Etterspørselen etter kvm til butikk?


https://e24.no/naeringsliv/i/Xgn0KB/kosmetikkjeder-konkurs-1300-ansatte-beroeres

Med denne farten på omstillingene i varehandelen må det vel snart merkes på lønnsomheten til eiendommene?

Noen her som tror på at redusert behov for kvm i varehandel fører til mer konvertering av næringseiendom til boligformål?
Noni
21.10.2019 kl 11:15 607

Vet ikke.
Redigert 22.10.2019 kl 00:38 Du må logge inn for å svare
Olebole
21.10.2019 kl 11:31 588

I dette tilfellet kan det være Sephora rykker inn. Det er mange kjeder som er på vei inn i Norge som ikke får tak i lokaler. F.eks Zara og Sephora sliter med lokaler sentrumsnært i norske byer. Leien er alt for høy i Norge til at de store kjedene gidder å gå inn nå fordi de krever store lokaler, samt at lokaler ikke er tilgjengelig.

Norge har mange særkjeder som bare driver internt. Går leien ned får vi nok inn flere kjeder. Så får vi se hvordan det utvikler seg. De Zara butikkene som er i Norge går med underskudd så ikke alt går bra.

Rart det med Zara, Dominos mfl. De ønsket etablere seg og skape vekst i en bransje med presset/fallende lønnsomhet? Virker lite realistisk. Det å drive handel i Norge er ikke for amatører uten lokalkjennskap. Se hvordan det gikk med Rimi, for eksempel.

Næringseiendom er også belånt med ekstremt høy gjeldsgrad i sentrale områder.

Økte renter og mange detaljvareselskap som går på trynet kan gi en reprising innen næringseiendom på noen års sikt?

Er ikke slike eiendommer oftest sitt eget AS? Hvordan har de da klart å få høy belåning på eiendommen?
Noni
22.10.2019 kl 00:39 378

Hvem vet, bekjentskap?
Olebole
22.10.2019 kl 13:24 254

Det er forskjellige måter å få lån.Bankene sjekker ikke så nøye.

https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/xq8bG/politiet-hokstad-forfalska-underskrifter-for-aa-kjoepe-for-bankens-peng

I dette tilfellet ble en bygård kjøpt for 7.7m mens man rapporterte til kartverket at man kjøpte for 9.8m, og de fikk 10m i lån hos banken.

https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/kaA6n9/dn-sorbonne-grunder-mistenkt-for-aa-ha-lurt-til-seg-banklaan

I dette tilfellet fikk man 40m i mellomfinansiering, ved å fremlegge en falsk salgskontrakt.

Denne gjengen kjøpte en masse bygårder på denne måten, en oversikt er her:
https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/aj3ML/det-er-ei-stor-investering-for-meg

En annen og sannsynligvis mer lovlig måte de brukte i starten var å kjøpe og selge av hverandre, f.eks en bygård som er verdt 5m, blir kjøp av en kompis for 20m, så går man i banken og får pantsatt/lån på 20m etc... Vanskelig for bankene å oppdage dette før man får betalingsproblemer.

Redigert 22.10.2019 kl 13:25 Du må logge inn for å svare