Kanskje til litt ettertanke, det er bare d at er en stor forskjell på de landene du sammenlignet.

Sjekk link

https://www.aftenposten.no/verden/i/a9QAE/Mens-nordmenn-er-besatt-av-a-kjope-egen-bolig_-er-det-helt-vanlig-a-leie-i-resten-av-det-rike-Europa

I tillegg tror j du vil finne at vi også er på toppen når det gjelder fritidshus.

Problemet for DK og NL må jo være av mer luksusfellen karakter.

Det er stadige nyheter om den «verstinglista», fra både OECD, og hele bøtteballetten av analysebyråer, som gjør at internasjonale investorer skyr krona og som gjør den svak. Til tross for at sentralbanken setter opp renta. Olsen og eksportindustrien takker og bukker.

Sannheten er nok at internasjonale analytikere har ikke peiling på norsk økonomi.

Andreassen skjønner jeg heller ikke så mye av. På den ene siden så sier han at situasjonen på boligmarkedet er styrende for resten av økonomien, men det er visst ikke tilfelle i våre naboland som Danmark. Da de ble tvunget til å betale ned og redusere gjeldsgraden, så gikk det ikke ut over økonomien noe særlig. Hvorfor skal det gjøre det i Norge, hvis boligprisene skulle gå ned og folk blir nødt til å betale ned gjelda? Har lest mang en dommedagsprofeti om at hvis boligeiere slutter å låne og/eller får redusert EK, så stanser de med å kjøpe ting og alt går ad dundas. Hvorfor gikk det ikke dundas i andre land som Andreassen peker til? Hvem vet.

Så sier han at «det er altså ikke ikke husmangel som har drevet opp boligprisene, men at folk har betalingsvilje.»

Folk betaler det det koster, ikke fordi de har lyst til å betale så mye. Mulig han har rett at det strengt tatt ikke er boligmangel, men da måtte folk bare bli igjen på bygdene eller hos mor og far i så fall.
Redigert 18.10.2019 kl 01:22 Du må logge inn for å svare
Matsern
18.10.2019 kl 02:01 836

Det pumpes ut positive artikler om at bolig er sikker investering og at prisene skal opp. De som skriver artiklene har selv svære lån og ønsker høyere priser. Boligtopper har klippekort hos mediene.

Nordmenn lider av en kronisk boligsykdom, hvor det ikke finnes for store boliger. Så fort lønnen stiger litt, skal huset selges og noe større skal kjøpes. Unge par bor i svære boliger som deres foreldre bare kunne drømme om, når de var på deres alder. Ikke nok med det, men så skal de selvfølgelig ha en kostbar bil i tillegg på kreditt.
livecnn
18.10.2019 kl 09:44 724

Dr.Doom

Harald Magnus Andreassen har vel altid vært bekymret.
kator
18.10.2019 kl 10:27 675

Ja - de som har hørt på han de siste 15-20 årene har gått glipp av enorme summer ved å "vente" med å gå inn på eiersiden i boligmarkedet til den store smellen har kommet. Den er jo stadig rett rundt hjørnet....Men man skal aldri si aldri - han får nok rett en gang. Hvis jeg husker riktig var han som vanlig bekymret før finanskrisen - så da var det 1 år eller 2 han hadde rett. Vinnerne er de som har kjøpt bolig med begge hender - og sittet langt. Men han har veldig rett i at det er bra vi fikk restriksjoner på lån gjennom forskrifter og krav til større egenkapital i bankene. Uten en slik offentlig inngripen ville situasjonen vært langt "verre"..... På en måte får ikke boligmarkedet anledning til å tilpasse seg til vårt latterlig lave - og trolig vedvarende - lave rentenivå. På den annen side kan det hevdes at man da har flere verktøy å bruke når/dersom boligmarkedet faller - men hvem tror at man slipper opp på noe i forhold til forskriftskrav / bankenes egenkapitalkrav i et fallende boligmarked ? Vi har heldigvis fått opp renten litt - slik at vi har litt å gå på der i forhold til andre land.
Redigert 18.10.2019 kl 15:28 Du må logge inn for å svare
livecnn
18.10.2019 kl 13:52 572

Er dette egentlig så ille ?
Tåler vi en rente heving på 0,5% til i 2019 ?

"Sjeføkonomen regner nå med at husholdningenes gjeld utgjør ca. 240 prosent av disponibel inntekt. Det vil eksempelvis si at hvis en husholdning sitter igjen med 500.000 kroner etter skatt i året, utgjør gjelden typisk 1,2 millioner.

Men, og dette er et viktig men: Dette er et gjennomsnittstall. Mange husholdninger har lav eller ingen gjeld. Flere skylder fire-fem ganger det de har å rutte med etter at skatten er betalt."