Verdi på fimaNAc


Fra Snøffelen på TI:

Avtalene som gjøres på mRNA er skikkelig solide, , et par milliarder i upfront og 10-talls millarder i utviklingsmilestones.

Vi vet jo om Moderna med AstraZeneca, BioNtech med Sanofi og Curevc med EliLilly, for å nevne noe, men følgende er mindre enn en måned gammel og har gått meg hus forbi:

https://www.fiercebiotech.com/biotech/roche-pays-200m-for-rights-to-dicerna-s-hepatitis-b-rnai-drug

Også her et par millarder i up front og ti-talls millarder i milepæler.

Ikke godt hva som er AZ sin strategi, men bear case på 20 mrdNOK, base case på 50 mrdNOK og bull case på 100 mrdNOK på verdi av PCIB, trenger absolutt ikke bare være tankespinn.

Edit:

1 indikasjon, riktignok er produkt i fase 1, men dataene fra fase 1 er ikke inne ennå, og sånn sett ikke pasert det hinderet, og technically i særlig mye lengere i utviklingen enn det AstraZeneca er med PCI-teknologien.

Benchmarker man disse avtalene så er en påstand om bear case på 20mrd, base case på 50 mrd og bull case på 100 mrd ikke utenkelig.
Redigert 30.05.2020 kl 07:31 Du må logge inn for å svare
fabian2
22.04.2020 kl 10:21 1839

Åpenbart ja...... derav meldingen om vellykket redningsaksjon ( gjennombrudd )
fabian2
22.04.2020 kl 11:07 1783

Nice and easy does it now :) Rolig og pent oppover 50-tallet

Fra polygon på TI

Et ytterligere punkt jeg kan føye til i min tro på AZD8601 som medisinen FimaNAc er prøvd ut på, er at selve koblingen mellom AstraZeneca og Moderna er fundert på AZD8601 og forskeren Kenneth R. Chien som pr. i dag er ansatt på Karolinska og jobber for begge de to selskapene:

I 2010 grunnlegges selskapet Moderna av seks forskere og et venturefond (https://www.flagshippioneering.com/ 1 som også ut over Moderna har en imponerende track record!). Kenneth R Chien er en av disse seks, men han fortsetter i sin jobb som professor på Harvard.

I 2012 blir Chien ansatt som professor i kardiovaskulær forskning vid Karolinska for å lede Integrated Cardio Metabolic Centre, ICMC. I følge arbeidskontrakten hans med KI, skal han bruke 20% av tiden sin som rådgiver for AstraZeneca: https://drive.google.com/file/d/0By2HqPi4t2RbS2pVdE1pbDFEQjV1QUJfcGZvRnR4R196eE9B/view 6 og https://drive.google.com/file/d/0By2HqPi4t2RbTkUyZXFDWDVtT2l6NUl5LW9BUUVoQmVYUDEw/view 3

I 2013 investerer AstraZeneca USD240+180 millioner i Moderna. I følge denne kilden, som et direkte resultat av AstraZeneca sin begeistring for VEGF mRNA forsøkene: https://www.sciencemag.org/news/2017/02/mysterious-2-billion-biotech-revealing-secrets-behind-its-new-drugs-and-vaccines 3

I 2015 donerer Ming Wai Lau, (sønn av Joseph Lau, den fjerde rikeste personen i Hong Kong) 450 millioner(!) SEK til KI, som var øremerket Chen sin forskning, samt å få hjelp til å bygge opp Ming Wai Lau Center for Regenerative MedicineHong Kong. Denne saken har skapt masse rabalder Sverige.

ICMC gjør de kommende årene oppdragsforskning for både AstraZeneca og Moderna. Det meste som ICMC gjør er hemmelig, men av de artiklene som blir publisert, er det tydelig at de hovedsaklig jobber med VEGF mRNA. Veldig mange av dem er i samarbeid med forskere fra det nyopprettede instituttet i Hong Kong.

Her er et utvalg:

 PubMed Central (PMC)

Driving vascular endothelial cell fate of human multipotent Isl1+ heart...

Distinct families of multipotent heart progenitors play a central role in the generation of diverse cardiac, smooth muscle and endothelial cell lineages during mammalian cardiogenesis. The identification of precise paracrine signals that drive the...

