NOM - kort resyme av fakta som kan brukes i debatter
Dette kan fritt brukes av de som vil ha frem hva vi vet og som et motargument til løgnene fra motstanderne:
Til motstanderne og de som er usikker på hva de skal tro. Kort om hva vi vet og hva regjeringens avgjørelse er tuftet på:
Vevringfjorden er IKKE nasjonal laksefjord. Det er det den innerste delen av Førdefjorden som er. Nausta vassdraget er vernet og renner ut i Førdefjorden.
https://www.google.no/maps/place/Nausta,+Naustdal/@61.4980098,5.7961961,11z/data=!4m2!3m1!1s0x461635221bc1b8d3:0x92b02a59d3f771f3
Forøvrig inneholder innerste del av Førdefjorden mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker. Motstanderne kaller Førdefjorden "den rene laksefjorden".
http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0281010201-2-C
Villaksen vil ikke bli berørt av deponiet. Overskuddsmineralene føres i rør ned til ca. 300 meters dyp, og massene vil sedimentere raskt etter at de kommer ut av røret. Laksen vandrer sjeldent dypere enn ca. 40 meter. Laksen vil derfor ikke påvirkes av partikler fra deponiet. Selv etter 50 år vil det være over 100 meter med partikkelfrie vannmasser mellom deponiet og det dypet der laksen potensielt kan oppholde seg.
Ingen land har forbud mot sjødeponering av INERT geologisk masse. Faktisk har samtlige nær 50 land som har ratifisert London-konvensjonen konkret tillatt slik deponering.
Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og - 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale.
Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø fjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta (se vedlegg 4.4). Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, generelt på - 150 meter eller dypere. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning. Etter endt dagbruddsdrift (ca. 15 år) vil viften dekke et areal på ca. 0,95 km2 med en maksimal høyde på ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km2 med en maksimal høyde opp til ca. 150 meters vanndyp.
https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=6&FilId=90
Massen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn.
http://www.nordicmining.com/getfile.php/Filer/Operations/Engebo%20norsk/FinalRapport%20v2%202010-10-19.pdf
Alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen. Det betyr at de ikke kan oppkonsentreres i deponiet og spres videre i miljøet. Alle tilsetningsstoffene forefinnes i lave konsentrasjoner som ikke medfører skadeeffekter. Det er gjort tester av restmineralene sammen med tilsetningsstoffene, for sensitive marine organismer, såkalte økotoksikologiske tester. Testene viser at selv før stoffene fortynnes i fjorden, så er konsentrasjonene så lave at det ikke gir noen negative effekter for organismene.
http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html
I deponiområdet hvor overskuddsmassene sedimenterer vil det forventes negative effekter for bunndyr. Dette vil være i en begrenset radius rundt utslippsrøret (ca. 1 km de første årene). Der sedimenteringen er høy vil det ikke være livsgrunnlag for bunndyr. Fisk har en unnvikelsesrespons ved forhøyede partikkelkonsentrasjoner og vil derfor svømme bort fra områder med mye partikler. Etter 50 år vil deponimassene dekke et areal på ca. 3-4 km2 som tilsvarer ca. 5% av bunnarealet i Førdefjorden.
http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html
Avgangsmassen er svært lik sedimentene som finnes i fjorden og som er beregnet til å utgjøre ca. 7 km3 med sedimenter. Fjordbunnen er i dag en ørkenpreget slambunn der alle dyr som kan bevege seg vil fjerne seg fra utslippsområdet, siden utslippet skjer gradvis over tid. Livet som går tapt er mark og bunndyr som ikke kan fjerne seg. Det må anses som en relativt liten ulempe veid opp mot fordelene, da faunaen ikke er så rik som motstanderne skal ha det til.
https://vimeo.com/108095785
Etter endt deponering vil fjordbunnen i deponiet være hevet med 150m, men det vil fortsatt være svært dyp i deponiområdet, ca. 150 meter
Her kan man se fjordbunnen slik den er i dag: https://vimeo.com/108095785
Redigert 01.06.2015 kl 15:06
Arkivert
Miir
28.05.2015 kl 09:55
10282
Bra jobbet tjuagutt! Ser du jobber aktivt også i diverse kommentarfelt også for å tilbakevise løgnene.
MEN, det hadde vært strålende om du også la ved direkte lenker til dokumentasjonen på alle punktene dine, som folk da kan bruke videre. Da slipper man diskusjonen om at dette er bare noe man finner på. Her kan vel også HO folket hjelpe til å samle inn lenkene. Pling sitter vel på en del av dem i hvert fall
All seriøs forskning/dokumentasjon krever referanser vet du :)
Redigert 28.05.2015 kl 09:58
Arkivert
Pipegakk
28.05.2015 kl 10:59
10173
Sjekk denne tråden på diskusjon.no:
http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1665745
Der har jeg lagt ved tonnevis av dokumenter som backer opp påstandene.
Arkivert
AdFontes
31.05.2015 kl 13:07
10160
Liten argumentsamling man kan evt sakse fra:
Sanden i deponiet er godkjent for tildekking av forurenset havbunn:
http://tinyurl.com/kkgdukn - (Avisoppslag)
http://tinyurl.com/nj7fag4 - (Teknisk rapport)
Den vil gjøre den nåværende bunnen RENERE fordi det der pt. ligger årelang forurensning etter Ankerløkken Verft, kloakkutslipp fra Førde by og omegn, avrenning fra sprøytemidler og gjødsel i jordbuket - samt ikke minst antibiotikarester, kraftforrester, avføring og sykdomssmitte fra de mange fiskeoppdrett-mærene.
Deponiet blir lagt ned i en 320 meter dyp kløft/dypvannsområde, opp til 150 m, ca snitt-dybden i fjorden og 30 m dypere enn høyden på Oslo Plaza. Sanden består av (knust) Eklogitt-grunnfjell, Eklogitt er offisiell fylkesstein i Sogn og Fjordane og har høy egenvekt (pga dannet under høyt trykk) dvs ligger tungt og godt.
Om 50 år vil livet reetables for fullt igjen oppå deponiet - mens derimot alt liv på de 100 m2 grunnflate som huset ditt legger beslag på, kommer aldri tilbake..
Fiskeslagene i området gyter ikke i det aktuelle dybdeintervallet 320m - 150m
Blålange kan ikke gyte i deponiområdet så grunt som 320 m slik det nå er avslørt at HI skandaløst feilinformerte om til Miljødirektoratet. (En av grunnene til at Miljødir senere snudde).
De gyter fra 700 til 1100 meters dybde, og aldri under 500m. Samt torsken gyter på over 70m dybde (dit sanden ikke kommer opp).
- http://infonom.webnode.com/news/videoer-fra-bunnen-i-fordefjorden/
Ingen tungmetaller blir tilsatt sanden fra gruven, alle mineralene finnes allerede naturlig i steinen og ble dannet sammen med den for titalls millioner år siden. Det er faktisk mindre metaller i deponisanden enn i bunnsedimentene den blir lagt oppå.
NIVA, Veritas og Sintef mener at det ikke er innhold av miljøgifter.
+ Den er MINDRE finpartikulær enn sedimentbunnen den blir lagt oppå:
http://tinyurl.com/qj43d8l
Landdeponi ble allerede grundig utredet i 2012 med fraråding som resultat, noe Bård Vegard Solhjell derpå bekreftet i dette intervjuet::
"Sist haust bad vi Klif undersøke landdeponi som eit alternativ, i håp om at det kunne løyse gruvesaka raskare. Men landdeponi gjekk ikkje".
http://www.firda.no/nyhende/article6572545.ece
Eklogittmasse fra Engebødeponiet vurderes som jordforbedring i Nederland, og de har mottatt prøver til uttesting der:
http://tinyurl.com/n34884s
Redigert 31.05.2015 kl 14:54
Arkivert
unotert
31.05.2015 kl 16:54
9837
Fint med disse sammendragene. Det hadde vært en fin ide om NOM kunne gå ut og tilby et strategisk partnerskap med oppdrettsnæringen for å bruke deler av avgangsmassen til å dekke over forurenset sjøbunn under oppdrettsanleggene. Det ville bli en tilsvarende miljøgevinst som å bruke CO2 til å produsere alumina fra anortositt.
Arkivert
Tjuagutt
01.06.2015 kl 13:59
9732
AdFontes, har du link til det du skriver her?
"Deponiet blir lagt ned i en 320 meter dyp kløft/dypvannsområde, opp til 150 m, ca snitt-dybden i fjorden"
Hadde vært greit med en illustrasjon av dette, den jeg finner på NOM sin hjemmeside viser ikke noen kløft og heller ikke noe om resten av dybden utenfor deponi området.
Arkivert
AdFontes
01.06.2015 kl 14:22
9670
Ikke se på kunstneriske tegningsillustrasjoner, men et faktisk konkret (nivå/kote)-kart over fjordbunnen der, så vil det gå frem.
-----------------------------------
https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=6&FilId=90
"Det alternativ som utpeker seg som egnet for deponeringen av avgang fra Engebø er
dypvannsbassenget utenfor Engebøneset.
Dypvannsbasseng strekker seg fra
terskelen ved Ålasundet og vestover mot
Hegreneset hvor det finnes en naturlig
terskel mot ytre fjordsystem, se vedlagt sjøkart 4.3.
Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på
ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og -
312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor
Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger
vest før terskelen ved Hegreneset"
..........
Til motstanderne og de som er usikker på hva de skal tro. Kort om hva vi vet og hva regjeringens avgjørelse er tuftet på:
Vevringfjorden er IKKE nasjonal laksefjord. Det er det den innerste delen av Førdefjorden som er. Nausta vassdraget er vernet og renner ut i Førdefjorden.
https://www.google.no/maps/place/Nausta,+Naustdal/@61.4980098,5.7961961,11z/data=!4m2!3m1!1s0x461635221bc1b8d3:0x92b02a59d3f771f3
Forøvrig inneholder innerste del av Førdefjorden mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker. Motstanderne kaller Førdefjorden "den rene laksefjorden".
http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0281010201-2-C
Villaksen vil ikke bli berørt av deponiet. Overskuddsmineralene føres i rør ned til ca. 300 meters dyp, og massene vil sedimentere raskt etter at de kommer ut av røret. Laksen vandrer sjeldent dypere enn ca. 40 meter. Laksen vil derfor ikke påvirkes av partikler fra deponiet. Selv etter 50 år vil det være over 100 meter med partikkelfrie vannmasser mellom deponiet og det dypet der laksen potensielt kan oppholde seg.
Ingen land har forbud mot sjødeponering av INERT geologisk masse. Faktisk har samtlige nær 50 land som har ratifisert London-konvensjonen konkret tillatt slik deponering.
Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og - 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale.
Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø fjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta (se vedlegg 4.4). Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, generelt på - 150 meter eller dypere. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning. Etter endt dagbruddsdrift (ca. 15 år) vil viften dekke et areal på ca. 0,95 km2 med en maksimal høyde på ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km2 med en maksimal høyde opp til ca. 150 meters vanndyp.
https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=6&FilId=90
Massen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn.
http://www.nordicmining.com/getfile.php/Filer/Operations/Engebo%20norsk/FinalRapport%20v2%202010-10-19.pdf
Alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen. Det betyr at de ikke kan oppkonsentreres i deponiet og spres videre i miljøet. Alle tilsetningsstoffene forefinnes i lave konsentrasjoner som ikke medfører skadeeffekter. Det er gjort tester av restmineralene sammen med tilsetningsstoffene, for sensitive marine organismer, såkalte økotoksikologiske tester. Testene viser at selv før stoffene fortynnes i fjorden, så er konsentrasjonene så lave at det ikke gir noen negative effekter for organismene.
http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html
I deponiområdet hvor overskuddsmassene sedimenterer vil det forventes negative effekter for bunndyr. Dette vil være i en begrenset radius rundt utslippsrøret (ca. 1 km de første årene). Der sedimenteringen er høy vil det ikke være livsgrunnlag for bunndyr. Fisk har en unnvikelsesrespons ved forhøyede partikkelkonsentrasjoner og vil derfor svømme bort fra områder med mye partikler. Etter 50 år vil deponimassene dekke et areal på ca. 3-4 km2 som tilsvarer ca. 5% av bunnarealet i Førdefjorden.
http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html
Avgangsmassen er svært lik sedimentene som finnes i fjorden og som er beregnet til å utgjøre ca. 7 km3 med sedimenter. Fjordbunnen er i dag en ørkenpreget slambunn der alle dyr som kan bevege seg vil fjerne seg fra utslippsområdet, siden utslippet skjer gradvis over tid. Livet som går tapt er mark og bunndyr som ikke kan fjerne seg. Det må anses som en relativt liten ulempe veid opp mot fordelene, da faunaen ikke er så rik som motstanderne skal ha det til.
https://vimeo.com/108095785
Etter endt deponering vil fjordbunnen i deponiet være hevet med 150m, men det vil fortsatt være svært dyp i deponiområdet, ca. 150 meter
Her kan man se fjordbunnen slik den er i dag: https://vimeo.com/108095785
Redigert 01.06.2015 kl 15:06
Arkivert
Miir
28.05.2015 kl 09:55
10282
Bra jobbet tjuagutt! Ser du jobber aktivt også i diverse kommentarfelt også for å tilbakevise løgnene.
MEN, det hadde vært strålende om du også la ved direkte lenker til dokumentasjonen på alle punktene dine, som folk da kan bruke videre. Da slipper man diskusjonen om at dette er bare noe man finner på. Her kan vel også HO folket hjelpe til å samle inn lenkene. Pling sitter vel på en del av dem i hvert fall
All seriøs forskning/dokumentasjon krever referanser vet du :)
Redigert 28.05.2015 kl 09:58
Arkivert
Pipegakk
28.05.2015 kl 10:59
10173
Sjekk denne tråden på diskusjon.no:
http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1665745
Der har jeg lagt ved tonnevis av dokumenter som backer opp påstandene.
Arkivert
AdFontes
31.05.2015 kl 13:07
10160
Liten argumentsamling man kan evt sakse fra:
Sanden i deponiet er godkjent for tildekking av forurenset havbunn:
http://tinyurl.com/kkgdukn - (Avisoppslag)
http://tinyurl.com/nj7fag4 - (Teknisk rapport)
Den vil gjøre den nåværende bunnen RENERE fordi det der pt. ligger årelang forurensning etter Ankerløkken Verft, kloakkutslipp fra Førde by og omegn, avrenning fra sprøytemidler og gjødsel i jordbuket - samt ikke minst antibiotikarester, kraftforrester, avføring og sykdomssmitte fra de mange fiskeoppdrett-mærene.
Deponiet blir lagt ned i en 320 meter dyp kløft/dypvannsområde, opp til 150 m, ca snitt-dybden i fjorden og 30 m dypere enn høyden på Oslo Plaza. Sanden består av (knust) Eklogitt-grunnfjell, Eklogitt er offisiell fylkesstein i Sogn og Fjordane og har høy egenvekt (pga dannet under høyt trykk) dvs ligger tungt og godt.
Om 50 år vil livet reetables for fullt igjen oppå deponiet - mens derimot alt liv på de 100 m2 grunnflate som huset ditt legger beslag på, kommer aldri tilbake..
Fiskeslagene i området gyter ikke i det aktuelle dybdeintervallet 320m - 150m
Blålange kan ikke gyte i deponiområdet så grunt som 320 m slik det nå er avslørt at HI skandaløst feilinformerte om til Miljødirektoratet. (En av grunnene til at Miljødir senere snudde).
De gyter fra 700 til 1100 meters dybde, og aldri under 500m. Samt torsken gyter på over 70m dybde (dit sanden ikke kommer opp).
- http://infonom.webnode.com/news/videoer-fra-bunnen-i-fordefjorden/
Ingen tungmetaller blir tilsatt sanden fra gruven, alle mineralene finnes allerede naturlig i steinen og ble dannet sammen med den for titalls millioner år siden. Det er faktisk mindre metaller i deponisanden enn i bunnsedimentene den blir lagt oppå.
NIVA, Veritas og Sintef mener at det ikke er innhold av miljøgifter.
+ Den er MINDRE finpartikulær enn sedimentbunnen den blir lagt oppå:
http://tinyurl.com/qj43d8l
Landdeponi ble allerede grundig utredet i 2012 med fraråding som resultat, noe Bård Vegard Solhjell derpå bekreftet i dette intervjuet::
"Sist haust bad vi Klif undersøke landdeponi som eit alternativ, i håp om at det kunne løyse gruvesaka raskare. Men landdeponi gjekk ikkje".
http://www.firda.no/nyhende/article6572545.ece
Eklogittmasse fra Engebødeponiet vurderes som jordforbedring i Nederland, og de har mottatt prøver til uttesting der:
http://tinyurl.com/n34884s
Redigert 31.05.2015 kl 14:54
Arkivert
unotert
31.05.2015 kl 16:54
9837
Fint med disse sammendragene. Det hadde vært en fin ide om NOM kunne gå ut og tilby et strategisk partnerskap med oppdrettsnæringen for å bruke deler av avgangsmassen til å dekke over forurenset sjøbunn under oppdrettsanleggene. Det ville bli en tilsvarende miljøgevinst som å bruke CO2 til å produsere alumina fra anortositt.
Arkivert
Tjuagutt
01.06.2015 kl 13:59
9732
AdFontes, har du link til det du skriver her?
"Deponiet blir lagt ned i en 320 meter dyp kløft/dypvannsområde, opp til 150 m, ca snitt-dybden i fjorden"
Hadde vært greit med en illustrasjon av dette, den jeg finner på NOM sin hjemmeside viser ikke noen kløft og heller ikke noe om resten av dybden utenfor deponi området.
Arkivert
AdFontes
01.06.2015 kl 14:22
9670
Ikke se på kunstneriske tegningsillustrasjoner, men et faktisk konkret (nivå/kote)-kart over fjordbunnen der, så vil det gå frem.
-----------------------------------
https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=6&FilId=90
"Det alternativ som utpeker seg som egnet for deponeringen av avgang fra Engebø er
dypvannsbassenget utenfor Engebøneset.
Dypvannsbasseng strekker seg fra
terskelen ved Ålasundet og vestover mot
Hegreneset hvor det finnes en naturlig
terskel mot ytre fjordsystem, se vedlagt sjøkart 4.3.
Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på
ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og -
312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor
Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger
vest før terskelen ved Hegreneset"
..........
Redigert 21.01.2021 kl 09:15
Du må logge inn for å svare
-
«
- 1
- 2 »
Tjuagutt
16.07.2018 kl 09:16
12274
Sailor
01.06.2015 kl 14:38
9610
Vil du se kotelinjer som viser dybdeforhold i fjorden utenfor Engebø, kan du gå inn på side 4 i NOM's Q1-presentasjon.
Den pdf-filen finner du på denne siden: http://www.nordicmining.com/company-presentations/category178.html
Du kan zoom deg inn i kartet på side 4 og få en god ide om den "gryten" med bratte vegger som man skal fylle avgangen i slik at det blir litt mindre dypt.
01.06.2015 kl 14:38
9610
Vil du se kotelinjer som viser dybdeforhold i fjorden utenfor Engebø, kan du gå inn på side 4 i NOM's Q1-presentasjon.
Den pdf-filen finner du på denne siden: http://www.nordicmining.com/company-presentations/category178.html
Du kan zoom deg inn i kartet på side 4 og få en god ide om den "gryten" med bratte vegger som man skal fylle avgangen i slik at det blir litt mindre dypt.
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
16.07.2018 kl 09:19
12250
Sailor
24.02.2016 kl 22:22
9039
Her er tall og oppstilling som med fordel bør kunnes på rams - oppsiktsvekkende tall sett i lys av motstandernes hyling om giftutslipp:
Fra Tråd: Dette passer vel motstanderne dårlig !!
Grenseverdier for tungmetaller i kalk:
Ingen grenseverdier er satt, men mattilsynet foreslår (til bruk som jordforbedring/gjødsel):
Cd 3 mg/kg tørrstoff (Cd = Cadmium)
Cr VI 2 mg/kg tørrstoff (Cr = Krom)
Hg 2 mg/kg tørrstoff (Hg = kvikksølv)
Ni 90 mg/kg tørrstoff (Ni = nikkel)
Pb 200 mg/kg tørrstoff (Pb = bly)
As 120 mg/kg tørrstoff (As = arsen)
http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/gjodsel_jord_og_dyrkingsmedier/mineralgjodsel_og_kalk/grenseverdier_for_tungmetaller_i_kalk.19218
Grenseverdier i eklogittavgangen Engebø:
Cd 0,14 mg/kg tørrstoff
Cr VI ikke oppgitt
Hg 0,016 mg/kg tørrstoff
Ni 25,8 mg/kg tørrstoff
Pb 6,85 mg/kg tørrstoff
As
Redigert 24.02.2016 kl 22:30
Arkivert
Tjuagutt
25.02.2016 kl 09:16
8890
Hei Sailor
Tungmetallene er jo bundet opp og vil ikke kunne frigjøres i fjorden, så blir det relevant å nevne verdier for tungmetaller? Presenteres det slik det gjør over, så begynner motstanderne fort å regne feil, ved at de sier det er mange millioner tonn med overskuddsmasse..
24.02.2016 kl 22:22
9039
Her er tall og oppstilling som med fordel bør kunnes på rams - oppsiktsvekkende tall sett i lys av motstandernes hyling om giftutslipp:
Fra Tråd: Dette passer vel motstanderne dårlig !!
