Den ene lille vulkanen har vel allerede sluppet ut mer dritt enn det alle bilene i Norge forurenser på 1 år.

Heia klimasaken.

Gud bedre.

Minnet meg på et videoklipp jeg så av et par som hadde tatt seg
opp til kanten av en boblende vulkan.
Det var gutten som filmet. Dama, pen sådan, ville gå litt nedover
skråningen for å komme nærmere vulkanen. Underlaget var sikkert løst,
for plutselig skled hun, og hadde ikke nubbesjans til å
bremse, og seilte rett ned i den kokende massen.
Et forferdelig syn, som ikke er lett å glemme.
Fatter ikke at folk oppsøker slike steder, og spesielt ikke
når det advares om mulig utbrudd.

Dere gjør dere til, ikke sant? Dere er ikke så kørka i virkeligheten?

Fortell

Hva i h..... har et vulkanutbrudd med klimakrisen å gjøre?! Kan du vennligst forklare sammenhengen??

Det er nok et forsøk på en spøk eller et rop om hjelp. Ingen er så dumme at de tror CO2 utløser vulkanutbrudd.

Menneskeskapte utslipp har null å si for klimaendringer.
Det mennesket slipper ut er som et musepiss i havet for jordkloden i forhold til det kloden slipper ut selv.

Tok du klimafag på Livets Skole, pappen? Mange vekttall?

Hvor drosjesjåfør Sandberg er læreren!!

Du da Bekte. Gikk du på spørsmålstegnskolen?

Jeg er 100% sikker på at du besto.

Hva får deg til å tro at du vet bedre enn all verdens klimaeksperter?

Dunning-Krueger er nok en viktig årsak, men hva mener du selv gjør deg til en ekspert som kan overprøve ekspertisen og det de sier?

Ring of Fire

https://www.nationalgeographic.org/encyclopedia/ring-fire/

"Hva mener du selv gjør deg til en ekspert som kan overprøve ekspertisen og det de sier?"

Fortell.

Ikke sant.. takk for innrømmelsen.

Gå og lek med ballen din nå.

Det kloden slipper ut selv? Den må du forklare. Hvorfor har ikke økningen vært konstant over mange tusen år hvis det hadde vært korrekt.

Det er vel ikke mange som ikke tror at økningen er menneskeskapt. Det en del krangler om er imidlertid hvilken grad dette vil påvirke den globale temperaturen og eventuelt hvor fort det vil skje.

Synes du skal ta en titt på dette programmet om jordkloden som gikk på TV her om dagen jeg......

https://tv.nrk.no/serie/livet-paa-jorda/2019/KOID26003218/avspiller

Når det er gjort skal du spørre deg selv følgende spørsmål:
Hvor mye kan egentlig mennesket påvirke klimaet på kloden når jeg nå har sett hva alt annet har gjort med klimaet på kloden gjennom alle tider?

Det kan de ekspertene du mener å vite bedre enn hjelpe deg med, pappen. De har svaret på det du lurer på. Jeg er ikke klimaekspert, men lytter til de som kan noe om temaet.

La oss si at du har en kaffekopp som nesten er helt full. Det skal ikke så veldig mye mer kaffe til før du har kaffe ut over hele bordet. Kaffekoppen din var i en slags balanse helt til du tømte i litt ekstra. Grådig som du er.

Klimaet handler om balanse. Klimaet har aldri vært stabilt, men har sakte vært i endring hele tiden. Kloden har vært kald og varm. Endringene har tatt tusenvis av år.

De siste 200 årene (mikroskopisk tidsperiode i den store sammenhengen) har vi mennesker brent olje i stor skala. Parallelt med dette har den globale temperaturen økt i hyperfart sammenliknet med noen andre endringer. For meg er det bevis nok. Og det skremmer meg veldig at du og slike som deg er villig til å gamble på at dere har rett i deres avfeiing av vitenskapelige fakta. Det er en så uansvarlig holdning at det mangler sidestykke.

Se filmen da din dust. Så får du svare på spørsmålet etterpå.

Nå fikk du et skikkelig svar og du svarer med pubertalt drit.

Det er derfor jeg unngår det meste av søpla du sprer her.

Nå fikk du et skikkelig svar og du svarer med pubertalt drit.

Lett for deg å ta denne tonen etter at du har endret hele ditt innlegg som jeg svarte deg på med "pubertal drit"

Du har ikke endret på driten din enda.

Men er det noe i innlegget jeg endret på som er uklart eller som er feil?

Linken din til NRK tar det jo litt tid å få sett. Men det virker jo å være en veldig interessant serie. Takk til nrk for at de sender slikt, ikke sant?

Hva er det i den serien som motbeviser klimaekspertene, mener du?

De siste 200 årene (mikroskopisk tidsperiode i den store sammenhengen) har vi mennesker brent olje i stor skala. Parallelt med dette har den globale temperaturen økt i hyperfart sammenliknet med noen andre endringer. For meg er det bevis nok.

Temperaturmåleren ble oppfunnet på 1700-tallet. På bakgrunn av det vet du alt om temperaturøkninger fra feks 1200-tallet til 1500-tallet.