 PubMed Central (PMC)

Modified mRNA directs the fate of heart progenitor cells and induces vascular...

In a cell-free approach to regenerative therapeutics, transient application of paracrine factors in vivo could be used to alter the behavior and fate of progenitor cells to achieve sustained clinical benefits. Here we show that intramyocardial...

https://www.nature.com/articles/s41467-019-08852-4 3

https://www.researchgate.net/publication/335212821_Cell-mediated_delivery_of_VEGF_modified_mRNA_enhances_blood_vessel_regeneration_and_ameliorates_murine_critical_limb_ischemia

https://www.researchgate.net/publication/329325114_Modified_VEGF-A_mRNA_induces_sustained_multifaceted_microvascular_response_and_accelerates_diabetic_wound_healing 1

https://www.researchgate.net/publication/324393631_Biocompatible_Purified_VEGF-A_mRNA_Improves_Cardiac_Function_after_Intracardiac_Injection_One_Week_Post-Myocardial_Infarction_in_Swine

https://www.researchgate.net/publication/322307606_Multiple_computational_modeling_approaches_for_prediction_of_wound_healing_dynamics_following_pharmacologic_intervention

https://www.researchgate.net/publication/263737351_Cardiovascular_regenerative_therapeutics_via_synthetic_paracrine_factor_modified_mRNA 1

https://www.researchgate.net/publication/266744174_Synthetic_Chemically_Modified_mRNA_modRNA_Toward_a_New_Technology_Platform_for_Cardiovascular_Biology_and_Medicine

https://www.researchgate.net/publication/256480850_Driving_vascular_endothelial_cell_fate_of_human_multipotent_Isl1_heart_progenitors_with_VEGF_modified_mRNA 1

https://www.researchgate.net/publication/256468983_Modified_mRNA_directs_the_fate_of_heart_progenitor_cells_and_induces_vascular_regeneration_after_myocardial_infarction 3

Mye info, men det store poenget her er at en av grunnleggerene av Moderna og oppfinneren av AZD8601 sitter i Sverige og jobber tett med AstraZeneca, og vil naturligvis ha et veldig høyt ønske om at hans medisin til slutt når markedet, og som det står i en av han artikler (fra i fjor sommer!): “novel delivery approaches of modRNA are needed to improve therapeutic efficacy in the diseased setting”.

Jeg blir bare mer og mer overbevist om at AZD8601 ble forsøkt levert med TPCS2A og laser før jul, og jeg er sterk i troen på at de også har fått det til. Og om det stemmer, så vil både Moderna og AstraZeneca ønske å sikre segdenne teknologien - ikke bare lisensiere den!


Jeg gjorde noen raske søk og en veldig enkelt regneøvelse på inntektspotensiale for diabetiske fotsår. Blir helt svett. Korriger meg hvis jeg tenker feil her.

245 mill i verden (2017) har diabetes. 15% av de med diabetes anslås å få diabetiske fotsår. En svensk studie har vist at behandlingen av et diabetisk fotsår koster mer enn 150.000 norske kroner. Tar en et konservativt anslag i at 10% av verdens befolkning (vesten + pengesterke asiatiske land) er aktuelle for behandling blir potensialet for inntekt på svimlende 550 mrd NOK totalt!

I 2045 anslås det at 630millioner får diabetes…

https://www.idf.org/aboutdiabetes/what-is-diabetes.html?gclid=CjwKCAjwqpP2BRBTEiwAfpiD-7Wf9JyfkapiDUu_Q41xwqtFMK4p43A3NInXfk5CSwBomi0QEbvm0xoCcuwQAvD_BwE 2

https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-generelt/diabetisk-fotsar/

Fra Temlor på TI

Det som diskutera flitigast gällande fimaNac är framför allt mRNA baserade mediciner.

Något som inte tas upp lika mycket är CRISPR, gensaxen som många tror kommer revolusionera medicin. Svårigheten ligger som vanligt i leverering 

Från Thermi Fishers hemsida, de producerar, Lipofectamine som används i försök inom in vivo försök med CRISPR.

