NOM!!! Norge kan bli titanlandet i Europa NOM!!! Sats en slant!!

ZOOZ
NOM 14.02.2020 kl 12:14 256176

Norge kan bli titanlandet i Europa – nå starter arbeidet med den omstridte og unike gruva
Engebøfjellet er en mineralogisk gigant og kan gjøre Norge til titanlandet i Europa med sin svært rike forekomst av bergarten eklogitt med høyt innhold av titanoksid og enda høyere innhold av verdifull granat.

https://www.tu.no/artikler/norge-kan-bli-titanlandet-i-europa-na-starter-arbeidet-med-den-omstridte-og-unike-gruva/484396?key=mlFmqd15&fbclid=IwAR1GYdcgL2fGfNcgOkOMkpmX_SQUKKSy3KmBcn_Pyl-UGofZHKfrpdIkBL8
Redigert 21.01.2021 kl 09:35 Du må logge inn for å svare
ecb
12.08.2020 kl 13:52 3219

Hvorfor skal investorene kreve 3x i byggeperioden? Spesielt da caset er betydelig derisket.
Er jo i såfall et ekstremt avkastningskrav?
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 13:58 3203

Ja, og avkastningskravet bør være høyere i perioden før. Kursutvklingen som HH refererte til på lifecycle til Junior exploration companies bekrefter avkastningskravet.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
ecb
12.08.2020 kl 14:12 3170

Noen som har sp1m siste analyse og kan lime inn seksjonen om NPV beregningen og grunnlaget for deres kursmål
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
_HH_
12.08.2020 kl 14:13 3167

Du skriver at caset vil vere betydeleg derisket ved byggeemisjonen. Kva risiko er det du ser for deg som eksisterer no og som vil endre seg til dette tidspunktet? For NOM så er neste store trinn byggjefinansiering..

Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 14:19 3154

De risikoer jeg er er:
1) Får de offtake på granaten?
2) Klarer de å hente 300 musd og til hvilke betingelser? Historien tilsier at sittende aksjonærer har måttet betale dyrt.
3) Rettighetsspørsmålet synes ikke å være avklart hvis dette kan ankes til Næringsdepartementet. Vil anta at det er det.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 14:27 3120

Har kun hørt referert til den,men de legger vel inn som forutsetning at prosjektet blir finansiert. Til det kreves det kunde og bank. De opererer med høy kurs og jeg skulle gjerne ha sett alle forutsetningene.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
ecb
12.08.2020 kl 14:30 3116

Nå mener jeg du blander kortene, godt mulig at avkastningskravet pt er høyt og derfor kursen står relativt stille. Men det blir jo ingen byggemisjon på mange hundre mill før offtake, alle tillatelser og fremmedkapital er på plass (kommitert) Da vil også kursen være et helt annet sted og caset derisket. Når en EK emisjon da settes er avkastningskravet garantert ikke 3x.
Er jo disse triggerne vi venter på og som vil gi kursløft
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
rockish
12.08.2020 kl 14:37 3093

Siste rapport fra SP1M (kopiert fra SV):

“We view near-term triggers to be finalising the remaining permits, as well as an update on the progress timeline for the project. We also see potential for a reduced capex at Engebø, that would have direct impact on our SOTP. The share is trading well below its estimated value, driven by developing risk, but we expect the share to slowly close the gap as the project is further derisked. We estimate an unrisked SOTP of NOK 15/share, and a risked SOTP of NOK 6.9/share, corresponding to P/SOTP of 0.33x. We transfer coverage of NOM, reducing our TP to NOK 5/share, representing P/SOTP 0.7x.”
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
ZOOZ
12.08.2020 kl 14:39 3093

Er du ny her på nom du? Var veldig usikker for noen dager siden, men når virker du sikker på at vi ikke når 7 kr . Tror ikke du bør ver på børsen i det hele tatt. Da alt her er usikkert.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 14:55 3070

Det er mulig dette er en av de forutsetninger som forklarer forskjellene i forventning på kurs. Før jeg evt går inn i NOM vil jeg bare gjøre analysen og forstå forutsetningene. Det er ikke mye erfaringstall å hente, men for meg synes det som at instisusjonelle kan kreve 3x avkastning. Når det samtidig skal bygges så mye og komplekst må en gi god rabatt på NAV.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 14:58 3133

Jeg har sett på NOM en stund, men er ny på forumet ja. Har begynt å regne på dette og ville stille en del spørsmål da jeg syntes prisen var høyere enn hva jeg klarte å forsvare. Her har dere vært med lenge og kjenner nok forutsetninger bedre enn jeg gjør.
Men, hadde vært fint å kunne regne hjem dagens prising
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
ecb
12.08.2020 kl 15:56 3132

