Verdi på fimaNAc
Fra Snøffelen på TI:
Avtalene som gjøres på mRNA er skikkelig solide, , et par milliarder i upfront og 10-talls millarder i utviklingsmilestones.
Vi vet jo om Moderna med AstraZeneca, BioNtech med Sanofi og Curevc med EliLilly, for å nevne noe, men følgende er mindre enn en måned gammel og har gått meg hus forbi:
https://www.fiercebiotech.com/biotech/roche-pays-200m-for-rights-to-dicerna-s-hepatitis-b-rnai-drug
Også her et par millarder i up front og ti-talls millarder i milepæler.
Ikke godt hva som er AZ sin strategi, men bear case på 20 mrdNOK, base case på 50 mrdNOK og bull case på 100 mrdNOK på verdi av PCIB, trenger absolutt ikke bare være tankespinn.
Edit:
1 indikasjon, riktignok er produkt i fase 1, men dataene fra fase 1 er ikke inne ennå, og sånn sett ikke pasert det hinderet, og technically i særlig mye lengere i utviklingen enn det AstraZeneca er med PCI-teknologien.
Benchmarker man disse avtalene så er en påstand om bear case på 20mrd, base case på 50 mrd og bull case på 100 mrd ikke utenkelig.
Avtalene som gjøres på mRNA er skikkelig solide, , et par milliarder i upfront og 10-talls millarder i utviklingsmilestones.
Vi vet jo om Moderna med AstraZeneca, BioNtech med Sanofi og Curevc med EliLilly, for å nevne noe, men følgende er mindre enn en måned gammel og har gått meg hus forbi:
https://www.fiercebiotech.com/biotech/roche-pays-200m-for-rights-to-dicerna-s-hepatitis-b-rnai-drug
Også her et par millarder i up front og ti-talls millarder i milepæler.
Ikke godt hva som er AZ sin strategi, men bear case på 20 mrdNOK, base case på 50 mrdNOK og bull case på 100 mrdNOK på verdi av PCIB, trenger absolutt ikke bare være tankespinn.
Edit:
1 indikasjon, riktignok er produkt i fase 1, men dataene fra fase 1 er ikke inne ennå, og sånn sett ikke pasert det hinderet, og technically i særlig mye lengere i utviklingen enn det AstraZeneca er med PCI-teknologien.
Benchmarker man disse avtalene så er en påstand om bear case på 20mrd, base case på 50 mrd og bull case på 100 mrd ikke utenkelig.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
fabian2
22.04.2020 kl 10:21
7078
Åpenbart ja...... derav meldingen om vellykket redningsaksjon ( gjennombrudd )
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
fabian2
22.04.2020 kl 11:07
7025
Nice and easy does it now :) Rolig og pent oppover 50-tallet
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
22.05.2020 kl 09:58
6741
Fra polygon på TI
Et ytterligere punkt jeg kan føye til i min tro på AZD8601 som medisinen FimaNAc er prøvd ut på, er at selve koblingen mellom AstraZeneca og Moderna er fundert på AZD8601 og forskeren Kenneth R. Chien som pr. i dag er ansatt på Karolinska og jobber for begge de to selskapene:
I 2010 grunnlegges selskapet Moderna av seks forskere og et venturefond (https://www.flagshippioneering.com/ 1 som også ut over Moderna har en imponerende track record!). Kenneth R Chien er en av disse seks, men han fortsetter i sin jobb som professor på Harvard.
I 2012 blir Chien ansatt som professor i kardiovaskulær forskning vid Karolinska for å lede Integrated Cardio Metabolic Centre, ICMC. I følge arbeidskontrakten hans med KI, skal han bruke 20% av tiden sin som rådgiver for AstraZeneca: https://drive.google.com/file/d/0By2HqPi4t2RbS2pVdE1pbDFEQjV1QUJfcGZvRnR4R196eE9B/view 6 og https://drive.google.com/file/d/0By2HqPi4t2RbTkUyZXFDWDVtT2l6NUl5LW9BUUVoQmVYUDEw/view 3
I 2013 investerer AstraZeneca USD240+180 millioner i Moderna. I følge denne kilden, som et direkte resultat av AstraZeneca sin begeistring for VEGF mRNA forsøkene: https://www.sciencemag.org/news/2017/02/mysterious-2-billion-biotech-revealing-secrets-behind-its-new-drugs-and-vaccines 3
I 2015 donerer Ming Wai Lau, (sønn av Joseph Lau, den fjerde rikeste personen i Hong Kong) 450 millioner(!) SEK til KI, som var øremerket Chen sin forskning, samt å få hjelp til å bygge opp Ming Wai Lau Center for Regenerative MedicineHong Kong. Denne saken har skapt masse rabalder Sverige.
ICMC gjør de kommende årene oppdragsforskning for både AstraZeneca og Moderna. Det meste som ICMC gjør er hemmelig, men av de artiklene som blir publisert, er det tydelig at de hovedsaklig jobber med VEGF mRNA. Veldig mange av dem er i samarbeid med forskere fra det nyopprettede instituttet i Hong Kong.
Her er et utvalg:
PubMed Central (PMC)
Driving vascular endothelial cell fate of human multipotent Isl1+ heart...
Distinct families of multipotent heart progenitors play a central role in the generation of diverse cardiac, smooth muscle and endothelial cell lineages during mammalian cardiogenesis. The identification of precise paracrine signals that drive the...
PubMed Central (PMC)
Modified mRNA directs the fate of heart progenitor cells and induces vascular...
In a cell-free approach to regenerative therapeutics, transient application of paracrine factors in vivo could be used to alter the behavior and fate of progenitor cells to achieve sustained clinical benefits. Here we show that intramyocardial...
https://www.nature.com/articles/s41467-019-08852-4 3
https://www.researchgate.net/publication/335212821_Cell-mediated_delivery_of_VEGF_modified_mRNA_enhances_blood_vessel_regeneration_and_ameliorates_murine_critical_limb_ischemia
https://www.researchgate.net/publication/329325114_Modified_VEGF-A_mRNA_induces_sustained_multifaceted_microvascular_response_and_accelerates_diabetic_wound_healing 1
https://www.researchgate.net/publication/324393631_Biocompatible_Purified_VEGF-A_mRNA_Improves_Cardiac_Function_after_Intracardiac_Injection_One_Week_Post-Myocardial_Infarction_in_Swine
https://www.researchgate.net/publication/322307606_Multiple_computational_modeling_approaches_for_prediction_of_wound_healing_dynamics_following_pharmacologic_intervention
https://www.researchgate.net/publication/263737351_Cardiovascular_regenerative_therapeutics_via_synthetic_paracrine_factor_modified_mRNA 1
https://www.researchgate.net/publication/266744174_Synthetic_Chemically_Modified_mRNA_modRNA_Toward_a_New_Technology_Platform_for_Cardiovascular_Biology_and_Medicine
https://www.researchgate.net/publication/256480850_Driving_vascular_endothelial_cell_fate_of_human_multipotent_Isl1_heart_progenitors_with_VEGF_modified_mRNA 1
https://www.researchgate.net/publication/256468983_Modified_mRNA_directs_the_fate_of_heart_progenitor_cells_and_induces_vascular_regeneration_after_myocardial_infarction 3
Mye info, men det store poenget her er at en av grunnleggerene av Moderna og oppfinneren av AZD8601 sitter i Sverige og jobber tett med AstraZeneca, og vil naturligvis ha et veldig høyt ønske om at hans medisin til slutt når markedet, og som det står i en av han artikler (fra i fjor sommer!): “novel delivery approaches of modRNA are needed to improve therapeutic efficacy in the diseased setting”.
Jeg blir bare mer og mer overbevist om at AZD8601 ble forsøkt levert med TPCS2A og laser før jul, og jeg er sterk i troen på at de også har fått det til. Og om det stemmer, så vil både Moderna og AstraZeneca ønske å sikre segdenne teknologien - ikke bare lisensiere den!
Et ytterligere punkt jeg kan føye til i min tro på AZD8601 som medisinen FimaNAc er prøvd ut på, er at selve koblingen mellom AstraZeneca og Moderna er fundert på AZD8601 og forskeren Kenneth R. Chien som pr. i dag er ansatt på Karolinska og jobber for begge de to selskapene:
I 2010 grunnlegges selskapet Moderna av seks forskere og et venturefond (https://www.flagshippioneering.com/ 1 som også ut over Moderna har en imponerende track record!). Kenneth R Chien er en av disse seks, men han fortsetter i sin jobb som professor på Harvard.
I 2012 blir Chien ansatt som professor i kardiovaskulær forskning vid Karolinska for å lede Integrated Cardio Metabolic Centre, ICMC. I følge arbeidskontrakten hans med KI, skal han bruke 20% av tiden sin som rådgiver for AstraZeneca: https://drive.google.com/file/d/0By2HqPi4t2RbS2pVdE1pbDFEQjV1QUJfcGZvRnR4R196eE9B/view 6 og https://drive.google.com/file/d/0By2HqPi4t2RbTkUyZXFDWDVtT2l6NUl5LW9BUUVoQmVYUDEw/view 3
I 2013 investerer AstraZeneca USD240+180 millioner i Moderna. I følge denne kilden, som et direkte resultat av AstraZeneca sin begeistring for VEGF mRNA forsøkene: https://www.sciencemag.org/news/2017/02/mysterious-2-billion-biotech-revealing-secrets-behind-its-new-drugs-and-vaccines 3
I 2015 donerer Ming Wai Lau, (sønn av Joseph Lau, den fjerde rikeste personen i Hong Kong) 450 millioner(!) SEK til KI, som var øremerket Chen sin forskning, samt å få hjelp til å bygge opp Ming Wai Lau Center for Regenerative MedicineHong Kong. Denne saken har skapt masse rabalder Sverige.
ICMC gjør de kommende årene oppdragsforskning for både AstraZeneca og Moderna. Det meste som ICMC gjør er hemmelig, men av de artiklene som blir publisert, er det tydelig at de hovedsaklig jobber med VEGF mRNA. Veldig mange av dem er i samarbeid med forskere fra det nyopprettede instituttet i Hong Kong.