Transfection is the process by which CRISPR-Cas9 DNA, mRNA and protein systems are introduced into eukaryotic cells. Techniques vary widely and include lipid nanoparticle–mediated transfection, viral delivery, and physical methods such as electroporation. Our Invitrogen Lipofectamine family of reagents paired with the Neon Transfection System offer complete delivery solutions to address your genome editing needs. We have optimized protocols for each product option to help you achieve high cleavage efficiency and the ease of delivery you expect.

Om man sedan går till forskningsartiklar som finns låter det inte lika övertygande om lipofectamine.

Delivery Aspects of CRISPR/Cas for in Vivo Genome Editing. Danny Wilbie et al. Acc Chem Res. 2019.

In this Account, we focus on the delivery aspects of CRISPR/Cas for therapeutic applications in vivo. Safe and effective delivery of the CRISPR/Cas components into the nucleus of affected cells is essential for therapeutic gene editing. These components can be delivered in several formats, such as pDNA, viral vectors, or ribonuclear complexes. In the ideal case, the delivery system should address the current limitations of CRISPR gene editing, which are (1)lack of targeting specific tissues or cells, (2) the inability to enter cells, (3) activation of the immune system, and (4) off-target events.

fimaNac gör det möjligt att 1: aktivera lokalt, 2: ökar möjligheten att komma in i cellerna/cytoplasman och 3: därmed få önskad effekt där man önskar och samtidigt minska oönskade effekter på andra platser.

To circumvent most of these problems, initial therapeutic applications of CRISPR/Cas were performed on cells ex vivo via classical methods (e.g., microinjection or electroporation) and novel methods (e.g., TRIAMF and iTOP). Ideal candidates for such methods are, for example, hematopoietic cells, but not all tissue types are suited for ex vivo manipulation. For direct in vivo application, however, delivery systems are needed that can target the CRISPR/Cas components to specific tissues or cells in the human body, without causing immune activation or causing high frequencies of off-target effects . Viral systems have been used as a first resort to transduce cells in vivo. These systems suffer from problems related to packaging constraints, immunogenicity, and longevity of Cas expression, which favors off-target events. Viral vectors are as such not the best choice for direct in vivo delivery of CRISPR/Cas. Synthetic vectors can deliver nucleic acids as well, without the innate disadvantages of viral vectors. They can be classed into lipid, polymeric, and inorganic particles, all of which have been reported in the literature. The advantage of synthetic systems is that they can deliver the CRISPR/Cas system also as a preformed ribonucleoprotein complex. The transient nature of this approach favors low frequencies of off-target events and minimizes the window of immune activation.

Moreover, from a pharmaceutical perspective, synthetic delivery systems are much easier to scale up for clinical use compared to viral vectors and can be chemically functionalized with ligands to obtain target cell specificity. The first preclinical results with lipid nanoparticles delivering CRISPR/Cas either as mRNA or ribonucleoproteins are very promising. The goal is translating these CRISPR/Cas therapeutics to a clinical setting as well. Taken together, these current trends seem to favor the use of sgRNA/Cas ribonucleoprotein complexes delivered in vivo by synthetic particles.

Troligtvis kan fimaNac finna en plats även här.

Delivering CRISPR: A Review of the Challenges and Approaches

Christopher A Lino et al. Drug Deliv. 2018 Nov.

Abstract

Gene therapy has long held promise to correct a variety of human diseases and defects. Discovery of the Clustered Regularly-Interspaced Short Palindromic Repeats (CRISPR), the mechanism of the CRISPR-based prokaryotic adaptive immune system (CRISPR-associated system, Cas), and its repurposing into a potent gene editing tool has revolutionized the field of molecular biology and generated excitement for new and improved gene therapies. Additionally, the simplicity and flexibility of the CRISPR/Cas9 site-specific nuclease system has led to its widespread use in many biological research areas including development of model cell lines, discovering mechanisms of disease, identifying disease targets, development of transgene animals and plants, and transcriptional modulation. In this review, we present the brief history and basic mechanisms of the CRISPR/Cas9 system and its predecessors (ZFNs and TALENs), lessons learned from past human gene therapy efforts, and recent modifications of CRISPR/Cas9 to provide functions beyond gene editing.

