I en søknad til rådmann Hogne Eidissen i Senja kommune om etterlønn som ordfører, skrev Sivertsen at «Jeg tiltrår for fullt som statssekretær i Nærings og Fiskeridepartementet fra 1.1.2020».

Men på regjeringens egne nettsider ble nåværende fiskeriminister Sivertsen presentert som ny statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet 4. november, melder avisa. Statsministerens kontor bekrefter også at Sivertsen fikk første regjeringslønning 12. november.

Rådmann på Senja, Hogne Eidissen, sier kommunen har tatt kontakt med Sivertsen for å kreve pengene tilbake.............?

Norske politikere viser vei, og vi andre følger etter. En kreftsvulst har gode vekstvilkår i Norge nå, tragisk. Men ingen bryr seg.

Antar han blir politianmeldt?
Må jo være likhet for loven?

Ubetinget fengsel går ikke det på ca. 90000kr? Ved svindel?

Stakkars fyr. Det er godt for han, at det finnes et folk som frivillig lar seg plyndre, tradisjonen tro. Harald Tom Nesvik (FrP) som inntil for en knapp måned siden var fiskeriminister, har blitt satt i en arbeids-karantene i seks måneder. Der vil han heve til sammen 700.000 kroner i løpet av et halvt år før han går tilbake til det sivile liv. Hvor er Erna nå, nå alle må arbeide for å opparbeide velferdsstaten? En jobb på gamlehjemmet må da FRP tufsen kunne utføre, eller?

https://www.kystogfjord.no/nyheter/forsiden/Nesvik-i-karantene-og-faar-700.000-kroner-i-etterloenn

Etter mange år i regjering der FRP har regjert imot sitt eget partiprogram, mener nå FRP å være uten skyld, og gjør deretter nå krav på etterlønn? Etterlønnen bør tas fra FrPs medlemskonto. Det var FrP som valgte å gå ut av regjering, det skal ikke jeg betale for. Det samme gjelder de øvrige 20 millionene; 10 av dem har gått til halvårlige utskiftinger av FrPs justisministre.

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/0n7g5B/sknader-om-etterlnn-renner-inn-etter-frps-exit-fra-regjeringen

Hvor kommer pengene fra som finansierer de partiene som vi holder oss med her i Norge? https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-nettside-med-oversikt-over-partienes-okonomi/id2610828/

Finansiering av politiske partier i Norge
Politiske partier i Norge finansieres på flere måter. I tillegg til å få utbetalt offentlig støtte, kan et parti ha inntekter fra gaver og bidrag, egen forretningsvirksomhet og interne overføringer. Etter partiloven har alle partier og partiledd plikt til å gi opplysninger om regnskap og bidragsytere. Denne nettsiden viser informasjonen som partiene har gitt. https://www.partifinansiering.no/

I tillegg til å få utbetalt offentlig støtte. Men det gjør da bøndene også? Er det bare de som koster penger?

https://www.partifinansiering.no/arlige-bidrag/
https://www.partifinansiering.no/bidrag-i-valgar/

Årlige bidrag
Når partier mottar bidrag fra én og samme giver over en gitt terskelverdi, skal disse bidragene identifiseres. Følgende terskelverdier gjelder for de forskjellige organisatoriske nivåene av partiene:

bidrag til partiets hovedorganisasjon på til sammen kr 35 000 eller mer fra en og samme giver
bidrag til partiledd på fylkeskommunalt nivå på til sammen kr 23 000 eller mer
bidrag til partiledd på kommunalt nivå på til sammen kr 12 000 eller mer
De samme grensene gjelder for partienes ungdomsorganisasjoner på sentralt nivå og fylkesnivå. Bidragsyternes identitet skal oppgis.

AUF hvem får de sine midler fra? https://vgd.no/index.php/samfunn/politikk-norsk/tema/1553343/innlegg/
https://no.wikipedia.org/wiki/AUF-saken

AUF-saken (også omtalt som AUF-skandalen) var en sak der fire tillitsvalgte i AUF i Oslo i april 1998 ble funnet skyldig i grovt bedrageri og forsøk på grovt bedrageri. En av de tiltalte ble også dømt for simpelt underslag.[1]

De fire ble dømt for omfattende juks med medlemslistene til AUF, med hensikt å motta mer offentlig støtte enn de hadde krav på. Som følge av bedrageriet mottok AUF i Oslo flere hundre tusen kroner for mye fra Oslo kommune. De fire dømte var Bjørn Jarle Røberg-Larsen, Ragnar Bøe Elgsaas (daværende leder av Oslo AUF), Anders Hornslien (daværende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet) og Anders Greif Mathisen. Røberg-Larsen ble i tillegg dømt for simpelt underslag.