Her er et utvalg:
PubMed Central (PMC)
Driving vascular endothelial cell fate of human multipotent Isl1+ heart...
Distinct families of multipotent heart progenitors play a central role in the generation of diverse cardiac, smooth muscle and endothelial cell lineages during mammalian cardiogenesis. The identification of precise paracrine signals that drive the...
PubMed Central (PMC)
Modified mRNA directs the fate of heart progenitor cells and induces vascular...
In a cell-free approach to regenerative therapeutics, transient application of paracrine factors in vivo could be used to alter the behavior and fate of progenitor cells to achieve sustained clinical benefits. Here we show that intramyocardial...
https://www.nature.com/articles/s41467-019-08852-4 3
https://www.researchgate.net/publication/335212821_Cell-mediated_delivery_of_VEGF_modified_mRNA_enhances_blood_vessel_regeneration_and_ameliorates_murine_critical_limb_ischemia
https://www.researchgate.net/publication/329325114_Modified_VEGF-A_mRNA_induces_sustained_multifaceted_microvascular_response_and_accelerates_diabetic_wound_healing 1
https://www.researchgate.net/publication/324393631_Biocompatible_Purified_VEGF-A_mRNA_Improves_Cardiac_Function_after_Intracardiac_Injection_One_Week_Post-Myocardial_Infarction_in_Swine
https://www.researchgate.net/publication/322307606_Multiple_computational_modeling_approaches_for_prediction_of_wound_healing_dynamics_following_pharmacologic_intervention
https://www.researchgate.net/publication/263737351_Cardiovascular_regenerative_therapeutics_via_synthetic_paracrine_factor_modified_mRNA 1
https://www.researchgate.net/publication/266744174_Synthetic_Chemically_Modified_mRNA_modRNA_Toward_a_New_Technology_Platform_for_Cardiovascular_Biology_and_Medicine
https://www.researchgate.net/publication/256480850_Driving_vascular_endothelial_cell_fate_of_human_multipotent_Isl1_heart_progenitors_with_VEGF_modified_mRNA 1
https://www.researchgate.net/publication/256468983_Modified_mRNA_directs_the_fate_of_heart_progenitor_cells_and_induces_vascular_regeneration_after_myocardial_infarction 3
Mye info, men det store poenget her er at en av grunnleggerene av Moderna og oppfinneren av AZD8601 sitter i Sverige og jobber tett med AstraZeneca, og vil naturligvis ha et veldig høyt ønske om at hans medisin til slutt når markedet, og som det står i en av han artikler (fra i fjor sommer!): “novel delivery approaches of modRNA are needed to improve therapeutic efficacy in the diseased setting”.
Jeg blir bare mer og mer overbevist om at AZD8601 ble forsøkt levert med TPCS2A og laser før jul, og jeg er sterk i troen på at de også har fått det til. Og om det stemmer, så vil både Moderna og AstraZeneca ønske å sikre segdenne teknologien - ikke bare lisensiere den!
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
22.05.2020 kl 10:02
6744
Jeg gjorde noen raske søk og en veldig enkelt regneøvelse på inntektspotensiale for diabetiske fotsår. Blir helt svett. Korriger meg hvis jeg tenker feil her.
245 mill i verden (2017) har diabetes. 15% av de med diabetes anslås å få diabetiske fotsår. En svensk studie har vist at behandlingen av et diabetisk fotsår koster mer enn 150.000 norske kroner. Tar en et konservativt anslag i at 10% av verdens befolkning (vesten + pengesterke asiatiske land) er aktuelle for behandling blir potensialet for inntekt på svimlende 550 mrd NOK totalt!
I 2045 anslås det at 630millioner får diabetes…
https://www.idf.org/aboutdiabetes/what-is-diabetes.html?gclid=CjwKCAjwqpP2BRBTEiwAfpiD-7Wf9JyfkapiDUu_Q41xwqtFMK4p43A3NInXfk5CSwBomi0QEbvm0xoCcuwQAvD_BwE 2
https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-generelt/diabetisk-fotsar/
245 mill i verden (2017) har diabetes. 15% av de med diabetes anslås å få diabetiske fotsår. En svensk studie har vist at behandlingen av et diabetisk fotsår koster mer enn 150.000 norske kroner. Tar en et konservativt anslag i at 10% av verdens befolkning (vesten + pengesterke asiatiske land) er aktuelle for behandling blir potensialet for inntekt på svimlende 550 mrd NOK totalt!
I 2045 anslås det at 630millioner får diabetes…
https://www.idf.org/aboutdiabetes/what-is-diabetes.html?gclid=CjwKCAjwqpP2BRBTEiwAfpiD-7Wf9JyfkapiDUu_Q41xwqtFMK4p43A3NInXfk5CSwBomi0QEbvm0xoCcuwQAvD_BwE 2
https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-generelt/diabetisk-fotsar/
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
24.05.2020 kl 22:45
6566
Fra Temlor på TI
Det som diskutera flitigast gällande fimaNac är framför allt mRNA baserade mediciner.
Något som inte tas upp lika mycket är CRISPR, gensaxen som många tror kommer revolusionera medicin. Svårigheten ligger som vanligt i leverering
Från Thermi Fishers hemsida, de producerar, Lipofectamine som används i försök inom in vivo försök med CRISPR.
Transfection is the process by which CRISPR-Cas9 DNA, mRNA and protein systems are introduced into eukaryotic cells. Techniques vary widely and include lipid nanoparticle–mediated transfection, viral delivery, and physical methods such as electroporation. Our Invitrogen Lipofectamine family of reagents paired with the Neon Transfection System offer complete delivery solutions to address your genome editing needs. We have optimized protocols for each product option to help you achieve high cleavage efficiency and the ease of delivery you expect.
Om man sedan går till forskningsartiklar som finns låter det inte lika övertygande om lipofectamine.
Delivery Aspects of CRISPR/Cas for in Vivo Genome Editing. Danny Wilbie et al. Acc Chem Res. 2019.
In this Account, we focus on the delivery aspects of CRISPR/Cas for therapeutic applications in vivo. Safe and effective delivery of the CRISPR/Cas components into the nucleus of affected cells is essential for therapeutic gene editing. These components can be delivered in several formats, such as pDNA, viral vectors, or ribonuclear complexes. In the ideal case, the delivery system should address the current limitations of CRISPR gene editing, which are (1)lack of targeting specific tissues or cells, (2) the inability to enter cells, (3) activation of the immune system, and (4) off-target events.
fimaNac gör det möjligt att 1: aktivera lokalt, 2: ökar möjligheten att komma in i cellerna/cytoplasman och 3: därmed få önskad effekt där man önskar och samtidigt minska oönskade effekter på andra platser.
To circumvent most of these problems, initial therapeutic applications of CRISPR/Cas were performed on cells ex vivo via classical methods (e.g., microinjection or electroporation) and novel methods (e.g., TRIAMF and iTOP). Ideal candidates for such methods are, for example, hematopoietic cells, but not all tissue types are suited for ex vivo manipulation. For direct in vivo application, however, delivery systems are needed that can target the CRISPR/Cas components to specific tissues or cells in the human body, without causing immune activation or causing high frequencies of off-target effects . Viral systems have been used as a first resort to transduce cells in vivo. These systems suffer from problems related to packaging constraints, immunogenicity, and longevity of Cas expression, which favors off-target events. Viral vectors are as such not the best choice for direct in vivo delivery of CRISPR/Cas. Synthetic vectors can deliver nucleic acids as well, without the innate disadvantages of viral vectors. They can be classed into lipid, polymeric, and inorganic particles, all of which have been reported in the literature. The advantage of synthetic systems is that they can deliver the CRISPR/Cas system also as a preformed ribonucleoprotein complex. The transient nature of this approach favors low frequencies of off-target events and minimizes the window of immune activation.
Moreover, from a pharmaceutical perspective, synthetic delivery systems are much easier to scale up for clinical use compared to viral vectors and can be chemically functionalized with ligands to obtain target cell specificity. The first preclinical results with lipid nanoparticles delivering CRISPR/Cas either as mRNA or ribonucleoproteins are very promising. The goal is translating these CRISPR/Cas therapeutics to a clinical setting as well. Taken together, these current trends seem to favor the use of sgRNA/Cas ribonucleoprotein complexes delivered in vivo by synthetic particles.
Troligtvis kan fimaNac finna en plats även här.
Delivering CRISPR: A Review of the Challenges and Approaches
Christopher A Lino et al. Drug Deliv. 2018 Nov.
Abstract
Gene therapy has long held promise to correct a variety of human diseases and defects. Discovery of the Clustered Regularly-Interspaced Short Palindromic Repeats (CRISPR), the mechanism of the CRISPR-based prokaryotic adaptive immune system (CRISPR-associated system, Cas), and its repurposing into a potent gene editing tool has revolutionized the field of molecular biology and generated excitement for new and improved gene therapies. Additionally, the simplicity and flexibility of the CRISPR/Cas9 site-specific nuclease system has led to its widespread use in many biological research areas including development of model cell lines, discovering mechanisms of disease, identifying disease targets, development of transgene animals and plants, and transcriptional modulation. In this review, we present the brief history and basic mechanisms of the CRISPR/Cas9 system and its predecessors (ZFNs and TALENs), lessons learned from past human gene therapy efforts, and recent modifications of CRISPR/Cas9 to provide functions beyond gene editing.
We introduce several factors that influence CRISPR/Cas9 efficacy which must be addressed before effective in vivo human gene therapy can be realized.
The focus then turns to the most difficult barrier to potential in vivo use of CRISPR/Cas9, delivery.
We detail the various cargos and delivery vehicles reported for CRISPR/Cas9, including physical delivery methods (e.g. microinjection; electroporation), viral delivery methods (e.g. adeno-associated virus (AAV); full-sized adenovirus and lentivirus), and non-viral delivery methods (e.g. liposomes; polyplexes; gold particles), and discuss their relative merits. We also examine several technologies that, while not currently reported for CRISPR/Cas9 delivery, appear to have promise in this field. The therapeutic potential of CRISPR/Cas9 is vast and will only increase as the technology and its delivery improves
.
