Espen Barth Eide (Ap) og LO-sekretær Are Tomasgard ønsker at Norge skal etablere et statlig hydrogenselskap, som del av en storsatsing på hydrogen.

Ønsker storsatsing og statlig hydrogenselskap
Espen Barth Eide (Ap) og LO-sekretær Are Tomasgard ønsker at Norge skal etablere et statlig hydrogenselskap, som del av en storsatsing på hydrogen.


ØNSKER HYDROGEN: LO-sekretær Are Tomasgard (t.v.) og stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) ønsker å opprette et statlig hydrogenselskap og satse stort på hydrogen.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:Oppdatert: 29. januar 2020 17:42, Publisert: 29. januar 2020 17:30
Regjeringen har lovet å komme med en hydrogenstrategi tidlig i 2020.

Også Arbeiderpartiet ser nå på muligheter innen hydrogen, som de håper kan skape arbeidsplasser knyttet til det grønne skiftet i Norge, Europa og verden.

Stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) og LO-sekretær Are Tomasgard som sitter i Aps programkomité, legger nå frem et forslag om en stor, statlig hydrogensatsing som de ønsker skal bli Aps politikk.

– Norge har en kjempestor mulighet til å bli kjempestore både på produksjon og bruk av hydrogen. Disse løsningene krever litt langsiktighet, de er ikke lønnsomme over natten, sier Eide til E24.

– Markedet alene kommer ikke til å ta denne ledelsen, tror vi, så vi må bruke hele statens virkemiddelapparat, altså langsiktig, tålmodig kapital med risikovilje, bruke eierskap mer aktivt, og bruke forskning og utvikling mer målrettet, legger han til.

LES OGSÅ
DNB Markets venter taktskifte: – 2019 blir trolig det siste året med «oljeboom»
Ap foreslår fem grep:
Eide og Tomasgard foreslår fem grep som del av et krafttak for hydrogen:
Staten må satse kapital og danne et statlig hydrogenselskap
Fangst og lagring av CO₂ må komme i gang nå
Det offentlige må stille utslippskrav til skipstransport ved innkjøp av tjenester
Staten må gi støtte til umoden teknologi, og gi industrien kompensasjon for å bruke den
Staten må satse stort på forskning og utvikling


Ønsker statlig hydrogenselskap
For å få fortgang på Norges hydrogensatsing mener Tomasgard og Eide at det må opprettes et statlig hydrogenselskap, slik som Norge i 1972 opprettet et statlig oljeselskap for å gripe muligheter i oljen. Men hvordan et slikt selskap skal settes opp og fungere, det krever videre utredning.


– Vi har ikke skrevet selskapsavtalen, for å si det sånn. Det er en konstruksjon hvor staten må komme inn. Hvordan det skal utformes, det får vi se nærmere på. Det er noe av det utredningene må se på, sier Tomasgard til E24.

– Dette handler ikke om hva vi skal leve av etter oljen, det handler om hva vi skal leve av mens vi har oljen, og hva vi kan bygge opp til den dagen vi ikke lenger høster oljen på den samme måten som vi har gjort hittil, legger han til.

LES OGSÅ
Stor vindkraft-aktivitet: – De norske selskapene har sovet litt i timen
Dette vil Ap og LO bruke hydrogen til:
Transport: drift av skip og lastebiler som frakter varer over store avstander og trenger mer strøm enn det batterier kan levere
Lagring av energi: det er ventet økt fornybarproduksjon og perioder med overskudd og lave priser i fremtiden, da kan overskuddskraften lagres som hydrogen og brukes senere
Industri: hydrogen kan erstatte olje, gass og kull i industriprosesser
Varmeproduksjon: hydrogen kan gi sterk varme i industrien, og erstatte gass til oppvarming og matlaging i land med gassrørnett, som Tyskland eller Storbritannia

VIS MER

LES OGSÅ
– Ingen energiselskaper vil være upåvirket
Eide mener at staten ikke trenger å eie hydrogenselskapet over tid, men at bransjen trenger statens hjelp for å komme ordentlig i gang, i stor nok skala.

– Dette er ikke ment som et evigvarende eierskap, men som et industripolitisk løft, sier Eide.

– Formålet for oss er ikke egentlig å eie det om ti år, men at det skal finnes. Og en måte å gjøre det på er at vi setter i gang. Av alle problemer Norge måtte ha så er ikke manglende likviditet ett av dem, sier han.

