Journalist fikk svar på sitt spørsmål om muslimer og arbeid
Journalist Kjell Erik Eilertsen fikk svar på sitt spørsmål om muslimer og arbeid
Kjell Erik Eilertsen skrev en kronikk i Aftenposten, der han brukte statistikk for å dokumentere at muslimske innvandrere har en lavere sysselsetning enn andre innvandrere.
Så stilte han et spørsmål til forskere og politiker om de kunne forklare denne utfordringen, og om de hadde noen løsninger. De rent økonomiske kostnadene ved innvandring kan deles i tre. For det første har vi de direkte kostnader til utlendingsforvaltningen, inkludert asylbehandling, mottak, introduksjons- og integreringstiltak. Disse ble beregnet til om lag 23,5 milliarder kroner i året i 2017. De er ikke blitt mindre men øker sterkt.
For det andre er det slik at en del innvandrergrupper betaler inn mindre skatt enn øvrig befolkning. SSB-rapporten Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100 som ble publisert i 2017 har følgende formulering:
– En del innvandrere, spesielt flyktninger, har en klart lavere sysselsettingsandel og selvforsørgelsesgrad enn resten av befolkningen. Sammenlignet med andre befolkningsgrupper, bidrar de da i gjennomsnitt mindre til skattegrunnlagene og mottar høyere skattefinansierte kontantytelser.
Sagt med andre ord. En god del innvandrere mottar mer trygd enn den øvrige befolkningen, og disse kontantytelsene må dekkes inn av skatt eller fra overskuddet på Oljefondet. Å tallfeste hvor mye dette utgjør er heller ikke noe norske myndigheter gjør lett tilgjengelig. Men Per Olaf Lundteigen (Sp) stilte i 2015 et spørsmål til SSB om hva nordmenn og ulike innvandrergrupper betaler i personskatt. Og det fikk han svar på.
Tallene fra SSB viste at gjennomsnittsnordmannen i 2014 betalte 142.200 i skatt, mens gjennomsnittsinnvandreren betalte 84.100 kroner. Men innvandrergruppene imellom var det store forskjeller. Afrikanere betalte bare 50.700 kroner i skatt per hode i gjennomsnitt, det vil si en forskjell på 110.800 kroner. Og ganger man det med de 55.000 personer i det aktuelle aldersintervallet i 2014, blir det 6 milliarder ekstra kostnad på statsbudsjettet bare der. Folk fra Asia med Tyrkia betalte inn bare 70.800 kroner og de utgjorde hele 140.811 personer. Hva ingen ville opplyse om var, er skatten fra innvandrerne skatt på arbeidsinntekt eller skatt på ytelser? Er det skatt på ytelser, betaler de ikke skatt i det hele tatt.
Fremskrevet til 2019 innebærer det en årlig ekstra innvandringsrelatert kostnad for den opprinnelige befolkningen i Norge på 42 milliarder kroner i året.Totalt 65,5 milliarder i året.
Totalt koster derfor innvandringen i direkte kostnader til innvandrings- og integreringstiltak samt overføringer gjennom trygdesystemet staten 23,5 + 42 mrd. = 65,5 milliarder kroner hvert år. Det er mer enn forsvarsbudsjettet, som er på 59 milliarder. Samferdselsbudsjettet er til sammenlikning på 73 milliarder.
Men kostnadene ved innvandring er nok betydelige høyere enn 65 milliarder. For dersom det tallet skulle medføre riktighet måtte alle innbyggere (nordmenn så vel som innvandrere) konsumerer like mye offentlige tjenester av typen utdanning, helse, politi/rettsvesen, NAV.
Men flere av innvandrergruppene er trolig storkonsumenter av nettopp mange offentlige tjenester.
Ingen har regnet på hvor mye overforbruk av offentlige tjenester ulike innvandrergrupper har, men tar vi kun Justisdepartementets budsjett på ca. 60 milliarder er det vel klart at en vesentlig del går til å bekjempe kriminalitet knyttet til innvandring/innvandrere.
Også helsevesenet kan være rammet. Det kan være økte kostnader knyttet til høyere forekomst av diabetes, komplikasjoner knyttet til inngifte, sannsynligvis høyere frekvens av alvorlige psykiske lidelser knyttet til traumer, omsorgssvikt eller dårlig ernæring i barndommen osv.
På skolen vil man ha økt behov for tilrettelagt undervisning og spesialoppfølging. Tiltak i barnevern og mot barnefattigdom vil ha økt forekomst hos innvandrere osv.
Men den største posten vil være klar overrepresentasjon på mange av trygdeordningene gjennom NAV, fra arbeidsledighetstrygd, til uføretrygd og ulike tiltak.
