Klokken er 12.30 torsdag 15. mai 2014. Lærer og lektor Clemens Saers (62) står vendt mot tavla i klasserom 312 på Oslo handelsgymnasium – en sentrumsnær prestisjeskole der de rundt 1000 elevene i flere år har vært blant landets beste. Denne timen står økonomi på timeplanen.

https://www.dagsavisen.no/oslo/clemens-saers-ble-skadet-for-livet-av-en-elev-na-krever-han-250-000-i-oppreisning-fra-kommunen-1.968782

Den 18 år gamle eleven har tatt tak på hver side av strupehodet til Saers, dratt til og vridd rundt. Læreren er urørlig og rød i ansiktet da jentene i rommet oppfatter at det står om livet.

Angrepet har påført ham alvorlig skade på stemmebåndet og posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Det tok to år å komme tilbake i jobb. Skadene er godkjent som yrkesskade og gjør at lektoren i dag er avhengig av mikrofon og høyttaler når han underviser fordi stemmen er så svak. Korsangen er for lengst lagt på hylla.

Likevel er de psykiske belastningene verst, synes Saers.

– Det første året etterpå kunne jeg ikke kjøre tog eller trikk. Jeg taklet ikke mange mennesker rundt meg. Jeg får stadige flashback og kan føle at jeg blir angrepet mens jeg står og stryker en skjorte, eller bråvåkner om natta, forteller Clemens Saers.

Den 5 til 8 november 2019 behandler Borgarting lagmannsrett min ankesak mot Oslo kommune.
Velkommen til alle som er opptatt av arbeidsmiljøet og sikkerheten til alle som arbeider og studerer ved skoler.
Denne saken handler lite om meg men meget om hvordan lærerstanden skal ha det på sin arbeidsplass. Til nå løper arbeidsgiver vekk fra sitt ansvar når en lærer blir angrepet av elever. Til nå bærer den lærer som er utsatt for vold på sin arbeidsplass alt ansvar og skyld. Slik skal det ikke være. Vi trenger en dom i lagmannsretten som gir ansvaret tilbake på arbeidsgiver.
Jeg tar denne saken til retten med støtte fra mange lærere som per 17.10.2019 i alt har samlet inn kr.202 311. Selv har jeg lagt ut fire ganger så meget. Behandlingen i lagmannsretten koster det tilsvarende.

http://clemens.saers.com/

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/lektor-clemens-saers-anker-tingrettsdom/3423490599.html

Vold er ulovlig og homofilt. De som holder på med vold av typen feig er byhømoer.

Vold, trusler og terror er en gjenganger i klansamfunn, som våre kjære, nye landsmenn og deres avkom har brakt til Norge.
Det er bare å takke de ansvarlige og alle som har gjort dette mulig, la oss krysse fingrene for at de selv og deres kjære blir de neste ofrene for deres egenimporterte voldsaper.

De grunnleggende læresetningene for den liberale verdensorden er falske, og nå begynner konsekvensene å gjøre seg gjeldende i Oslo - som de har gjort i Sverige over flere år. Politikerne leter etter svar, men innenfor læresetningene. Derfor vil de feile og fortsette med stø kurs mot undergangen for sin verdensorden.

Her mangler det også innlegg fra multikulturens forkjempere gitt...?

Clemens Saers tapte og må dekke kommunens saksomkostninger. Skolens uaktsomhet var ikke grov nok.
Av
Petter Mejlænder

Denne høsten har mediene gravd fem en rekke saker om vold, manglende rettssikkerhet og uakseptable rutiner i offentlige etater og institusjoner. Skandalene har sjokkert oss, og for mange har dette vært en vekker.

En ubehagelig erkjennelse av at ti tusenvis av mennesker, ofte de svakeste blant oss, ikke har fått den sikkerheten og støtten loven gir dem.

Det er skremmende at slik urett blir usynliggjort gjennom organisatoriske ordninger og politiske manøvre, der innsparing, toppstyring og lojalitet har vært retningsgivende.

Flere liknende sakskomplekser har dessverre falt i skyggen av alle de dominerende medieoppslagene. Blant dem Clemens Saers-saken. Læreren på Oslo handelsgymnasium, som var på nippet til å bli drept av en voldelig elev i 2014.

