Dette kan fritt brukes av de som vil ha frem hva vi vet og som et motargument til løgnene fra motstanderne:

Til motstanderne og de som er usikker på hva de skal tro. Kort om hva vi vet og hva regjeringens avgjørelse er tuftet på:

Vevringfjorden er IKKE nasjonal laksefjord. Det er det den innerste delen av Førdefjorden som er. Nausta vassdraget er vernet og renner ut i Førdefjorden.

https://www.google.no/maps/place/Nausta,+Naustdal/@61.4980098,5.7961961,11z/data=!4m2!3m1!1s0x461635221bc1b8d3:0x92b02a59d3f771f3

Forøvrig inneholder innerste del av Førdefjorden mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker. Motstanderne kaller Førdefjorden "den rene laksefjorden".

http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0281010201-2-C

Villaksen vil ikke bli berørt av deponiet. Overskuddsmineralene føres i rør ned til ca. 300 meters dyp, og massene vil sedimentere raskt etter at de kommer ut av røret. Laksen vandrer sjeldent dypere enn ca. 40 meter. Laksen vil derfor ikke påvirkes av partikler fra deponiet. Selv etter 50 år vil det være over 100 meter med partikkelfrie vannmasser mellom deponiet og det dypet der laksen potensielt kan oppholde seg.

Ingen land har forbud mot sjødeponering av INERT geologisk masse. Faktisk har samtlige nær 50 land som har ratifisert London-konvensjonen konkret tillatt slik deponering.

Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og - 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale.
Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø fjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta (se vedlegg 4.4). Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, generelt på - 150 meter eller dypere. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning. Etter endt dagbruddsdrift (ca. 15 år) vil viften dekke et areal på ca. 0,95 km2 med en maksimal høyde på ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km2 med en maksimal høyde opp til ca. 150 meters vanndyp.

https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=6&FilId=90

Massen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn.

http://www.nordicmining.com/getfile.php/Filer/Operations/Engebo%20norsk/FinalRapport%20v2%202010-10-19.pdf

Alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen. Det betyr at de ikke kan oppkonsentreres i deponiet og spres videre i miljøet. Alle tilsetningsstoffene forefinnes i lave konsentrasjoner som ikke medfører skadeeffekter. Det er gjort tester av restmineralene sammen med tilsetningsstoffene, for sensitive marine organismer, såkalte økotoksikologiske tester. Testene viser at selv før stoffene fortynnes i fjorden, så er konsentrasjonene så lave at det ikke gir noen negative effekter for organismene.

http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html

I deponiområdet hvor overskuddsmassene sedimenterer vil det forventes negative effekter for bunndyr. Dette vil være i en begrenset radius rundt utslippsrøret (ca. 1 km de første årene). Der sedimenteringen er høy vil det ikke være livsgrunnlag for bunndyr. Fisk har en unnvikelsesrespons ved forhøyede partikkelkonsentrasjoner og vil derfor svømme bort fra områder med mye partikler. Etter 50 år vil deponimassene dekke et areal på ca. 3-4 km2 som tilsvarer ca. 5% av bunnarealet i Førdefjorden.

http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html

Avgangsmassen er svært lik sedimentene som finnes i fjorden og som er beregnet til å utgjøre ca. 7 km3 med sedimenter. Fjordbunnen er i dag en ørkenpreget slambunn der alle dyr som kan bevege seg vil fjerne seg fra utslippsområdet, siden utslippet skjer gradvis over tid. Livet som går tapt er mark og bunndyr som ikke kan fjerne seg. Det må anses som en relativt liten ulempe veid opp mot fordelene, da faunaen ikke er så rik som motstanderne skal ha det til.

https://vimeo.com/108095785

Etter endt deponering vil fjordbunnen i deponiet være hevet med 150m, men det vil fortsatt være svært dyp i deponiområdet, ca. 150 meter

Her kan man se fjordbunnen slik den er i dag: https://vimeo.com/108095785
Redigert 01.06.2015 kl 15:06
Arkivert
Miir
28.05.2015 kl 09:55
10282
Bra jobbet tjuagutt! Ser du jobber aktivt også i diverse kommentarfelt også for å tilbakevise løgnene.

