underskuddene verdsatte jeg til ca 150 kroner aksjen gitt at selskapet kom ut i solid pluss fra forsikringsoppgjøret. Det er betydelig usikkerhet rundt dette nå, dels pga faren for gjennomskjæring fra danske myndigheter og dels pga at selskapet trenger cash. Selskapet har hatt lang tid på seg, og det er vanskeligere å gjennomføre uten egne midler til rådighet. Betydelige konsulenthonorar har blitt brukt både på forretningsutvikling og forsikringsoppgjøret, og selskapet har dermed ikke mer cash enn nødvendig for å gå i null.

Jeg tror selskapet må hente penger for å ta ut verdiene fra de skattemessige underskuddene, med betydelig utvanning som resultat.

Noreco kunne blitt en betydelig oljeaktør igjen med seier i går, i stedet ser dette ut som om historien gjentar seg med mange nye aksjonærer som ligger med brukket rygg. Det har vi sett før. Rustad har lidd enorme tap, Kite Lake har Noreco som vel sin største investering, Slethei, grønnsaksbonden og Folke Hermansen arvingene taper vel også stort.

Trist, bare trist.
Redigert 05.05.2018 kl 21:41 Du må logge inn for å svare
LarsBrnd
05.05.2018 kl 22:36 4189

Vil anta at slikt krav er foreldet ettersom skaden ble oppdaget i 2009? Å vente i ni år høres lenge ut - virker f.eks som hovedregelen i Norge er at man max kan vente 3 år etterat skaden ble kjent.
nidarost
06.05.2018 kl 11:24 3997

Helgens selvpisking var å lese dommen fra den danske landsretten.

Det springende punktet er om det etter forsikringsavtalen gjelder et skadevirkningsprinsipp, dvs. at forsikringsbegivenhet oppstår når skade konstateres eller et skadeårsaksprinsipp dvs. at forsikringsbegivenhet oppstår når årsaken til skaden oppstår. Etter det første prinsippet er det rimelig klart at skade konstateres først i 2009 dvs. innenfor dekningsperioden for polisene (2006-2009), etter det andre prinsippet er det mer uklart når skade begynte å utvikle seg.

Saken virker prinsippell nok til å slippe inn i dansk Høyesterett.

Det virker som landsretten har valgt den letteste veien ut, nemlig å hevde at skadeårsaksprinsippet gjelder og at skadeårsak ("occurence") kan være inntruffet før poliseperioden. Basert på en rapport (GISS, som ellers er mye kritisert) fra en inspeksjon i 2005, antydet skjønnsmennene for forrige rettsinstans (Sø- og Handelsretten) at en begynnende skade "måske" kan identifiseres. Ifølge Noreco's side kunne bevegelse (gap) på ca. 3 mm i groutmaterialet som inspeksjonen den gang avslørte, like gjerne være forårsaket av bevegelser på ROV-kameraet. Siden bevisbyrden ligger på forsikringstakerne og de ikke har tatt mer til motmæle mot skjønnsmennene's synsing på dette punktet, mener retten de kan konkludere med at skaden sannsynligvis har oppstått i 2005 eller tidligere.

Retten velger den lettvinte løsningen. De slipper å vurdere den mer omfattende erstatningen som ville følge av skadevirkningsprinsippet. De slipper også å vurdere forsikringsselskapenes mer krevende påstand om at skaden kan skyldes designfeil (som ville være et unntak fra forsikringsdekningen). Ikke rart de kunne fremskynde dommen med 14 dager.

Det er kontra-intuitivt at all risk-insurance ikke skal gi bedre dekning enn dette. Mitt inntrykk er at slike forsikringer vanligvis dekkes når skader oppstår i poliseperioden helt uavhengig av den bakenforliggende årsak.