Grenseverdier for tungmetaller i kalk:
Ingen grenseverdier er satt, men mattilsynet foreslår (til bruk som jordforbedring/gjødsel):
Cd 3 mg/kg tørrstoff (Cd = Cadmium)
Cr VI 2 mg/kg tørrstoff (Cr = Krom)
Hg 2 mg/kg tørrstoff (Hg = kvikksølv)
Ni 90 mg/kg tørrstoff (Ni = nikkel)
Pb 200 mg/kg tørrstoff (Pb = bly)
As 120 mg/kg tørrstoff (As = arsen)
http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/gjodsel_jord_og_dyrkingsmedier/mineralgjodsel_og_kalk/grenseverdier_for_tungmetaller_i_kalk.19218
Grenseverdier i eklogittavgangen Engebø:
Cd 0,14 mg/kg tørrstoff
Cr VI ikke oppgitt
Hg 0,016 mg/kg tørrstoff
Ni 25,8 mg/kg tørrstoff
Pb 6,85 mg/kg tørrstoff
As
Redigert 24.02.2016 kl 22:30
Arkivert
Tjuagutt
25.02.2016 kl 09:16
8890
Hei Sailor
Tungmetallene er jo bundet opp og vil ikke kunne frigjøres i fjorden, så blir det relevant å nevne verdier for tungmetaller? Presenteres det slik det gjør over, så begynner motstanderne fort å regne feil, ved at de sier det er mange millioner tonn med overskuddsmasse..
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
16.07.2018 kl 09:20
12386
Tjuagutt
04.03.2016 kl 22:57
8699
Oppdatert.. Del 1:
Utslippstillatelsen finner man her:
https://www.regjeringen.no/contentassets/d64de37507d347f0b2ea6beaf6f8b288/nordic-rutile-asa--tillatelse-pdf-l239074.pdf
Kort om hva vi vet og hva regjeringens avgjørelse er tuftet på:
Nasjonal laksefjord:
Vevringfjorden (en del av Førdefjorden) er IKKE nasjonal laksefjord. Det er det den innerste delen av Førdefjorden (Nausta) som er. Sjødeponiet ligger i Vevringfjorden utenfor den delen som er klassifisert som laksefjord.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/-nye-nasjonale-laksevassdrag-og-laksefjo/id440178/
Nausta vassdraget er vernet og renner ut i Førdefjorden.
https://www.google.no/maps/place/Nausta,+Naustdal/@61.4980098,5.7961961,11z/data=!4m2!3m1!1s0x461635221bc1b8d3:0x92b02a59d3f771f3
Forøvrig inneholder innerste del av Førdefjorden mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker. Motstanderne kaller Førdefjorden "den rene laksefjorden".
http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0281010201-2-C
Om laks:
Laks/Postsmolt (12-15 cm lang laks) vil ikke bli berørt av selve deponiet. Overskuddsmineralene føres i rør ned til ca. 300 meters dyp, og massene vil sedimentere raskt etter at de kommer ut av røret. Laksen vandrer sjeldent dypere enn ca. 40 meter. Forsøk utført i Penobscot Bay, Maine, viser at i dagslys så oppholder/vandrer 95% av Postsmolts seg i dybde på 5m. (noen få ned til 37m.) Om natten ble 99% av Postsmolts observert i øvre 5m lag og med maksimumsdybde 9m. Dette fordi laksen søker lys og varmt vann. Laksen vil derfor ikke påvirkes av partikler fra deponiet. Selv etter 50 år vil det være over 100 meter med partikkelfrie vannmasser mellom deponiet og det dypet der laksen potensielt kan oppholde seg.
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00028487.2012.688916
Mer om laks kan leses her: http://www.imr.no/temasider/fisk/laks/atlantisk_laks/110369/nb-no
og her:
https://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/havforskningsnytt/2006/HI-nytt_nr.7_06_Lys_og_temperatur_pavirker_laksens_atferd.pdf/nb-no
Tjuagutt
04.03.2016 kl 22:58
8664
Del 2:
Om blålange i Førdefjorden:
Havforskningsinstituttet utførte i 2008 fiske i Førdefjorden på oppdrag fra Nordic Mining. Dette er siste kjente rapport HI har på utført tokt i Førdefjorden.
Konklusjonen den gang var:
Rødlisteartene pigghå, blålange og vanlig uer som ble tatt under prøvefiske hører til, og blir sannsynligvis rekruttert fra bestander i tilgrensende, større havområder og det drives fremdeles et kommersielt fiske i disse områdene. Forekomsten av disse artene i Førdefjorden er på ingen måte unik siden man vil finne disse i flere av nabofjordene. Forekomsten i Førdefjorden har en marginal betydning i forhold til resten av disse bestandenes utbredelse.
https://www.imr.no/filarkiv/2009/06/2008-9_HI-rapp_PDF_til_web.pdf/nb-no
Londonkonvensjonen og sjødeponi:
Ingen land har forbud mot sjødeponering av INERT geologisk masse. Faktisk har samtlige nær 50 land som har ratifisert London-konvensjonen konkret tillatt slik deponering.
http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_imo_iigmwag.pdf
http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_lp.pdf
Om deponiet:
Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og - 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale.
Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø fjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta (se vedlegg 4.4). Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, generelt på - 150 meter eller dypere. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning. Etter endt dagbruddsdrift (ca. 15 år) vil viften dekke et areal på ca. 0,95 km2 med en maksimal høyde på ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km2 med en maksimal høyde opp til ca. 150 meters vanndyp.
https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=6&FilId=90
Om massen:
Massen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn.
http://www.nordicmining.com/getfile.php/Filer/Operations/Engebo%20norsk/FinalRapport%20v2%202010-10-19.pdf
Om tilsettningsstoffene:
Alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen. Det betyr at de ikke kan oppkonsentreres i deponiet og spres videre i miljøet. Alle tilsetningsstoffene forefinnes i lave konsentrasjoner som ikke medfører skadeeffekter. Det er gjort tester av restmineralene sammen med tilsetningsstoffene, for sensitive marine organismer, såkalte økotoksikologiske tester. Testene viser at selv før stoffene fortynnes i fjorden, så er konsentrasjonene så lave at det ikke gir noen negative effekter for organismene.
http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html
Påvirkning av bunnlivet i deponiområdet:
I deponiområdet hvor overskuddsmassene sedimenterer vil det forventes negative effekter for bunndyr. Dette vil være i en begrenset radius rundt utslippsrøret (ca. 1 km de første årene). Der sedimenteringen er høy vil det ikke være livsgrunnlag for bunndyr. Fisk har en unnvikelsesrespons ved forhøyede partikkelkonsentrasjoner og vil derfor svømme bort fra områder med mye partikler. Etter 50 år vil deponimassene dekke et areal på ca. 3-4 km2 som tilsvarer ca. 5% av bunnarealet i Førdefjorden.
http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html
Om avgangsmassen:
Avgangsmassen er svært lik sedimentene som finnes i fjorden og som er beregnet til å utgjøre ca. 7 km3 med sedimenter. Fjordbunnen er i dag en ørkenpreget slambunn der alle dyr som kan bevege seg vil fjerne seg fra utslippsområdet, siden utslippet skjer gradvis over tid. Livet som går tapt er mark og bunndyr som ikke kan fjerne seg. Det må anses som en relativt liten ulempe veid opp mot fordelene, da faunaen ikke er så rik som det påstås.
Her kan man se fjordbunnen slik den er i dag: https://vimeo.com/108095785
Om sivil ulydighet:
Første forutsetning for sivil ulydighet er at man må ha klare dokumenterbare argumenter som rettferdiggjør dette. Det vil være en større fare for demokratiet om alle og enhver skal kunne utføre sivil ulydighet hver gang de er uenig i en avgjørelse.
Her kan man lese hva utfallet ble i en lignende sak med domsavgjørelse i høyesterett:
http://www.okokrim.no/.../miljodemonstranter_hoyesterett
"Dersom de tiltalte skulle fått medhold, ville det åpnet for muligheten av privat rettshåndhevelse. Det ville ført til at aksjonistene kunne ha fortsatt ulydighetsaksjonene uten politiets inngripen. [...] Begrensningen er nødvendig av effektivitetshensyn og samfunnets behov for ro og orden."
04.03.2016 kl 22:57
8699
Oppdatert.. Del 1:
Utslippstillatelsen finner man her:
https://www.regjeringen.no/contentassets/d64de37507d347f0b2ea6beaf6f8b288/nordic-rutile-asa--tillatelse-pdf-l239074.pdf
Kort om hva vi vet og hva regjeringens avgjørelse er tuftet på:
Nasjonal laksefjord:
Vevringfjorden (en del av Førdefjorden) er IKKE nasjonal laksefjord. Det er det den innerste delen av Førdefjorden (Nausta) som er. Sjødeponiet ligger i Vevringfjorden utenfor den delen som er klassifisert som laksefjord.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/-nye-nasjonale-laksevassdrag-og-laksefjo/id440178/
Nausta vassdraget er vernet og renner ut i Førdefjorden.
https://www.google.no/maps/place/Nausta,+Naustdal/@61.4980098,5.7961961,11z/data=!4m2!3m1!1s0x461635221bc1b8d3:0x92b02a59d3f771f3
Forøvrig inneholder innerste del av Førdefjorden mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker. Motstanderne kaller Førdefjorden "den rene laksefjorden".
http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0281010201-2-C
Om laks:
Laks/Postsmolt (12-15 cm lang laks) vil ikke bli berørt av selve deponiet. Overskuddsmineralene føres i rør ned til ca. 300 meters dyp, og massene vil sedimentere raskt etter at de kommer ut av røret. Laksen vandrer sjeldent dypere enn ca. 40 meter. Forsøk utført i Penobscot Bay, Maine, viser at i dagslys så oppholder/vandrer 95% av Postsmolts seg i dybde på 5m. (noen få ned til 37m.) Om natten ble 99% av Postsmolts observert i øvre 5m lag og med maksimumsdybde 9m. Dette fordi laksen søker lys og varmt vann. Laksen vil derfor ikke påvirkes av partikler fra deponiet. Selv etter 50 år vil det være over 100 meter med partikkelfrie vannmasser mellom deponiet og det dypet der laksen potensielt kan oppholde seg.
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00028487.2012.688916
Mer om laks kan leses her: http://www.imr.no/temasider/fisk/laks/atlantisk_laks/110369/nb-no
og her:
https://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/havforskningsnytt/2006/HI-nytt_nr.7_06_Lys_og_temperatur_pavirker_laksens_atferd.pdf/nb-no
Tjuagutt
04.03.2016 kl 22:58
8664
Del 2:
Om blålange i Førdefjorden:
Havforskningsinstituttet utførte i 2008 fiske i Førdefjorden på oppdrag fra Nordic Mining. Dette er siste kjente rapport HI har på utført tokt i Førdefjorden.