Flera dödsfall i tidiga försök med genterapi:
It is therefore critical that gene therapy technologies allow for highly specific editing of the genome to reduce the risk of undesired mutagenesis, and that the delivery vehicle allows for safe and efficient transport to the target.
.
fimaNac kan troligen hjälpa till att få önskad effekt med ökad precision, dvs ändra genomet lokalt och inte på oönskade platser i kroppen.
Careful consideration and development of both the gene editing tool and the delivery mechanism will be required if the full potential of therapeutic gene editing is to be realized.
Crispr och lipid nanoparticles.
There are substantial drawbacks for delivery of CRISPR/Cas9 components via lipid nanoparticle. First, there are both external and internal barriers that must be considered. Once the nanoparticle has passed through the surface of the cell, it is typically encased within an endosome. Encased contents can very rapidly be directed by the cell into the lysosomal pathway, causing the degradation of all lysosome contents. Therefore, the cargo must escape the endosome. Also, if the Cas9:sgRNA complex can escape the endosome, it must also translocate to the nucleus, which can also be a potential point of failure.
Because of this, it is rare to see particularly high efficacies when delivery CRISPR/Cas9 components via lipid nanoparticles. While Wang et al. (2016) could achieve ∼70% in vitro modification efficiency in cells (see Figure 7(A)), that only came after an intense screen to determine the most optimal lipids with which to construct their liposomes for their system. Finally, lipid nanoparticles are like virus particles in that the nature and size of the cargo, along with the target cell type, highly affect transfection efficiency and the types of lipids that are appropriate or useful in the system.
Because of their lack of viral components, there will always be interest in improving lipid nanoparticles to deliver CRISPR/Cas9 components. This improvement process can come through the screening of better lipid carriers, as above; better decorations on the liposome surface to help target particles to specific cells or tissues, avoid immune system detection, and facilitate endosomal escape; and improved packaging of CRISPR/Cas9 components, increasing the odds of some subset of packaged molecules to be appropriately delivered.
Other common polymeric vectors for DNA delivery are polyethenimine (PEI) and poly(l-lysine) (PLL). Branched PEI have high charge density, facilitating efficient plasmid DNA packing, and pH-buffering ability which enables escape from endosomes. However, branched PEI is cytotoxic. Therefore, a balance between the desirable properties of branched PEI and the less toxic linear PEI must be struck for effective transfection.
Återigen svår balans mellan effekt och toxicitet.
Refererar till PCIB:s presentation om fimaNac:Enhancement by fimaNac is best under conditions favourable for vehicle safety.
Low concentration of vehicle/nucleic acid complex.
Låg koncentration av den delen som har toxiska egenskaper ger bäst effekt, och det är då den fungerar som bäst. Vanligtvis måste man ligga på gränsen till toxiska reaktioner för att få önskad effekt, här är det tvärt om. Helt otroligt.
Citat från samma presentation som ovan:
fimaNac is especially advantageous in vivo :
- difficult to achieve a high concentration of vehicle/nucleic acid complex in target cells.
- Toxicity may limit the amount of vehicle used.
Det återkommer hela tiden inom genterapi oavsett typ: toxiciteten begränsar. Svårighetenär att leverera!
Mycket tyder på att det nu är löst för i alla fall vissa indikationer.
Det som diskutera flitigast gällande fimaNac är framför allt mRNA baserade mediciner.
Något som inte tas upp lika mycket är CRISPR, gensaxen som många tror kommer revolusionera medicin. Svårigheten ligger som vanligt i leverering
Från Thermi Fishers hemsida, de producerar, Lipofectamine som används i försök inom in vivo försök med CRISPR.
Transfection is the process by which CRISPR-Cas9 DNA, mRNA and protein systems are introduced into eukaryotic cells. Techniques vary widely and include lipid nanoparticle–mediated transfection, viral delivery, and physical methods such as electroporation. Our Invitrogen Lipofectamine family of reagents paired with the Neon Transfection System offer complete delivery solutions to address your genome editing needs. We have optimized protocols for each product option to help you achieve high cleavage efficiency and the ease of delivery you expect.
Om man sedan går till forskningsartiklar som finns låter det inte lika övertygande om lipofectamine.
Delivery Aspects of CRISPR/Cas for in Vivo Genome Editing. Danny Wilbie et al. Acc Chem Res. 2019.
In this Account, we focus on the delivery aspects of CRISPR/Cas for therapeutic applications in vivo. Safe and effective delivery of the CRISPR/Cas components into the nucleus of affected cells is essential for therapeutic gene editing. These components can be delivered in several formats, such as pDNA, viral vectors, or ribonuclear complexes. In the ideal case, the delivery system should address the current limitations of CRISPR gene editing, which are (1)lack of targeting specific tissues or cells, (2) the inability to enter cells, (3) activation of the immune system, and (4) off-target events.
fimaNac gör det möjligt att 1: aktivera lokalt, 2: ökar möjligheten att komma in i cellerna/cytoplasman och 3: därmed få önskad effekt där man önskar och samtidigt minska oönskade effekter på andra platser.
To circumvent most of these problems, initial therapeutic applications of CRISPR/Cas were performed on cells ex vivo via classical methods (e.g., microinjection or electroporation) and novel methods (e.g., TRIAMF and iTOP). Ideal candidates for such methods are, for example, hematopoietic cells, but not all tissue types are suited for ex vivo manipulation. For direct in vivo application, however, delivery systems are needed that can target the CRISPR/Cas components to specific tissues or cells in the human body, without causing immune activation or causing high frequencies of off-target effects . Viral systems have been used as a first resort to transduce cells in vivo. These systems suffer from problems related to packaging constraints, immunogenicity, and longevity of Cas expression, which favors off-target events. Viral vectors are as such not the best choice for direct in vivo delivery of CRISPR/Cas. Synthetic vectors can deliver nucleic acids as well, without the innate disadvantages of viral vectors. They can be classed into lipid, polymeric, and inorganic particles, all of which have been reported in the literature. The advantage of synthetic systems is that they can deliver the CRISPR/Cas system also as a preformed ribonucleoprotein complex. The transient nature of this approach favors low frequencies of off-target events and minimizes the window of immune activation.
Moreover, from a pharmaceutical perspective, synthetic delivery systems are much easier to scale up for clinical use compared to viral vectors and can be chemically functionalized with ligands to obtain target cell specificity. The first preclinical results with lipid nanoparticles delivering CRISPR/Cas either as mRNA or ribonucleoproteins are very promising. The goal is translating these CRISPR/Cas therapeutics to a clinical setting as well. Taken together, these current trends seem to favor the use of sgRNA/Cas ribonucleoprotein complexes delivered in vivo by synthetic particles.
Troligtvis kan fimaNac finna en plats även här.
Delivering CRISPR: A Review of the Challenges and Approaches
Christopher A Lino et al. Drug Deliv. 2018 Nov.
Abstract
Gene therapy has long held promise to correct a variety of human diseases and defects. Discovery of the Clustered Regularly-Interspaced Short Palindromic Repeats (CRISPR), the mechanism of the CRISPR-based prokaryotic adaptive immune system (CRISPR-associated system, Cas), and its repurposing into a potent gene editing tool has revolutionized the field of molecular biology and generated excitement for new and improved gene therapies. Additionally, the simplicity and flexibility of the CRISPR/Cas9 site-specific nuclease system has led to its widespread use in many biological research areas including development of model cell lines, discovering mechanisms of disease, identifying disease targets, development of transgene animals and plants, and transcriptional modulation. In this review, we present the brief history and basic mechanisms of the CRISPR/Cas9 system and its predecessors (ZFNs and TALENs), lessons learned from past human gene therapy efforts, and recent modifications of CRISPR/Cas9 to provide functions beyond gene editing.
We introduce several factors that influence CRISPR/Cas9 efficacy which must be addressed before effective in vivo human gene therapy can be realized.
The focus then turns to the most difficult barrier to potential in vivo use of CRISPR/Cas9, delivery.
We detail the various cargos and delivery vehicles reported for CRISPR/Cas9, including physical delivery methods (e.g. microinjection; electroporation), viral delivery methods (e.g. adeno-associated virus (AAV); full-sized adenovirus and lentivirus), and non-viral delivery methods (e.g. liposomes; polyplexes; gold particles), and discuss their relative merits. We also examine several technologies that, while not currently reported for CRISPR/Cas9 delivery, appear to have promise in this field. The therapeutic potential of CRISPR/Cas9 is vast and will only increase as the technology and its delivery improves
.
Flera dödsfall i tidiga försök med genterapi:
It is therefore critical that gene therapy technologies allow for highly specific editing of the genome to reduce the risk of undesired mutagenesis, and that the delivery vehicle allows for safe and efficient transport to the target.
.
fimaNac kan troligen hjälpa till att få önskad effekt med ökad precision, dvs ändra genomet lokalt och inte på oönskade platser i kroppen.
Careful consideration and development of both the gene editing tool and the delivery mechanism will be required if the full potential of therapeutic gene editing is to be realized.
Crispr och lipid nanoparticles.
There are substantial drawbacks for delivery of CRISPR/Cas9 components via lipid nanoparticle. First, there are both external and internal barriers that must be considered. Once the nanoparticle has passed through the surface of the cell, it is typically encased within an endosome. Encased contents can very rapidly be directed by the cell into the lysosomal pathway, causing the degradation of all lysosome contents. Therefore, the cargo must escape the endosome. Also, if the Cas9:sgRNA complex can escape the endosome, it must also translocate to the nucleus, which can also be a potential point of failure.
Because of this, it is rare to see particularly high efficacies when delivery CRISPR/Cas9 components via lipid nanoparticles. While Wang et al. (2016) could achieve ∼70% in vitro modification efficiency in cells (see Figure 7(A)), that only came after an intense screen to determine the most optimal lipids with which to construct their liposomes for their system. Finally, lipid nanoparticles are like virus particles in that the nature and size of the cargo, along with the target cell type, highly affect transfection efficiency and the types of lipids that are appropriate or useful in the system.