Han ble sykmeldt, delvis arbeidsufør og frosset ut av kollegiet, rektor og kommunens utdanningsetat.

Les også: Clemens Saers tapte ankesaken mot Oslo kommune

Den voldelige eleven ble året etter dømt til to måneders fengsel for ugjerningen, og de to elevene som reddet læreren fikk Carnegies heltemedalje.

Læreren, som hadde nær femti års yrkeserfaring og mange år som tillitsvalgt bak seg, ble stående alene, fordi skolen valgte å dysse ned saken og stole på voldseleven og hans fire kompiser.

De bedyret sin uskyld og hevdet det var læreren som først brukte vold. Rektor tok seg ikke en gang bryet med å høre lærerens versjon før han konkluderte, og utdanningsetaten avviste alt ansvar for lærerens ve og vel ut over yrkesskadeerstatningen.

Dermed ble læreren stående alene med sitt ramponerte følelsesliv og en uvant rolle som syndebukken som ikke fikset jobben sin.

I høst fikk Saers, som nå er pensjonert, erstatningskravet mot kommunen behandlet i lagmannsrett. Han la frem nye bevis for at skolen før voldshendelsen hadde bedt politiet og barnevernet om assistanse fordi elevens raseriutbrudd og voldelige tendenser var en fare for både elever og lærere.

Men lærerne ble ikke varslet.

Jeg ble kjent med saken som leder i foreningen Zola-prisen, som arbeider for menneskeverd og rettssikkerhet. Jeg forsto at Clemens Saers hadde havnet i en typisk varslerfelle, til tros for at han skader var godt dokumentert.

Selv kollegene forholdt seg tause og bidro til at det ble lagt et slør over saken. Skolen hadde jo en fasade å beskytte og ville tape penger dersom ryktet ble dårlig.

Først etter fem år og rektorskifte ga skolen læreren en blomsterbukett og noen få rosende ord.

Det skjedde da han gikk av med pensjon og ikke lenger var en trussel for skolens renommé. Slik var tonen, selv om tingretten i 2018 gikk god for hans historie. Dessverre mente dommeren det ikke var dekning for å pålegge Oslo kommune å gi ham «oppreisningserstatning».

Læreren anket dommen fordi han hevdet dommen var urimelig og i strid med kommunens arbeidsgiveransvar. Dessuten var den prinsipielt viktig ettersom den i praksis rammet alle lærere.

Da lagmannsretten for en måned siden åpnet saken på nytt, hadde flere lærerorganisasjoner stilt seg bak hans krav. Riktignok uten å støtte ham økonomisk, men de ba enkeltlærere bidra til advokatregningen.

Det kom godt med, for nå beveger advokathonoraret seg raskt i retning av lærerens personlig konkurs.

Saken hadde endelig fått den status den fortjente med fyldige reportasjer i en rekke medier.

I høst skulle offentligheten få vite mer om en dramatisk økning av vold mot lærere, samtidig som læreren skulle legge frem ny dokumentasjon om rektors tilbakeholdelse av opplysninger. Det motsatte skjedde. Lagretten stenger dørene.

Selv opplevde jeg, sammen med presse og lærere, å bli kastet ut av rettssalen etter få minutter.

Ikke en gang partenes innledningsforedrag skulle offentligheten få innblikk i. Hvorfor? Fordi den voldelige elevens navn skulle nevnes.

Dermed fikk elevens rettssikkerhet forrang.

Han som allerede var dømt for volden. Lærer Clemens Saers, som ble skadet for livet i en arbeidssituasjon, ble nok en gang offer for hemmelighold.

Det er vanskelig å forstå hvorfor lagretten ikke kunne akseptere en anonymisering av voldsmannen gjennom hele saken. Det gikk jo greit i noen få vitneforklaringer.

For samfunnet som helhet og den offentlige debatten må dette kunne regnes som en rettsskandale.

Offentligheten gikk dermed glipp av innsynet vi nå har fått om NAV-klienter, sykepleiere og andre grupper. Vi fikk ikke høre at knuffing, trusler og aggresjon er en dagligdags affære på skoler.