Konklusjonen den gang var:
Rødlisteartene pigghå, blålange og vanlig uer som ble tatt under prøvefiske hører til, og blir sannsynligvis rekruttert fra bestander i tilgrensende, større havområder og det drives fremdeles et kommersielt fiske i disse områdene. Forekomsten av disse artene i Førdefjorden er på ingen måte unik siden man vil finne disse i flere av nabofjordene. Forekomsten i Førdefjorden har en marginal betydning i forhold til resten av disse bestandenes utbredelse.
https://www.imr.no/filarkiv/2009/06/2008-9_HI-rapp_PDF_til_web.pdf/nb-no
Londonkonvensjonen og sjødeponi:
Ingen land har forbud mot sjødeponering av INERT geologisk masse. Faktisk har samtlige nær 50 land som har ratifisert London-konvensjonen konkret tillatt slik deponering.
http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_imo_iigmwag.pdf
http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_lp.pdf
Om deponiet:
Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og - 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale.
Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø fjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta (se vedlegg 4.4). Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, generelt på - 150 meter eller dypere. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning. Etter endt dagbruddsdrift (ca. 15 år) vil viften dekke et areal på ca. 0,95 km2 med en maksimal høyde på ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km2 med en maksimal høyde opp til ca. 150 meters vanndyp.
https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=6&FilId=90
Om massen:
Massen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn.
http://www.nordicmining.com/getfile.php/Filer/Operations/Engebo%20norsk/FinalRapport%20v2%202010-10-19.pdf
Om tilsettningsstoffene:
Alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen. Det betyr at de ikke kan oppkonsentreres i deponiet og spres videre i miljøet. Alle tilsetningsstoffene forefinnes i lave konsentrasjoner som ikke medfører skadeeffekter. Det er gjort tester av restmineralene sammen med tilsetningsstoffene, for sensitive marine organismer, såkalte økotoksikologiske tester. Testene viser at selv før stoffene fortynnes i fjorden, så er konsentrasjonene så lave at det ikke gir noen negative effekter for organismene.
http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html
Påvirkning av bunnlivet i deponiområdet:
I deponiområdet hvor overskuddsmassene sedimenterer vil det forventes negative effekter for bunndyr. Dette vil være i en begrenset radius rundt utslippsrøret (ca. 1 km de første årene). Der sedimenteringen er høy vil det ikke være livsgrunnlag for bunndyr. Fisk har en unnvikelsesrespons ved forhøyede partikkelkonsentrasjoner og vil derfor svømme bort fra områder med mye partikler. Etter 50 år vil deponimassene dekke et areal på ca. 3-4 km2 som tilsvarer ca. 5% av bunnarealet i Førdefjorden.
http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html
Om avgangsmassen:
Avgangsmassen er svært lik sedimentene som finnes i fjorden og som er beregnet til å utgjøre ca. 7 km3 med sedimenter. Fjordbunnen er i dag en ørkenpreget slambunn der alle dyr som kan bevege seg vil fjerne seg fra utslippsområdet, siden utslippet skjer gradvis over tid. Livet som går tapt er mark og bunndyr som ikke kan fjerne seg. Det må anses som en relativt liten ulempe veid opp mot fordelene, da faunaen ikke er så rik som det påstås.
Her kan man se fjordbunnen slik den er i dag: https://vimeo.com/108095785
Om sivil ulydighet:
Første forutsetning for sivil ulydighet er at man må ha klare dokumenterbare argumenter som rettferdiggjør dette. Det vil være en større fare for demokratiet om alle og enhver skal kunne utføre sivil ulydighet hver gang de er uenig i en avgjørelse.
Her kan man lese hva utfallet ble i en lignende sak med domsavgjørelse i høyesterett:
http://www.okokrim.no/.../miljodemonstranter_hoyesterett
"Dersom de tiltalte skulle fått medhold, ville det åpnet for muligheten av privat rettshåndhevelse. Det ville ført til at aksjonistene kunne ha fortsatt ulydighetsaksjonene uten politiets inngripen. [...] Begrensningen er nødvendig av effektivitetshensyn og samfunnets behov for ro og orden."
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
16.07.2018 kl 09:22
12378
MERLOT
07.03.2016 kl 19:27
7954
Europas største landbaserte vindkraftanlegg vil kreve masseproduksjon av metaller og sjeldne jordarter.
278 vindturbiner i seks vindparker i Trøndelag skal produsere fornybar energi til 170.000 husstander.
– Vindkraftanlegget i Midt-Norge er et godt eksempel på at det grønne skiftet krever omfattende gruvedrift og en betydelig produksjon av metaller, forteller forsker Håvard Gautneb ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
ttps://www.ngu.no/nyheter/vindkraft-krever-masseproduksjon-av-metaller
07.03.2016 kl 19:27
7954
Europas største landbaserte vindkraftanlegg vil kreve masseproduksjon av metaller og sjeldne jordarter.
278 vindturbiner i seks vindparker i Trøndelag skal produsere fornybar energi til 170.000 husstander.
– Vindkraftanlegget i Midt-Norge er et godt eksempel på at det grønne skiftet krever omfattende gruvedrift og en betydelig produksjon av metaller, forteller forsker Håvard Gautneb ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
ttps://www.ngu.no/nyheter/vindkraft-krever-masseproduksjon-av-metaller
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
16.07.2018 kl 09:24
12353
Tjuagutt
08.03.2016 kl 15:07
7403
Noen som har link til langversjonen av utslippstillatelsen? Hadde den i går men finner den ikke igjen.
Arkivert
Rookie,
08.03.2016 kl 15:11
7397
ttps://www.regjeringen.no/contentassets/d64de37507d347f0b2ea6beaf6f8b288/nordic-rutile-asa--tillatelse-pdf-l239074.pdf
08.03.2016 kl 15:07
7403
Noen som har link til langversjonen av utslippstillatelsen? Hadde den i går men finner den ikke igjen.
Arkivert
Rookie,
08.03.2016 kl 15:11
7397
ttps://www.regjeringen.no/contentassets/d64de37507d347f0b2ea6beaf6f8b288/nordic-rutile-asa--tillatelse-pdf-l239074.pdf
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
16.07.2018 kl 09:25
12352
Tjuagutt
08.03.2016 kl 19:11
7327
http://www.nrk.no/ytring/fakta-taler-for-fjorden-1.12835572
Svar til Une, fra Miljøpartiet de grønne, på hennes tilsvar til meg lengre nede:
Først en presisering:
Førdefjorden klassifisert som nasjonal laksefjord pga. lakseelven Nausta, som munner ut i Naustdal. Sjødeponiet ligger i Vevringfjorden (en del av Førdefjorden) utenfor den delen som er klassifisert som laksefjord. Sitat fra link under: «Førdefjorden av hensyn til Nausta» Jølstra er ikke nevnt i oversikten over nasjonale lakseelver. Nausta vassdraget er vernet og renner ut i Førdefjorden her:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/-nye-nasjonale-laksevassdrag-og-laksefjo/id440178/
https://www.google.no/maps/place/Nausta,+Naustdal/@61.4980098,5.7961961,11z/data=!4m2!3m1!1s0x461635221bc1b8d3:0x92b02a59d3f771f3
Korriger gjerne med dokumentasjon om jeg tar feil.
Så til saken:
1. - Du skriver: Som jeg skriver over: St.prp 32 om nasjonale
laksevassdrag angir et sterkt beskyttelsesregime. Tiltak som ødelegger for leve- og gyteområder til laksen er ikke tillatt. Det gir ingen mening med så sterke restriksjoner på tiltak i elva hvis det meste skal være tillatt i fjorden like utenfor.
Svar: Som du sikkert er kjent med, så er lakseelver, gyteplass for laksen og mye grunnere enn fjorder. Lakseelver har derfor et strengere beskyttelsesregime. "Nausta" laksen vandrer gjennom Førdefjorden for å komme tilbake til fødestedet sitt, Nausta, for å gyte. Den oppholder seg ikke over lengre tid i fjorden. Laksen søker lys/varme og vandrer derfor høyt i fjorden. Laks/Postsmolt
(12-15 cm lang laks) vil ikke bli berørt av selve deponiet siden overskuddsmineralene føres i rør ned til ca. 300 meters dyp, og massene vil sedimentere raskt etter at de kommer ut av røret. Etter 50 år vil bunnen fremdeles være ca. 100m under laksen normale ferdselsvei.
Mer om laksen kan du lese her:
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00028487.2012.688916
http://www.imr.no/temasider/fisk/laks/atlantisk_laks/110369/nb-no
https://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/havforskningsnytt/2006/HI-nytt_nr.7_06_Lys_og_temperatur_pavirker_laksens_atferd.pdf/nb-no
Korriger gjerne med dokumentasjon om jeg tar feil.
2. Du skriver: Havforskningsinstituttet betegner Førdefjorden som "en relativt upåvirket fjord med rene bunnsedimenter", og mener en nettopp derfor finner mer mangfold her enn i andre, mer forurensede fjorder. Dette er jo kjent for deg, selv om du ikke tar det med, men her er lenka til nettsak og rapport fra 2012: http://www.imr.no/nyhetsarkiv/...
Svar: Det har tydeligvis gått Havforskningsinstituttet (HI) hus forbi at Førdefjorden-indre har en sterkt modifisert vannforekomst og inneholder mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker og maritimt miljø. Det er meget stor risiko for at miljømålet ikke nås innen 2021. Motstandere av deponiet kaller allikevel Førdefjorden for "den rene laksefjorden".
http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0281010201-2-C
Som vi kan se fra link, så renner Jølstra, som du bruker som argument for at Førdefjorden er nasjonal laksefjord, ut midt i den sterk modifiserte vannforekomsten i indre Førdefjorden. Dette faktum ser ut
til å ha gått deg, MDG, NVF og alle andre motstandere hus forbi. Heller ikke villaks forkjemperne har visst fått med seg dette. Ingen av dem har så vidt meg bekjent tatt til orde for å bedre vannkvaliteten og fjordbunnen. Kan derfor opplyse deg om at overskuddsmassen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn og vil være ypperlig til å avhjelpe forurensningsproblemet i indre Førdefjorden.
http://www.nordicmining.com/getfile.php/Filer/Operations/Engebo%20norsk/FinalRapport%20v2%202010-10-19.pdf
Her burde MDG se mulighetene og presse på for en synergi løsning til fjordens beste.
Du legger også ved en lenke til en
nettsak/rapport fra 2012 i HI sitt nyhets arkiv for å bygge oppunder sin argumentasjon. Det du imidlertid glemmer å ta med i beregningen er at ny informasjon er kommet til siden den gang, som viser at det som står i nettsaken/rapporten ikke helt medfører riktighet. For mye til at jeg kan ta det opp her, men stikkord er giftige kjemikalier og utlekking av tungmetaller.
Korriger gjerne med dokumentasjon på at jeg tar feil i overstående punkter.
Redigert 08.03.2016 kl 20:17
Arkivert
Tjuagutt
08.03.2016 kl 19:12
7316
Edit: Oppdatert punkt 3 etter god hjelp fra Jan Birger Carlsen i en kommentar til innlegget.
