Recep Øzeke er overlege ved avdeling for urologi ved Oslo universitetssykehus (Aker). Metodens norske betegnelse er fluorescens-cystoskopi, populært kalt ”blålys cystoskopi”. Prinsippet er at både diagnostikk og behandling nærmest kan skje samtidig, og kun med lokalbedøvelse. Tidligere måtte dette skje som ordinær operasjon under full narkose.

- Først gjør vi en diagnostikk. PDD gir oss ifølge internasjonale studier 25% forbedret diagnostikk, dvs man finner flere svulster enn med vanlig cystoskopi med hvitt lys, noe som også samsvarer med våre egne tall fra 10 år tilbake, forteller legen. Aker universitetssykehus var det første sykehuset som tok i bruk denne metoden for 12 år siden.

Dyr og krevende kreftform
Blant pasienter med overfladisk blærekreft vil 50-60% få tilbakefall. Disse må derfor gjennomføre hyppige cystoskopikontroller, ofte resten av livet. Dette resulterer også i flere reinnleggelser og reoperasjoner når man finner tumor residiv (tilbakefall). Dette gjør blærekreft til en av de dyreste kreftformene å behandle i hele forløpet.

- Cystoskopi er en endoskopisk undersøkelse av urinblæren via urinrøret. Ved hjelp av et fleksibelt cystoskop med kamera går vi inn via urinrøret opp i urinblæren til pasienten og følger opp alt på en TV skjerm. Ved hjelp av det blå, fluoriserende lyset fra scopet ser vi de syke partiene i blæren som rosa flekker på skjermen. Vi kan så ta både biopsier (vevsprøver) av svulsten(e) og/eller destruere dem ved hjelp av diatermi eller laser. Vi brenner rett og slett vekk kreftvevet mens vi ser hva vi gjør på skjermen med blålyset, forklarer Recep.

- Behandlingen viser gode resultater for mindre svulster og residiver, altså der pasienten har fått behandling for kreft og er antatt frisk, men hvor kreftceller stadig finnes i kroppen og forårsaker flere nye svulster vi ikke kan unngå. De største svulstene må vi imidlertid operere på konvensjonelt vis, presiserer han.