Svenske muligheter + et paradoks?
Kommentaren under stod i Finansavisen på nyåret i fjor.
I mellomtiden har Finanstilsynets nye forskrifter vedrørende forbrukslån, trådt i kraft.
I mellomtiden har Mybank fortsatt å tape millioner av kroner, adm.direktør har fått sparken, og styret har trukket seg.
I mellomtiden har også Brabank svidd av et par hundre millioner på utlånstap og fusjonskostnader, adm.dir. Bent Gjendem har fått sparken, og medlemmer av styret byttes ut.
Men i mellomtiden har altså EASYBANK ASA levert et resultat før skatt på ca. MNOK 85!
«Norske myndigheter har bremset veksten av usikrede forbrukslån. Det er imidlertid en fare for at det kun blir en kortvarig pause.
– Gitt Easybank’s kapitalkrav vil for eksempel en svensk bank kunne få vesentlige arbitrasjemuligheter ved å kjøpe Easybank. Den vil frigjøre balanseført egenkapital i Easybank, om den kjøper oss opp og deretter omgjør oss til en norsk filial, uttalte Oddbjørn Berentsen i Easybank for en uke siden.
Kommentaren kom da han holdt sin resultatfremleggelse i et smekkfullt møterom hos ABG Sundal Collier. Der var det blant annet flere analytikere enn det selskapets størrelse skulle tilsi: Fem stykker. Mulig var de der og siklet etter et emisjonsoppdrag (som ikke kommer da banken driver lønnsomt), men tomhendt gikk de ikke fra presentasjonen. Easybank-ledelsen har over de to seneste årene vist seg å være blant de desidert beste i den norske banksektoren til å holde lærerike presentasjoner.
Overfor Finansavisen understreket Berentsen etter presentasjonen at Easybank hverken jobber for eller har ønske om å bli en filial av en svensk bank. Men Berentsen venter økt press og utfordringer for å posisjonere banken slik at den opprettholder sin konkurranseevne. Og med henvisning til de andre som var på presentasjonen hos ABG, sier han til Finansavisen:
– Over tid er det utfordrende for våre aksjonærer å leve med våre konkurranseulemper.
Berentsen er ikke alene om å uttrykke misnøye med de norske kapitalkravene, men det kan være på tide å lytte.
Først skal det sies at ikke alle klager.
Adm. direktør i Santander Consumer Bank, Michael Hvidsten, uttrykte i Finansavisen så sent som torsdag at han ikke ser argumenter for å flytte Santanders nordiske hovedkontor ut av Norge.
Selv om Santanders opptreden i Norge kan minne om en forbrukslånsbank, er det viktig å nevne i denne sammenheng at nær 80 prosent av porteføljen pantesikrede billån. Dessuten er bankens historikk mer enn tre år, og banken kan benytte lavere risikovekter på sine utlån til forbrukslån enn ferske forbrukslånsbanker.
En annen rutinert spiller illustrerer imidlertid nisjebankens frustrasjon veldig tydelig gjennom en relativt fersk hendelse. yA Bank ble etablert like før Bank Norwegian i 2007, men ble i 2015 kjøpt opp av svenske Resurs Bank. Det drøyde imidlertid helt til slutten av fjoråret før yA Bank ble omgjort til filial.
I Resurs Banks årsrapport for 2017 kommer det frem at banken har en samlet eksponering i norske kroner på 7,9 milliarder. Det meste av dette er lånt ut gjennom yA Bank, og det er over tre ganger større enn Easybanks samlede finansiering av forbruk. Økningen var i 2017 på omkring 1,1 milliarder kroner.
Foreløpig er ikke årsrapporten for 2018 offentliggjort, så det er ikke mulig å si hvordan det gikk med Resurs Banks samlede norske eksponering i fjor. Men i rapporten for fjerde kvartal opplyser Resurs Bank at datterselskapet yA Bank ble omgjort til filial i november, og det er ikke overraskende når man ser i yA Banks tall.
Pr. tredje kvartal hadde yA Bank lånt ut 6,4 milliarder kroner, og banken var på dette tidspunktet bunnsolid med en ren kjernekapitaldekning på 20,3 prosent. Den rene kjernekapitalen var på knappe 1,2 milliarder kroner. Kravet fra de norske myndighetene var at yA Bank – så lenge det var et datterselskap av Resurs Bank – skulle en ren kjernekapitaldekning på minst 19,5 prosent, hvorav pilar II-kravet er på 4 prosent.
For ledelsen i Resurs Bank må regnestykket ha vært enkelt: Det svenske konsernet møter i sitt hjemland et krav til den rene kjernekapitaldekningen på kun 8,6 prosent pluss en pilar II-buffer på 1 prosentpoeng.
Ved å omgjøre det norske datterselskapet til en filial av den svenske banken kan det ved en knips ha blitt frigjort over 500 millioner kroner i Resurs Bank-konsernet.
Det er neppe noen rasjonelle mennesker som kommer til å etablere en ny norsk nisjeaktør innen forbruksfinansiering. Men det kan passe å minne om at investor Arne Fredly og tidligere Bank Norwegian-sjef Erik Jensen har søkt om bankkonsesjon i Sverige, noe Finansavisen skrev om før jul.
At forbrukslånsbankene flytter ut av Norge betyr neppe at vi blir kvitt produktet her i landet. Resurs Banks regnskaper viser at det norske markedet er det markedet i Norden som gir best utlånsrente og inntjeningsmuligheter.
Det blir et paradoks at norske myndigheter i sin iver etter å begrense utlånsveksten innen ett produktområde øker utenlandske bankers konkurransekraft og i tillegg mister tilsynet med disse.»