3. Du skriver: Til alt det du skriver om påvirkning på laksen, så er jo selve poenget her at flere undersøkelser tyder på at konsekvensutredningen og altså grunnlaget for KLD og regjeringens vurderinger har undervurdert faren for spredning. Det tyder også gjennomgangen til Framsenteret på:. De skriver "(...) kunnskapen om langsiktige effekter av sjødeponi på marine økosystemer er begrenset. Det finnes relativt lite publiserte resultater fra undersøkelser og overvåking av eksisterende deponi i våre nordlige områder, men mye informasjon finnes publisert i form av rapporter. En gruppe forskere i et prosjekt med utspring fra Framsenteret har samlet og gått gjennom tilgjengelig informasjon knyttet til effekter av sjødeponi. Eksempler på effektene slikt avgang kan medføre på marine økosystemer, er giftighet, nedslamming, endring i sedimentpartikler og økt turbiditet (se forklaring i faktaboks) i vannet.: http://www.framsenteret.no/gru...
Svar: Du skriver her «flere undersøkelser». Meg bekjent er det to parter som har gjort beregninger på strømforholdene i deponi området og det er HI og NIVA, og kun et selskap som har utført reelle målinger i fjorden, DNV på vegne av Nordic Mining.
Så vidt jeg vet så definerer NIVA finfraksjon, som kan spres i suspendert form i vannmassen, som partikler mindre enn 15 my
(fin silt). I en KU fra Alaska knyttet til fjorddeponering av avgang er partikler mindre enn 10 my definert som finfraksjonen. NIVA har således vært konservativ.
HI har valgt å definere finfraksjonen som partikler mindre enn 40 my, og dette bygger på en misforståelse. De har referert til rapport # 34 (utslippsarrangement) og hvor 40 my er nevnt som kornstørrelsen på partikler i den ene delstrømmen (avslammet materiale) som går til fortykker og har definert dette som finfraksjon. Dette har ingen ting med definisjon av finfraksjon som kommer ut av avgangsrøret.
Som en konsekvens av denne misforståelsen opererer med en finfraksjon som er 200.000 tonn/år større enn det som faktisk er tilfelle og dette er en medvirkende årsak til at HI ser for seg en større spredning av finstoff enn NIVA. I tillegg brukte HI en faktor på 10 feil på synkehastigheten! Resultatet fra HI var et enormt mye større volum enn realitetene og at partiklene ville synke mye tregere enn naturlovene tilsier. Og som om det ikke var nok "glemte" HI også å ta med effekten av tilsetningen av Magnafloc 155, som gjør at 80% av finfraksjonen vil synke umiddelbart.
Da sitter vi igjen med 80-120.000 tonn, som er omtrentlig 13,5% av massen HI la til grunn i sine beregninger av spredningspotensiale.
http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/214730/-1/5875-2009_72dpi.pdf
Når det gjelder linken til Framsenteret, så fant jeg kun teksten du limte inn, men dessverre ikke faktaboksen eller rapporten, så her er det vanskelig for meg å kunne gi deg et svar, men registrerer at du tar ut en bit uten å vise til helhets konklusjonen.
4. Du skriver til slutt: Så da sitter vi igjen med en politisk vurdering: Følge "føre-var"-prinsippet i tråd med mange faglige råd, og innse at vi mennesker er avhengig av sunne økosystemer, eller ta sjansen for å muligens tjene noen kroner på kort sikt. Regjeringen har så langt valgt det siste. Men de kan ombestemme seg, eller bli tvunget til å trekke utslippstillatelsen fra ESA-domstolen eller pga. stor folkelig motstand.
Svar: Vi sitter etter min mening igjen med et meget godt grunnlag, basert på faglige råd og vurderinger med en konsekvensutredning og 60 delrapporter, til å si at «føre-var» prinsippet ikke gir grunn for å stanse prosjektet. Da er det rett som du sier at vi sitter igjen med en politisk vurdering. En beslutning som er tatt utfra fakta basert grunnlag, men som motstanderne av deponiet ikke aksepterer.
Regjeringen har nylig uttalt at de er stolt av avgjørelsen og at de ikke vil snu. ESA klagen føler jeg meg meget trygg på at ikke vil føre frem, da vanndirektivet er ivaretatt. Den «store folkelige motstanden» du sikter til er for meg kun noen få som roper høyt. En velkjent taktikk når man vil være flere enn man egentlig er -)
08.03.2016 kl 19:11
7327
http://www.nrk.no/ytring/fakta-taler-for-fjorden-1.12835572
Svar til Une, fra Miljøpartiet de grønne, på hennes tilsvar til meg lengre nede:
Først en presisering:
Førdefjorden klassifisert som nasjonal laksefjord pga. lakseelven Nausta, som munner ut i Naustdal. Sjødeponiet ligger i Vevringfjorden (en del av Førdefjorden) utenfor den delen som er klassifisert som laksefjord. Sitat fra link under: «Førdefjorden av hensyn til Nausta» Jølstra er ikke nevnt i oversikten over nasjonale lakseelver. Nausta vassdraget er vernet og renner ut i Førdefjorden her:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/-nye-nasjonale-laksevassdrag-og-laksefjo/id440178/
https://www.google.no/maps/place/Nausta,+Naustdal/@61.4980098,5.7961961,11z/data=!4m2!3m1!1s0x461635221bc1b8d3:0x92b02a59d3f771f3
Korriger gjerne med dokumentasjon om jeg tar feil.
Så til saken:
1. - Du skriver: Som jeg skriver over: St.prp 32 om nasjonale
laksevassdrag angir et sterkt beskyttelsesregime. Tiltak som ødelegger for leve- og gyteområder til laksen er ikke tillatt. Det gir ingen mening med så sterke restriksjoner på tiltak i elva hvis det meste skal være tillatt i fjorden like utenfor.
Svar: Som du sikkert er kjent med, så er lakseelver, gyteplass for laksen og mye grunnere enn fjorder. Lakseelver har derfor et strengere beskyttelsesregime. "Nausta" laksen vandrer gjennom Førdefjorden for å komme tilbake til fødestedet sitt, Nausta, for å gyte. Den oppholder seg ikke over lengre tid i fjorden. Laksen søker lys/varme og vandrer derfor høyt i fjorden. Laks/Postsmolt
(12-15 cm lang laks) vil ikke bli berørt av selve deponiet siden overskuddsmineralene føres i rør ned til ca. 300 meters dyp, og massene vil sedimentere raskt etter at de kommer ut av røret. Etter 50 år vil bunnen fremdeles være ca. 100m under laksen normale ferdselsvei.
Mer om laksen kan du lese her:
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00028487.2012.688916
http://www.imr.no/temasider/fisk/laks/atlantisk_laks/110369/nb-no
https://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/havforskningsnytt/2006/HI-nytt_nr.7_06_Lys_og_temperatur_pavirker_laksens_atferd.pdf/nb-no
Korriger gjerne med dokumentasjon om jeg tar feil.
2. Du skriver: Havforskningsinstituttet betegner Førdefjorden som "en relativt upåvirket fjord med rene bunnsedimenter", og mener en nettopp derfor finner mer mangfold her enn i andre, mer forurensede fjorder. Dette er jo kjent for deg, selv om du ikke tar det med, men her er lenka til nettsak og rapport fra 2012: http://www.imr.no/nyhetsarkiv/...
Svar: Det har tydeligvis gått Havforskningsinstituttet (HI) hus forbi at Førdefjorden-indre har en sterkt modifisert vannforekomst og inneholder mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker og maritimt miljø. Det er meget stor risiko for at miljømålet ikke nås innen 2021. Motstandere av deponiet kaller allikevel Førdefjorden for "den rene laksefjorden".
http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0281010201-2-C
Som vi kan se fra link, så renner Jølstra, som du bruker som argument for at Førdefjorden er nasjonal laksefjord, ut midt i den sterk modifiserte vannforekomsten i indre Førdefjorden. Dette faktum ser ut
til å ha gått deg, MDG, NVF og alle andre motstandere hus forbi. Heller ikke villaks forkjemperne har visst fått med seg dette. Ingen av dem har så vidt meg bekjent tatt til orde for å bedre vannkvaliteten og fjordbunnen. Kan derfor opplyse deg om at overskuddsmassen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn og vil være ypperlig til å avhjelpe forurensningsproblemet i indre Førdefjorden.
http://www.nordicmining.com/getfile.php/Filer/Operations/Engebo%20norsk/FinalRapport%20v2%202010-10-19.pdf
Her burde MDG se mulighetene og presse på for en synergi løsning til fjordens beste.
Du legger også ved en lenke til en
nettsak/rapport fra 2012 i HI sitt nyhets arkiv for å bygge oppunder sin argumentasjon. Det du imidlertid glemmer å ta med i beregningen er at ny informasjon er kommet til siden den gang, som viser at det som står i nettsaken/rapporten ikke helt medfører riktighet. For mye til at jeg kan ta det opp her, men stikkord er giftige kjemikalier og utlekking av tungmetaller.
Korriger gjerne med dokumentasjon på at jeg tar feil i overstående punkter.
Redigert 08.03.2016 kl 20:17
Arkivert
Tjuagutt
08.03.2016 kl 19:12
7316
Edit: Oppdatert punkt 3 etter god hjelp fra Jan Birger Carlsen i en kommentar til innlegget.
3. Du skriver: Til alt det du skriver om påvirkning på laksen, så er jo selve poenget her at flere undersøkelser tyder på at konsekvensutredningen og altså grunnlaget for KLD og regjeringens vurderinger har undervurdert faren for spredning. Det tyder også gjennomgangen til Framsenteret på:. De skriver "(...) kunnskapen om langsiktige effekter av sjødeponi på marine økosystemer er begrenset. Det finnes relativt lite publiserte resultater fra undersøkelser og overvåking av eksisterende deponi i våre nordlige områder, men mye informasjon finnes publisert i form av rapporter. En gruppe forskere i et prosjekt med utspring fra Framsenteret har samlet og gått gjennom tilgjengelig informasjon knyttet til effekter av sjødeponi. Eksempler på effektene slikt avgang kan medføre på marine økosystemer, er giftighet, nedslamming, endring i sedimentpartikler og økt turbiditet (se forklaring i faktaboks) i vannet.: http://www.framsenteret.no/gru...
Svar: Du skriver her «flere undersøkelser». Meg bekjent er det to parter som har gjort beregninger på strømforholdene i deponi området og det er HI og NIVA, og kun et selskap som har utført reelle målinger i fjorden, DNV på vegne av Nordic Mining.
Så vidt jeg vet så definerer NIVA finfraksjon, som kan spres i suspendert form i vannmassen, som partikler mindre enn 15 my
(fin silt). I en KU fra Alaska knyttet til fjorddeponering av avgang er partikler mindre enn 10 my definert som finfraksjonen. NIVA har således vært konservativ.
HI har valgt å definere finfraksjonen som partikler mindre enn 40 my, og dette bygger på en misforståelse. De har referert til rapport # 34 (utslippsarrangement) og hvor 40 my er nevnt som kornstørrelsen på partikler i den ene delstrømmen (avslammet materiale) som går til fortykker og har definert dette som finfraksjon. Dette har ingen ting med definisjon av finfraksjon som kommer ut av avgangsrøret.