Because of their lack of viral components, there will always be interest in improving lipid nanoparticles to deliver CRISPR/Cas9 components. This improvement process can come through the screening of better lipid carriers, as above; better decorations on the liposome surface to help target particles to specific cells or tissues, avoid immune system detection, and facilitate endosomal escape; and improved packaging of CRISPR/Cas9 components, increasing the odds of some subset of packaged molecules to be appropriately delivered.
Other common polymeric vectors for DNA delivery are polyethenimine (PEI) and poly(l-lysine) (PLL). Branched PEI have high charge density, facilitating efficient plasmid DNA packing, and pH-buffering ability which enables escape from endosomes. However, branched PEI is cytotoxic. Therefore, a balance between the desirable properties of branched PEI and the less toxic linear PEI must be struck for effective transfection.
Återigen svår balans mellan effekt och toxicitet.
Refererar till PCIB:s presentation om fimaNac:Enhancement by fimaNac is best under conditions favourable for vehicle safety.
Low concentration of vehicle/nucleic acid complex.
Låg koncentration av den delen som har toxiska egenskaper ger bäst effekt, och det är då den fungerar som bäst. Vanligtvis måste man ligga på gränsen till toxiska reaktioner för att få önskad effekt, här är det tvärt om. Helt otroligt.
Citat från samma presentation som ovan:
fimaNac is especially advantageous in vivo :
- difficult to achieve a high concentration of vehicle/nucleic acid complex in target cells.
- Toxicity may limit the amount of vehicle used.
Det återkommer hela tiden inom genterapi oavsett typ: toxiciteten begränsar. Svårighetenär att leverera!
Mycket tyder på att det nu är löst för i alla fall vissa indikationer.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
24.05.2020 kl 22:46
6561
Forts
Över till AZ och CRISPR
Thursday, 29 January 2015
AstraZeneca today announced four research collaborations aimed at harnessing the power of CRISPR, a pioneering genome-editing technique, across its entire discovery platform in the company’s key therapeutic areas. The technology will allow AstraZeneca to identify and validate new drug targets in preclinical models that closely resemble human disease. AstraZeneca will share cell lines and compounds with its partners and work with them to publish findings of its application of CRISPR technology in peer-reviewed journals, contributing to broader scientific progress in the field. The collaborations complement AstraZeneca’s in-house CRISPR programme and will build on the company’s ‘open innovation’ approach to research and development.
CRISPR (clustered regularly interspaced short palindromic repeats) is a genome-editing tool, which allows scientists to make changes in specific genes far faster and in a much more precise way than ever before. The technology has two components - a homing device to a specific section of DNA (guide-RNA) and enzymatic ‘scissors’ that cut DNA (Cas9 nuclease). In the cell nucleus, the guide-RNA sequence directs the Cas9 nuclease to cause double-stranded breaks in the target DNA sequence. By harnessing the cell’s own DNA-repair apparatus, the gene being targeted can be altered either by deleting it, adding nucleotides to it or by turning its activity on or off. In contrast to previous genome-editing techniques, such as zinc-finger nucleases and TALENs, CRISPR is easier to handle in the laboratory.
Dr. Mene Pangalos, Executive Vice President, Innovative Medicines & Early Development, AstraZeneca, said: “CRISPR is a simple yet powerful tool that enables us to manipulate genes of potential importance in disease pathways and examine the impact of these modifications in a highly precise way. By combining the great science from our labs with these world-renowned academic and industry partners, we will be able to integrate this ground-breaking technology into our research and help accelerate the discovery of novel treatments for patients.”
Jag hoppas att vi inte säljer Nac till AZ utan licenserar ut det till mycket högt pris för att sedan kunna licensiera till flera andra BP om resultaten är så övertygande som det verkar. Skulle AZ köpa lösningen på leverans inom genterapi hoppas jag att vi inte säljer Nac för mindre än 100 miljarder. Låter kanske galet men potentiella intjäningen är hissnande om levereringsgåtan nu är löst.
Över till AZ och CRISPR
Thursday, 29 January 2015
AstraZeneca today announced four research collaborations aimed at harnessing the power of CRISPR, a pioneering genome-editing technique, across its entire discovery platform in the company’s key therapeutic areas. The technology will allow AstraZeneca to identify and validate new drug targets in preclinical models that closely resemble human disease. AstraZeneca will share cell lines and compounds with its partners and work with them to publish findings of its application of CRISPR technology in peer-reviewed journals, contributing to broader scientific progress in the field. The collaborations complement AstraZeneca’s in-house CRISPR programme and will build on the company’s ‘open innovation’ approach to research and development.
CRISPR (clustered regularly interspaced short palindromic repeats) is a genome-editing tool, which allows scientists to make changes in specific genes far faster and in a much more precise way than ever before. The technology has two components - a homing device to a specific section of DNA (guide-RNA) and enzymatic ‘scissors’ that cut DNA (Cas9 nuclease). In the cell nucleus, the guide-RNA sequence directs the Cas9 nuclease to cause double-stranded breaks in the target DNA sequence. By harnessing the cell’s own DNA-repair apparatus, the gene being targeted can be altered either by deleting it, adding nucleotides to it or by turning its activity on or off. In contrast to previous genome-editing techniques, such as zinc-finger nucleases and TALENs, CRISPR is easier to handle in the laboratory.
Dr. Mene Pangalos, Executive Vice President, Innovative Medicines & Early Development, AstraZeneca, said: “CRISPR is a simple yet powerful tool that enables us to manipulate genes of potential importance in disease pathways and examine the impact of these modifications in a highly precise way. By combining the great science from our labs with these world-renowned academic and industry partners, we will be able to integrate this ground-breaking technology into our research and help accelerate the discovery of novel treatments for patients.”
Jag hoppas att vi inte säljer Nac till AZ utan licenserar ut det till mycket högt pris för att sedan kunna licensiera till flera andra BP om resultaten är så övertygande som det verkar. Skulle AZ köpa lösningen på leverans inom genterapi hoppas jag att vi inte säljer Nac för mindre än 100 miljarder. Låter kanske galet men potentiella intjäningen är hissnande om levereringsgåtan nu är löst.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
28.05.2020 kl 09:33
6231
Fra FiloD på TI
Jeg tror at det p.t. kun er AZ. Givet vis ved de andre om dette, men de har ikke samme direkte innsikt i de resultater som er skapt. Både BAVA og Biontec har jo samarbejde med BP. Men det er mere indirekte.
AZ har jo gjort due diligence på produktet i mange år. Og det på et område som er så viktig og stort at det nødvendiggjorde hemmeligholdelsen. Per presset dem ut av busken i slutten av 2019, og han presser dem nu til enn avtale.
Det suveræne er at han kan dette fordi resultatene er unike og fantastiske, samt at patentbklioteket til Pcib er bunn solidt.
Per er en meget ordentlig og hederlig mann, Men han er topp proff, og tøff i tryne når det behøves. Jeg syntes det er genialt av han å presse AZ på denne måte.
De får et valg. Enten avtale eller så offenliggjør vi de hemmelige og helt suveræne resultater overfor de resterende 9 BP og hele biotec verden.
Jeg vil godt se den leagal person som tørr å si nei til det. Da blir det stopp i karrieren tror jeg. De regner nokk på livet løs i øjeblikket i AZ.
Jeg tror at det p.t. kun er AZ. Givet vis ved de andre om dette, men de har ikke samme direkte innsikt i de resultater som er skapt. Både BAVA og Biontec har jo samarbejde med BP. Men det er mere indirekte.
AZ har jo gjort due diligence på produktet i mange år. Og det på et område som er så viktig og stort at det nødvendiggjorde hemmeligholdelsen. Per presset dem ut av busken i slutten av 2019, og han presser dem nu til enn avtale.
Det suveræne er at han kan dette fordi resultatene er unike og fantastiske, samt at patentbklioteket til Pcib er bunn solidt.
Per er en meget ordentlig og hederlig mann, Men han er topp proff, og tøff i tryne når det behøves. Jeg syntes det er genialt av han å presse AZ på denne måte.
De får et valg. Enten avtale eller så offenliggjør vi de hemmelige og helt suveræne resultater overfor de resterende 9 BP og hele biotec verden.
Jeg vil godt se den leagal person som tørr å si nei til det. Da blir det stopp i karrieren tror jeg. De regner nokk på livet løs i øjeblikket i AZ.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Sydney
28.05.2020 kl 10:08
6203
Jeg eier aksjer.. men jeg tror fremdeles dere overdriver når det kommer til verdien av en pre klinisk avtale. De drømmesummene folk tenker her blir det nok ikke. Hvorfor skal man gi milliarder for noe som må utvikles klinisk?det gjenstår årevis med arbeid.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
sokaratest
28.05.2020 kl 10:26
6204
Et godt resonnement !
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
fabian2
28.05.2020 kl 10:37
6208
Gudskjelov vet ingen hva som skjer , fordi PCIB er pottetett mot lekkasjer. Det er ikke farlig om noen drømmer om store summer , det må de få lov til , på samme måte som kontruktiv skepsis.......men vi så BergenBio hoppet 150% opp bare på melding om at de var et av seks selskaper som var utpekt fra Univ. i Oxford til å PRØVE å finne en brukbar medisin som kunne brukes mot Covid-19........for så å falle litt ned igjen.....Sånn går det ikke med aksjekursen til PCIB , den vil fortsette opp dag 2 fordi da kommer regnestykker på konkrete tall. Ingen får vite hva avtalen går ut på , før etter at den er offentlioggjort......... Kursen kan første dag gå til både 100 og 200 eller 300.....bare å vente og se
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
28.05.2020 kl 13:44
6185
Videre fra FiloD på TI
Jeg er helt sikker på at AZ ikke ønsker å slippe andre BP inn på de indikasjoner de har jobbet på i fem år. At de så i 6 uker ønsker å teste på ikke onkologiske indikasjoner viser bare at de så lurer på hele fimaNac teknologien.