Hydrogen fra ulike kilder:
Grått hydrogen = hydrogen fra gass, med CO₂-utslipp
Blått hydrogen = hydrogen fra gass, med CO₂-lagring og null utslipp, men dyrere
Grønt hydrogen = hydrogen fra elektrolyse ved hjelp av strøm fra fornybare kilder, uten utslipp
Så langt er grått hydrogen billigst, med en kostnad på rundt 15 kroner kiloet, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Over tid vil høyere gasspriser og høyere CO₂-priser i Europa kunne øke dette til 20 kroner kiloet. Et kilo hydrogen tilsvarer nær fire liter bensin.
Blått hydrogen er anslått å være litt dyrere enn grått hydrogen, men vil ifølge IEA bli mer konkurransedyktig etter hvert som CO₂-prisene og gassprisene stiger.
Grønt hydrogen koster fra 35 til 50 kroner kiloet, ifølge IEA. Men kostnaden for elektrolysører vil trolig falle, og med perioder med tilgang på billig fornybar energi vil grønt hydrogen bli mer konkurransedyktig over tid, tror IEA.
Franske Engie tror grønt hydrogen kan bli like billig som grått hydrogen innen 2030, ifølge IEA.
Espen Barth Eide (Ap) og LO-sekretær Are Tomasgard mener Norge både bør satse på grønt og blått hydrogen.
– Jeg tror det er en lang fase hvor blå hydrogen vil være dominerende. Da begynner folk å bruke hydrogen, og den dagen kraften er så billig at grønt hydrogen er lønnsomt, så gjør man det. Ved å satse på begge spor, sikrer vi oss, sier Eide.
– Du må satse på begge deler. Det har med hvilken fase man ser på. Europa vil ha behov for gass i transformasjonen. Da er det viktig at vi lykkes med CO₂-lagring og kan anvende gassen tilnærmelsesvis utslippsfritt i overgangen, samtidig som vi forsterker satsingen på grønt hydrogen, sier Tomasgard.


Krever milliardstøtte
Ap og LO håper på et grønt industrieventyr basert på produksjon av hydrogen, en energibærer som kan erstatte olje og gass innen transport, varmeproduksjon og industri, og i tillegg brukes til å lagre fornybar overskuddsstrøm i et fremtidig energisystem.


– Det er ufattelig store muligheter for oss hvis vi er tidlig ute og fremoverlent. Jeg er bekymret når jeg ser hvor lite fremoverlent vi er, ut fra hvor mye muskler vi har, sier Tomasgard.

LES OGSÅ
Knallstart på børsåret for Nel: – Vanvittig engasjement
– Men både for satsing på hydrogen og satsing på CO₂-lagring kreves det milliarder i støtte fra staten i starten?

– Definitivt. Men er det noe vi har i dette landet, så er det økonomi. Dette handler om fremtidsmuligheter, sier Tomasgard.

Selv om de ønsker hydrogenjobber, vil hverken Eide eller Tomasgard sette en sluttdato for norsk olje- og gassproduksjon.

– Det vi trenger minst er en sluttdato. Det vi trenger mer er en startdato for nye næringer. Det finnes ikke én næringskonferanse eller regional konferanse som ikke sier dette, poenget er at det ikke skjer, det går for tregt. Vi er fortsatt altfor oljeavhengige, gitt det verdensbildet vi ser for oss om bare 10–20 år, sier Eide.

LES OGSÅ
Lav gasspris og økt usikkerhet: Tror Norge vil holde igjen
– Må ligge litt fremme i dressen
Langs kysten jobber en rekke aktører med hydrogen, som Brødrene Aas planer om en hydrogendrevet passasjerbåt til bruk i Kinn kommune, lignende planer ved Norsk vindkraftsenter på Smøla, og Norleds bygging av en hydrogenferge som skal være i drift i Rogaland neste år.

– Bygget står ferdig, og utstyret kommer i april, sier ordfører Rolv Laupstad (Ap) i Berlevåg i Finnmark til E24.

Han gleder seg over at Sintef og Varanger Kraft har fått 50 millioner fra EU til å teste ut produksjon av hydrogen fra overskuddskraft fra Raggovidda vindpark. På sikt håper ordføreren på storskala produksjon av hydrogen eller ammoniakk, og arbeidsplasser til finnmarkskommunen.

– Jeg ønsker meg at rammevilkårene tilpasses, slik at aktører i næringslivet som er tidlig ute og starter opp får støtte, slik at det er attraktivt å satse på dette. Det må noen incentiver på plass slik at man ser lønnsomhet og business i grønn energi, sier Laupstad.

– Vi må ligge litt fremme i dressen i Norge, det skjer mye globalt og det gjelder å være med når toget går. Mulighetene er der, men det gjelder å bruke penger nå for å bidra til fremtidige forretningsmuligheter i Distrikts-Norge, legger han til.