Erfaringer/innspill til crowdfunding generelt tas også imot med takk :-)

Hei. Er selv långiver i Kameo, og har tro på et slikt konsept i Norge. Anbefaler å lese på hjemmesiden. Kameo mistet nylig konsesjonen i Norge men har nok snart tilpasset seg gjeldende regelverk i Norge som er noe utdatert/sært.

JA jeg vil nok registrere meg hos flere og få bedre utvalg i mulige prosjekter- er registrert på Monner og Kameo pr.d.d men Kameo er jo i pause akkurat nå-jeg liker at de satser på eindom/bolig hos Kameoa, det er en bransje jeg kjenner godt. Så er det vel en til på vei- Fundingpartner som holder på med godkjenningen sin prdd.

Liten oppdatering:
Har registrert meg hos Monner.no, Kameo.no/se og perx.no, perx er litt annerledes, der investerer man i forbrukslån med lavere rente enn vanlige forbrukslån. Er litt mer skeptisk til de enn de andre så bare minimumsbeløpet der foreløpig.

Monner har flere prosjekter nå, ingen av de jeg har investert i er fulltegnet men for et par av de ser det ut til at de vil bli det innen fristen

Er registrert hos Kameo og-der er jo .no på "hold" til ca september ettersom de fikk beskjed i mai om at de måtte endre måten de gjorde ting på-men jeg har satt inn penger på kaeo.se hvor det er flere spennene prosjekter og jeg vil få de første kronasjene derfra i juli.

Bare småbeløp jeg har investert so far men veldig spennende dette med crowdfunding-tar fortsatt gjerne tilbakemeldinger, erfaringer og tips fra andre :-)

hvordan gikk det Met. ble de 10% avkastning på penga dine ?

Jeg har ca 250 000 kr fordelt på Monner, Fundingpartner, Kameo, Kredd og Perx
Til d.d. har jeg investert i 56 lån. Noen er helt tilbakebetalt.
Etter 13 mnd har jeg to lån til tap hos Kredd (fikk tilbake ca 70% av beløpet jeg lånte ut) + 1 lån til inkasso i Perx.

Riverstone:
Hvordan fungerer det i praksis med innrapportering til skattemyndighetene? Blir det automatisk innrapportert?
Hvordan har det seg at man må skatte av fortjeneste, men ikke får fradrag for tap?
Hvilke plattformer har du testet?

Spørsmålet om hvilke plattformer ser jeg at du allerede hadde besvart.

Jeg har ikke samme omfang som Riverstone, men p.t. lån fordelt på Fundingpartner, Monner, Kredd.
- Selskapene er registrerte betalings- og/eller låneformidlingsforetak, og JA, de rapporterer automatisk til Skattemyndighetene. Kameo har jeg ikke erfaring med, men så lenge de håndterer transaksjoner er de underlagt samme rapporteringskrav om de øvrige.

- Om fradrag (vesentlig forenklet!) :
Tap på lån/fordring er ikke noe "investering/kjøp" på samme måte som aksjer. Ved aksjer har man i praksis ervervet del av et selskap. Når selskapet faller i verdi, og man realiserer dette tapet, har det oppstått et tap på formuesgodet (eller "eiendelen", om du vil). Ved lån er det ingen "eierandel" som er tapt, det er bare penger som har byttet hånd, og er borte/brukt opp. Tap på fordringer er derfor ikke fradragsberettiget, med enkelte unntak.

Det viktigste unntaket er dersom lånet er ytt i forbindelse med næring (se evt. skatteloven § 6-2 (2)). Dette gjelder f.eks. for profesjonell utleier som lar en leietaker bli boende på avtale om kreditt, i stedet for å kreve løpende husleie. Kreditten blir selvfølgelig aldri betalt av leietaker, som går konkurs med 0,- i formue. Tapet for huseier er da i praksis et tapt lån/fordring ifm. utleienæringen, og som utleier kan kreve fradrag for når tapet må realiseres.

Crowdfunding er self. ikke lån ifm. næring - med mindre du er en bank og har konsesjon fra Finanstilsynet for å drive profesjonell utlånsvirksomhet ^^. (For alle andre uten uten konsesjon gjelder foreløpig utlånsgrensen på 1 million per år, en grense Finanstilsynet har satt for å beskytte forbrukere mot seg selv, og mot å gjøre utlånstransaksjoner de/vi ikke forstår risikoen av). Det er mulig holdingsselskaper som bidrar i Crowdfunding kan forsøke seg på fradrag, men jeg er skeptisk til dette også, i og med konsesjonsplikten for å drive utlånsvirksomhet.

