Store tap for BraBank på forbrukslån - Hvilken bank blir neste?

martin202
BRA-ME 10.01.2020 kl 20:02 3030

Dette er riktignok gamle nyheter, men hvis noen ikke har fått det med seg: https://aksjelive.e24.no/article/b5JL0g

BraBank har altså tapt opptil 80 millioner kroner på misligholdte forbrukslån, uten at det har vært snakk om noen markedskollaps eller finanskrise. Det er verdt å stille spørsmålstegn ved den økonomiske helsen til andre norske banker. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å tape så mye penger i et marked som tross alt har vært profitabelt de siste 10-15 årene.

Hva tror dere? Er det kun BraBank som har hatt en særdeles dårlig kredittvurderingsprosess, eller vil andre norske banker komme haltende etter?
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
MrLarsen
11.01.2020 kl 15:39 2900

Da må jeg korrigere deg!

Brabank tok tap på MNOK 70 i Q3. 23/12 varslet de i pressemelding ytterligere tap på MNOK 77 for Q4. I tillegg har de hatt fusjonskostnader på MNOK 50 i 2019.

Vi snakker om å svi av MNOK 200 på kort tid! Det kalles utlånskåthet og dårlig kredittvurdering. Når forskriften trådte i kraft og gjeldsregisteret ble virksomt, kom alt for en dag. Mybank’s, Brabank’s og Instabank’s lånebok har det vært snakket om i flere år.
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
MrLarsen
11.01.2020 kl 16:11 2879

Og hvis man sammenligner tapsavsetningene i Mybank, Instabank og Brabank, mot Easybank tapsavsetninger, ser man at Easybank ligger langt over de tre førstnevnte. 4-4,5% i tap hos Easybank er nok mer reelt enn 2,5-2,6 som de andre opererer med.

Og selv om de ligger langt over de andre, har Easybank likevel et resultat før skatt på ca. MNOK 150 i 2018 og 2019.
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
martin202
11.01.2020 kl 20:07 2800

Hoho, det var litt av en korrigering ja. Det er jo helt hinsides mye penger for en nyoppstartet bank. Her er det nok noen som har vært veldig kjappe på avtrekkeren i avdelingen for kredittvurdering og analyse. Jeg tipper de har hatt et ønske om å vokse særdeles raskt, med det resultat at kredittvurderingen er blitt slappere.

Ser hva du skriver om Easybank. Jeg forstår ikke helt hvordan banken kan gå med slike overskudd hvis de har et mislighold tilsvarende det du skriver. Ellers er det jo en kjent sak at bankene selger unna "råtne forbrukslån" til inkassoselskaper og på den måten maskerer tapene i regnskapet.

Vil tro at de fortsatt klarer seg bra (ref: Easybank) fordi de tjener såpass mye penger på lånene til å begynne med. Så litt nærmere på prisene hos banken nå, og ser at de har en snittrente (effektiv) på ca. 15,34%. Ref: https://easybank.no/privat/forbrukslan/
Det virker til å ligge på linje med de på linje med de fleste andre forbruksbanker ifl. https://www.forbrukslån.no/. Det er klart man tjener penger hvis man får inn effektive renter over 20%. Egenkapitalavkastningen må være ekstremt god.
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
MrLarsen
11.01.2020 kl 22:07 2728

Hvis man leser kvartalsrapportene, har Easybank hatt en gjennomsnittlig nominell rente på mellom 15 og 15,5% siden det første lånet ble utbetalt i september 2016. De har gått med overskudd siden Q2 2017.

ROE er enda ikke Easybank fornøyd med(12-13%?), og ledelsen har uttalt at det jobbes målrettet med dette. Adm. dir. Oddbjørn Berentsen uttalte at hvis det er noe vits å drive med usikrede lån, må vi forvente en betydelig høyere ROE enn banker som yter pantesikrede boliglån, hvis ikke vil aksjonærene heller investere i andre verdipapirer. Til sammenligning hadde Komplett Bank og Bank Norwegian hhv. 18 og 25% ROE i Q3.

Ingen av bankene klarer å «maskere» tapene i regnskapene sine. Selv om en portefølje med misligholdte lån selges, selges de jo med tap uansett. Spørsmålet er om inkassoselskapene betaler 60 eller 90% av pålydende. Easybank var tidlig ute med en forward-flow-avtale med Kredinor(2017). Jeg tror de får mye bedre betalt for sine misligholdte lån enn bankene med senere inngåtte avtaler. Og Easybank har opsjon med Kredinor til 2024, på like vilkår.

Jeg tror alle bankene vil ha økte tap. Dette som følge av at nå som gjeldsregisteret er kommet, vil kundenes gjeld være synlig, og de som tidligere bare refinansiert i en annen bank, nå får nei. Og da kommer virkeligheten frem.