We introduce several factors that influence CRISPR/Cas9 efficacy which must be addressed before effective in vivo human gene therapy can be realized.

The focus then turns to the most difficult barrier to potential in vivo use of CRISPR/Cas9, delivery.

We detail the various cargos and delivery vehicles reported for CRISPR/Cas9, including physical delivery methods (e.g. microinjection; electroporation), viral delivery methods (e.g. adeno-associated virus (AAV); full-sized adenovirus and lentivirus), and non-viral delivery methods (e.g. liposomes; polyplexes; gold particles), and discuss their relative merits. We also examine several technologies that, while not currently reported for CRISPR/Cas9 delivery, appear to have promise in this field. The therapeutic potential of CRISPR/Cas9 is vast and will only increase as the technology and its delivery improves

.

Flera dödsfall i tidiga försök med genterapi:

It is therefore critical that gene therapy technologies allow for highly specific editing of the genome to reduce the risk of undesired mutagenesis, and that the delivery vehicle allows for safe and efficient transport to the target.

.

fimaNac kan troligen hjälpa till att få önskad effekt med ökad precision, dvs ändra genomet lokalt och inte på oönskade platser i kroppen.

Careful consideration and development of both the gene editing tool and the delivery mechanism will be required if the full potential of therapeutic gene editing is to be realized.

Crispr och lipid nanoparticles.

There are substantial drawbacks for delivery of CRISPR/Cas9 components via lipid nanoparticle. First, there are both external and internal barriers that must be considered. Once the nanoparticle has passed through the surface of the cell, it is typically encased within an endosome. Encased contents can very rapidly be directed by the cell into the lysosomal pathway, causing the degradation of all lysosome contents. Therefore, the cargo must escape the endosome. Also, if the Cas9:sgRNA complex can escape the endosome, it must also translocate to the nucleus, which can also be a potential point of failure.

Because of this, it is rare to see particularly high efficacies when delivery CRISPR/Cas9 components via lipid nanoparticles. While Wang et al. (2016) could achieve ∼70% in vitro modification efficiency in cells (see Figure 7(A)), that only came after an intense screen to determine the most optimal lipids with which to construct their liposomes for their system. Finally, lipid nanoparticles are like virus particles in that the nature and size of the cargo, along with the target cell type, highly affect transfection efficiency and the types of lipids that are appropriate or useful in the system.

Because of their lack of viral components, there will always be interest in improving lipid nanoparticles to deliver CRISPR/Cas9 components. This improvement process can come through the screening of better lipid carriers, as above; better decorations on the liposome surface to help target particles to specific cells or tissues, avoid immune system detection, and facilitate endosomal escape; and improved packaging of CRISPR/Cas9 components, increasing the odds of some subset of packaged molecules to be appropriately delivered.

Other common polymeric vectors for DNA delivery are polyethenimine (PEI) and poly(l-lysine) (PLL). Branched PEI have high charge density, facilitating efficient plasmid DNA packing, and pH-buffering ability which enables escape from endosomes. However, branched PEI is cytotoxic. Therefore, a balance between the desirable properties of branched PEI and the less toxic linear PEI must be struck for effective transfection.

Återigen svår balans mellan effekt och toxicitet.

Refererar till PCIB:s presentation om fimaNac:Enhancement by fimaNac is best under conditions favourable for vehicle safety.

Low concentration of vehicle/nucleic acid complex.

Låg koncentration av den delen som har toxiska egenskaper ger bäst effekt, och det är då den fungerar som bäst. Vanligtvis måste man ligga på gränsen till toxiska reaktioner för att få önskad effekt, här är det tvärt om. Helt otroligt.

Citat från samma presentation som ovan:

fimaNac is especially advantageous in vivo :

- difficult to achieve a high concentration of vehicle/nucleic acid complex in target cells.

- Toxicity may limit the amount of vehicle used.

Det återkommer hela tiden inom genterapi oavsett typ: toxiciteten begränsar. Svårighetenär att leverera!

Mycket tyder på att det nu är löst för i alla fall vissa indikationer.