Som en konsekvens av denne misforståelsen opererer med en finfraksjon som er 200.000 tonn/år større enn det som faktisk er tilfelle og dette er en medvirkende årsak til at HI ser for seg en større spredning av finstoff enn NIVA. I tillegg brukte HI en faktor på 10 feil på synkehastigheten! Resultatet fra HI var et enormt mye større volum enn realitetene og at partiklene ville synke mye tregere enn naturlovene tilsier. Og som om det ikke var nok "glemte" HI også å ta med effekten av tilsetningen av Magnafloc 155, som gjør at 80% av finfraksjonen vil synke umiddelbart.
Da sitter vi igjen med 80-120.000 tonn, som er omtrentlig 13,5% av massen HI la til grunn i sine beregninger av spredningspotensiale.
http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/214730/-1/5875-2009_72dpi.pdf
Når det gjelder linken til Framsenteret, så fant jeg kun teksten du limte inn, men dessverre ikke faktaboksen eller rapporten, så her er det vanskelig for meg å kunne gi deg et svar, men registrerer at du tar ut en bit uten å vise til helhets konklusjonen.
4. Du skriver til slutt: Så da sitter vi igjen med en politisk vurdering: Følge "føre-var"-prinsippet i tråd med mange faglige råd, og innse at vi mennesker er avhengig av sunne økosystemer, eller ta sjansen for å muligens tjene noen kroner på kort sikt. Regjeringen har så langt valgt det siste. Men de kan ombestemme seg, eller bli tvunget til å trekke utslippstillatelsen fra ESA-domstolen eller pga. stor folkelig motstand.
Svar: Vi sitter etter min mening igjen med et meget godt grunnlag, basert på faglige råd og vurderinger med en konsekvensutredning og 60 delrapporter, til å si at «føre-var» prinsippet ikke gir grunn for å stanse prosjektet. Da er det rett som du sier at vi sitter igjen med en politisk vurdering. En beslutning som er tatt utfra fakta basert grunnlag, men som motstanderne av deponiet ikke aksepterer.
Regjeringen har nylig uttalt at de er stolt av avgjørelsen og at de ikke vil snu. ESA klagen føler jeg meg meget trygg på at ikke vil føre frem, da vanndirektivet er ivaretatt. Den «store folkelige motstanden» du sikter til er for meg kun noen få som roper høyt. En velkjent taktikk når man vil være flere enn man egentlig er -)
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
16.07.2018 kl 09:26
12354
AQAD
09.03.2016 kl 20:48
6671
Jan Birger, Sindre og Torbjørn. med flere:
Vedr kommentarfelter og blålange er det også slik at den er gyteklar først ca 7 år gammel og når den har en lengde på ca 85 cm.
Jeg så litt på ROV'en tidligere og mener bestemt de 4 individene var små.
09.03.2016 kl 20:48
6671
Jan Birger, Sindre og Torbjørn. med flere:
Vedr kommentarfelter og blålange er det også slik at den er gyteklar først ca 7 år gammel og når den har en lengde på ca 85 cm.
Jeg så litt på ROV'en tidligere og mener bestemt de 4 individene var små.
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
16.07.2018 kl 09:27
12386
Pling!
14.03.2016 kl 18:55
6500
Hva man bruker finknust stein til andre steder:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stein-fra-Ulriken-skal-gi-friskere-sjo-i-Puddefjorden-3559592.htm
Pling!
14.03.2016 kl 19:51
6467
Ja, har du sett på makan, og så midt i den eufotiske sonen da:
"Tildekkingen gjelder de indre og grunneste delene av Puddefjorden, det vil si på 20 meters dyp og mindre."
14.03.2016 kl 18:55
6500
Hva man bruker finknust stein til andre steder:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stein-fra-Ulriken-skal-gi-friskere-sjo-i-Puddefjorden-3559592.htm
Pling!
14.03.2016 kl 19:51
6467
Ja, har du sett på makan, og så midt i den eufotiske sonen da:
"Tildekkingen gjelder de indre og grunneste delene av Puddefjorden, det vil si på 20 meters dyp og mindre."
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
16.07.2018 kl 09:37
12365
Da skal den viktigste informasjonen være kopiert over her. Så må man ikke glemme at deponimassen er redusert med 70%. Da sitter man igjen med 30% og NOM har sagt at denne massen står kommune, stat og andre, som kan nytte seg av den, fritt til å få gratis. Et viktig punkt fremover da er å påpeke at massen er godkjent som tildekkingsmasse og de såkalte miljøpartiene (SV, MdG og V) bør jobbe for bruk av massen til dette i stedet for å angripe NOM. Argumentet de bruker mot gruveplanene er jo sjødeponi, så da bør de jobbe aktivt politisk for å bruke mest mulig av massen. Forurenset havbunn har vi jo nok av..
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
John8
16.07.2018 kl 09:57
12327
Bra jobb, Tjuagutt!
Takker!
Takker!
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
abroker
16.07.2018 kl 09:57
12328
Takker for relevant info Tjua
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
gadus
17.07.2018 kl 07:26
12148
Veldig bra, Tjuagutt.
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Knievel
26.07.2018 kl 09:50
11844
Takk for denne :)
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
nesten utruleg at det kan være så lite kjøpere på dette nivået. Må da komme noe fra Keliber når vi går inn I august måned.
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
gadus
26.07.2018 kl 13:37
11680
Om ikke lenge (forhåpentlig) vil Nordic Mining starte utvinning av bl.a. "framtidas metall" fra Engebøfjellet, og en ny verdiskapingsmotor, som skal trygge våre velferdsordninger, er i gang.
Dette vil gi en god del restmasser, restmasser som er godkjent som tildekningsmasse for forurenset havbunn.
En "to fluer i en smekk" - tanke kan vel være å begrave, for evig, kvikksølvubåten med disse restmassene.
Kort distanse, og rikelig tilgang til masse vil gjøre denne operasjonen rimelig, og ubåten kan så ligge der, uten mulighet til kvikksølvlekkasje, til sola begynner å svelle ut. Og da er ingenting så nøye lenger.
Dette vil gi en god del restmasser, restmasser som er godkjent som tildekningsmasse for forurenset havbunn.
En "to fluer i en smekk" - tanke kan vel være å begrave, for evig, kvikksølvubåten med disse restmassene.
Kort distanse, og rikelig tilgang til masse vil gjøre denne operasjonen rimelig, og ubåten kan så ligge der, uten mulighet til kvikksølvlekkasje, til sola begynner å svelle ut. Og da er ingenting så nøye lenger.
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Ja,men de må bare fikse et par milliarder først. Nooooooo problemo! ;-)
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Råvarer
26.07.2018 kl 18:59
11586
Apoapsis er bare en trader som er ute etter billig inngang. Forskningen som finnes på trading, viser at de færreste slår index siden de startet (ca 95%}. De beste ligger ca 3% bak index i snitt. Så logikken er at des mindre du vet og des mindre du logger in på børs, des bedre går det. ?
Du har kanskje ikke fått med deg avtalen med Barton Group som sikrer finansieringen til oppstart?
Financing ofpre-construction project development
Barton intends to participate in the pre-construction financing of theEngebø
project. The financing will be on the same terms as offered to other investors
if Nordic Mining should decide to arrange an equity issue relatedto funding of
pre-construction activities for the Engebø project.
Construction financing
Barton intends to participate in the construction financing of the Engebø
project as an industrial anchor investor. The form and amount of Bartons
contribution will be further negotiated and evaluated as part of the total
solution for project financing.
Det er jo en grunn til at topp 20 og topp 50 øker uke etter uke og måned etter måned.
Resten av børsmeldingen finner du på hjemmesiden til NM.
Du har kanskje ikke fått med deg avtalen med Barton Group som sikrer finansieringen til oppstart?
Financing ofpre-construction project development
Barton intends to participate in the pre-construction financing of theEngebø
project. The financing will be on the same terms as offered to other investors
if Nordic Mining should decide to arrange an equity issue relatedto funding of
pre-construction activities for the Engebø project.
Construction financing
Barton intends to participate in the construction financing of the Engebø
project as an industrial anchor investor. The form and amount of Bartons
contribution will be further negotiated and evaluated as part of the total
solution for project financing.
Det er jo en grunn til at topp 20 og topp 50 øker uke etter uke og måned etter måned.
Resten av børsmeldingen finner du på hjemmesiden til NM.
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
11.09.2018 kl 10:01
10826
https://www.nrk.no/trondelag/ny-forskning-viser-at-lusegiften-hydrogenperoksid-er-langt-farligere-for-miljoet-enn-antatt-1.14196994
kan brukes som argument mot "den rene oppdrettsnæringen".
kan brukes som argument mot "den rene oppdrettsnæringen".
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
13.09.2018 kl 10:11
10669
Sjødeponi kan være beste løsningen.
http://geoforskning.no/nyheter/bergverk/1852-et-tryggere-miljovalg
http://geoforskning.no/nyheter/bergverk/1852-et-tryggere-miljovalg
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Sailor
13.09.2018 kl 16:59
10544
Doktoravhandling om dette kommer i 2019 - følg med !!
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Senjas
21.09.2018 kl 14:21
10166
Det er vel ikke nødvendigvis positivt for Nordic Minings del at utslippsregelverket for havbruksnæringen ser ut til å bli strammere?
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
_HH_
21.09.2018 kl 15:14
10117
ser ikkje korleis ein skjerping av krava til fiskeoppdretten på nokon måte kan påverke NOM. NOM har nokon få kjemikalier (4 stk?) som er aktuelle å bruke og for alle må det søkast om særskild godkjenning og alle blir vurdert kvar for seg basert på sin påverknad på miljøet. Dei kjemikaliene som dei bruker i fiskeopprett er ikkje det same som gruveindustrien brukar og det vert som å samanlikne epler og pærer.
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Og jeg som trodde at lithium virkelig var noe å satse på. Og så er interessen for keliber absolutt null. Må være vanvittig dårlige på å markedsføre selskapet
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
_HH_
22.09.2018 kl 09:06
10096
Pling: har du ein oversikt over kor mykje kobber og kjemikalier ein opprettslokasjon bukar i gj.snitt? Eg tenker at dette er interessant informasjon sidan NOM totalt skal nytte 34 tonn med vassløyseleg kjemikalier i året.
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Risk-reward1
22.09.2018 kl 09:51
10057
Mulig du finner det du leter etter her, HH, på side 137 - Kobber
Jeg har ikke tid til å sjekke skikkelig selv, dessverre
https://www.imr.no/filarkiv/2017/05/risikorapport_2017.pdf/nn-no
RR
Jeg har ikke tid til å sjekke skikkelig selv, dessverre
https://www.imr.no/filarkiv/2017/05/risikorapport_2017.pdf/nn-no
RR
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
_HH_
22.09.2018 kl 11:59
9970
takk for info:)
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Pling!
