-- : Boliggjeld: 1 av 4 lån har gjeldsgrad over 400%
Ny rapport om nordmenns boliggjeld: 1 av 4 lån har gjeldsgrad over 400 prosent
1 av 4 nye boliglån er tatt opp med en gjeldsgrad over 400 prosent.
Finanstilsynet har siden 1994 årlig undersøkt boliglånspraksisen til de største bankene. Undersøkelsen omfatter blant annet den samlede gjelden til låntakerne i prosent av brutto årsinntekt, altså gjeldsgraden.
I årets undersøkelse er 12.000 boliglån undersøkt, fordelt på 8000 nedbetalingslån og 4000 rammelån (boligkreditter). Lånene er tatt opp etter 1. august i år.
Boliglånsundersøkelsen fokuserer på nye lån med pant i bolig, som utgjør om lag 85 prosent av de samlede lånene til husholdningene. Boliglånsundersøkelsen fokuserer på nye lån med pant i bolig, som utgjør om lag 85 prosent av de samlede lånene til husholdningene.
Og tilsynsmyndighetene sier at av de nye nedbetalingslånene i årets undersøkelse, gikk 12 prosent av samlede utlån utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften.
Økning
Sammenliknet med fjorårets undersøkelse er det en viss økning i nye nedbetalingslån som går utover kravet til henholdsvis gjeldsgrad, betjeningsevne og belåningsgrad. Tilsynsmyndighetene konstaterer at det er en opphopning av nye lån opp mot grensene i forskriften (se nedenfor).
SE VIDEO ØVERST I SAKEN: Finanstilsynet presenterer resultatene fra årets boliglånsundersøkelse.
https://www.nettavisen.no/okonomi/ny-rapport-om-nordmenns-boliggjeld-1-av-4-lan-har-gjeldsgrad-over-400-prosent/3423883527.html
1 av 4 nye boliglån er tatt opp med en gjeldsgrad over 400 prosent.
Finanstilsynet har siden 1994 årlig undersøkt boliglånspraksisen til de største bankene. Undersøkelsen omfatter blant annet den samlede gjelden til låntakerne i prosent av brutto årsinntekt, altså gjeldsgraden.
I årets undersøkelse er 12.000 boliglån undersøkt, fordelt på 8000 nedbetalingslån og 4000 rammelån (boligkreditter). Lånene er tatt opp etter 1. august i år.
Boliglånsundersøkelsen fokuserer på nye lån med pant i bolig, som utgjør om lag 85 prosent av de samlede lånene til husholdningene. Boliglånsundersøkelsen fokuserer på nye lån med pant i bolig, som utgjør om lag 85 prosent av de samlede lånene til husholdningene.
Og tilsynsmyndighetene sier at av de nye nedbetalingslånene i årets undersøkelse, gikk 12 prosent av samlede utlån utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften.
Økning
Sammenliknet med fjorårets undersøkelse er det en viss økning i nye nedbetalingslån som går utover kravet til henholdsvis gjeldsgrad, betjeningsevne og belåningsgrad. Tilsynsmyndighetene konstaterer at det er en opphopning av nye lån opp mot grensene i forskriften (se nedenfor).
SE VIDEO ØVERST I SAKEN: Finanstilsynet presenterer resultatene fra årets boliglånsundersøkelse.
https://www.nettavisen.no/okonomi/ny-rapport-om-nordmenns-boliggjeld-1-av-4-lan-har-gjeldsgrad-over-400-prosent/3423883527.html
Redigert 21.01.2021 kl 01:53
Du må logge inn for å svare
Vi tar med denne også.
Så kommer vel tilsvaret i morgen.
Finanstilsynet: Boligkjøperes gjeld øker videre
Nordmenn som kjøper bolig har nå en snittgjeld på 342 prosent av årsinntekten sin, viser tilsynets nye boliglånsundersøkelse.
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/xPzgvQ/finanstilsynet-boligkjoeperes-gjeld-oeker-videre
Så kommer vel tilsvaret i morgen.
Finanstilsynet: Boligkjøperes gjeld øker videre
Nordmenn som kjøper bolig har nå en snittgjeld på 342 prosent av årsinntekten sin, viser tilsynets nye boliglånsundersøkelse.
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/xPzgvQ/finanstilsynet-boligkjoeperes-gjeld-oeker-videre
Redigert 21.01.2021 kl 01:53
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
25.11.2019 kl 21:17
3705
En ganske så interessant utvikling etter låneforskriften ble innført er at det nå er flere som låner presis fem-gangern enn før. Naturligvis er det færre som låner over fem ganger inntekt men det er også færre som låner 3,5-4 ganger inntekten. Det er mange flere som låner 4,5-5 ganger inntekten.
Så låneloftet blir samtidig en ny "normal", man låner opp i mot det man kan når det nå er en grense.
Låneforskriften virker dermed både etter sin hensikt og i mot sin hensikt. Men de som stoppes er viktigere enn de som låner en halv gang mer enn de egentlig trengte (Særlig hvis det ekstra man låner på boligen går istedet for andre lån, men dette er et hvis).