Forts

Över till AZ och CRISPR

Thursday, 29 January 2015

AstraZeneca today announced four research collaborations aimed at harnessing the power of CRISPR, a pioneering genome-editing technique, across its entire discovery platform in the company’s key therapeutic areas. The technology will allow AstraZeneca to identify and validate new drug targets in preclinical models that closely resemble human disease. AstraZeneca will share cell lines and compounds with its partners and work with them to publish findings of its application of CRISPR technology in peer-reviewed journals, contributing to broader scientific progress in the field. The collaborations complement AstraZeneca’s in-house CRISPR programme and will build on the company’s ‘open innovation’ approach to research and development.

CRISPR (clustered regularly interspaced short palindromic repeats) is a genome-editing tool, which allows scientists to make changes in specific genes far faster and in a much more precise way than ever before. The technology has two components - a homing device to a specific section of DNA (guide-RNA) and enzymatic ‘scissors’ that cut DNA (Cas9 nuclease). In the cell nucleus, the guide-RNA sequence directs the Cas9 nuclease to cause double-stranded breaks in the target DNA sequence. By harnessing the cell’s own DNA-repair apparatus, the gene being targeted can be altered either by deleting it, adding nucleotides to it or by turning its activity on or off. In contrast to previous genome-editing techniques, such as zinc-finger nucleases and TALENs, CRISPR is easier to handle in the laboratory.

Dr. Mene Pangalos, Executive Vice President, Innovative Medicines & Early Development, AstraZeneca, said: “CRISPR is a simple yet powerful tool that enables us to manipulate genes of potential importance in disease pathways and examine the impact of these modifications in a highly precise way. By combining the great science from our labs with these world-renowned academic and industry partners, we will be able to integrate this ground-breaking technology into our research and help accelerate the discovery of novel treatments for patients.”

Jag hoppas att vi inte säljer Nac till AZ utan licenserar ut det till mycket högt pris för att sedan kunna licensiera till flera andra BP om resultaten är så övertygande som det verkar. Skulle AZ köpa lösningen på leverans inom genterapi hoppas jag att vi inte säljer Nac för mindre än 100 miljarder. Låter kanske galet men potentiella intjäningen är hissnande om levereringsgåtan nu är löst.




Fra FiloD på TI

Jeg tror at det p.t. kun er AZ. Givet vis ved de andre om dette, men de har ikke samme direkte innsikt i de resultater som er skapt. Både BAVA og Biontec har jo samarbejde med BP. Men det er mere indirekte.

AZ har jo gjort due diligence på produktet i mange år. Og det på et område som er så viktig og stort at det nødvendiggjorde hemmeligholdelsen. Per presset dem ut av busken i slutten av 2019, og han presser dem nu til enn avtale.

Det suveræne er at han kan dette fordi resultatene er unike og fantastiske, samt at patentbklioteket til Pcib er bunn solidt.

Per er en meget ordentlig og hederlig mann, Men han er topp proff, og tøff i tryne når det behøves. Jeg syntes det er genialt av han å presse AZ på denne måte.
De får et valg. Enten avtale eller så offenliggjør vi de hemmelige og helt suveræne resultater overfor de resterende 9 BP og hele biotec verden.

Jeg vil godt se den leagal person som tørr å si nei til det. Da blir det stopp i karrieren tror jeg. De regner nokk på livet løs i øjeblikket i AZ. 

Sydney
28.05.2020 kl 10:08 933

Jeg eier aksjer.. men jeg tror fremdeles dere overdriver når det kommer til verdien av en pre klinisk avtale. De drømmesummene folk tenker her blir det nok ikke. Hvorfor skal man gi milliarder for noe som må utvikles klinisk?det gjenstår årevis med arbeid.
fabian2
28.05.2020 kl 10:37 892

Gudskjelov vet ingen hva som skjer , fordi PCIB er pottetett mot lekkasjer. Det er ikke farlig om noen drømmer om store summer , det må de få lov til , på samme måte som kontruktiv skepsis.......men vi så BergenBio hoppet 150% opp bare på melding om at de var et av seks selskaper som var utpekt fra Univ. i Oxford til å PRØVE å finne en brukbar medisin som kunne brukes mot Covid-19........for så å falle litt ned igjen.....Sånn går det ikke med aksjekursen til PCIB , den vil fortsette opp dag 2 fordi da kommer regnestykker på konkrete tall. Ingen får vite hva avtalen går ut på , før etter at den er offentlioggjort......... Kursen kan første dag gå til både 100 og 200 eller 300.....bare å vente og se
Redigert 28.05.2020 kl 10:40 Du må logge inn for å svare

Videre fra FiloD på TI

Jeg er helt sikker på at AZ ikke ønsker å slippe andre BP inn på de indikasjoner de har jobbet på i fem år. At de så i 6 uker ønsker å teste på ikke onkologiske indikasjoner viser bare at de så lurer på hele fimaNac teknologien.