La oss ta utgangspunkt i at SP1M vurdering av fremtidig kontantstrøm og finansieringsbehov er korrrekt gir dette en unrisked verdi pr aksje på 15 (fully diluted). Så er det selvsagt fortsatt betydelig risk i dette caset som gjør at de mener dagen sotp er ca 7 pr aksje. Markedet er dog ikke enig i dette pt.
Denne risikojusteringen er slik jeg ser det hovedsaklig:
1. Utestående tillatelser og godkjenninger
2. Offtake
3. Fremmedkapital

Det blir ikke gjennomført større EK emisjon før dette er på plass eller kommittert.
Når(hvis) disse punktene faller på plass vil caset bli derisket og all teori tilsier da at kursmål og aksjekurs stiger.

Når punktene over er avklart vil NOM gjennomføre en betydelig emisjon for å dekke deler av byggekost.
Denne emisjonen vil bli dekket raskt av store investorer når caset er derisket. De har da helt normale avkastningskrav gitt den nye situasjonen.

Mitt bet er at Fossum får de nødvendige tillatelser og en betinget gjeldsfinansiering og at den nye EK innhentes på helt andre kurser enn der vi er nå.

Fult mulig å regne hjem dette caset spørr du meg med betydelig oppside potensialet ila 6 mnd
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
_HH_
12.08.2020 kl 16:27 3138

kommentarer til punkta:
1. nye potensielle partnere eller partner er i samtaler med NOM. Dette skjer kort tid etter at Barton gjekk ut og kan tyde på at det vert sett på som attraktivt.
2. Dette er jo ein del av finansieringa og må inngå i finansieringsrisikoen. historiske data er ikkje relevant for vegen vidare fordi NOM har alltid sagt dei skulle finansiere prosjektet fram til og med dfs med eigenkapital. Vidare har NOM kommentert at dei skal låne mest mogleg.
3. Det meste kan ankast her i dette landet, men det betyr ikkje at saksgrunnlaget som det blir anka på held mål.

Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 16:47 3128

Kan noen sette opp regnestykket som forsvarer NOK 15 per aksje?
Beregner Spb1 en helt annen NPV en det NOM opererer med?
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare

Er vel ikke feil pris detmed lånefinansiering
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 17:30 3066

Dersom de får 60% lån og forventer at de som stiller med EK nøyer seg med en dobling kan det forsvare prisen. Her er det lov å være uening med forutsetningene, men jeg er redd for at EK investor pga forhandlingsposisjon vil kunne kreve x3.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
ecb
12.08.2020 kl 18:14 3041

Hvilken forhandlingsposisjon?? Er da markedet som avgjør prisingen. Har aldri hørt om store emisjoner som settes i relativt deriskede selskaper hvor det kreves 3x ila en byggetid.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 18:30 3022

I et case hvor avtaker mangler på mineralet med størst verdikomponent, og det er forventet at denne også bidrar med betydelig andel på finansieringgen, vil det sette press mot lav emisjonskurs. Denne partneren vil vel være kristisk for NOM og således ha en sterk posisjon. Hadde NOM idag hatt et par større investorer som eide en stor andel og ville sett sine verdier bli vannet ut, ville dette kunne disiplinert utvanningen. Det er det jeg mener med forhandlingsposisjon.

Vet ikke hvilke posisjoner dere sitter med, men aksjonærene ville nok kunne vært sterkere dersom dere var samlet gjennom ett selskap. Dette er en risiko i mine øyne.

Det skal vel bygges og utvinnes med rimelig høy kompleksitet og det bør tas høyde for at den institusjonelle investoren vil kreve høy avkastning.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
unotert
12.08.2020 kl 18:40 3018

Må vel ta litt rev i seilet her. Man har som mål Max lånefinansiering, 60% har vært nevnt som et normalt nivå. Resten EK. Men Denne EK skjer ikke gjennom en kjempeemi for å dekke inn de 40%. Det vil bli blandet drops, forhåndsbetaling fra offtakepartnere ( vanskelig å si hvor mye), lån og kreditter, f.eks. Fra offtake partnere og andre, delsalg av Nordic Rutile, etc, til slutt en emi i NOM for å dekke inn det som mangler. Målet er at den delen skal være så liten som mulig. La oss håpe 10% av hele kapitalbehovet, men det blir etter andre brikker er på plass og kursen derfor ganske mye høyere.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
unotert
12.08.2020 kl 18:43 3023

En offtakepartner bidrar vel ikke gjennom å kjøpe aksjer i selskapet, men forhåndsbetaling av produkt. Så jeg forstår ikke logikken her.
Edit: offtake partnere er kunder, de skal ikke på eiersiden. Barton hadde en slik uklar rolle og det bør ikke repeteres.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 18:56 3018

Ingenting ville vært bedre for sittende aksjonærer og jeg unnder dere enhver krone på grunn av ventingen og tidligere utvanninger.

