Først; Jeg mener at JUM får ufortjent mye kjeft her på forumet. Etter hva jeg vet har han aldri shortet ut aksjer. Men hvis han hadde gjort det så hadde det også hvert helt greit. Det er slik verden fungerer. Han gjorde et ærlig forsøk og satset fullt og helt på en grønn næring. Før de fleste andre større investorer tok i grønne næringer med ildtang. Det skal han ha skryt for. Det var en handelskrig, en handelskrig som få forutså, som tok knekken på han. Han skal også ha skryt for at han ikke tok med oss alle i dragsuget. Og, til slutt, det er slett ikke sikkert at hadde solgt hvis det kun var en mengde mindre investorer som hadde kjøpt de 64 millioner aksjene hans. Kanskje han kun solgte (til denne prisen) fordi det dreide seg om en kjøper som virkelig kunne ta skuta videre. Slik sett er det trist å se han forlate skuta og ikke oppleve den potensielle oppturen som ligger foran oss.

Når det er sag er jeg utrolig glad på REC sine resterende aksjonærer sine vegne. Det er helt rått mange fordeler med få inn Røkke som hovedaksjonær. Vi snakker om Norges mektigste industrileder med en formue på 35 milliarder kroner vs. JUM som desverre nesten er konkurs. Kort oppsummert er noen av de mest spennende faktorene som følger:

1) Røkke vil selvfølgelig tillate at folk, kortsiktig, presser ned prisen (hvis det er tilfelle), men han har da mulighet til å foreta støttekjøp. Og øke eierandelen sin for en billig penge. Det vil gjøre enhver shorter nervøs, uavhengig av om han/hun mener at REC faktisk er overpriset eller om vedkommende prøver å manipulere prisen. Dette hadde ikke JUM noen som helst mulighet til de siste par årene. Det visste shorterne.

2) Sett i ettertid tror jeg JUM var helt avhengig av å selge Butte. Dette for å skape en buffer mot en mulig ny fremtidig EMI (for JUM var en ny EMI, igjen sett i ettertid, 100% umulig). Dette visste potensielle kjøpere og dermed satt de på gjerdet og bare ventet på st prisen for Butte skulle falle videre ned. Med Røkke bak roret er ikke en ny EMI utelukket. Heller motsatt. Når aksjekursen fortsatt er relativt lav kan han, slik jeg ser det, for en billig penge, lett øke eierandelen igjennom en EMI. MEN Røkke er en småaksjonærvennlig fyr og vil garantert tilby en repreasjons EMI hvis dette skjer så bekymret for å bli utvannet er jeg ikke (dermed er en EMI kun positiv). Uansett, REC er ikke lenger er avhengig av å selge Butte. Det er selvfølgelig fortsatt mulig at Røkke selger butte, men da til en vesentlig høyere pris enn hva JUM ville fått. Jeg tror imidlertid at et salg av Butte er utelukket.

Dette fordi 3). Han vil nok eventuelt dele opp selskapet istedet. Selv om Røkke vil kunne få en bedre pris for Butte enn JUM, vil det sannsynligvis være bedre å vente på at effektene fra den generelle oppgangen i semiconductor industrien den siste tiden skal dryppe ned på Butte. I tillegg, hvis Kina og USA kommer til en avtale vil man få en ekstra boost i verdensøkonomien igjen. Som igjen vil være svært positivt for Butte. Jeg tipper at senest i andre halvdel 2020 har vi en årlig-/kvartalsebitda på 60/15 mill USD igjen. Butte ble jo opprinnelig kjøpt av REC på et senere tidspunkt enn ML, er i en annen bransje enn ML, har helt uavhengig rapportering i kvartalsrapportene og en oppdeling vil derfor være naturlig. Skattekravene er vel også rettet mot ML. En oppdeling (og ikke et salg) vil dermed også gi en trygghet mot de som er nervøse for et eventuelt skattekrav. Butte tar med seg lånet på 110 mill USD, mens resten blir på ML (inkl det meste av cash for å holde skuta flytende frem til nye strategier er bestemt). I så fall, hvis vi alle beholder vår eierandel i Butte er bare denne verdien flere ganger høyere enn dagens verdi av REC. Som en bonus: Etter en deling av selskapet kan nok også lånet etter all sannsynlighet refinansieres.

4) Og strategiene for ML? Vel, som en følge av oppdelingen kan Røkke ta over ML 100% (nesten gratis?). Det er her de fremførbare underskuddene sitter. Røkke kan eventuelt skyte inn kapital for å øke til 49% i yulin (eventuelt selge 15% for 50-100 mill USD), samtidig som at han omorganiserer/legger ned/effektiviserer hovedadministrasjonen (-20 mill USD ebita per år og som verdsettes av enkelte analytikere til minus 100 mill USD eller noe i den dur). Uansett, ved en slik endring vil ML overleve mens man vurderer de alternative fremtidsmulighetene, både eventuelle sammenslåinger av fornybarselskaper i akersystemet, starte opp med egen waffer/solar produksjon i samarbeid med andre aktører, eller ulike samarbeidsformer med batteriselskaper. Han kan til og med tvinge igjennom et salg av ML til batteriprodusenter (til en billig penge) med trussel om at hvis ikke så stenges/skrapes ML helt ned. Jeg er rimelig overbevist om at, med så mye som tilsier at silisium blir en del av batterifremtiden, kjøpere vil se verdiene i ML. Hvorfor? Jo, nettopp. Pga de fremførbare underskuddene. En silisium-batteriprodusent vil åpenbart kunne utnytte disse fremførbare underskuddene. Og med på kjøpet får man altså verdens mest effektive og miljøvennlige silisium produksjon. Røkke kan til og med kjøpe en batteriprodusent. Her er det selfølgelig fordelaktig, kanskje til og med avhengig av at skattekravet frafalles/avgjøres. Ved et salg/kjøp til 'riktig pris' vil nok Røkke, eventuelt kjøperen av ML, vite sikkert hva han får. Men jeg tror at Røkke også vil kreve fortgang i denne saken. Det er helt urimelig at en slik sak skal henge over et selskap i så mange år og skape unødvendig usikkerhet. Uten å gå i detalj om tidligere argumentasjon så  mener jeg fortsatt at skattekravet frafalles. I verste fall må det betales 30 mill USD. Som i den store sammenheng er som peanøtter å regne.

En del av dette kan oppfattes spekulativt, men trust me, med et hav av muligheter til å skyte inn den kapitalen som i verste fall trengs har Røkke gjort tidenes sjakktrekk. Nå er det bare om å gjøre for oss andre å sørge for at han ikke får hele kaka alene. Jeg råder forsåvidt ingen til å kjøpe, det må folk vurdere selv, men hva du enn gjør ikke selg! I hvert fall ikke før vi vet hva Røkke planlegger videre.

Og som en bonus ligger en handelsavtale som inkluderer polysil, eventuelt et amerikansk tollfritak for solar som er laget med amerikansk polysil (som garantert også vil føre til et kvantesprang i prisene for amerikansk polysil), eventuelt et naturlig bortfall av den kinesiske tariffene den 20 januar når det uansett må tas en avgjørelse. Da har vi plutselig tidenes luksusproblem foran oss. Batteri eller solar? Slapp av, kjenner jeg Røkke rett får han til begge deler.