Dersom denne dommen blir stående, vil nok alle forsikringstakere passe på at slike avtaler for fremtiden ikke blir gjort med dansk lovvalg. Jeg kan ikke tenke meg at en så dårlig begrunnet dom blir stående i Danmark heller. Anke til HR bør være en smal sak å få igjennom
Redigert 06.05.2018 kl 14:34 Du må logge inn for å svare

Takk for denne redegjørelsen. Så hvis de mener årsaken til sprekkdannelse er konstruksjonsfeil og de slipper unna med det.?

Da er det ikke enkelt med en àll riskforsikring lenger eller enhver forsikring for den del.
nidarost
06.05.2018 kl 14:09 3837

I utgangspunktet dekker en "all risk" forsikring all skade som ikke er gjort unntak for, til forskjell fra andre forsikringer som har en poslitv opplisting av alt de dekker. I Noreco's forsikring er det en positiv opplisting av alt som ikke dekkes.

Konstruksjonsfeil kunne kommet under unntaket for "faulty design", men her kom ekspertene oppnevnt av Sø- og Handelsretten til at kombinasjonen av "steel and grout" var vel utprøvd og mye anvendt konstruksjon i praksis og som skulle være bestandig mot slitasje. Forrige rettsinstans la også vekt på at designet var utviklet av et velrennomert selskap og var sertifisert av såvel Lloyds som Det Norske Veritas. Landretten har ikke gjort noen ny vurdering av dette.

De øvrige unntaktene i all risk forsikringen, ble også klart avvist av forrige rettsinstans men ikke vurdert av landsretten, herunder:

Metal fatigue (materialtretthet): Selv om sprekkdannelsene var pga materialtretthet, la forrige rett til grunn at dette var en effekt av nedbrytingen av groutmaterialet som hadde skjedd, slik at materialtrettheten ikke var årsak til problemet men en effekt av skaden. Landretten drøfter ikke dette.

Gradual deterioration: For at dette unntaket skulle slå til, måtte ikke skaden bare utvikle seg gradvis over tid, men også være en følge av manglende vedlikehold. Skaden ble imidlertid funnet av forrige rettsinstans å være ekstraordinær og ikke noe som kunne fanges opp av normalt vedlikehold. Landretten drøfter ikke dette.

Betterment (standardheving): Forrige rett fant ikke grunnlag for at utbedringene hevet standarden på plattformen, men kun tok den tilbake til opprinnelig standard. Forsikringsselskapene gjør et stort nummer av plattformen ikke var designet for lang varighet men utsatt for såvidt store materielle svakheter at den ville ha kort levetid om ikke DONG/Noreco hadde gjennomført utbedringene. De hevdet at det meste av kostnadene var standardheving og derfor kom under dette unntaket. Landretten drøfter ikke dette.

Landretten har som nevnt valgt den mest lettvinte løsningen og slipper tyngre drøftinger.
Redigert 06.05.2018 kl 14:13 Du må logge inn for å svare
06.05.2018 kl 14:20 3821

Ser fram til Generalforsamlingen 24.5. Kommer ditt. Ingen klarer å overbevise meg inntil videre om at ikke AWilhelmsen , Riulf Rustad og to store Edge-found som alene eier ca 35%, ikke vil komme opp med en meget snarlig løsning til utnyttelse av det bokførte underskuddet på 7-8 milliarder. Dette er jo alt antydet av Rustad. Bokførte underskuddet er en større portefølje en forsikringssaken. Selv om vi tar bort daytradere, ble det allikevel solgt aksjer for over 40mill på fredag ?. Forsikringssaken får leve sitt eget liv inntil videre. Har selv et papirtap på nærmere 3 mill. Har ikke solgt noe, selv om det var svært fristende ved 370.
LarsBrnd
06.05.2018 kl 17:05 3708