Jadda.


Filmen tar litt tid å se ja, men se den og still deg spørsmålet jeg ber deg stille etter at du har sett den.

"den globale temperaturen økt i hyperfart sammenliknet med noen andre endringer"

Dersom man sier 0,9 grader oppvarming siden 1880.

Det gir ca 0,0064 grader pr. år,

..vitenskap er ikke din greie, papp? I alle fall ikke den som ikke passer inn i verdensbildet ditt?

..hva er det du ikke skjønner?

Hva er det dere ikke skjønner ?

Dere holder på å plager arbeiderklassen igjen ser jeg. Drosjesjåfører skal gjøres narr av?

Kvalmende.

Det med kaffen var et forsøk på å beskrive at det ikke alltid behøver å være store endringer for at konsekvensene blir gigantiske.

Solforskeren som fortalte om økt aktivitet av solstormer , og MSM journalisten som spurte om dette var menneskeskapt 😂

Dette gikk direkte på luften for noen år siden og viser hvordan det står til i ekkofjøset 😂😂

På hvilken kanal?

Nei, jeg gjør narr av voldsdømt Per Sandberg - fra minister in spe til taxisjåfør på null komma null!! Det syns jeg er fornøyelig!!

«Endringene har tatt tusenvis av år.«

Det finnes ting som tyder på at endringer har kommet veldig raskt tidligere.

Historisk sett er det kuldeperiodene som har ført med seg sultkatastrofer, epidemier, krig, og opprør. Ikke varmeperiodene.

Det regnet hvert år fra 1315 til 1322, avlingene råtnet og folk sultet, dengang trodde man nok at det var Guds straff, for kan kunne ikke skylde på dieseleksos?

Været var dårlig i tiårene etterpå slik at folk var svake og når svartedauen kom i 1348-49 fikk pesten lett match.


https://www.aftenposten.no/norge/i/V9le3/klimakaos-siden-1315


« et regnet nærmest uten opphold i Nord-Europa fra våren 1315 til ut på høsten 1322, og året 1816 har gått over i historien som "året uten sommer". Klima er noe som alltid er i forandring, vi er i dag bare så vidt ute av "den lille istid".

Kaotisk.
Den som lar seg forvirre av klimaet i dag, ville blitt gal av de kaotiske klimatilstandene som hersket for bare et par århundrer siden. Perioden fra tidlig 1300-tall og frem til slutten av 1800-tallet blir kalt "den lille istid".Den lille istid var imidlertid ikke en enkel nedkjøling, men snarere et sammenfall av en rekke hendelser — vulkanisme, varierende solaktivitet, endringer i havstrømmer - som tilsammen gjorde at klima og temperaturer fór vegg-imellom som en sprettball i nesten 600 år. Våre forfedre måtte lide seg gjennom en nærmest endeløs rekke klimaskifter, som hver av dem sjelden varte mer enn en femogtyveårs tid.

Varme perioder.
Og den lille istid var ikke bare kald. Det var perioder like varme som - eller varmere enn - i dag. Problemet var bare at det ikke varte. Dermed var det vanskelig å tilpasse seg og forberede seg på det som måtte komme. Millioner døde i hungersnød, kriger raste, hekser ble brent. Klimakaoset påvirket europeisk historie, skriver historikeren Brian Fagan i sin bok "The Little Ice Age" (2000).Fenomenet var globalt, med dramatiske klimaendringer fra New Zealand til Canada, men ble, som andre historiske hendelser, spesielt godt dokumentert i Europa.

Den varme middelalder.
Overgangen må ha føltes dramatisk. I romersk tid var været i Europa en smule kjøligere enn i dag. Men perioden før den lille istid, fra cirka 800-tallet og oppover, kalles "middelalderens varmeperiode". I fem århundrer, riktignok avbrutt av enkelte kalde år, nøt Europa varmt, rolig vær, en klimatisk gyllen tidsalder med sommerlige middeltemperaturer mellom 0,7 og 1,0 grader over gjennomsnittet for det tyvende århundre.

Befolkningen økte.
Det gunstige klimaet muliggjorde norrøne bosetninger på Grønland fra 900-tallet. I Norge dyrket man korn 100 til 200 meter lenger opp i fjellsidene enn i dag, og England var en sterk konkurrent til Frankrikes vinproduksjon.Spesielt perioden 1284 til 1311 var preget av uvanlig varme og tørre somre. Og varmen gjorde bøndene enda dristigere og dermed enda mer sårbare.For nå kom katastrofen.«

https://www.dagsavisen.no/debatt/co2-moderne-tids-storste-bloff-1.443306

"Syndfloden".
"Syndfloden startet i 1315, syv uker etter påske", skriver Fagan i sin bok. Det begynte å hølje ned, og det stoppet ikke. Mai, juni, juli, august - det bare fortsatte. Åkrene ble til sjøer, gater og veier ble til hengemyrer. Husdyrene sto til knes i gjørme, flommende elver skylte bort landsbyer.En uvanlig kjølig august gikk over i en kald september. Kornet lå flatt, modnet ikke. Ved juletider begynte folk å bli desperate, og den påfølgende hungersnøden ble gjort ekstra alvorlig av de siste århundrenes befolkningsøkning.De som håpet på bedre tider, ble skuffet. 1316 fortsatte der 1315 sluttet, og brakte den dårligste høsten i hele middelalderen. Det regnet. Og det regnet. 1317, 1318 - med en ekstremt kald vinter imellom, 1319. . . Først ute på 1320-tallet begynte ting langsomt å bli bedre.Men dette var bare begynnelsen, på "Den lille istid".