Jeg ser at mange snakker om budkamp, og noen er naturlig er redd for at det ikke kommer en avtale, til de kan jeg si.
Hvist vi ikke får en avtale, da blir det budkamp. Resultatene blir offfentliggjort og minimun en eller to av de andre BP vil stå i døra og være intersseret.
Jeg er veldig sikker på at AZ vil unngå denne situation.
Jeg er helt sikker på at AZ ikke ønsker å slippe andre BP inn på de indikasjoner de har jobbet på i fem år. At de så i 6 uker ønsker å teste på ikke onkologiske indikasjoner viser bare at de så lurer på hele fimaNac teknologien.
Jeg ser at mange snakker om budkamp, og noen er naturlig er redd for at det ikke kommer en avtale, til de kan jeg si.
Hvist vi ikke får en avtale, da blir det budkamp. Resultatene blir offfentliggjort og minimun en eller to av de andre BP vil stå i døra og være intersseret.
Jeg er veldig sikker på at AZ vil unngå denne situation.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
28.05.2020 kl 13:47
6191
Jeg tror heller ikke på flere mrd NOK. Jeg har denne tilnærmingen som jeg deler med Capaz.
Superbull case: AZ kjøper NAc eller hele PCIB / AZ kjøper eksklusivitet på FimaNAc, upfront >1mrd USD
Bull case: AZ inngår lisensavtaler på minst 5 indikasjoner, upfront >100mill USD
Base case: AZ inngår lisensavtaler på minst 2 indikasjoner, upfront <20mill USD
Bear case: AZ inngår lisensavtale på 1 indikasjon, upfront <2mill USD
Superbear case: No deal
Superbull case: AZ kjøper NAc eller hele PCIB / AZ kjøper eksklusivitet på FimaNAc, upfront >1mrd USD
Bull case: AZ inngår lisensavtaler på minst 5 indikasjoner, upfront >100mill USD
Base case: AZ inngår lisensavtaler på minst 2 indikasjoner, upfront <20mill USD
Bear case: AZ inngår lisensavtale på 1 indikasjon, upfront <2mill USD
Superbear case: No deal
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bullinvestor
28.05.2020 kl 14:46
6133
Litt merkelig at farma folkene klarer å holde alt så hemmelig? Hadde det vært noe innen oljesektoren med gutteklubben grei involvert, ja da har det kommet lekkasjer med nyheter at gutta var på kjøpern..
Satser på nyheter snart Juni nermer seg:)
Satser på nyheter snart Juni nermer seg:)
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
bravi
28.05.2020 kl 16:24
6080
Bonusfrelst, har du noen kursmål på de forskjellige casene du nevner?
Tror det forekommer lekkasjer på nyheter også i denne sektoren, akkurat som i andre selskaper på OB, derfor tror jeg det kommer kursbevegelser snart.
Tror det forekommer lekkasjer på nyheter også i denne sektoren, akkurat som i andre selskaper på OB, derfor tror jeg det kommer kursbevegelser snart.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
28.05.2020 kl 23:07
5933
Si 200 mill i up front vil eliminere bort alt av emisjonsrisiko. RELEASE er sikret til interim og ca 50 mill kan gå til eget VACC studie fase 1/2. Videre vil evnt milestones og royalties få frem NAc verdier sammen med upfront. Selskapet vil også bli satt på kartet og det vil være lettere for andre å inngå avtaler i Chem, VACC og NAc. AZ vil validere teknologien som i et lengre perspektiv vil ha langt større verdi enn selve summen. Så base case scenarioet mitt er i overkant av 100kr aksjen med potensialet for god stigning derifra i årene fremover.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
bravi
29.05.2020 kl 08:50
5781
Ja 100 kr hadde vært greit det hvis det blir utgangen. Pcib er et evighets case, derfor tror jeg mange er godt fornøyd med 100.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
29.05.2020 kl 09:46
5733
Jeg hører på podcast 103 igjen. PW sier at de har bedt om å få frem navnet til BP over tid. At det har vært et langsiktig arbeid. Videre sier han at navnet ble frigitt for å " ta det over i neste steg på en måte".
Videre sier han “når du navngir et selskap og sier at du har lovende resultater innenfor onkologi og de er interessert i å se på andre sykdomsområder så håper jo vi at det skal skape en viss interesse der ute og da har jo det også betydning for hvilke muligheter vi får til å skape kommersielle ting med fimaNAc fremover. Jeg vil ikke skalere det, men det var en hyggelig melding å komme ut med”.
Hvorfor ønsker PCIB å skape “interesse er ute”? Det er flere grunner til det. Jeg tenker at det er for å legge press på AZ som PW har nevnt tidligere, få en høyere mcap som legger ett høyere gulv før en evnt avtaleinngåelse og at andre BP vil følge med.
Videre sier han “når du navngir et selskap og sier at du har lovende resultater innenfor onkologi og de er interessert i å se på andre sykdomsområder så håper jo vi at det skal skape en viss interesse der ute og da har jo det også betydning for hvilke muligheter vi får til å skape kommersielle ting med fimaNAc fremover. Jeg vil ikke skalere det, men det var en hyggelig melding å komme ut med”.
Hvorfor ønsker PCIB å skape “interesse er ute”? Det er flere grunner til det. Jeg tenker at det er for å legge press på AZ som PW har nevnt tidligere, få en høyere mcap som legger ett høyere gulv før en evnt avtaleinngåelse og at andre BP vil følge med.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
03.06.2020 kl 21:39
5400
Fra Tacobaguette på TI
Tenker å skrive et siste innlegg før AZ-avklaring er på bordet. Mange har nevnt hvordan det å investere i biotech er høy risiko, og at det derfor høres skremmende ut å sitte tungt i blant annet PCIB. Men for meg blir det for simpelt å hevde at hver enkeltaksje i bransjen inneholder en slik risiko, selv om de fleste selskap innen forskning er avhengig av høy EK ettersom kostnadspostene er høye. I dette innlegget vil jeg fremme mine synspunkter på hvorfor jeg mener PCIB er svært lavt priset, og ikke i nærheten av å kunne kalles høyrisiko (hvertfall ikke enda).
Pr. dags dato er PCI Biotech fullfinansiert frem til RELEASE, noe som er hovedsatsingen til selskapet. Her inneholder RELEASE levering for gallegangskreft, som i dag, ikke har noen god måte å levere kreftmedisin på en trygg måte inn i kroppen. Resultater fra forskning viser en enorm effektivitet for selskapet her (Cohort 4 viste til en dobling i overlevelse til 21,7mnd), og det kommer av at FimaCHEM leverer medisinen på en naturlig måte ved å lede medisin med lys inn i kroppen. Sannsynligheten for at PCIB får en AA (Accelerated Approval) her estimerer jeg som stor, ettersom PCIB oppfyller så og si alle kravene. Dersom vi skal følge @Investor sin prisestimeringen vil verdien i det minste ha potensiale til å ligge på 300kr per aksje (Svært nøktern beregning). Potensialet i hovedsatsing er som sagt stort, og ikke langt unna (sent 2021/ 2022).
Videre er det ikke noe som tilsier at potensialet innenfor CHEM er ferdigskrevet her, for som nevnt tidligere er det flere steder i kroppen som ikke har en god leveringsteknologi i dag. Hode og nakke hadde gode resultater da det først var en satsing, men selskapet så det fordelaktig å satse på GGK. Når vi omsider utvikler oss vil det trolig være aktuelt å fortsette studiet, samt åpne for områder som bukspyttkjertel, spiserørskreft(?) og som tidligere nevnt H&N. Poenget er, GGK er ikke det eneste potensialet til CHEM, noe som er grunnen til at jeg tenker at 300kr blir latterlig i det lengre tidsperspektivet.
PCIB har lav cash-burn, noe som er uvanlig for et biotech selskap. Det er derfor lett å estimere hvor lenge cashbeholdning holder og emisjonsfaren, slik jeg ser det, er lav. Ledelsen i selskapet er svært profesjonelle, og historisk sett vil en emisjon bli varslet om i god tid. Min analyse av selskapet og deres budskap er at de har forventninger om å få inn penger i god tid før det vil være nødvendig (AZ/BioNTech/Moderna), noe som vil gjøre at en emisjon ikke vil være fordelaktig på dette stadiet.
EDIT 2: Så glemte jeg selvfølgelig forsinkelse ( Takk til @abacus for viktig innspill. Selvfølgelig forsinkelse og IKKEutsettelse), som har vært varslet av ledelsen. En forsinkelse vil selvfølgelig være i negativ forstand, og kanskje det eneste jeg kan sette fingeren på i dag. Jeg håper at tidlig åpning i Sør Korea og Taiwan vil redusere gapet på tidsestimering, noe jeg føler meg sikker på. At vi fortsatt er forsinket, får ledelsen gi oss oppdatering om. Tidsestimering og forsinkelse på det endelige studiet RELEASE er altså ikke blitt uttalt, men som sagt: Min oppfatning er at vi vil få inn cash allerede i år, og at forsinkelse derfor ikke vil påføre noen fundamentale endringer eller være en stor fare for RELEASE.