Tap på fordringer er ellers bare fradragsberettiget ved omsettelige mengdegjeldsbrev - på dette forumet gjerne kalt obligasjoner ;) Her kjøper man omsettelige rentekrav, altså et formuesgode, på samme måte som aksjer.

Moralen er altså enkel: dersom du KUN har som mål å diversifisere porteføljen din med selkapslån og -gjeld: kjøp obligasjonsfond!! Alle kjente tradingplattformer har en mengde tilbud innen obligasjoner, i alle risikoklasser, med dertil ulik avkastning. Et godt alternativ for den som har 3-5 år horisont, ønsker moderat risiko og er fornøyd med alt fra 2-8 % årlig avkastning. For øvrig kun en personlig mening, intet råd :P

Ellers tillater jeg meg å dele egne tanker/erfaringer:
Manglende fradrag for tap i Crowdfunding er en vesentlig og skjult ulempe som mange privatpersoner ikke ser, og etter mitt syn en stor hemsko for at Crowdfundingen kan vokse til å bli et reelt investeringsalternativ til aksjer og obligasjoner. Den andre største ulempen er at kapitalen er låst, slik Riverstone påpeker.

Av fordeler nevnes at forventet avkastning er stabil - man trenger ikke la seg stresse av korte markedssvingninger - enten blir gjelden betalt som avtalt, eller så tapes den, noe som er enkelt å forholde seg til. For enkelte kan det sågar være en fordel at pengene er "låst". Erfaring viser at småsparere og privatinvestorer har en sterk tendens til å bytte aksjer og fond hele tiden, gjøre kortstige trades og - unnskyld - tullete forsøk på å time markedet - jevnt over med liten eller ingen suksess (dette er ikke min påstand, men ren statistikk - kilder fins overalt på nettet). Psykologien, grådigheten og frykten ødelegger for de fleste. Man panikkselger på feil tidspunkt, sikrer ikke gevinst, bytter feil fond, blir gjerne med på en ny nedgang i ett nytt selskap, når det første er i ferd med å bunne ut eller hente seg inn, etc. etc.

Personlig var den enkle psykologien i Crowdfunding helt bevisst og attraktiv når jeg skulle tilbake til markedet som småsparer. Det fjerner rett og slett mange valg gjør det mulig å ødelegge for meg selv. Startet på Monner og Kredd sommeren 2019. Nå som jeg er blitt *litt* mer komfortabel med hva jeg vil satse på, har jeg heller sett meg ut en utvalgt portefølje med enkeltaksjer, aksje- og obligasjonsfond. Enkeltaksjene mest for å ha noe å følge med på, og for å ta noe høyere risiko enn fondene - men målet er nok å redusere enkeltaksjene, det er både vanskelig og risikabelt. Og dessuten: 8-10% årlig gevinst i fond er det ingen rasjonell grunn til å være misfornøyd med.

Litt off-topic dette, så nevner at jeg fortsatt har noe Crowdfunding, av grunnene nevnt over. Min erfaring så langt er at Fundingpartner virker mer strømlinjeformet, gode i kredittvurderingene, har den beste plattformen og seriøs i oppfølgingen av evt. mislighold etc. Monner har jeg tenkt å fase ut, på meg virker det som om prosjektene gjennomgående har (marginalt) dårligere sikkerhet enn hos FP, og opplysningene er litt vanskeligere tilgjengelig. FP synes også å ha en mer solid Crowd (8000 stk.). Uansett er begge seriøse og har solide eiere (DNB, Schibsted mfl. for FP og SR-bank for Monner).

Kredd har jeg beholdt for morro skyld. Forretningsmodellen deres er slående enkel: Målgruppen er "de beste lånekundene" som allerede har forbrukslån i andre banker til typ. 12-17% rente, og tilby refinansiering via Crowd til 7-8%. Tanken på å ta litt av marginen til forbrukslånsbankene tiltaler meg ;) Misligholdte krav blir solgt til inkasso for eks. 40-60% av pålydende, og Kredd er dermed den eneste aktøren som garanterer for at man - i verste fall - får tilbake 40-60% av hvert enkelt lån. Fordeler man da utlånene sine på 30-50 personer, blir risikoen svært akseptabel, og den effektive avkastningen grei (6-7% etter tap).