Heller ikke at en av Saers’ kolleger brukte erfaringer fra marinen for å stagge hissige elever i sin daglige lærergjerning.

Avislesere ble også snytt for å høre hovedverneombudet for Oslo-skolen fortelle at ordet «vold» var blitt tabu, fordi utdanningsetaten skulle fremstå som vellykket. Det til tross for at antallet meldte voldssaker i Oslo har «økt enormt».

Retten stakk dermed kjepper i hjulene for samfunnets mulighet til å vurdere behovet for endring.

I lys av dette er det underlig å lese hva Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet sa til Aftenposten 3.12.2019 i forbindelse med vold på sykehjem: «Man skal ikke bli vant til å bli utsatt for vold og trusler. Ingen skal bli utsatt for det på jobb. (…) Dette er ikke den enkelte ansattes problem, det er et arbeidsmiljøproblem.»

Tydeligere kan det ikke sies. Likevel må en enslig lærer kjempe seg til fant for å vekke arbeidsgiveren Oslo kommune.

Også Jonas Gahr Støre ga nylig uttrykk for en holdning som kaster lys over Saers-saken: «Noe er galt i offentlig sektor, og tiden er kommet for å si: Vi må bytte ut New Public Management med en tillitsreform – en styring av offentlig sektor bygget på nærhet til brukerne, respekt for fagfolk og involvering av de ansatte.» (Dagsavisen28.11.2019)

Nå har dommen falt og Skole-Norge har fått en klar reprimande: Clemens Saers tapte og må dekke kommunens saksomkostninger. Skolens uaktsomhet var ikke grov nok.

Med andre ord: Han hadde kommet mye bedre ut av det dersom han var blitt drept, noe han i første omgang faktisk trodde. Dommen er tragisk, ikke bare for Clemens Saers, men for alle lærere.

https://www.dagsavisen.no/debatt/voldsskadete-lerere-ma-selv-bere-ansvaret-1.1630355#cxrecs_s

Har ts i det hele tatt lest artikkelen hen linker opp til og konkluderer så vilt på grunnlag av?

Læreren Clemens Saers ble i 2014 angrepet av en elev på Oslo Handelsgymnasium. Han fikk skader på stemmebåndet og opplevde posttraumatisk stress, og han ble erklært 25 prosent ufør etter overfallet.

Saers hadde ikke fått noen advarsel fra skoleledelsen om at eleven kunne være farlig, selv om dette var erkjent. Andre lærere hadde fått advarsler. Eleven ble dømt til fengsel for overfallet på Saers og måtte også betale erstatning. Saers følte seg naturligvis sviktet av sine foresatte. Han gikk til søksmål mot Oslo kommune og krevde 250.000 i erstatning. Han tapte i tingretten.

Før helga ble det klart at han også tapte ankesaken, og han ble i lagmannsretten dømt til å betale saksomkostninger på nær 200.000 kroner, som må betales innen to uker. Det er brutalt. Beløpet kommer på toppen av mange store utgifter han har hatt i forbindelse med saken.

Men mer brutalt er det at det i ankedommen står at «Lagmannsretten er enig med tingretten i at gjerningsmannens atferd på skolen – iallfall i mars 2014 da han ble bortvist for fem dager – var av en slik karakter at det var et sikkerhetsmessig behov for å informere alle lærerne på skolen om ham». Retten bekrefter altså at Saers burde vært informert. Og den fastslår også at «dersom Saers hadde fått kjennskap til dette på forhånd, ville han sannsynligvis møtt og behandlet denne forstyrrelsen i eget klasserom på en annen og mer hensiktsmessig måte». Det er oppsiktsvekkende.

Retten anerkjenner altså Saers hovedargumenter. Retten slår fast at han burde vært informert, taushetsplikten var ikke til hinder for dette, og hadde han visst om farepotensialet, ville han vært mer varsom i møte med eleven. Likevel mener retten at skolen og kommunens uaktsomhet ikke var grov nok. Dette er nok et overgrep mot Clemens Saers.

Dette er en logikk som bare gjelder i en domstol. For folk flest og ikke minst lærere må dette stride mot rettsfølelsen.

https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/vold-og-oslo-skolen-1.1630549

Er denne linken troverdig nok Bektegutt ?