Og så, til det omdiskuterte temaet der de lærde strides, FimaNAc. Nå venter vi altså på en trigger innen FimaNAc, noe som i mine øyne kommer som en “bonus” i tillegg til det trygge vi har i CHEM. Utfallet her er det ingen som vet, men historikken tilsier at det blir en saftig avtale dersom det blir flere enn én indikasjon og upfront + milepæl er blant det vanligste innenfor slike avtaler. Her snakker vi altså om noe av det hotteste innenfor medisin, nemlig nukleinsyrer og mRNA/RNA. Mange her har drøftet muligheten for at AZ kjøper seg inn som medeier, noe jeg også tror er sannsynlig. At prisen vil være avhengig av dagens kurs blir for dumt, for PCIB er kun dannet på forventninger og resultater. Prisen som AZ vil kjøpe seg inn med vil HVERTFALL inkludere potensialet innenfor NAc og påfølgende kursutvikling som vil komme gjennom lansering av avtale. Dette har PCIB god kontroll på, og det er ikke PW og Ronny som sitter og lager prisestimeringer i Excel her. Slik har man ekspertkonsulenter for (ref. podcast)
Det siste poenget jeg vil komme med er prisingen i forhold til det store utland. Det skal ikke stå på kunnskapen i dette fjord- og fjellrike landet når det kommer til olje, shipping og laks. Medisin derimot, og da bioteknologi, ikke fult så imponerende. Sammenlign oss gjerne med USA/Tyskland/England, og du vil finne et helt annet engasjement og informasjonsrikt marked. Med dette mener jeg at svært få aksjonærer, og da store aksjonærer sitter innen biotech i Norge. I tillegg, det er ikke godt nok fokus på området i forhold til hva markedet, og da spesielt OCC (Oslo Cancer Cluster) leverer. Det er svært mange selskaper som har dukket opp her, og jeg tror PCIB vil bli en frontfigur (hvis ikke BergenBIO lykkes med Covid da forsåvidt) for en ny norsk era. Hva tror dere PCIB ville bli verdsatt til i USA? Jeg kan med nokså god selvtillit påstå at det ikke ville være 7 dollar hvertfall…
Tanken min om å sitte så tungt i PCIB kommer av at min oppfatning er at selskapet er så ekstremt lavt priset i forhold til potensialet og utfallet jeg tror vi vil se i løpet av mellomlang tid (1-2 år). Jeg vil også tilføye at jeg, om 6 måneder er en nyutdannet siviløkonom, og absolutt ingen ekspert innenfor medisinfeltet. Gjerne korriger meg hvis det er noen som har en annen oppfatning enn meg, og jeg er selvfølgelig helt åpen for diskusjon. Med det begrensete budsjettet jeg har til å investere (rundt 3,5k aksjer), har jeg selv dannet en strategi for mine investeringer, og planen her er ikke å investere sikkert i fond, men å lese meg opp på teknologiselskaper i vekst, og da finne de selskapene som utgjør minst risiko i forhold til potensiell avkastning. Som så og si alle finansprofessorene har lært meg, skal en ikke legge alle eggene i én kurv. Greit tips for en tryggere avkastning det, men som @arve1954sier, en slik sjanse får man ikke ofte i livet slik jeg og flere her inne ser det. Det beste tipset jeg kan gi fra studiet er vel heller at en ikke investerer mer enn man kan tape, og er klar over risikoen med belåning. Går ikke dette veien har jeg selv gjort en tabbe, og jeg vil heller sitte her til noen store fundamentale endringer skulle skje enn å miste sjansen på å sitte på med PCIB-raketten. En AZ avklaring vil på ingen måte definere min reise her, for slik jeg ser det, er AZ kun en mulig “dynamitt” for selskapet i årene som kommer og ikke min endelige destinasjon i selskapet
Jeg vil stille et spørsmål, dersom prisen holder seg slik den gjør i dag og ligger på 40-80kr aksjen så synes jeg ikke det har noe å si, for med mulighet til å levere teknologi til markedene i USA, Europa og Asia, så vil CHEM utgjøre en stor risikoredusering, og det kun med RELEASE studie og GGK. Min tanke her har vært lik siden høsten, og det er så enkelt som at DERSOM PCIB skulle mislykkes med å lande en avtale med Astra Zeneca, så er det ikke verre enn å være tålmodig, og vente. Er det en ting jeg skal gjøre dersom prisen går ned til 30-40kr så er det å selge leilighet og kjøre det inn i selskapet. For dersom prisen ville ligge på noe så lite som 200 i 2022, så er det fortsatt en ekstremt høy årlig avkastning (70% ish). Så må en huske at avtaler innen NAc (Moderna, BioNTech, AZ) og Vacc kommer i tillegg. Jeg har ingen tro på at vi ikke vil se hverken indikasjonsavtaler innenfor NAc eller samarbeidsavtaler innen Vacc i løpet av året, og da hvertfall før RELEASE… Etter 150-170 strake dager med over 110 000 leste innlegg på tekinvestor, samt analyse av kvartalsrapporter og samtlige events, føler jeg meg svært selvsikker på mine antagelser. Selvfølgelig må en ta høyde for den systematiske risikoen (markedsrisiko). En slik risiko vil en alltid sitte med som investor, men som vi ser, er ikke medisin preget av f.eks en epidemi i det lengre siktet, snarere tvert imot. Hvis flere her inne, hvertfall de dyktigste og nye aksjonærene ikke gjør seg blind av NAc, og faktisk fokuserer på det enormt vide spekteret av muligheter for PCIB, så tror jeg også vi vil holde oss på et mer stødig nivå fremover, og da spesielt på det saklige området.
Jeg fremstår kanskje som arrogant, men jeg står for at jeg er totalt uenig med meglerhus og deres vurdering av selskapet, samt markedet som prissetter aksjen til 70kr. Når resultater eller utsagn skulle tilsi noe annet, vil dere være den første til å høre det fra meg, samt er jeg åpen for korrigering fra forumet. Men når så mange graver etter negativitet, noe jeg forsåvidt setter stor pris på, og det gang på gang viser seg å være løskrutt uten antakelser, er det ingenting som tilsier at det ikke skulle gå veien for dette selskapet. Dersom ikke AZ kjøper opp PCIB, skal jeg sitte tungt i denne aksjen til potensialet i NAc, CHEM og Vacc er priset inn.
Takk til alle engasjerte her inne, takk til alle dyktige skribenter og takk til alle med kritiske meninger som begrunner synspunktene sine.
Vi snakkes på den andre siden av AZ-avklaring og lykke til!
Tenker å skrive et siste innlegg før AZ-avklaring er på bordet. Mange har nevnt hvordan det å investere i biotech er høy risiko, og at det derfor høres skremmende ut å sitte tungt i blant annet PCIB. Men for meg blir det for simpelt å hevde at hver enkeltaksje i bransjen inneholder en slik risiko, selv om de fleste selskap innen forskning er avhengig av høy EK ettersom kostnadspostene er høye. I dette innlegget vil jeg fremme mine synspunkter på hvorfor jeg mener PCIB er svært lavt priset, og ikke i nærheten av å kunne kalles høyrisiko (hvertfall ikke enda).
Pr. dags dato er PCI Biotech fullfinansiert frem til RELEASE, noe som er hovedsatsingen til selskapet. Her inneholder RELEASE levering for gallegangskreft, som i dag, ikke har noen god måte å levere kreftmedisin på en trygg måte inn i kroppen. Resultater fra forskning viser en enorm effektivitet for selskapet her (Cohort 4 viste til en dobling i overlevelse til 21,7mnd), og det kommer av at FimaCHEM leverer medisinen på en naturlig måte ved å lede medisin med lys inn i kroppen. Sannsynligheten for at PCIB får en AA (Accelerated Approval) her estimerer jeg som stor, ettersom PCIB oppfyller så og si alle kravene. Dersom vi skal følge @Investor sin prisestimeringen vil verdien i det minste ha potensiale til å ligge på 300kr per aksje (Svært nøktern beregning). Potensialet i hovedsatsing er som sagt stort, og ikke langt unna (sent 2021/ 2022).
Videre er det ikke noe som tilsier at potensialet innenfor CHEM er ferdigskrevet her, for som nevnt tidligere er det flere steder i kroppen som ikke har en god leveringsteknologi i dag. Hode og nakke hadde gode resultater da det først var en satsing, men selskapet så det fordelaktig å satse på GGK. Når vi omsider utvikler oss vil det trolig være aktuelt å fortsette studiet, samt åpne for områder som bukspyttkjertel, spiserørskreft(?) og som tidligere nevnt H&N. Poenget er, GGK er ikke det eneste potensialet til CHEM, noe som er grunnen til at jeg tenker at 300kr blir latterlig i det lengre tidsperspektivet.
PCIB har lav cash-burn, noe som er uvanlig for et biotech selskap. Det er derfor lett å estimere hvor lenge cashbeholdning holder og emisjonsfaren, slik jeg ser det, er lav. Ledelsen i selskapet er svært profesjonelle, og historisk sett vil en emisjon bli varslet om i god tid. Min analyse av selskapet og deres budskap er at de har forventninger om å få inn penger i god tid før det vil være nødvendig (AZ/BioNTech/Moderna), noe som vil gjøre at en emisjon ikke vil være fordelaktig på dette stadiet.
EDIT 2: Så glemte jeg selvfølgelig forsinkelse ( Takk til @abacus for viktig innspill. Selvfølgelig forsinkelse og IKKEutsettelse), som har vært varslet av ledelsen. En forsinkelse vil selvfølgelig være i negativ forstand, og kanskje det eneste jeg kan sette fingeren på i dag. Jeg håper at tidlig åpning i Sør Korea og Taiwan vil redusere gapet på tidsestimering, noe jeg føler meg sikker på. At vi fortsatt er forsinket, får ledelsen gi oss oppdatering om. Tidsestimering og forsinkelse på det endelige studiet RELEASE er altså ikke blitt uttalt, men som sagt: Min oppfatning er at vi vil få inn cash allerede i år, og at forsinkelse derfor ikke vil påføre noen fundamentale endringer eller være en stor fare for RELEASE.