Som sagt er det ingen som har regnet på slikt overforbruk, men det er rimelig å anta at vi snakker om mange titalls milliarder kroner hvert år. Tidligere journalist i Finansavisen Kjell Erik Eilertsen presenterte i 2013 et innvandringsregnskap basert på SSB-tall, sammen med sin kollega Ole Asbjørn Ness.
Eilertsen avslørt i 2018 at de allerede i 2013 fikk beskjed om at den ikke-vestlige innvandringen representerer kostnader tilsvarende oljepengebruken.
– Det vi ikke skrev den gang, men som vi fikk skriftlig sitat på, er at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen representerer en årlig nettokostnad tilsvarende oljepengebruken, sa Eilertsen til HRS.
I 2012 var oljepengebruken på 125 milliarder kroner. Og 125 milliarder kroner i årlig kostnad forbundet med innvandring var altså det forskerne som Eilertsen snakket med – men som de ikke ville bli sitert på – anslo. I 2019 var oljepengebruken estimert til 238 milliarder.
Totalt taust – har vi resignert?
Innvandringen koster Norge AS minimum 65 milliarder og mest trolig godt over 100 milliarder kroner hvert år. Innvandring er samtidig et politisk valg.
På den bakgrunn er det påfallende hvor lite diskusjon det nettopp er omkring disse voldsomme utgiftene på budsjettene til stat og kommuner. Men det er altså slik at så vel veier, lokalsykehus, eldreomsorg, forsvar, politi, skolemat, barnehager etc. etc. blir skadelidende og/eller skattebyrdene for folk flest øker som en følge av at de pengene som går til innvandrere må tas fra et sted.
Men hvor ofte hører du en journalist fra gammelmediene spørre en politiker om det?
La meg gjenta: Vi snakker om minimum 65 milliarder og trolig godt over 100 milliarder kroner hvert år som innvandringen siden 1970-tallet har påført oss. Det er slik sett av de aller største postene på statsbudsjettet. Mer enn forsvar, mer enn samferdsel, mer enn forskning- og utvikling. Ja, trolig mer enn de tre postene til sammen!
Men ingen, ikke en gang Frp, snakker om det. Ja, det finnes ikke en gang som en definert post på det statsbudsjettet Siv Jensen legger frem.
Kjell Erik Eilertsen skrev en kronikk i Aftenposten, der han brukte statistikk for å dokumentere at muslimske innvandrere har en lavere sysselsetning enn andre innvandrere.
Så stilte han et spørsmål til forskere og politiker om de kunne forklare denne utfordringen, og om de hadde noen løsninger. De rent økonomiske kostnadene ved innvandring kan deles i tre. For det første har vi de direkte kostnader til utlendingsforvaltningen, inkludert asylbehandling, mottak, introduksjons- og integreringstiltak. Disse ble beregnet til om lag 23,5 milliarder kroner i året i 2017. De er ikke blitt mindre men øker sterkt.
For det andre er det slik at en del innvandrergrupper betaler inn mindre skatt enn øvrig befolkning. SSB-rapporten Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100 som ble publisert i 2017 har følgende formulering:
– En del innvandrere, spesielt flyktninger, har en klart lavere sysselsettingsandel og selvforsørgelsesgrad enn resten av befolkningen. Sammenlignet med andre befolkningsgrupper, bidrar de da i gjennomsnitt mindre til skattegrunnlagene og mottar høyere skattefinansierte kontantytelser.
Sagt med andre ord. En god del innvandrere mottar mer trygd enn den øvrige befolkningen, og disse kontantytelsene må dekkes inn av skatt eller fra overskuddet på Oljefondet. Å tallfeste hvor mye dette utgjør er heller ikke noe norske myndigheter gjør lett tilgjengelig. Men Per Olaf Lundteigen (Sp) stilte i 2015 et spørsmål til SSB om hva nordmenn og ulike innvandrergrupper betaler i personskatt. Og det fikk han svar på.
Tallene fra SSB viste at gjennomsnittsnordmannen i 2014 betalte 142.200 i skatt, mens gjennomsnittsinnvandreren betalte 84.100 kroner. Men innvandrergruppene imellom var det store forskjeller. Afrikanere betalte bare 50.700 kroner i skatt per hode i gjennomsnitt, det vil si en forskjell på 110.800 kroner. Og ganger man det med de 55.000 personer i det aktuelle aldersintervallet i 2014, blir det 6 milliarder ekstra kostnad på statsbudsjettet bare der. Folk fra Asia med Tyrkia betalte inn bare 70.800 kroner og de utgjorde hele 140.811 personer. Hva ingen ville opplyse om var, er skatten fra innvandrerne skatt på arbeidsinntekt eller skatt på ytelser? Er det skatt på ytelser, betaler de ikke skatt i det hele tatt.