Ser hva selskapet ønsker, men det er er store beløp som skal inn. Jeg vil tro bankene vil stille absolutte krav til at de siste 40% skal ha rang etter lånene og den delen blir da dyr. Men dersom det er mulig å få denne som ansvarlige lån som kan ha lavere avkastningskrav er det nok mulig å regne dette hjem. Skulle dog sett et talloppsett hvordan dette fremkommer for å vurdere realismen.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
unotert
12.08.2020 kl 19:33 2983

De 40% har ikke lavere prioritet, men de skal brukes først.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 19:40 2979

Med rang mente jeg at de 40% må stå etter gjelden i en evt konkurs og således skal investor har bedre betalt. Men dersom en får til noe mellom EK og ren gjeld er jo det billigere og bra for sittende investorer. Gearingen på dagens EK blir dog høyere.
Er sikkert mange muligheter her og jeg gjerne ha regnet på noe konkret.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
_HH_
12.08.2020 kl 19:51 2970

"et case hvor avtaker mangler på mineralet med størst verdikomponent, og det er forventet at denne også bidrar med betydelig andel på finansieringgen, vil det sette press mot lav emisjonskurs."

Kva som skjer med granaten vil vere avklart før det blir køyrt noko byggeemisjon og vil ikkje leggje noko press på ein byggjeemisjon. Ein offtakepartner på granatsida vil også ha avgrensa moglegheit til å presse NOM sidan dei allereie har ein stor og mektig offtakepartner på rutilsida. Det kom for øvrig til syne meiner eg, da Barton gjekk ut av samarbeidet og NOM ikkje inngjekk ein dialog rundt å reforhandle avtalen med Barton. Dersom NOM hadde følgt seg pressa opp i eit hjørne ville eg tru dei hadde gjort dette sidan ordlyden i pressemeldinga opna opp for denne moglegheita (slik eg tolka den) . Det japanske handelshuset med sitt nettverk og kapital er ein enorm ressurs i realiseringa av prosjektet.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
unotert
12.08.2020 kl 20:02 2961

En spennende side ved dette er hvorvidt noe av Nordic Rutil selges eller ikke, og til hvem. Håper ikke en av offtake partnere, blir interessekonflikter. Men hvilken annen gruveaktør kan være interessert i å bli deleier i dette prosjektet. Og vil NR kunne bli børsnotert?
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 21:05 2903

Beklager hvis jeg misforstår, men jeg tolket deg slik at for disse 40% EK(forutsetning) var det en forventning om at handelshuset skal ta deler av. Dersom det samme gjelder granatavtaker og NOM er avhengige av disse pengene ser jeg ikke hvordan det ikke skal gjøre NOM sin forhandlingsposisjon svakere. Tenker da på at dagens aksjonærer fort må ta regningen da det idag mangler store investorer.

Situasjonen med Barton tør jeg ikke uttale meg noe om da det vel ikke er så mye tilgjengeliginformasjon utover børsmelding fra NOM. Er vel usikkert om NOM var i posisjon til å gjøre noe reforhandling her.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 21:08 2901

Hvordan skal det kunne komme dagens investorer til gode?
Verdien for de er vel at dette må bygges og så refinansieres/selges etc?
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
unotert
12.08.2020 kl 22:05 2815

Nå er det vel på tide å legge seg og kutte denne sleipe baisinga.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
_HH_
12.08.2020 kl 22:14 2803

Fyrst, dette er mine spekulasjonar og eg har ingen erfaring med finansiering av gruveprosjekt. Det eg har gjort er å lese gjennom nokon avtalar innanfor litiumprosjekt der større japanske selskap har vore involvert.

Eg ser for meg følgjande:
Det japanske handelshuset får eigerskap opp til 10 prosent i Nordic rutil. Betalinga for dette er cash og gunstige lån til Nordic mining.

