Du kan jo refinansiere når du vil og låne bort pengene dine til hvem du vil. Hvor smart det er, hvordan sikkerhet skal stilles etc. blir jo spørsmålet. Også litt mikk med selvangivelse etc. for privatlån, men ikke noe i veien for å gjøre det slik sett.

Dette er ekstremt farlig. Personen med bolig som stiller sikkerhet har høy sannsynlighet for å tape(måtte betale for vennen) alle pengene i tillegg til at vennen blir en fiende.

Når fristelsen blir stor igjen så tar vennen opp et nytt forbrukslån. Når det går til helvette så står privatlånet sist i køen av alle kreditorene. Må aldri finne på å gjøre noe slikt!

Bedre å være kausjonist for vennen slik at han får kjøpe seg en sekundærbolig som sikkerhet for forbrukslån.

Som professoren i pengekrav på jusstudiet formulerte det: «man skal aldri kausjonere for noen, ikke en gang for sine egne barn. Med mindre du er forberedt på å tape penger».

Helt enig i anbefalingen (som også var det jeg skrev mellom linjene, om du var i tvil) om å holde seg langt unna dette. Uansett er det ikke i praksis slik at man vil stille bolig som sikkerhet for lånet på noen måte, det man i så fall vil gjøre er å refinansiere og låne bort cash. Du står altså ikke i noen praktiske case i fare for å miste hele boligen eller bli ansvarlig for lånet som sådan. Men om du låner bort f.eks. 250k uten sikkerhet, kan du selvsagt tape 250k ;)

Men har man selv lån med høyere rente gir det selvsagt mening å refinansiere og bake inn annet lån. Har aldri skjønt ellers oppegående mennesker som sitter med billån f.eks. - er jo bare å lage sin egen "bilnedbetalingsplan" om man foretrekker det og betale inn på boliglånet. Refinansiering for å kjøpe flott bil er ikke smart og er å øke forbruk (som jo kan være fint, men ikke økonomisk sett). Refinansiering av eksisterende billån eller forbrukslån er jo derimot nobrainer, uansett om man har ambisjon om å kvitte seg med dette kjapt eller ikke.

cocos20, avhengig av rente på lån og rente til venn, så vil jo likviditeten eksakt (eller eksakt minus profitt) gå til å dekke det økte lånet. Om boligeieren tar en større andel av likviditet til forbruk blir det det samme som å betale ned mindre på boliglån med det beløpet. Det kan man jo gjerne gjøre uavhengig av om man låner til tredjepart, men om man ikke vet 100% at det er det man gjør bør man holde seg langt unna. Evt. ekstra penger kommer kun av rente man tar av venn vs. lånerenten man har i banken.

Uansett: Som sagt er dette noe som ikke er lett å anbefale, da det lett blir trøbbel på første regnværsdag - sørg i alle fall for klare avtaler. Å drive vennebank er ikke et typisk eksempel på ukomplisert gratis lunsj.

Denne boligeieren ville fått enda bedre likviditet om han bakte inn lånet til 3-4 venner, om disse lånene var litt større enn 200k, og om man ba om litt høyere rente fra vennene. (et sted mellom forbrukslån-rente og boliglån rente.) Dersom han gjorde dette for mange nok venner, så ville den positive rentemarginen gjøre at han over tid til og med kan akseptere at en venn sliter med betalingen innimellom. Denne boligeieren burde slå seg sammen med flere liknende boligeiere og starte forbrukslånbank med boligene sine som sikkerhet. Det er en kjempemulighet til å bli veldig rike.