Fremskrevet til 2019 innebærer det en årlig ekstra innvandringsrelatert kostnad for den opprinnelige befolkningen i Norge på 42 milliarder kroner i året.Totalt 65,5 milliarder i året.
Totalt koster derfor innvandringen i direkte kostnader til innvandrings- og integreringstiltak samt overføringer gjennom trygdesystemet staten 23,5 + 42 mrd. = 65,5 milliarder kroner hvert år. Det er mer enn forsvarsbudsjettet, som er på 59 milliarder. Samferdselsbudsjettet er til sammenlikning på 73 milliarder.
Men kostnadene ved innvandring er nok betydelige høyere enn 65 milliarder. For dersom det tallet skulle medføre riktighet måtte alle innbyggere (nordmenn så vel som innvandrere) konsumerer like mye offentlige tjenester av typen utdanning, helse, politi/rettsvesen, NAV.
Men flere av innvandrergruppene er trolig storkonsumenter av nettopp mange offentlige tjenester.
Ingen har regnet på hvor mye overforbruk av offentlige tjenester ulike innvandrergrupper har, men tar vi kun Justisdepartementets budsjett på ca. 60 milliarder er det vel klart at en vesentlig del går til å bekjempe kriminalitet knyttet til innvandring/innvandrere.
Også helsevesenet kan være rammet. Det kan være økte kostnader knyttet til høyere forekomst av diabetes, komplikasjoner knyttet til inngifte, sannsynligvis høyere frekvens av alvorlige psykiske lidelser knyttet til traumer, omsorgssvikt eller dårlig ernæring i barndommen osv.
På skolen vil man ha økt behov for tilrettelagt undervisning og spesialoppfølging. Tiltak i barnevern og mot barnefattigdom vil ha økt forekomst hos innvandrere osv.
Men den største posten vil være klar overrepresentasjon på mange av trygdeordningene gjennom NAV, fra arbeidsledighetstrygd, til uføretrygd og ulike tiltak.
Som sagt er det ingen som har regnet på slikt overforbruk, men det er rimelig å anta at vi snakker om mange titalls milliarder kroner hvert år. Tidligere journalist i Finansavisen Kjell Erik Eilertsen presenterte i 2013 et innvandringsregnskap basert på SSB-tall, sammen med sin kollega Ole Asbjørn Ness.
Eilertsen avslørt i 2018 at de allerede i 2013 fikk beskjed om at den ikke-vestlige innvandringen representerer kostnader tilsvarende oljepengebruken.
– Det vi ikke skrev den gang, men som vi fikk skriftlig sitat på, er at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen representerer en årlig nettokostnad tilsvarende oljepengebruken, sa Eilertsen til HRS.
I 2012 var oljepengebruken på 125 milliarder kroner. Og 125 milliarder kroner i årlig kostnad forbundet med innvandring var altså det forskerne som Eilertsen snakket med – men som de ikke ville bli sitert på – anslo. I 2019 var oljepengebruken estimert til 238 milliarder.
Totalt taust – har vi resignert?
Innvandringen koster Norge AS minimum 65 milliarder og mest trolig godt over 100 milliarder kroner hvert år. Innvandring er samtidig et politisk valg.
På den bakgrunn er det påfallende hvor lite diskusjon det nettopp er omkring disse voldsomme utgiftene på budsjettene til stat og kommuner. Men det er altså slik at så vel veier, lokalsykehus, eldreomsorg, forsvar, politi, skolemat, barnehager etc. etc. blir skadelidende og/eller skattebyrdene for folk flest øker som en følge av at de pengene som går til innvandrere må tas fra et sted.
Men hvor ofte hører du en journalist fra gammelmediene spørre en politiker om det?
La meg gjenta: Vi snakker om minimum 65 milliarder og trolig godt over 100 milliarder kroner hvert år som innvandringen siden 1970-tallet har påført oss. Det er slik sett av de aller største postene på statsbudsjettet. Mer enn forsvar, mer enn samferdsel, mer enn forskning- og utvikling. Ja, trolig mer enn de tre postene til sammen!
Men ingen, ikke en gang Frp, snakker om det. Ja, det finnes ikke en gang som en definert post på det statsbudsjettet Siv Jensen legger frem.
Hei.
Hva er saken,
Dine problemer eller mine.
Skål
Hva er saken,
Dine problemer eller mine.