22.09.2018 kl 16:04
9881
HH, hentet dette fra en gammel tråd:
https://forum.hegnar.no/archive/thread/2254849/view/19606121
I august 2018 var det 52 lokasjoner med 274 merder i S&F, det gir et snitt på 5,2 merder pr lokasjon. Dersom du tar tallene nedenfor og deler på 50 og ganger med 5,2, så får du utslipp fra en gjennomsnittlig lokasjon i S&F pr. år.
https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Statistikk-akvakultur/Biomassestatistikk/Biomassestatistikk-etter-fylke
##
Oppdrett fra 1 mære, kapasitet 780 tonn i 50 år
Fiskefor 1 Mære 780 tonn
DDT 190 kg
Dieldrin 40 kg
Endosulfan 19 kg
HCB 42 kg
Klordan 73 kg
Toksafen 66 kg
PCB7 136 kg
PCB6 131 kg
PCCD/PCDF 9 kg
DL-PCB 14 kg
PBDE7 13 tonn
Arsen Tot 54 tonn
Arsen uorg. 774 kg
Kadmium 6334 kg
Kvikksølv tot 657 kg
Metylkvikksølv 586 kg
Bly 1642 kg
Tinn 422 kg
Fluor 1056 tonn
Etoxyquin 1189 tonn
Jern 7272 tonn
Sink 3777 tonn
Kobber 234594 kg
Mangan 961837 kg
Kobolt 8211 kg
Molybden 22990 kg
Selen 19237 kg
Jod 35189 kg
Impregnering av nøter
Kobberimpregnering 62 tonn
Avføring fra fisk
Fosfor 548 tonn
Nitrogen 4867 tonn
Utslipp av fisk
Rømt fisk 21622 fisk
Leppefisk og rognkjeks brukt til avlusning
Antibakterielle midler (kg aktiv substans)
florfenikol 11 kg
oksolinsyre 82 kg
oksytetracyklin 58 kg
Midler mot lakselus (kg aktiv substans)
azametifos 237 kg
cypermetrin 14 kg
deltametrin 7 kg
diflubenzuron 94 kg
emamektin 2 kg
teflubenzuron 44 kg
Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)
praziquantel 25 kg
Midler mot sopp (kg aktiv substans)
bronopol 64 kg
Bedøvelsesmidler (kg aktiv substans)
benzokain 47 kg
isoeugenol 8 kg
trikainmesilat 203 kg
##
https://forum.hegnar.no/archive/thread/2254849/view/19606121
I august 2018 var det 52 lokasjoner med 274 merder i S&F, det gir et snitt på 5,2 merder pr lokasjon. Dersom du tar tallene nedenfor og deler på 50 og ganger med 5,2, så får du utslipp fra en gjennomsnittlig lokasjon i S&F pr. år.
https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Statistikk-akvakultur/Biomassestatistikk/Biomassestatistikk-etter-fylke
##
Oppdrett fra 1 mære, kapasitet 780 tonn i 50 år
Fiskefor 1 Mære 780 tonn
DDT 190 kg
Dieldrin 40 kg
Endosulfan 19 kg
HCB 42 kg
Klordan 73 kg
Toksafen 66 kg
PCB7 136 kg
PCB6 131 kg
PCCD/PCDF 9 kg
DL-PCB 14 kg
PBDE7 13 tonn
Arsen Tot 54 tonn
Arsen uorg. 774 kg
Kadmium 6334 kg
Kvikksølv tot 657 kg
Metylkvikksølv 586 kg
Bly 1642 kg
Tinn 422 kg
Fluor 1056 tonn
Etoxyquin 1189 tonn
Jern 7272 tonn
Sink 3777 tonn
Kobber 234594 kg
Mangan 961837 kg
Kobolt 8211 kg
Molybden 22990 kg
Selen 19237 kg
Jod 35189 kg
Impregnering av nøter
Kobberimpregnering 62 tonn
Avføring fra fisk
Fosfor 548 tonn
Nitrogen 4867 tonn
Utslipp av fisk
Rømt fisk 21622 fisk
Leppefisk og rognkjeks brukt til avlusning
Antibakterielle midler (kg aktiv substans)
florfenikol 11 kg
oksolinsyre 82 kg
oksytetracyklin 58 kg
Midler mot lakselus (kg aktiv substans)
azametifos 237 kg
cypermetrin 14 kg
deltametrin 7 kg
diflubenzuron 94 kg
emamektin 2 kg
teflubenzuron 44 kg
Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)
praziquantel 25 kg
Midler mot sopp (kg aktiv substans)
bronopol 64 kg
Bedøvelsesmidler (kg aktiv substans)
benzokain 47 kg
isoeugenol 8 kg
trikainmesilat 203 kg
##
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Pling!
22.09.2018 kl 16:09
9873
Litt om grunnforholdene innerst i Førdefjorden, hvor gruveavgang kunne vært benyttet som tildekningsmasse:
(Fra samme arkivlink som innlegget ovenfor)
##
Undersøkelse av grunnforholdene ved tidligere Ankerløkken Verft i Førde:
http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/214441/5761-2009_72dpi.pdf?sequence=2
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har pålagt Ankerløkken Eigedom AS å gjennomføre undersøkelser, risiko- og tiltaksvurderinger av miljøtilstanden ved tidligere Ankerløkken Verft i Førde. Området som er undersøkt har historisk blitt brukt til produksjon og vedlikehold av skip og komponenter til skip.
Arbeidet omfatter både forurenset grunn på land og sjøsedimentene utenfor bedriften. Målet er å undersøke om det er forurensning på land og i sjø som utgjør en uakseptabel risiko for helse og miljø. Rapporten skal levere bakgrunnsdata for at Ankerløkken Eigedom AS kan oppfylle fylkesmannens pålegg om undersøkelser av eiendommen og dens påvirkning av det ytre miljø.
Rambøll side 12:
% vise overskridelser ved sammenligning mot målt jordinnhold (CS max), Ankerløkken Verft:
Stoff Normverdi jord (mg/kg) Overskridelse normverdi
Arsen 2 2410 %
Benso(a)pyren 0,1 4900 %
Bly 60 2033 %
Fluoranten 0,1 4900 %
Fluoren 0,6 -52 %
Heksaklorbensen 0,03 -99 %
Kadmium 3 13 %
Kobber 100 3090 %
Krom totalt (III + VI) 25 2060 %
Kvikksølv 1 -96 %
Naftalen 0,8 -91 %
Nikkel 50 1634 %
PAH totalt 2 2075 %
PCB CAS1336-36-3 0,01 3500 %
Pentaklorbensen 0,1 -100 %
Pyrene 0,19 2426 %
Sink 100 13600 %
Det aktuelle området ligger like i nærheten av fjorden. Det er dermed grunn til å tro at resipienten er påvirket av forurensningene på land via direkte partikkelspredning og overflatevann og grunnvann. Spredningsanalysen baserer seg imidlertid kun på spredning via grunnvann og overflatevann.
Vi ser av Tabell 4 at den beregnede konsentrasjonen av forurensningskomponentene i grunnvannet vil, for så å si alles vedkommende, være over grensen for påvirkning av sjølevende organismer. Forurensningskonsentrasjonene i overflatevannet vil ikke utgjøre en fare for organismene i sjø.
(se tabell 4 side 13 Rambøll «Miljøteknisk undersøkelse – Fase 1 og 2»)
NIVA delrapport - risikovurdering:
NIVA delrapport side 9:
Arealet for undersøkelsen, som defineres som problemområdet, er området utenfor verftet, øst for utløpet av Jølstra. Arealet for risikovurderingen omfatter området ut til kote -20 m. Dette arealet er på ca 60.000 m2. Dette forutsettes at de analyserte prøvene er representative for dette området. I følge risikoveilederen vil oppvirvling fra skip neppe foregå dypere enn ca 20 meter. Det er beregnet et gjennomsnittsdyp på 11.4 m i det aktuelle området. Dette gir et totalt vannvolum er for undersøkelsesområdet på ca 684.000 m3
NIVA delrapport side 25:
Så vidt vi har kunnet finne ut er det ikke etablert overordnede miljømål eller spesifikke miljømål som kan gi grunnlag for å etablere spesifikke mål for et sedimenttiltak utenfor Ankerløkken. Førdefjorden har imidlertid etter St.prp. nr 79 (2001-2002) status som laksefjord, dvs. med særlig beskyttelse av laksen. Vi foreslår derfor at et mål bør være at risikoen fra sedimentene for skade på laks etter tiltak er akseptabel. I følge kapittel 4.4.2 utgjør TBT i sedimentet en risiko for skade på organismer i vannet over sedimentet. Siden laksen først og fremst vandrer gjennom området og neppe heller er blant de mest ømfintlige organismene som PNECw for TBT er basert på, anser vi likevel at risikoen for skade på laksen i fjorden som liten, og at dette målet allerede er oppnådd.
Konklusjonen er altså at selv med store overskridelser av normverdiene «anses risikoen for skade på laksen som liten og at dette målet allerede er oppnådd».
##
(Fra samme arkivlink som innlegget ovenfor)
##
Undersøkelse av grunnforholdene ved tidligere Ankerløkken Verft i Førde:
http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/214441/5761-2009_72dpi.pdf?sequence=2
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har pålagt Ankerløkken Eigedom AS å gjennomføre undersøkelser, risiko- og tiltaksvurderinger av miljøtilstanden ved tidligere Ankerløkken Verft i Førde. Området som er undersøkt har historisk blitt brukt til produksjon og vedlikehold av skip og komponenter til skip.
Arbeidet omfatter både forurenset grunn på land og sjøsedimentene utenfor bedriften. Målet er å undersøke om det er forurensning på land og i sjø som utgjør en uakseptabel risiko for helse og miljø. Rapporten skal levere bakgrunnsdata for at Ankerløkken Eigedom AS kan oppfylle fylkesmannens pålegg om undersøkelser av eiendommen og dens påvirkning av det ytre miljø.
Rambøll side 12:
% vise overskridelser ved sammenligning mot målt jordinnhold (CS max), Ankerløkken Verft:
Stoff Normverdi jord (mg/kg) Overskridelse normverdi
Arsen 2 2410 %
Benso(a)pyren 0,1 4900 %
Bly 60 2033 %
Fluoranten 0,1 4900 %
Fluoren 0,6 -52 %
Heksaklorbensen 0,03 -99 %
Kadmium 3 13 %
Kobber 100 3090 %
Krom totalt (III + VI) 25 2060 %
Kvikksølv 1 -96 %
Naftalen 0,8 -91 %
Nikkel 50 1634 %
PAH totalt 2 2075 %
PCB CAS1336-36-3 0,01 3500 %
Pentaklorbensen 0,1 -100 %
Pyrene 0,19 2426 %
Sink 100 13600 %
Det aktuelle området ligger like i nærheten av fjorden. Det er dermed grunn til å tro at resipienten er påvirket av forurensningene på land via direkte partikkelspredning og overflatevann og grunnvann. Spredningsanalysen baserer seg imidlertid kun på spredning via grunnvann og overflatevann.
Vi ser av Tabell 4 at den beregnede konsentrasjonen av forurensningskomponentene i grunnvannet vil, for så å si alles vedkommende, være over grensen for påvirkning av sjølevende organismer. Forurensningskonsentrasjonene i overflatevannet vil ikke utgjøre en fare for organismene i sjø.