Litt uenig for når jeg leser dommen så ser ut til at dommerne velger å benytte skadeårsaksprinsippet ut fra hva som står i polisen. Umulig å vurdere for meg om det er en korrekt tolkning, Sjøretten tolket avtaleteksten i retning skadevirkningsprinsippet - også ut fra poliseteksten. Så det er nok ikke snakk om letteste løsning men vurderingen av hva polisen legger til grunn. Det beskrives tilsynelatende godt i dommen. Men motsatt konklusjon ble også beskrevet godt i den lavere retten og uten å ha lest poliseteksten blir det kanskje en umulig vurdering for oss alminnelige (og sannsynligvis selv om vi hadde lest den). Retten sier ikke at Noreco ikke skule hatt noen forsikringsdekning, men at rette krav skulle rettes mot de som hadde gitt de tidligere forsikringspoliser, altså de før 2006. Noe de i dommen påpeker at Noreco ikke har gjort. Ut fra det synet er det jo interessant å vurdere om Noreco har gjort en dundertabbe ved ikke å gjøre krav gjeldende under disse polisene nettopp i tilfelle hvis retten skulle falle ned på en slik vurdering som ble offentlig fredag. Ut fra litt googling virker det som om skadesårsaksprinsippet er vel så vanlig for skadesvirkningsprinsippet internasjonalt (?), men ut fra dommen skal dette ikke ha noe med dansk rett å gjøre - snarere at polisen ordlyd tilsier at det prinsippet skal velges. Og det MÅ være gjenstand for diskusjon siden Sjøretten kom frem til motsatt fortolkning. Højesteret har altså allerede en gang avslått å behandle saken, spørsmålet er om de vil godkjenne denne ved enda en forespørsel og det skal visstnok avhenge om saken er prinsipiell. Hvis de mener at saken er en prinsipiell vurdering av forsikringsprinsipp så tar de den kanskje (men de sa nei sist..), hvis de vurderer at det er en sak om vurdering av enkeltpolises ordlyd så blir den kanskje ikke prinsipielt interessant (enkeltavtale)?

Enig med deg Safe.
Disse gutta du snakker om her sitter ikke å ser gjennom fingrene sine at selskapene de representerer pulveriseres. Regner med at det jobbes dag og natt nå med en ankebegjæring.
De har innvistert så mye i NOR caset, og jeg tar det som en selvfølge at nå kontaktes det som er av toppadvokater for å se på saken. Om det koster mye spiller ingen rolle. Det kan vel kalles utgifter til inntekts erværvelse. De samme advokatene som var inne å ga råd før AWilhelmsen, Kite Lake, og andre la ut hundretalls av millioner. De gjorde ikke det av tro, håp og kjærlighet. Men fordi de var rimelig sikre på utfallet.

Nå gires nok jobben med å få uttelling for det fremførbare underskuddet opp kraftig. Disse fondene har ikke all verdens tid, er ikke så sikker på at de ville vente helt til NOR ble ett oljeselskap igjen, så hvis de mot formodning ikke får igjen pengene sine gjennom rettsaken, kan du være sikker på at de skal ha de igjen gjennom det fremførbare underskuddet. Regner ikke med at det er noen kjære mor i kaffepausene i de selskapene der for tiden.

Redigert 06.05.2018 kl 18:41 Du må logge inn for å svare
nidarost
06.05.2018 kl 18:35 3607

Jeg er enig i at dommerne forsøker å begrunne bruk av skadeårsaksprinsippet ut fra en tolkning av avtalen/polisen, og sa også innledningsvis at det springende punktet var tolkning av avtalen her.

Denne vurderingen mellom prinsipper er forsåvidt den eneste vesentlige vurderingen som landretten gjør, og den eneste de trenger å gjøre når de faller ned på at skadeårsaksprinsippet gjelder. Da slipper de å drøfte alle de andre forholdene som saken ville reise om de hadde falt ned på skadevirkningsprinsippet. Du er vel enig i at de har endt på den mest lettvinte løsningen (for dem selv)?

Om landrettens konklusjon på en "all risk" polise blir stående, vil det være lite attraktivt (for forsikringstakere) å ha dansk lovvalg i tilsvarende poliser i fremtiden. Bevisbyrden vil jo være helt urimelig.