Og så, til det omdiskuterte temaet der de lærde strides, FimaNAc. Nå venter vi altså på en trigger innen FimaNAc, noe som i mine øyne kommer som en “bonus” i tillegg til det trygge vi har i CHEM. Utfallet her er det ingen som vet, men historikken tilsier at det blir en saftig avtale dersom det blir flere enn én indikasjon og upfront + milepæl er blant det vanligste innenfor slike avtaler. Her snakker vi altså om noe av det hotteste innenfor medisin, nemlig nukleinsyrer og mRNA/RNA. Mange her har drøftet muligheten for at AZ kjøper seg inn som medeier, noe jeg også tror er sannsynlig. At prisen vil være avhengig av dagens kurs blir for dumt, for PCIB er kun dannet på forventninger og resultater. Prisen som AZ vil kjøpe seg inn med vil HVERTFALL inkludere potensialet innenfor NAc og påfølgende kursutvikling som vil komme gjennom lansering av avtale. Dette har PCIB god kontroll på, og det er ikke PW og Ronny som sitter og lager prisestimeringer i Excel her. Slik har man ekspertkonsulenter for (ref. podcast)
Det siste poenget jeg vil komme med er prisingen i forhold til det store utland. Det skal ikke stå på kunnskapen i dette fjord- og fjellrike landet når det kommer til olje, shipping og laks. Medisin derimot, og da bioteknologi, ikke fult så imponerende. Sammenlign oss gjerne med USA/Tyskland/England, og du vil finne et helt annet engasjement og informasjonsrikt marked. Med dette mener jeg at svært få aksjonærer, og da store aksjonærer sitter innen biotech i Norge. I tillegg, det er ikke godt nok fokus på området i forhold til hva markedet, og da spesielt OCC (Oslo Cancer Cluster) leverer. Det er svært mange selskaper som har dukket opp her, og jeg tror PCIB vil bli en frontfigur (hvis ikke BergenBIO lykkes med Covid da forsåvidt) for en ny norsk era. Hva tror dere PCIB ville bli verdsatt til i USA? Jeg kan med nokså god selvtillit påstå at det ikke ville være 7 dollar hvertfall…
Tanken min om å sitte så tungt i PCIB kommer av at min oppfatning er at selskapet er så ekstremt lavt priset i forhold til potensialet og utfallet jeg tror vi vil se i løpet av mellomlang tid (1-2 år). Jeg vil også tilføye at jeg, om 6 måneder er en nyutdannet siviløkonom, og absolutt ingen ekspert innenfor medisinfeltet. Gjerne korriger meg hvis det er noen som har en annen oppfatning enn meg, og jeg er selvfølgelig helt åpen for diskusjon. Med det begrensete budsjettet jeg har til å investere (rundt 3,5k aksjer), har jeg selv dannet en strategi for mine investeringer, og planen her er ikke å investere sikkert i fond, men å lese meg opp på teknologiselskaper i vekst, og da finne de selskapene som utgjør minst risiko i forhold til potensiell avkastning. Som så og si alle finansprofessorene har lært meg, skal en ikke legge alle eggene i én kurv. Greit tips for en tryggere avkastning det, men som @arve1954sier, en slik sjanse får man ikke ofte i livet slik jeg og flere her inne ser det. Det beste tipset jeg kan gi fra studiet er vel heller at en ikke investerer mer enn man kan tape, og er klar over risikoen med belåning. Går ikke dette veien har jeg selv gjort en tabbe, og jeg vil heller sitte her til noen store fundamentale endringer skulle skje enn å miste sjansen på å sitte på med PCIB-raketten. En AZ avklaring vil på ingen måte definere min reise her, for slik jeg ser det, er AZ kun en mulig “dynamitt” for selskapet i årene som kommer og ikke min endelige destinasjon i selskapet
Jeg vil stille et spørsmål, dersom prisen holder seg slik den gjør i dag og ligger på 40-80kr aksjen så synes jeg ikke det har noe å si, for med mulighet til å levere teknologi til markedene i USA, Europa og Asia, så vil CHEM utgjøre en stor risikoredusering, og det kun med RELEASE studie og GGK. Min tanke her har vært lik siden høsten, og det er så enkelt som at DERSOM PCIB skulle mislykkes med å lande en avtale med Astra Zeneca, så er det ikke verre enn å være tålmodig, og vente. Er det en ting jeg skal gjøre dersom prisen går ned til 30-40kr så er det å selge leilighet og kjøre det inn i selskapet. For dersom prisen ville ligge på noe så lite som 200 i 2022, så er det fortsatt en ekstremt høy årlig avkastning (70% ish). Så må en huske at avtaler innen NAc (Moderna, BioNTech, AZ) og Vacc kommer i tillegg. Jeg har ingen tro på at vi ikke vil se hverken indikasjonsavtaler innenfor NAc eller samarbeidsavtaler innen Vacc i løpet av året, og da hvertfall før RELEASE… Etter 150-170 strake dager med over 110 000 leste innlegg på tekinvestor, samt analyse av kvartalsrapporter og samtlige events, føler jeg meg svært selvsikker på mine antagelser. Selvfølgelig må en ta høyde for den systematiske risikoen (markedsrisiko). En slik risiko vil en alltid sitte med som investor, men som vi ser, er ikke medisin preget av f.eks en epidemi i det lengre siktet, snarere tvert imot. Hvis flere her inne, hvertfall de dyktigste og nye aksjonærene ikke gjør seg blind av NAc, og faktisk fokuserer på det enormt vide spekteret av muligheter for PCIB, så tror jeg også vi vil holde oss på et mer stødig nivå fremover, og da spesielt på det saklige området.
Jeg fremstår kanskje som arrogant, men jeg står for at jeg er totalt uenig med meglerhus og deres vurdering av selskapet, samt markedet som prissetter aksjen til 70kr. Når resultater eller utsagn skulle tilsi noe annet, vil dere være den første til å høre det fra meg, samt er jeg åpen for korrigering fra forumet. Men når så mange graver etter negativitet, noe jeg forsåvidt setter stor pris på, og det gang på gang viser seg å være løskrutt uten antakelser, er det ingenting som tilsier at det ikke skulle gå veien for dette selskapet. Dersom ikke AZ kjøper opp PCIB, skal jeg sitte tungt i denne aksjen til potensialet i NAc, CHEM og Vacc er priset inn.
Takk til alle engasjerte her inne, takk til alle dyktige skribenter og takk til alle med kritiske meninger som begrunner synspunktene sine.
Vi snakkes på den andre siden av AZ-avklaring og lykke til!
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
04.06.2020 kl 11:38
5201
Fra Abacus på TI
Nettopp, @Longtrader. Sånn vil det i ytterste fall være dersom et aldri så potensielt effektivt mRNA bare får utløst sitt potensial ved hjelp av PCI-teknologien.
Oftest vil det nok heller være slik at de ulike leveringsteknologiene virker ulikt bra for ulike formål. Skulle PCI-teknologien vise store fortrinn for spesifikke formål, er det da noen grunn til at PCIBs bidrag skulle prises dårligere enn det mRNA-produsenten sitter igjen med?
Vi har allerede sterke indikasjoner på at PCI-teknologien nettopp har et slikt klart fortrinn når det gjelder naken levering av mRNA. No carriers, no toxicity. Hvilken konkurransefordel vil ikke det representere?
Ved en avtale med AstraZeneca for et godt knippe indikasjoner, vil vi se økonomiske størrelser som gjenspeiler det både PCIB og AstraZeneca nå vet.
Nettopp, @Longtrader. Sånn vil det i ytterste fall være dersom et aldri så potensielt effektivt mRNA bare får utløst sitt potensial ved hjelp av PCI-teknologien.
Oftest vil det nok heller være slik at de ulike leveringsteknologiene virker ulikt bra for ulike formål. Skulle PCI-teknologien vise store fortrinn for spesifikke formål, er det da noen grunn til at PCIBs bidrag skulle prises dårligere enn det mRNA-produsenten sitter igjen med?
Vi har allerede sterke indikasjoner på at PCI-teknologien nettopp har et slikt klart fortrinn når det gjelder naken levering av mRNA. No carriers, no toxicity. Hvilken konkurransefordel vil ikke det representere?
Ved en avtale med AstraZeneca for et godt knippe indikasjoner, vil vi se økonomiske størrelser som gjenspeiler det både PCIB og AstraZeneca nå vet.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
heilo888
04.06.2020 kl 11:58
5222
Holder markedet på å miste troen på en AZ-avtale ettersom kursen faller?
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
fabian2
04.06.2020 kl 12:50
5166
Neida , det er som du selv pleier å jamre med ....."det er nok bare i ditt hode dette "markedet" er "
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
fabian2
04.06.2020 kl 13:25
5154
Det er ikke noe "marked" i dag......2 promille omsatt....2 av tusen.....likevel jamrer du om "markedet"
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
sokaratest
04.06.2020 kl 13:34
5270
Selvfølgelig blir det en avtale - hva ellers holder de på med ?
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
fabian2
04.06.2020 kl 14:18
5222
Verdisetting på avtalen........og da kanskje greit å minne på om at BergenBio gikk 100% nettopp bare på tanken om at man kunne få til noe
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bullinvestor
04.06.2020 kl 14:28
5217
Hadde vært Konge hvis de allerede er i gang med å pynte brura og at de kjøper hele PCIB. Kan det være en mulighet med bud fra 350 og oppover..? Da er det lett at flere viser interesse..
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
heilo888
04.06.2020 kl 15:27
5156
De største aksjeeierne med Erik Must i spissen vil mene det er alt for tidlig å akseptere et bud på nåværende tidspunkt. Om om 2-3 år kanskje.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
bravi
04.06.2020 kl 16:52
5072
Tror ikke noen skal forvente bud på 350 nå, det er 5 ganger dagens kurs. Kansje kan man oppnå 40% budpremie, dvs. en kurs på 100kr. Før man kan tenke på 350 må det bygges aksjekurs, ingen betaler 5 ganger kursen på direkten.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Og du har levd under en stein ved tidligere biotech oppkjøp eller? MANGE betaler 5 ganger kursen og ofte mer.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
fabian2
04.06.2020 kl 17:17
5031
De som selger akkurat nå , lever virkelig under en stein........... 5-gangen er bare ordinært mye ved oppkjøp....av små firmaer som har mye mindre å by på enn PCIB. "Dagens" aksjekurs er ikke noe de store bryr seg noe særlig om. Det er fremtidig bruksverdi av det man kjøper som teller.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
bravi
04.06.2020 kl 18:54
4963
Under en sten aldri så mye så ser jeg at kursen er under 70 og har vært fallende siste dager. Hvis det hadde vært sannsynlig med bud på 350 nå i juni hadde selvfølgelig kursen vært mye høyere og stigende. Man må forholde seg til den kursen man ser på skjermen til enhver tid uavhengig om Pcib har lovende teknologier på gang har de enda ingenting ferdig godkjent klart til bruk.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
fabian2
04.06.2020 kl 20:10
5039
"Den kiursen man ser på skjermen til enhver tid".......ok.......vi lever i helt forskjellige verdener. Sånn er nå det. Egentlig tror jeg ikke du har lest hjemmesidene til PCIB engang...og du vet garantert ikke hva mRNA betyr.