Med DFS legger eg til grunn at NR får låne 60 prosent av byggjekostnadane. Da er det 40 prosent av byggjekostnadane som må dekkast inn av NOM og det japanske handelshuset. For NOM vil det tilsvare 36 prosent av byggjekostnadane (dersom det japanske handelshuser eig 10 prosent). Til å dekke dette vil NoM kunne bruke det gunstige lånet dei får fra det japanske handelshuset og cashen dei har fått for inntil 10 prosent av NR. Kor mykje dei greier å dekke av dei 36 prosenta vil avhenge av storleiken på lånet og cashandelen. Her kan det bli aktuelt med byggjeemisjon for å supplementere, men det finst fleire moglegheitar også. Ei løysing kan vere førehandssal med betaling av rutil fra det japanske handelshuset som kan gå inn til Nordic Rutil som eigenkapital. Det vil redusere eigenkapitalbehovet fra NOM. Dersom andre selskap kjem inn i NR vil det også redusere eigenkapitalbehovet, men også NOM sin eigerandel i prosjektet.

Det som ikkje er teke med i det heile i dette er granaten og korleis dette kan påverke finansieringa, men ei god løysing her vil også redusere eigenkapitalbehovet gjemnom førehandssal med betaling.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 22:23 2771

Takk for oppklaring og det viser stor styrke derom management klarer å lande en deal med 60% lån og stor del av det resterende som kapital som blir rimeligere en EK. Blir spennende å følge med på om og når det kommer mer konkrete nyheter på dette.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
_HH_
12.08.2020 kl 22:25 2768

Eg har vel tidlegare skreve at eg trur at det japanske tradinghuset er interessert i Engebøførekomsten fordi den kvalitetsmessig oppfyller krava til titanmetall. Eg har undersøkt litt på nettet og det kan sjå ut som om den er meir unik enn kva eg har trudd. Radioaktive element er sett på som ein stort problem i forhold til titanmetall og Engebø har 0,8 ppm Uranium og 0,2 ppm Thorium i snitt for førekomsten. Tilsvarande for nokon andre kjente førekomster er 26 ppm til 30. Ein oversikt over nokon rutilførekomster om mineralsamansetnad finn ein på denne sida:
http://sovereignmetals.com.au/projectsrutile/

Medan eg sjekka opp i dette kom eg over noko anna interessant og det er dette:
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0169433219338899

I PFS vert det framheva at rutilen fra Engebø passar til denne prosessen (molten salt reaction/reactor). I forhold til dette bruksområdet så er det innhaldet av tinn som er styrande.

Slik eg tolkar dette så er titandioksid av riktig kvalitet ein ingrediens for å kunne lage hydrogen fra sollys...Japnerane er kjent for å satse på hydrogen og da vil dette vere bruksområde nummer to for engebørutilen. Det gjere førekomsten ganske unik og kvalifiserer vel for ESG stempel med grøn hydrogenprodukjon (og denne prosessen er ein konkurrent til NEL sin prosess) og det kan bety at NOM har gode forhandlingskort opp mot det Japanske handelshuset...
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.08.2020 kl 22:48 2740

Spennende det og bare å håpe på at NOM da kan få premium pris for rutilen de skal selge og at det er noen oppesider der
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare

Veldig kjekt å lesa dine innlegg som er velformulert , opplysande og oppmuntrande for oss som sitter long i denne
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
OZZY1
13.08.2020 kl 06:58 2617

(og denne prosessen er ein konkurrent til NEL sin prosess)
Vi ønsker all grønn energiproduksjon velkommen. Verden trenger all grønn energiproduksjon og det er plass til alle typer grønn energiproduksjon i dagens marked.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
dells
13.08.2020 kl 09:21 2501

I går var det en diskusjon rundt verdier, lån og hvorvidt dagens pris er dyr eller ei.
I den påfølgende agrumentasjonen så ble ikke Keliber nevnt med ett ord. ? Ble det bare glemt som argument eller er ikke verdien av NoM sin del i Keliber nevneverdig da eller ?

Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
ZOOZ
13.08.2020 kl 09:26 2598

Til slutt er den ikke verdt noen ting nei.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
_HH_
13.08.2020 kl 09:31 2613

Eg har valgt å utelate den fordi det er ein joker som er litt vanskeleg å vurdere inn i biletet og eg mistenker at NOM ikkje kjem til å selje den og ikkje akkurat no. Årsaka til dette er at litiummarknaden er dårleg akkurat no, men det er forventa at det skal betre seg ila 2021 når dei store megafabrikkane for batteri byrjar å stå ferdig.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
glaudius
13.08.2020 kl 09:32 2681

Priset om Keliber aksjer nu är c 60 - 80euros. Man kan räkna NOMs value In Keliber nuförtiden. På denna året Kelibers värdi växer mera än 20%.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
G-Aksje
13.08.2020 kl 09:36 2718

Helt enig, posten i Keliber er som å ha penger på høyrentekonto med rentesatser som overgår den villeste fantasi.
Redigert 20.01.2021 kl 22:57 Du må logge inn for å svare