Stormer.
Den lille istid var aldri én dyp nedkjøling, det var korte, dramatiske perioder. Heftige stormer som "Grote Mandrenke" i januar 1362 druknet titusener i Nederland og Danmark. Mer enn 100 000 skal ha dødd i to stormer i 1421 og 1446 - enorme tall sett i forhold til tidens befolkningsstørrelse. I 1588 gjorde stormen større innhugg i Den spanske armada enn det de engelske krigsskipene maktet, og under the Culbin disaster i Skottland i september 1694 begravet stormen hele 16 gårder under sanden - mellom 20 og 30 kvadratkilometer jordbruksland forsvant under 30 meter løs sand.

250 års kulde.
Det verste kom imidlertid sist. Perioden fra slutten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet markerer den aller kaldeste delen av "istiden". I mer enn 200 år vokste isbreene i Skandinavia og i Alpene, og på Island, i Alaska, i Kina, i det sørlige Andes og på New Zealand.Den sommerlige snøgrensen la seg 100 meter lenger ned enn i dag (mot 350 meter da siste ekte istid var på høyden for 18 000 år siden), og landsbyer ble spist av ismassene som kom sigende nedover fjellsidene.Årene 1805 til 1820 var for mange europeere de aller kaldeste, og for å gjøre vondt verre, i 1815 eksploderte vulkanen Tambora i Indonesia - en av tidenes største utbrudd.

Rød snø.
Asken fra Tambora forble i atmosfæren, og var med på å gjøre 1816 til "året uten sommer", med gjennomsnittstemperaturer mellom 2,3 og 4,6 grader under normalen. Rød og brun snø falt så langt sør som det sydlige Italia.- Jeg vil tro Tambora senket temperaturen med omtrent én grad. Og det er mye, når det allerede er ekstremt kaldt fra før, sier Ole Humlum, professor i fysisk geografi ved Universitetet i Oslo.Hundretusener døde av sult, og året etter, 1817, "tiggeråret", ble et år med sosial uro og voldsomme opptøyer.

Hungersnød.
Dette var likevel bare for småtteri å regne, sammenlignet med potetkatastrofen på 1840-tallet, da en potent blanding av tørråte, ensidig avhengighet av potet og en serie særlig kalde vintre førte til hungersnød over store deler av Europa og særlig i Irland, der to og en halv million mennesker enten sultet ihjel eller emigrerte til Amerika.Denne katastrofen ble igjen gjort til småtteri på 1870-tallet, da kulde og tørke drepte et sted mellom 14 millioner og 18 millioner kinesere og indere.Så sent som vinteren 1894 til 1895 lå isen tykk på Themsen - før det langsomt ble varmere igjen. I perioden 1895 til 1940 nøt europeerne en serie relativt milde vintre, før vi fikk en kuldeperiode med snørike vintre på 1950-, 1960- og 1970-tallet - slik mange av dagens forskere og politikere husker dem fra barndommen.

Er det over?
Hvis det siste vi så av den lille istid forsvant helt på slutten av 1800-tallet - hvordan kan vi da egentlig vite at den er over? - Vi kan ikke være 100 prosent sikre på det, sier professor Ole Humlum. - Dette er min personlige oppfatning, selv om flertallet av forskere mener den lille istid sluttet en gang mellom 1850 og 1920, avhengig av hvor på kloden de utfører sine studier.- Kuldeperiodene under den lille istid var stadig avbrutt av varme mellomspill. Det var relativt varmt tidlig i det tyvende århundre, mens 1960- og 1970-tallet var like kaldt som deler av den lille istid, før vi nå har entret en varmere trend. Så for alt vi vet, kan dette pågå fremdeles.

Hvorfor?
Men hvorfor skjedde alt dette?- Innsamlede data viser at den lille istid var en global hendelse, det var kaldt og fuktig over store deler av kloden, sier professor Ole Humlum.- Vi må altså lete etter årsaker som kan ha påvirket hele planeten. Personlig faller jeg ned på virkninger av små variasjoner i solens utstråling. Det er vist at det i lange perioder i den lille istid så å si ikke var solflekkaktivitet. Forskerne vet at intensiteten i strålingen fra solen varierer i perioder, og at disse periodene gjerne henger sammen med variasjoner i solflekkaktiviteten. År med mange solflekker er år med mye varme.

Var det en ufordragelig same han dro til mon tro?

Pølsa snakker om endringer som «tok tusenvis av år»??

Snakk om å ikke ane hva man snakker om.

Har du litt kjøtt på beina til den påstanden?

Hva er feil?

https://www.temperaturerecord.org