MEN, det hadde vært strålende om du også la ved direkte lenker til dokumentasjonen på alle punktene dine, som folk da kan bruke videre. Da slipper man diskusjonen om at dette er bare noe man finner på. Her kan vel også HO folket hjelpe til å samle inn lenkene. Pling sitter vel på en del av dem i hvert fall

All seriøs forskning/dokumentasjon krever referanser vet du :)
Redigert 28.05.2015 kl 09:58
Arkivert
Pipegakk
28.05.2015 kl 10:59
10173
Sjekk denne tråden på diskusjon.no:

http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1665745

Der har jeg lagt ved tonnevis av dokumenter som backer opp påstandene.
Arkivert
AdFontes
31.05.2015 kl 13:07
10160
Liten argumentsamling man kan evt sakse fra:

Sanden i deponiet er godkjent for tildekking av forurenset havbunn:
http://tinyurl.com/kkgdukn - (Avisoppslag)
http://tinyurl.com/nj7fag4 - (Teknisk rapport)

Den vil gjøre den nåværende bunnen RENERE fordi det der pt. ligger årelang forurensning etter Ankerløkken Verft, kloakkutslipp fra Førde by og omegn, avrenning fra sprøytemidler og gjødsel i jordbuket - samt ikke minst antibiotikarester, kraftforrester, avføring og sykdomssmitte fra de mange fiskeoppdrett-mærene.

Deponiet blir lagt ned i en 320 meter dyp kløft/dypvannsområde, opp til 150 m, ca snitt-dybden i fjorden og 30 m dypere enn høyden på Oslo Plaza. Sanden består av (knust) Eklogitt-grunnfjell, Eklogitt er offisiell fylkesstein i Sogn og Fjordane og har høy egenvekt (pga dannet under høyt trykk) dvs ligger tungt og godt.
Om 50 år vil livet reetables for fullt igjen oppå deponiet - mens derimot alt liv på de 100 m2 grunnflate som huset ditt legger beslag på, kommer aldri tilbake..

Fiskeslagene i området gyter ikke i det aktuelle dybdeintervallet 320m - 150m
Blålange kan ikke gyte i deponiområdet så grunt som 320 m slik det nå er avslørt at HI skandaløst feilinformerte om til Miljødirektoratet. (En av grunnene til at Miljødir senere snudde).
De gyter fra 700 til 1100 meters dybde, og aldri under 500m. Samt torsken gyter på over 70m dybde (dit sanden ikke kommer opp).
- http://infonom.webnode.com/news/videoer-fra-bunnen-i-fordefjorden/

Ingen tungmetaller blir tilsatt sanden fra gruven, alle mineralene finnes allerede naturlig i steinen og ble dannet sammen med den for titalls millioner år siden. Det er faktisk mindre metaller i deponisanden enn i bunnsedimentene den blir lagt oppå.
NIVA, Veritas og Sintef mener at det ikke er innhold av miljøgifter.
+ Den er MINDRE finpartikulær enn sedimentbunnen den blir lagt oppå:
http://tinyurl.com/qj43d8l

Landdeponi ble allerede grundig utredet i 2012 med fraråding som resultat, noe Bård Vegard Solhjell derpå bekreftet i dette intervjuet::
"Sist haust bad vi Klif undersøke landdeponi som eit alternativ, i håp om at det kunne løyse gruvesaka raskare. Men landdeponi gjekk ikkje".
http://www.firda.no/nyhende/article6572545.ece

Eklogittmasse fra Engebødeponiet vurderes som jordforbedring i Nederland, og de har mottatt prøver til uttesting der:
http://tinyurl.com/n34884s
Redigert 31.05.2015 kl 14:54
Arkivert
unotert
31.05.2015 kl 16:54
9837
Fint med disse sammendragene. Det hadde vært en fin ide om NOM kunne gå ut og tilby et strategisk partnerskap med oppdrettsnæringen for å bruke deler av avgangsmassen til å dekke over forurenset sjøbunn under oppdrettsanleggene. Det ville bli en tilsvarende miljøgevinst som å bruke CO2 til å produsere alumina fra anortositt.
Arkivert
Tjuagutt
01.06.2015 kl 13:59
9732
AdFontes, har du link til det du skriver her?

"Deponiet blir lagt ned i en 320 meter dyp kløft/dypvannsområde, opp til 150 m, ca snitt-dybden i fjorden"

Hadde vært greit med en illustrasjon av dette, den jeg finner på NOM sin hjemmeside viser ikke noen kløft og heller ikke noe om resten av dybden utenfor deponi området.
Arkivert
AdFontes
01.06.2015 kl 14:22
9670
Ikke se på kunstneriske tegningsillustrasjoner, men et faktisk konkret (nivå/kote)-kart over fjordbunnen der, så vil det gå frem.

-----------------------------------

https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=6&FilId=90

"Det alternativ som utpeker seg som egnet for deponeringen av avgang fra Engebø er
dypvannsbassenget utenfor Engebøneset.
Dypvannsbasseng strekker seg fra
terskelen ved Ålasundet og vestover mot
Hegreneset hvor det finnes en naturlig
terskel mot ytre fjordsystem, se vedlagt sjøkart 4.3.
Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på
ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og -
312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor
Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger
vest før terskelen ved Hegreneset"
..........