(se tabell 4 side 13 Rambøll «Miljøteknisk undersøkelse – Fase 1 og 2»)
NIVA delrapport - risikovurdering:
NIVA delrapport side 9:
Arealet for undersøkelsen, som defineres som problemområdet, er området utenfor verftet, øst for utløpet av Jølstra. Arealet for risikovurderingen omfatter området ut til kote -20 m. Dette arealet er på ca 60.000 m2. Dette forutsettes at de analyserte prøvene er representative for dette området. I følge risikoveilederen vil oppvirvling fra skip neppe foregå dypere enn ca 20 meter. Det er beregnet et gjennomsnittsdyp på 11.4 m i det aktuelle området. Dette gir et totalt vannvolum er for undersøkelsesområdet på ca 684.000 m3
NIVA delrapport side 25:
Så vidt vi har kunnet finne ut er det ikke etablert overordnede miljømål eller spesifikke miljømål som kan gi grunnlag for å etablere spesifikke mål for et sedimenttiltak utenfor Ankerløkken. Førdefjorden har imidlertid etter St.prp. nr 79 (2001-2002) status som laksefjord, dvs. med særlig beskyttelse av laksen. Vi foreslår derfor at et mål bør være at risikoen fra sedimentene for skade på laks etter tiltak er akseptabel. I følge kapittel 4.4.2 utgjør TBT i sedimentet en risiko for skade på organismer i vannet over sedimentet. Siden laksen først og fremst vandrer gjennom området og neppe heller er blant de mest ømfintlige organismene som PNECw for TBT er basert på, anser vi likevel at risikoen for skade på laksen i fjorden som liten, og at dette målet allerede er oppnådd.
Konklusjonen er altså at selv med store overskridelser av normverdiene «anses risikoen for skade på laksen som liten og at dette målet allerede er oppnådd».
##
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
_HH_
24.09.2018 kl 08:46
9562
takk for hjelpa:)
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
24.09.2018 kl 09:22
9497
Flott Pling. Konklusjonen om at "selv med store overskridelser av normverdiene «anses risikoen for skade på laksen som liten og at dette målet allerede er oppnådd" er viktig, for den slår ihjel lakse argumentet til motstanderne.
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
03.12.2018 kl 13:01
8616
Noen som har en mening om hvordan reduksjonen av deponerings behovet på 70% vil påvirke størrelsen av areal og høyde på fjordbunnen? Kan man ta eksisterende tall og redusere de med 70% ?
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
krissov
03.12.2018 kl 20:14
8453
noe jeg har lurt på en stund men ikke finner svar på.
Siden dumpe avfall er det store problemet meg gruvedrift, kan vi annet rent avfall som dekker krav også dumpes på egebø?
Siden dumpe avfall er det store problemet meg gruvedrift, kan vi annet rent avfall som dekker krav også dumpes på egebø?
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
10.12.2018 kl 20:44
8195
https://www.dagbladet.no/nyheter/derfor-gar-fredsprisvinneren-i-strupen-pa-elbil-industrien---det-er-en-skam/70549987
Derfor er norsk gruvedrift viktig.
Derfor er norsk gruvedrift viktig.
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Tjuagutt
15.01.2019 kl 10:25
7693
https://www.facebook.com/netelandproduction/
Tviler på at denne filmen er faktabasert... Dette er dessverre et bestillingsverk fra motstanderne av gruveprosjektet, som har som mål å få stoppet gruveplanene koste hva det koste vil. Noe fakta kan du få her, siden du påstår at Førdefjorden er en Nasjonal Laksefjord (høres så mye bedre ut ikke sant..):
Vevringfjorden, som er der sjødeponiet kommer, er IKKE nasjonal laksefjord. Det er det den innerste delen av Førdefjorden som er pga. Nausta vassdraget, som er vernet og renner ut i Førdefjorden.
https://www.google.no/.../data=!4m2!3m1...
Innerste del av Førdefjorden, som altså er det som er nasjonal laksefjord, inneholder mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker. Dette sier dere ingenting om, men fortsetter å kalle Førdefjorden "den rene laksefjorden".
Om fjordbunnen for det planlagte deponiet: .
Massen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn. ypvannsbassenget i Veringsfjorden.
Fjordbunnen har en terskelhøyde på ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og - 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale.
Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø fjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta . Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, generelt 250 meter eller dypere. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning.
Om avgangsmassen:
Massen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn. Avgangsmassen er svært lik sedimentene som finnes i fjorden og som er beregnet til å utgjøre ca. 7 km3 med sedimenter. Fjordbunnen er i dag en ørkenpreget slambunn der alle dyr som kan bevege seg vil fjerne seg fra utslippsområdet, siden utslippet skjer gradvis over tid. Livet som går tapt er mark og bunndyr som ikke kan fjerne seg. Det må anses som en relativt liten ulempe veid opp mot fordelene, da faunaen ikke er så rik som motstanderne skal ha det til.
Her kan du se hvordan eksisterende fjordbunn i deponiet ser ut: https://vimeo.com/108095785..
Alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen. Det betyr at de ikke kan oppkonsentreres i deponiet og spres videre i miljøet. Alle tilsetningsstoffene forefinnes i lave konsentrasjoner som ikke medfører skadeeffekter. Det er gjort tester av restmineralene sammen med tilsetningsstoffene, for sensitive marine organismer, såkalte økotoksikologiske tester. Testene viser at selv før stoffene fortynnes i fjorden, så er konsentrasjonene så lave at det ikke gir noen negative effekter for organismene.
Så skal det bli spennende å se hva som sies om mengden som skal deponeres. Fakta er at mengden avgangsmasse er redusert med 70%. Regner ikke med noe av dette nevnes i filmen. Regner heller ikke med at dette innlegget får stå lenge, men fjernes det, så viser det jo at fakta ikke er det dere verdsetter høyest ;)
Tviler på at denne filmen er faktabasert... Dette er dessverre et bestillingsverk fra motstanderne av gruveprosjektet, som har som mål å få stoppet gruveplanene koste hva det koste vil. Noe fakta kan du få her, siden du påstår at Førdefjorden er en Nasjonal Laksefjord (høres så mye bedre ut ikke sant..):
Vevringfjorden, som er der sjødeponiet kommer, er IKKE nasjonal laksefjord. Det er det den innerste delen av Førdefjorden som er pga. Nausta vassdraget, som er vernet og renner ut i Førdefjorden.
https://www.google.no/.../data=!4m2!3m1...
Innerste del av Førdefjorden, som altså er det som er nasjonal laksefjord, inneholder mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker. Dette sier dere ingenting om, men fortsetter å kalle Førdefjorden "den rene laksefjorden".
Om fjordbunnen for det planlagte deponiet: .
Massen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn. ypvannsbassenget i Veringsfjorden.
Fjordbunnen har en terskelhøyde på ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og - 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale.
Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø fjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta . Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, generelt 250 meter eller dypere. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning.
Om avgangsmassen:
Massen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn. Avgangsmassen er svært lik sedimentene som finnes i fjorden og som er beregnet til å utgjøre ca. 7 km3 med sedimenter. Fjordbunnen er i dag en ørkenpreget slambunn der alle dyr som kan bevege seg vil fjerne seg fra utslippsområdet, siden utslippet skjer gradvis over tid. Livet som går tapt er mark og bunndyr som ikke kan fjerne seg. Det må anses som en relativt liten ulempe veid opp mot fordelene, da faunaen ikke er så rik som motstanderne skal ha det til.
Her kan du se hvordan eksisterende fjordbunn i deponiet ser ut: https://vimeo.com/108095785..
Alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen. Det betyr at de ikke kan oppkonsentreres i deponiet og spres videre i miljøet. Alle tilsetningsstoffene forefinnes i lave konsentrasjoner som ikke medfører skadeeffekter. Det er gjort tester av restmineralene sammen med tilsetningsstoffene, for sensitive marine organismer, såkalte økotoksikologiske tester. Testene viser at selv før stoffene fortynnes i fjorden, så er konsentrasjonene så lave at det ikke gir noen negative effekter for organismene.
Så skal det bli spennende å se hva som sies om mengden som skal deponeres. Fakta er at mengden avgangsmasse er redusert med 70%. Regner ikke med noe av dette nevnes i filmen. Regner heller ikke med at dette innlegget får stå lenge, men fjernes det, så viser det jo at fakta ikke er det dere verdsetter høyest ;)
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Eventyrer
16.01.2019 kl 17:49
7531
Vel svingt penn i kommentarene :)
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Grantchester
16.01.2019 kl 19:10
7479
Det var lenge siden - hvordan står det til mellom byfjellene ?
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
Eventyrer
16.01.2019 kl 21:41
7399
Følger da med, vettu :) Litt spent på når jeg kan diskutere sivil ulydighet igjen ;)
Rent bortsett fra en AP-naturist som slenger med leppen går det greit her. Var litt vått som vanlig i dag, heldigvis regnet det meste av slapset vekk så vi slipper holkeføre i morgen :D
Og når jeg først er igang med slarv vil jeg legge inn en liten kommentar til manipulasjonssnakket. Er nok småsparere som ser raskere gevinst andre steder som selger ut. Jeg tok for eksempel en del under 2,3 som jeg solgte mesteparten av på 2,33-2,41 for å gå på Elkemtoget jeg så på perrongen bortenfor. Når det gjelder ørsmå poster som dumper kursen kan noe av det vært delvis fyllte salgsordre, samt at vi vet det er noen som fungerer som marketmaker og har sin egen agenda uten at vi trenger å bli bekymret med det første. Når man ikke har kurtasje kan man være litt barnslige i handelen sin :) Når det er sagt kan man vel ikke utelukke en viss manipulasjon av folk med ulik agenda, men..
Beklager noe avsporing fra trådtema!
Rent bortsett fra en AP-naturist som slenger med leppen går det greit her. Var litt vått som vanlig i dag, heldigvis regnet det meste av slapset vekk så vi slipper holkeføre i morgen :D
Og når jeg først er igang med slarv vil jeg legge inn en liten kommentar til manipulasjonssnakket. Er nok småsparere som ser raskere gevinst andre steder som selger ut. Jeg tok for eksempel en del under 2,3 som jeg solgte mesteparten av på 2,33-2,41 for å gå på Elkemtoget jeg så på perrongen bortenfor. Når det gjelder ørsmå poster som dumper kursen kan noe av det vært delvis fyllte salgsordre, samt at vi vet det er noen som fungerer som marketmaker og har sin egen agenda uten at vi trenger å bli bekymret med det første. Når man ikke har kurtasje kan man være litt barnslige i handelen sin :) Når det er sagt kan man vel ikke utelukke en viss manipulasjon av folk med ulik agenda, men..
Beklager noe avsporing fra trådtema!
Redigert 20.01.2021 kl 23:26
Du må logge inn for å svare
-
«
- 1
- 2 »