Jeg kjenner ikke det nærmere innholdet i de aktuelle polisene fra annet enn rettsreferatene, men om Noreco/DONG hadde de samme betingelser i polisene før 2006 som etter, hadde de nok hatt enda vanskeligere med å nå frem under tidligere polisene. Det er veldig tynne indisier på at skade var i emning før 2006. Om man skulle lande på at skadeårsaksprinsippet gjelder, ville det derfor ikke være lettere å bevise at skaden har begynt før 2006 (under tidligere poliser) enn det er å bevise at skaden har begynt etter 2006 (under aktuelle poliser). Men bevisbyrden er blytung for forsikringstakerne om skadeårsakprinsippet legges til grunn. Det tvilsomme grunnlaget som antyder at skade kan ha startet før 2006 hadde nok ikke vært mye å slå i bordet med om de hadde forsøkt under poliser for tidligere år.

Jeg holder på at dette er en litt for bekvem landing på et skadeårsaksprinsipp som forsøksvis, men lite overbevisende, er begrunnet i klausuler i polisen. Noreco's prosessfullmektig tolker dette helt annerledes og lander på en konklusjon som virker langt mer rimelig under en "all risk" forsikring.

Da den prinsippielle avklaringen har interesse langt utover den konkrete avtalen, er det nok overveiende sannsynlig at anken slipper inn i høyesterett.
iFree.no
06.05.2018 kl 20:27 3491

Jeg var i retten to av dagene, begge av dagene fikk du en sterk følelse av at Noreco hadde et godt grep i saken, det var ofte punkter der advokatene til forsikringsselskapene drett seg ut. Man så en tydelig forskjellig på hvordan dommernnnes holding var etter hvem som snakket og Noreco hadde god grep der. Noreco hadde også fire advokater mens forsikringsselskapene hadde med seg over 17 representanter.

Dette har vært bittert. Tapte selv over 800.000,- på fredag og det var i overkant. Hadde absolutt ikke sett for meg dette, og har brukt tiden på å lese samtlige innlegg her, samt dommen. Slik jeg ser det er det nå anvendelse av fremførbare underskudd som er den store triggeren, i tillegg til at HR kan ta opp anken. Det mener jeg bestemt de burde gjøre, på bakgrunn av bruken av to forskjellige prinsipp og to VIDT forskjellige utfall. Her må noen komme inn og ta en ekstra kikk. Uansett, Riulf og gjengen vet hva de holder på med. Det setter jeg min lit til. Forøvrig uaktuelt å selge.

"Hvis de mener at saken er en prinsipiell vurdering av forsikringsprinsipp så tar de den kanskje (men de sa nei sist..), hvis de vurderer at det er en sak om vurdering av enkeltpolises ordlyd så blir den kanskje ikke prinsipielt interessant (enkeltavtale)?"

Netttopp det at det nå har kommet en dom i andre instans, basert på et annet forsikringsprinsipp, gjør jo at saken nå er prinsipiell. Dokumentert prinsipiell. Hva HR derfor sa før andre rettsrunde er derfor irrelevant etter min mening.

RR
selaco
07.05.2018 kl 00:18 3252

Forsikringskonsortiet anket jo til HR og ikke Landretten. De må ha skjønt at en høyere instans ville henge seg opp i noe Tingretten ikke gjorde. Dess høyere jo bedre.
Trengas
07.05.2018 kl 07:54 3053

Kan det være at saken er av en slik karakter at det er ønskelig å kjøre den helt til Høyesterett ?
Trengas
07.05.2018 kl 07:55 3052

Kan det være at saken er av en slik karakter at det er ønskelig å kjøre den helt til Høyesterett ?
Trengas
07.05.2018 kl 07:55 3052

Kan det være at saken er av en slik karakter at det er ønskelig å kjøre den helt til Høyesterett ?
Trengas
07.05.2018 kl 07:55 3050

Kan det være at saken er av en slik karakter at det er ønskelig å kjøre den helt til Høyesterett ?
Trengas
07.05.2018 kl 07:56 3048

Kan det være at saken er av slik karakter at det er ønskelig å ta den helt til høyesterett av prinsipielle grunner ?