Hva Easybank er best på, er kostnader! Fra Q2 2017 til nå er utlånene nesten doblet. Kostnadene er marginalt høyere. Det viser skalerbarheten i Easybank.

Nå har de også startet med SMB-finansiering og fakturakjøp. Klarer de å «rullere» bedriftsfakturaene 10 ganger pr. år, blir nominell rente det dobbelte av det banken har på forbrukslån i dag!
Mao. 30%!
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
Kaisovski
11.01.2020 kl 22:20 2711

Hvilke bedrifter betaler frivillig 30% på lånene sine? Eller har jeg misforstått noe her?
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
MrLarsen
11.01.2020 kl 23:21 2672

Jeg antar at ingen bedrifter gjør det!

Dette dreier seg kun om kontantstrøm, kapitalbehov/forutberegnelighet/en enklere hverdag for småbedriftene. Jeg skal prøve å forklare dette kort.

La oss si at du driver en rørleggerbedrift og har 5-7 ansatte, som til sammen fakturer for kr 40.000,- hver dag(inkludert materiell). På en måned blir dette ca. kr 800.000,-. Bedriften trenger penger til kontorleie, lønninger, verktøy osv. Bedriften trenger også kapital til å kjøpe inn materiell til jobber som skal utføres. Ofte kan det ta en stund før faktura sendes, med f. eks 14 dagers betalingsfrist. For enkelthets skyld sier vi at kapitalbehovet er lik en måned omsetning, som er mye penger for en liten bedrift. De store bankene skal ha pant i alt mulig, og en kassekreditt er kostbar.
Rørleggerfirmaet kan så velge å selge den utsendte fakturaen til f.eks Easybank, og få oppgjør for fakturaen dagen etter. For dette betaler firmaet f.eks 3 prosent av fakturaens pålydende. Rørlegger’n slipper å følge opp kunden, slipper å purre, og eliminerer risiko for tap. Easybank har systemer, som ved et tastetrykk foretar en normal kredittsjekk av fakturamottaker, og evt. kjøper fakturaen av rørleggeren. Banken har altså datasystemer som gjør risikovurderingen som rørlegger’n ikke kan gjøre. Hvis rørlegger’n selger 10 fakturaer i året, gir dette 30% rente pr. år.

Easybank har inngått avtale med Conta. Deres fakturaprogram benyttes av små og mellomstore bedrifter som til sammen fakturerer for ca. kr 12 milliarder pr. år. Da er det bare å begynne å regne:-)
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
Kaisovski
11.01.2020 kl 23:28 2650

Ok, det var forståelig.
Easybank som profesjonell aktør tar rett og slett innkrevingsrisikoen.

Genialt, potensielt for begge parter.
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
Fevang
11.01.2020 kl 23:29 2648

Hvis 10 fakturaer i året gir 30% rente - så da mener du at 100 fakturaer i året gir 300% rente da eller???
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
MrLarsen
12.01.2020 kl 01:25 2580

Ja, men det er jo noe helt annet inkassovirksomhet!

Det foretas en skikkelig kredittvurdering av fakturamottager før det er aktuelt å kjøpe fakturaen. Det tas mao. en nøyaktig kalkulert risiko. Og dette er en helt annen risiko enn et inkassoselskap tar når de kjøper misligholdte pengekrav.
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
MrLarsen
12.01.2020 kl 01:33 2571

Nei. Hvis en viss sum fakturaer kan «rulleres» 10 ganger pr. år, gitt 3% provisjon/honorar, blir det 30% årlig rente.

F.eks kr 100 milioner i fakturakjøp pr. mnd. gjennom hele året, gir da 36% årlig rente. Eller kr 36.000.000,- i inntekter.
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
martin202
12.01.2020 kl 18:50 2392

Jeg ser hva du sikter til med 3% rente, men det er nok ikke riktig måte å kalkulere avkastning. Renten må justeres for 12 måneders nedbetalingstid. 3% avkastning per måned involverer opphøying av grunnbeløpet (hovedstol) med en eksponent. Det blir mao. X multiplisert med 0,03 opphøyd i 12.

Men nok pirking..Dette er uansett et veldig spennende konsept. Et firma som har en god kredittvurderingsprosess kan gjøre det ekstremt bra i et slik marked for små og mellomstore bedrifter med kortsiktige kapitalbehov og dårlig cash-flow.

Det er vel noenlunde det samme som Klarna holder på med (hvis jeg husker rett), med den forskjell at de i større grad retter seg mot privatmarkedet.
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare
MrLarsen
12.01.2020 kl 19:31 2357

Ja, nå er du pirkete:-) Jeg forsøkte å gjøre det enkelt.

Svea Finans har også holdt på med dette i en årrekke. Med stor suksess.
Redigert 20.01.2021 kl 22:01 Du må logge inn for å svare