Men som Riverstone er inne på blir dette nesten mer en hobby; sammenlignet med obligasjoner er det få fordeler med å investere i Crowdfunding-lån. Vil man diversifisere mot eiendom, kan man jo kjøpe eiendomsaksjer eller -fond, i steden for å låne ut til små og halvstore enkeltprosjekter. Kredd ser jeg imidlertid på som en reell diversifisering av porteføljen, ettersom denne er den eneste (av mine) som går direkte mot andre privatpersoner, ikke selskaper.

Takk for et oppklarende innlegg!

For meg så virker avkastningen litt for lav i forhold til risiko. Man kan jo fort være uheldig og ende opp med å måtte ta et tap.

Bra innlegg!

Nja... ikke overdriv. Dagens regelverk forbyr at låneformidleren har interesser i kravet eller inndrivelsen, og det oppnevnes derfor alltid en sikkerhetsagent eller 3. part som står for inndrivelsen. Kredd bruker Lindorf, Oblinor bruker et/flere advokatfirma, og Monner varierer. Viss Monner går konk mener jeg oppfølgelsen overtas av SR-bank (eier)? Det er mulig jeg blander på siste, men poenget er at det brukes 3. part. Dette står også besvart på Q&A hos de fleste aktørene. (Typ. " Hva skjer med lånet mitt om NN går konkurs?").

Og at det er mange dårlige betalere, er nok også litt i overkant. Selv vært involvert i 2 konkurser på Monner, hvorav den ene hardt rammet av Covid-19 - alle permitert og daglig leder/eier tok ikke ut lønn i perioden april-nov.,, så de prøvde virkelig. I tillegg har jeg flere lån eksponert mot reiseliv, og forventer sef. at ikke alle klarer seg i disse årene. Uansett: det er flere dårligere bet., ja - i den forstand at betaling er forsinket - men ikke mange går i fullt mislighold. (Men den båten du omtalte var jo en katastrofesak, så skjønner skepsisen, for å si det sånn).

For øvrig publiserer både FP, Monner, Kredd og Kameo statistikk på sidene sine. Det er klart det er risiko, men tapsprosenten er ikke urovekkende høy - særlig mtp. at flere av disse fortsatt er ganske ferske grunder-bedrifter , og naturlig nok går på noen blemmer og barnesykdommder undervegs.

Som investeringsobjekt er det så-som-så, det kan vi være enige i, men det er langt fra noe pyramidespill.

Eg investerte i Filago AS i monner i 2017. De gikk konkurs så tapte de pengene. Riktignok bare 10-20k. Syns risikoen der er høy så investerer heller i aksjer fremover.

Liten oppdatering på denne:
Monner skriver i dag på sine sider at lånene deres er utformet som omsettelige gjeldsbrev (jf. gjeldsbrevloven paragraf 11). Tap på omsettelige gjeldsbrev er fradragsberettiget iht. Skatteloven 6-2, som forklart over. Det stemmer egentlig bra, Monner tilbyr jo bl.a. å videreselge et lån (til andre som allerede er investert i samme lån) dersom en långiver vil ut. Fundingpartner aksepterer også videresalg av lån, men bare om du finner kjøper selv (iflg. info på siden deres). Juridisk sett er muligheten i alle fall der. Uansett: poenget er at realisert tap på omsetningsgjeldsbrev gir fradragsrett 😎👍. Det er jo godt nytt for Crowdfunding-selskapene, i alle fall.

Monners egen forklaring på dette:
https://hjelp.monner.no/nb/articles/1287829-skatt-pa-investeringer-i-lan#h_fd2ad2fa2e

*****EDIT 16.02.2021*: både FP og Kredd har i dag opplyst at de har samme linje som Monner (og at lenken nedenfor er utdatert for FP sin del. Alle tar selvgølgelig forbehold for skattemyndighetenes vurdering, men er ellers enige om adgangen til fradragsrett)*****

NB! Fundingpartner har for øvrig motsatt syn, og skriver at det ikke er fradragsrett på tapt lån (se avsnittet "påvirker investering i Crowdlening hva du bør velge?":
https://fundingpartner.no/investere/blogg-aksjesparekonto-eller-investeringsselskap

Monner har skifta navn til Monio, men det var nå det da...

Gode poeng som har kommet fram her i tråden, på begge sider av stubben, men jeg har nå valgt å bli med. Litt stas med noe nytt, litt stas å gi lån. Tar det stegvis, så får vi se. Ikke noe stress.

Monio virker i alle fall ganske så ryddige, og det er viktig. Strukturert og forståelig info må det være.