Skål
abetullah
17.11.2019 kl 12:27
998
Og litt fra venstre:
LESERBREV.
Unge Venstre-lederen går offensivt ut - og rett i strupen på Frp, skriver Nettavisen, i det han ønsker å doble antallet kvoteflyktninger til 5.000. La meg se mattekarakteren din, Sondre Hansmark, vil jeg svare med da.
Det er greit at mannen, Sondre Hansmark, 23 år gammel, kaller seg ungdomspolitiker. For den naive holdningen lederen for Venstre sitt ungdomsparti utviser, later det til at han ikke er helt tørr bak ørene enda. Et eller annet sted må det sitte en mattelærer og rive seg i håret.
Det virker på meg som han er en idealist, som vil kutte i alt som heter inntekter til staten, samtidig som han i andre enden bygger opp kostnadssiden med enorme kostnader. Hansmark vil lenke seg fast i Repparfjorden for å forhindre utvinning av kobber til elektrifiseringen, og krevde full olje-stopp i form av nye konsesjoner og oljeleiting. Samtidig vet vi at migrasjon, og spesielt migrasjon fra ikke-vestlige land, som vi mottar flest fra nå, koster skattebetalerne store summer.
Hansmark bruker tiden sin som politiker til å bygge "Det norske hus", som Torbjørn Jagland kalte det, men det later til at han bygger det i papp. Et luftslott som tar utgangspunkt i at 264,1 milliarder, som vi hadde i skatte- og avgiftsinntekter fra oljenæringen i 2018 (må ikke forveksles med bidraget fra oljefondet på 72,3 milliarder), skal fases ut. Samtidig som den galopperende kostnaden som innvandring er - skal økes.
Ingen har et nøyaktig innvandrings-regnskap, men tidligere journalist i i Finansavisen, Kjell Erik Eilertsen, anslo det til å være opp mot 250 milliarder i året om man tok med utgifter til skole, helse, politi, rettsvesen, trygd og andre sosiale kostnader, ettersom disse kostnadene er fordelt utover befolkningen og gjøre det vanskeligere å beregne.
Finansavisen gjorde også en utregning i 2015, som viste at 100.000 syriske flyktninger ville koste staten 430 milliarder kroner. Dermed er det ikke umulig å tenke seg til at utregningene til Eilertsen er særlig utfordrende å forholde seg til, når vi nå nærmer oss en million innvandrere.
Lederen Linda Noor i Minotenk støtter Christian Tybring-Gjedde og Frps forslag om en innvandringsstopp til Oslo, men det er ikke bare der vi trenger en innvandringsstopp. Danmark tar nå imot null kvoteflyktninger, og vil fremover sende hjem igjen flyktninger og asylsøkere som ikke lengre har behov for opphold. Det er disse tankene norske politikere nå burde begynne å tenke. Slik vi holder på nå er ikke forsvarlig.
Hansmark vil også arbeide for at klimaflyktninger skal få asylstatus. Da er det bare å si som Judith M. Horntvedt gjorde i Nettavisen i desember 2018: tar galskapen aldri slutt?
LESERBREV.
Unge Venstre-lederen går offensivt ut - og rett i strupen på Frp, skriver Nettavisen, i det han ønsker å doble antallet kvoteflyktninger til 5.000. La meg se mattekarakteren din, Sondre Hansmark, vil jeg svare med da.
Det er greit at mannen, Sondre Hansmark, 23 år gammel, kaller seg ungdomspolitiker. For den naive holdningen lederen for Venstre sitt ungdomsparti utviser, later det til at han ikke er helt tørr bak ørene enda. Et eller annet sted må det sitte en mattelærer og rive seg i håret.
Det virker på meg som han er en idealist, som vil kutte i alt som heter inntekter til staten, samtidig som han i andre enden bygger opp kostnadssiden med enorme kostnader. Hansmark vil lenke seg fast i Repparfjorden for å forhindre utvinning av kobber til elektrifiseringen, og krevde full olje-stopp i form av nye konsesjoner og oljeleiting. Samtidig vet vi at migrasjon, og spesielt migrasjon fra ikke-vestlige land, som vi mottar flest fra nå, koster skattebetalerne store summer.
Hansmark bruker tiden sin som politiker til å bygge "Det norske hus", som Torbjørn Jagland kalte det, men det later til at han bygger det i papp. Et luftslott som tar utgangspunkt i at 264,1 milliarder, som vi hadde i skatte- og avgiftsinntekter fra oljenæringen i 2018 (må ikke forveksles med bidraget fra oljefondet på 72,3 milliarder), skal fases ut. Samtidig som den galopperende kostnaden som innvandring er - skal økes.