I mellomtiden har Finanstilsynets nye forskrifter vedrørende forbrukslån, trådt i kraft.
I mellomtiden har Mybank fortsatt å tape millioner av kroner, adm.direktør har fått sparken, og styret har trukket seg.
I mellomtiden har også Brabank svidd av et par hundre millioner på utlånstap og fusjonskostnader, adm.dir. Bent Gjendem har fått sparken, og medlemmer av styret byttes ut.
Men i mellomtiden har altså EASYBANK ASA levert et resultat før skatt på ca. MNOK 85!
«Norske myndigheter har bremset veksten av usikrede forbrukslån. Det er imidlertid en fare for at det kun blir en kortvarig pause.
– Gitt Easybank’s kapitalkrav vil for eksempel en svensk bank kunne få vesentlige arbitrasjemuligheter ved å kjøpe Easybank. Den vil frigjøre balanseført egenkapital i Easybank, om den kjøper oss opp og deretter omgjør oss til en norsk filial, uttalte Oddbjørn Berentsen i Easybank for en uke siden.
Kommentaren kom da han holdt sin resultatfremleggelse i et smekkfullt møterom hos ABG Sundal Collier. Der var det blant annet flere analytikere enn det selskapets størrelse skulle tilsi: Fem stykker. Mulig var de der og siklet etter et emisjonsoppdrag (som ikke kommer da banken driver lønnsomt), men tomhendt gikk de ikke fra presentasjonen. Easybank-ledelsen har over de to seneste årene vist seg å være blant de desidert beste i den norske banksektoren til å holde lærerike presentasjoner.
Overfor Finansavisen understreket Berentsen etter presentasjonen at Easybank hverken jobber for eller har ønske om å bli en filial av en svensk bank. Men Berentsen venter økt press og utfordringer for å posisjonere banken slik at den opprettholder sin konkurranseevne. Og med henvisning til de andre som var på presentasjonen hos ABG, sier han til Finansavisen:
– Over tid er det utfordrende for våre aksjonærer å leve med våre konkurranseulemper.
Berentsen er ikke alene om å uttrykke misnøye med de norske kapitalkravene, men det kan være på tide å lytte.
Først skal det sies at ikke alle klager.
Adm. direktør i Santander Consumer Bank, Michael Hvidsten, uttrykte i Finansavisen så sent som torsdag at han ikke ser argumenter for å flytte Santanders nordiske hovedkontor ut av Norge.
Selv om Santanders opptreden i Norge kan minne om en forbrukslånsbank, er det viktig å nevne i denne sammenheng at nær 80 prosent av porteføljen pantesikrede billån. Dessuten er bankens historikk mer enn tre år, og banken kan benytte lavere risikovekter på sine utlån til forbrukslån enn ferske forbrukslånsbanker.
En annen rutinert spiller illustrerer imidlertid nisjebankens frustrasjon veldig tydelig gjennom en relativt fersk hendelse. yA Bank ble etablert like før Bank Norwegian i 2007, men ble i 2015 kjøpt opp av svenske Resurs Bank. Det drøyde imidlertid helt til slutten av fjoråret før yA Bank ble omgjort til filial.
I Resurs Banks årsrapport for 2017 kommer det frem at banken har en samlet eksponering i norske kroner på 7,9 milliarder. Det meste av dette er lånt ut gjennom yA Bank, og det er over tre ganger større enn Easybanks samlede finansiering av forbruk. Økningen var i 2017 på omkring 1,1 milliarder kroner.
Foreløpig er ikke årsrapporten for 2018 offentliggjort, så det er ikke mulig å si hvordan det gikk med Resurs Banks samlede norske eksponering i fjor. Men i rapporten for fjerde kvartal opplyser Resurs Bank at datterselskapet yA Bank ble omgjort til filial i november, og det er ikke overraskende når man ser i yA Banks tall.
Pr. tredje kvartal hadde yA Bank lånt ut 6,4 milliarder kroner, og banken var på dette tidspunktet bunnsolid med en ren kjernekapitaldekning på 20,3 prosent. Den rene kjernekapitalen var på knappe 1,2 milliarder kroner. Kravet fra de norske myndighetene var at yA Bank – så lenge det var et datterselskap av Resurs Bank – skulle en ren kjernekapitaldekning på minst 19,5 prosent, hvorav pilar II-kravet er på 4 prosent.
For ledelsen i Resurs Bank må regnestykket ha vært enkelt: Det svenske konsernet møter i sitt hjemland et krav til den rene kjernekapitaldekningen på kun 8,6 prosent pluss en pilar II-buffer på 1 prosentpoeng.
Ved å omgjøre det norske datterselskapet til en filial av den svenske banken kan det ved en knips ha blitt frigjort over 500 millioner kroner i Resurs Bank-konsernet.
Det er neppe noen rasjonelle mennesker som kommer til å etablere en ny norsk nisjeaktør innen forbruksfinansiering. Men det kan passe å minne om at investor Arne Fredly og tidligere Bank Norwegian-sjef Erik Jensen har søkt om bankkonsesjon i Sverige, noe Finansavisen skrev om før jul.
At forbrukslånsbankene flytter ut av Norge betyr neppe at vi blir kvitt produktet her i landet. Resurs Banks regnskaper viser at det norske markedet er det markedet i Norden som gir best utlånsrente og inntjeningsmuligheter.
Det blir et paradoks at norske myndigheter i sin iver etter å begrense utlånsveksten innen ett produktområde øker utenlandske bankers konkurransekraft og i tillegg mister tilsynet med disse.»