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bullinvestor
04.06.2020 kl 20:58
5112
Jeg er iallfall forberedt på det meste. AZ vet nok hvordan penger skal tjenes noen år frem i tid, når det kommer til forhandlinger da er di profesjonelle. Jeg håper på bud og at di finner PCIB meget interessant. Tror det fleste langsiktige aksjonærer blir veldig fornøyd med 350..++
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
Bonusfrelst
04.06.2020 kl 23:02
5006
Fra Capaz på TI
Jeg tillater meg å ta frem igjen patentet som viser til «gjennombruddet» som ble gjort i fjor sommer, og som førte til at interessen fra AZ sin side «virkelig blomstret», ifølge Per.
Legg merke til følgende avsnitt og vurdér selv om du tror AZ ville brukt 11 av 12 måneder (fra fristen ble satt) til å diskutere med PCIB, hvis de ikke hadde tro på dette:
«However, there remains a need for methods of delivering mRNA in vivo which are safe, controlled and direct the mRNA to the required location. The present invention provides a method of delivering mRNA in vivo which does not rely on carriers, but instead uses a photochemical internalisation method allowing controlled and timed release of the mRNA to the site of interest.»
«It has been found that the method provides superior in vivo delivery of mRNA to target cells relative to the use of lipofectamine as the gold standard for mRNA delivery. This provides a method suitable for various therapeutic applications».
Her sier man rett ut at dette fungerer på flere områder, men AZ måtte selvsagt teste det selv før de sikret seg enerett på denne teknologien. Jeg blir så bull av å lese det patentet! Og det er dette en avtale skal bygges på!
Registrerer at enkelte mener at mange her inne kan bli skuffet over avtalens størrelse. Jeg tror sjansen er minst like stor for at mange utenfor kan bli kraftig overrasket over avtalens størrelse!
https://patentscope.wipo.int/beta/docs2/pct/WO2019145419/pdf/S9AeDC0ZkcIC74q5NSNfquclhTYxkvmWlHXAKLqyAK7X_88Quu_PZFtvdEyX0Ik_ypjGGSH6GZwwGvlI4GJ0bHC_jTE9EcAHR72R3jklUQnOj8NnnsXYOp-LqTxLXEN3?docId=id00000049663192 14
Jeg tillater meg å ta frem igjen patentet som viser til «gjennombruddet» som ble gjort i fjor sommer, og som førte til at interessen fra AZ sin side «virkelig blomstret», ifølge Per.
Legg merke til følgende avsnitt og vurdér selv om du tror AZ ville brukt 11 av 12 måneder (fra fristen ble satt) til å diskutere med PCIB, hvis de ikke hadde tro på dette:
«However, there remains a need for methods of delivering mRNA in vivo which are safe, controlled and direct the mRNA to the required location. The present invention provides a method of delivering mRNA in vivo which does not rely on carriers, but instead uses a photochemical internalisation method allowing controlled and timed release of the mRNA to the site of interest.»
«It has been found that the method provides superior in vivo delivery of mRNA to target cells relative to the use of lipofectamine as the gold standard for mRNA delivery. This provides a method suitable for various therapeutic applications».
Her sier man rett ut at dette fungerer på flere områder, men AZ måtte selvsagt teste det selv før de sikret seg enerett på denne teknologien. Jeg blir så bull av å lese det patentet! Og det er dette en avtale skal bygges på!
Registrerer at enkelte mener at mange her inne kan bli skuffet over avtalens størrelse. Jeg tror sjansen er minst like stor for at mange utenfor kan bli kraftig overrasket over avtalens størrelse!
https://patentscope.wipo.int/beta/docs2/pct/WO2019145419/pdf/S9AeDC0ZkcIC74q5NSNfquclhTYxkvmWlHXAKLqyAK7X_88Quu_PZFtvdEyX0Ik_ypjGGSH6GZwwGvlI4GJ0bHC_jTE9EcAHR72R3jklUQnOj8NnnsXYOp-LqTxLXEN3?docId=id00000049663192 14
Redigert 21.01.2021 kl 03:06
Du må logge inn for å svare
heilo888
04.06.2020 kl 23:55
4978
Er rimelig sikker på at de største eierne ikke selger PCIB for "bare" 350kr pr. aksje på nåværende tidspunkt. Det ville være utrolig dumt av alle aksjonærene å selge til 350 da man trolig kan få mange ganger 350 om noen år!
De store seriøse eierne vil opplagt vente til teknologien videre utvikles og uttestes for å maksimere verdien av selskapet.
De store seriøse eierne vil opplagt vente til teknologien videre utvikles og uttestes for å maksimere verdien av selskapet.
Redigert 05.06.2020 kl 01:00
Du må logge inn for å svare
Bullinvestor
05.06.2020 kl 00:27
4942
Jeg skrev jo 350 +++ Lederne i PCIB er vel også meget oppegående på sin side av bordet og vet hva som kan forlanges av AZ. Sier det igjen et bud som begge parter er godt fornøyd med er bra nok for meg:)
Bullinvestor
05.06.2020 kl 01:45
4884
Tenker på hele PCIB og at det er fremdrift og konstruktive forhandlinger til det beste for aksjonærene. Kanskje vi kan bli veldig positivt overrasket når mld kommer..:)
heilo888
05.06.2020 kl 09:54
4677
Om AZ tenker på å legge inn bud på PCIB vil de først sondere med de største eierne og raskt finne at de ikke er interessert i å selge nå før en er kommet lengre i løpet slik at en mye større del forskningen er blitt materialisert og at en overtakelsespris kan maksimeres.
Jeg vet ikke hva alle de største eierne tenker, men ser for meg at om et bud på selskapet skulle komme om 2-4 år så bør det ligge en god del over kr 1000 pr. aksje, trolig nærmere det dobbelte eller høyere avhengig av hvor gode resultater de har fått med sin PCI-teknologi frem til da.
Jeg vet ikke hva alle de største eierne tenker, men ser for meg at om et bud på selskapet skulle komme om 2-4 år så bør det ligge en god del over kr 1000 pr. aksje, trolig nærmere det dobbelte eller høyere avhengig av hvor gode resultater de har fått med sin PCI-teknologi frem til da.
Bonusfrelst
05.06.2020 kl 17:04
4576
Fra Idioten på TI
Hentet fra prospekt august 14 2019. Presentert av Anders og Per.
Thus, in preclinical studies very interesting results have been achieved using PCI for the delivery of various types of nucleic acids, with especially interesting results for mRNA delivery. mRNA are molecules with a very interesting therapeutic potential if the current delivery problems could be solved, and pre-clinical results indicate that PCI may contribute to solving these problems for several potential uses of mRNA-based therapeutics
Så lenge prekliniske resultatene indikerer at leveringsproblematikken kan bli løst for flere indikasjoner, kan jeg ikke skjønne annet enn AZ har lyst til å prøve det klinisk. Særlig når en vet hvor store problemer det er med å få levert mRNA.
https://www.spiedigitallibrary.org/conference-proceedings-of-spie/11070/110703B/Review-of-photochemical-internalisation-PCI-applications-Conference-Presentation/10.1117/12.2528406.short 4
Hentet fra prospekt august 14 2019. Presentert av Anders og Per.
Thus, in preclinical studies very interesting results have been achieved using PCI for the delivery of various types of nucleic acids, with especially interesting results for mRNA delivery. mRNA are molecules with a very interesting therapeutic potential if the current delivery problems could be solved, and pre-clinical results indicate that PCI may contribute to solving these problems for several potential uses of mRNA-based therapeutics
Så lenge prekliniske resultatene indikerer at leveringsproblematikken kan bli løst for flere indikasjoner, kan jeg ikke skjønne annet enn AZ har lyst til å prøve det klinisk. Særlig når en vet hvor store problemer det er med å få levert mRNA.
https://www.spiedigitallibrary.org/conference-proceedings-of-spie/11070/110703B/Review-of-photochemical-internalisation-PCI-applications-Conference-Presentation/10.1117/12.2528406.short 4
Bonusfrelst
05.06.2020 kl 17:08
4568
Fra Togulle på TI
Har også fått tid til endelig å lese igjennom årsrapporten for 2019.
Der er det en velkjent setning:
fimaNAC is well positioned to capture a significant part of the nucleic acid therapeutics delivery market as demonstrated by the partnering activities of PCI Biotech in this field.
Denne setningen er ordrett helt lik som i 2018 årsrapporten, men den omkringliggende teksten er skrevet om. Både setningen før og etter er omskrevet. Så her har vi har en “fresh” statement fra PCIB hvor de mener at de skal ta en betydeligdel av markedet for levering av nukleinsyrer, og det mens de sitter i “sluttforhandlinger” med AZ om ny avtale.
Det er en vanvittig bold statement!
Kjenner jeg gleder meg mest til bare å få det overstått(AZ avgjørelse), så man kan begynne å drømme om litt andre ting
Har også fått tid til endelig å lese igjennom årsrapporten for 2019.
Der er det en velkjent setning:
fimaNAC is well positioned to capture a significant part of the nucleic acid therapeutics delivery market as demonstrated by the partnering activities of PCI Biotech in this field.
Denne setningen er ordrett helt lik som i 2018 årsrapporten, men den omkringliggende teksten er skrevet om. Både setningen før og etter er omskrevet. Så her har vi har en “fresh” statement fra PCIB hvor de mener at de skal ta en betydeligdel av markedet for levering av nukleinsyrer, og det mens de sitter i “sluttforhandlinger” med AZ om ny avtale.
Det er en vanvittig bold statement!
Kjenner jeg gleder meg mest til bare å få det overstått(AZ avgjørelse), så man kan begynne å drømme om litt andre ting