Jeg ser at mange snakker om budkamp, og noen er naturlig er redd for at det ikke kommer en avtale, til de kan jeg si.
Hvist vi ikke får en avtale, da blir det budkamp. Resultatene blir offfentliggjort og minimun en eller to av de andre BP vil stå i døra og være intersseret.
Jeg er veldig sikker på at AZ vil unngå denne situation.


Jeg tror heller ikke på flere mrd NOK. Jeg har denne tilnærmingen som jeg deler med Capaz.

Superbull case: AZ kjøper NAc eller hele PCIB / AZ kjøper eksklusivitet på FimaNAc, upfront >1mrd USD
Bull case: AZ inngår lisensavtaler på minst 5 indikasjoner, upfront >100mill USD
Base case: AZ inngår lisensavtaler på minst 2 indikasjoner, upfront <20mill USD
Bear case: AZ inngår lisensavtale på 1 indikasjon, upfront <2mill USD
Superbear case: No deal

Litt merkelig at farma folkene klarer å holde alt så hemmelig? Hadde det vært noe innen oljesektoren med gutteklubben grei involvert, ja da har det kommet lekkasjer med nyheter at gutta var på kjøpern..
Satser på nyheter snart Juni nermer seg:)
Redigert 28.05.2020 kl 14:48 Du må logge inn for å svare
bravi
28.05.2020 kl 16:24 686

Bonusfrelst, har du noen kursmål på de forskjellige casene du nevner?

Tror det forekommer lekkasjer på nyheter også i denne sektoren, akkurat som i andre selskaper på OB, derfor tror jeg det kommer kursbevegelser snart.
Redigert 28.05.2020 kl 16:28 Du må logge inn for å svare

Si 200 mill i up front vil eliminere bort alt av emisjonsrisiko. RELEASE er sikret til interim og ca 50 mill kan gå til eget VACC studie fase 1/2. Videre vil evnt milestones og royalties få frem NAc verdier sammen med upfront. Selskapet vil også bli satt på kartet og det vil være lettere for andre å inngå avtaler i Chem, VACC og NAc. AZ vil validere teknologien som i et lengre perspektiv vil ha langt større verdi enn selve summen. Så base case scenarioet mitt er i overkant av 100kr aksjen med potensialet for god stigning derifra i årene fremover.
Redigert 28.05.2020 kl 23:19 Du må logge inn for å svare
bravi
29.05.2020 kl 08:50 381

Ja 100 kr hadde vært greit det hvis det blir utgangen. Pcib er et evighets case, derfor tror jeg mange er godt fornøyd med 100.

Jeg hører på podcast 103 igjen. PW sier at de har bedt om å få frem navnet til BP over tid. At det har vært et langsiktig arbeid. Videre sier han at navnet ble frigitt for å " ta det over i neste steg på en måte".

Videre sier han “når du navngir et selskap og sier at du har lovende resultater innenfor onkologi og de er interessert i å se på andre sykdomsområder så håper jo vi at det skal skape en viss interesse der ute og da har jo det også betydning for hvilke muligheter vi får til å skape kommersielle ting med fimaNAc fremover. Jeg vil ikke skalere det, men det var en hyggelig melding å komme ut med”.

Hvorfor ønsker PCIB å skape “interesse er ute”? Det er flere grunner til det. Jeg tenker at det er for å legge press på AZ som PW har nevnt tidligere, få en høyere mcap som legger ett høyere gulv før en evnt avtaleinngåelse og at andre BP vil følge med.

Redigert 29.05.2020 kl 09:47 Du må logge inn for å svare