15% EK er ikke på nær samme måte en grense "alle" går etter. Logisk da de fleste når fem-gangerloftet før EK-kravet blir et problem.
Så låneloftet blir samtidig en ny "normal", man låner opp i mot det man kan når det nå er en grense.
Låneforskriften virker dermed både etter sin hensikt og i mot sin hensikt. Men de som stoppes er viktigere enn de som låner en halv gang mer enn de egentlig trengte (Særlig hvis det ekstra man låner på boligen går istedet for andre lån, men dette er et hvis).
15% EK er ikke på nær samme måte en grense "alle" går etter. Logisk da de fleste når fem-gangerloftet før EK-kravet blir et problem.
Redigert 21.01.2021 kl 01:53
Du må logge inn for å svare
Ingen forsøk på noen forklaring - kun et lite innspill. Vet ikke hvor vanlig det er, men jeg for min del har alltid tenkt "buffere" de gangene jeg har tatt opp nye boliglån eller refinansiert. Sist jeg refinansierte ba jeg om en boligkreditt på primærbolig på x millioner som jeg egentlig ikke trengte (belånte sekundærboligene med ca 50% i samme "transaksjon"). Denne bufferen har jeg siden benyttet til aksjeinvesteringer og kjøp av en liten leilighet i utlandet. (Dette er selvfølgelig ikke interessant i forhold til høy belåning hos unge kjøpere - men tror det er ganske utbredt blant de mellom 40-65....)
Jeg vil fremstå som tungt belånt i boliglånsundersøkelsen (det året jeg tok opp lånet) fordi jeg samlet har lånt mye i forhold til inntekt. Men mener "nettoen" er ganske fornuftig. Man burde egentlig gjort en vurdering av begge sider - både aktiva og gjeld / og evnen til å innfri alle lån raskt - i denne undersøkelsen. Nå er det kun gjeld i forhold til "sikker" inntekt. Men det ville jo vært en voldsom jobb.....og endringene i undersøkelsen år for år gir nok uansett bra uttrykk for "trenden".
En annen ting livet har lært meg er at man i de perioder hvor bankene er relativt villige til å låne deg penger skal du utnytte det. Fordi det alltid snur - enten fordi sentimentet i bankene er skiftende eller på grunn av myndighetenes inngripen (boliglånsforskrift, krav økt kjernekapital i bankene mmm). Dette selvfølgelig under forutsetning av at du er en relativt fornuftig person som klarer å styre pengebruken.
Jeg vil fremstå som tungt belånt i boliglånsundersøkelsen (det året jeg tok opp lånet) fordi jeg samlet har lånt mye i forhold til inntekt. Men mener "nettoen" er ganske fornuftig. Man burde egentlig gjort en vurdering av begge sider - både aktiva og gjeld / og evnen til å innfri alle lån raskt - i denne undersøkelsen. Nå er det kun gjeld i forhold til "sikker" inntekt. Men det ville jo vært en voldsom jobb.....og endringene i undersøkelsen år for år gir nok uansett bra uttrykk for "trenden".
En annen ting livet har lært meg er at man i de perioder hvor bankene er relativt villige til å låne deg penger skal du utnytte det. Fordi det alltid snur - enten fordi sentimentet i bankene er skiftende eller på grunn av myndighetenes inngripen (boliglånsforskrift, krav økt kjernekapital i bankene mmm). Dette selvfølgelig under forutsetning av at du er en relativt fornuftig person som klarer å styre pengebruken.
Redigert 21.01.2021 kl 01:53
Du må logge inn for å svare
Mulig vi tenker, og handler likt. Sikkert noe med alder.
Nå i dag er jeg meget lat ref lån.
Nå i dag er jeg meget lat ref lån.
Redigert 21.01.2021 kl 01:53
Du må logge inn for å svare
De som tror at eksponentiell vekst kan holde på til evig tid må enten være fullstendig gal eller en økonom." Albert A. Bartlett, fysiker.
Det har han helt rett i Norge har flust opp av begge deler.
Det har han helt rett i Norge har flust opp av begge deler.
Redigert 21.01.2021 kl 01:53
Du må logge inn for å svare
paneldata
26.11.2019 kl 10:10
3286
Både global og nasjonal befolkningsvekst snur nedover. Så alle økonomer må lære seg bedre å analysere krympende økonomier. Blir nok vrient, slik det også er med negative renter.
Redigert 21.01.2021 kl 01:53
Du må logge inn for å svare
BERGEN (NRK): Førstegongskjøparar og unge låner mest for å kome seg inn på bustadmarknaden. For Sindre Opedal (24) blei løysinga å kjøpe saman med ein ven.
https://www.nrk.no/hordaland/unge-laner-mest_-sindre-kjopte-med-kameraten-for-a-kome-seg-inn-pa-bustadmarknaden-1.14795267
https://www.nrk.no/hordaland/unge-laner-mest_-sindre-kjopte-med-kameraten-for-a-kome-seg-inn-pa-bustadmarknaden-1.14795267
Redigert 21.01.2021 kl 01:53
Du må logge inn for å svare