Ingen har et nøyaktig innvandrings-regnskap, men tidligere journalist i i Finansavisen, Kjell Erik Eilertsen, anslo det til å være opp mot 250 milliarder i året om man tok med utgifter til skole, helse, politi, rettsvesen, trygd og andre sosiale kostnader, ettersom disse kostnadene er fordelt utover befolkningen og gjøre det vanskeligere å beregne.
Finansavisen gjorde også en utregning i 2015, som viste at 100.000 syriske flyktninger ville koste staten 430 milliarder kroner. Dermed er det ikke umulig å tenke seg til at utregningene til Eilertsen er særlig utfordrende å forholde seg til, når vi nå nærmer oss en million innvandrere.
Lederen Linda Noor i Minotenk støtter Christian Tybring-Gjedde og Frps forslag om en innvandringsstopp til Oslo, men det er ikke bare der vi trenger en innvandringsstopp. Danmark tar nå imot null kvoteflyktninger, og vil fremover sende hjem igjen flyktninger og asylsøkere som ikke lengre har behov for opphold. Det er disse tankene norske politikere nå burde begynne å tenke. Slik vi holder på nå er ikke forsvarlig.
Hansmark vil også arbeide for at klimaflyktninger skal få asylstatus. Da er det bare å si som Judith M. Horntvedt gjorde i Nettavisen i desember 2018: tar galskapen aldri slutt?
Per K
17.11.2019 kl 18:06
952
Kan du bekrefte denne informasjonen på noe som helst måte ? Eller er et bare sånn tåke prat igjen?
Winston Smith
17.11.2019 kl 19:12
933
98% av medlemmene i kriminelle gjenger på Nørrebro i København har innvandrerbakgrunn, så noe må de jo bruke tiden til, og jada dette koster enormt for resten av samfunnet.
Redigert 17.11.2019 kl 19:13
Du må logge inn for å svare
ladaen7,30
17.11.2019 kl 19:29
924
https://pluss.nettavisen.no/debatt/leserbrev/meninger/vis-meg-mattekarakteren-din-sondre-hansmark/o/5-95-23986
Latterlig enkelt å finne opphavet egentlig, for den som vil:-))
Latterlig enkelt å finne opphavet egentlig, for den som vil:-))
PK vil ikke sette søkelys på noe som ikke er PK.
Det er flott at noen vil prøve å tallfeste gahlskapen.
Men tas det hensyn til etterkommerne etter innvandrerne fra 70-80 tallet,de er overrepresenterte i fengslene våre f.eks.
Det er flott at noen vil prøve å tallfeste gahlskapen.
Men tas det hensyn til etterkommerne etter innvandrerne fra 70-80 tallet,de er overrepresenterte i fengslene våre f.eks.
Load
18.11.2019 kl 10:53
856
"Men hvor ofte hører du en journalist fra gammelmediene spørre en politiker om det?"
Ja, det er et veldig godt spørsmål, og det eneste svaret jeg kan komme på, er at hadde dette blitt dratt frem i msm, ville svært mange nordmenn satt fredagstacoen i vrangstrupen og de ansvarlige politikerene ville hatt et gedigent forklaringsproblem, som igjen garantert ville resultert i at de mistet mange av de stemmene de så sårt behøver for å klore seg fast i sine respektive maktposisjoner.
Det er lenge siden våre politikere satte rikets sikkerhet og folkets beste øverst på agendaen, nå handler det om toppjobber i Brüssel, penger, makt og posisjoner.
Folket kommer ikke lengre en gang i andre rekke.
Ja, det er et veldig godt spørsmål, og det eneste svaret jeg kan komme på, er at hadde dette blitt dratt frem i msm, ville svært mange nordmenn satt fredagstacoen i vrangstrupen og de ansvarlige politikerene ville hatt et gedigent forklaringsproblem, som igjen garantert ville resultert i at de mistet mange av de stemmene de så sårt behøver for å klore seg fast i sine respektive maktposisjoner.
Det er lenge siden våre politikere satte rikets sikkerhet og folkets beste øverst på agendaen, nå handler det om toppjobber i Brüssel, penger, makt og posisjoner.
Folket kommer ikke lengre en gang i andre rekke.
Ikke et pip i fra bunkerzen.
Bedektebekteba,er heller ikke "kort innpå".
Dette var reine tall å forholde seg til.
Blir kanskje litt meget for følerifjollene?
Bedektebekteba,er heller ikke "kort innpå".
Dette var reine tall å forholde seg til.
Blir kanskje litt meget for følerifjollene?