Bedrageriet ble utført ved at AUF «forskuddsbetalte» kontingenten til personer de mente hadde interesse av å bli eller forbli medlem av AUF, enda disse ikke hadde uttrykt ønske om å være medlem. Elgsaas fortalte i retten at han kjente seg pressa av Trond Giske og Rita Ottervik til å fortsette med denne praksisen, som hadde pågått i årevis. Hornslien forklarte at Trond Giske og Turid Birkeland hadde pressa Oslo AUF til å holde medlemstallet kunstig høyt, og at Arbeiderpartiet sentralt kunne be AUF Oslo om å skjerpe seg dersom de mente medlemstallet var for lavt. Jens Stoltenberg og Turid Birkeland uttalte at de kjente til «forskutteringen», men Stoltenberg nekta for dette i retten. Øystein Mæland, Thorbjørn Jagland og Anniken Huitfeldt innrømte også at medlemstallet var kunstig høyt. Huitfeldt fortalte at hun hadde blitt lært opp til «forskuttering» allerede da hun meldte seg inn i AUF.

Det sier sitt, at slik dritt kan kravle seg opp på toppen av møkka lasset.
De begynner sin politiske løpebane med å svindle folket i folkestyre og blir Mad in noway folkevalgte. AUF Medlemstall skandalen tidlig i 1998 omfattet politietterforskning, og etter hvert også rettsprøvelse av fire AUF-medlemmer. Anklagene gikk ut på forfalskning av medlemstall for å få høyere statstilskudd. De ble til slutt funnet skyldig i bedrageri og dømt til fengselsstraffer.

Den ulovlige praksisen med å rapportere høyere medlemstall enn det som var tilfelle hadde med tiden blitt en akseptert kultur blant de politiske ungdomsorganisasjoner, og det er hevdet at lederskapet i partiene involvert, også i Arbeiderpartiet var man klar over dette.
Selv om bare fire AUF-medlemmer ble dømt, ble tidligere medlemmer av AUF som Stoltenberg og Jagland, gått etter i sømmene.
Den 2. mars 1995 ble saken kjent gjennom Verdens Gang (VG), og tolv dager senere innrømte Stoltenberg og den tidligere AUF-lederen Turid Birkeland, at denne praksisen var vanlig og akseptert på den tiden de var aktive i organisasjonen.

17. mars ble Stoltenberg bedt om å avgi sin forklaring om saken og under ed i Oslo Tingrett, sa han å ikke være kjent med denne praksisen i AUF, heller ikke under hans lederskap, men dagen etter den, 18. mars måtte han innrømme og ha løyet for/i retten dagen før, fordi ”staten” (han selv) hadde den gang godtatt ikke-betalende medlemmer i ungdomsorganisasjoner som vanlige medlemmer i mange år såfremt medlemskapet var godkjent av medlemmet selv. Ikke skriftlig, men muntlig (man ringer en person og ber om et ja/nei svar)

”Mened vil si at man kommer med en falsk forklaring i en rettssak etter å ha kommet med en erklæring om at man skal tale sant.
Mened straffes vanligvis med fengsel. I Norge vil den som under forsikring avgir falsk forklaring for retten, straffes med fengsel inntil fem år”.
Dette kom frem etter Stoltenberg ble kryssforhørt av forsvarsadvokaten Tor Erling Staff, som pekte på at medlemstallene for AUF under Stoltenbergs lederskap – 11 000 – var for høye. Ifølge Staffs utregninger ville et så høyt medlemstall bety at AUF hadde måttet rekruttere flere tusen medlemmer hvert år.

EØS ØDELEGGER LANDET
EØS-samfunnet har gjort arbeidstakere og trygdede til en «vare».
En «vare» (les mennesker) – tilpasset globale private investorer, spekulanter, velferdsprofitører m.fl – uten respekt for felleskapet, som driver med utstrakt skatteunndragelser, skatteflukt, skatteplanlegging, økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet osv), mange med mer eller mindre hemmelige kontoer i skatteparadis. Mennesker er en «vare»;
- Som kan deles inn i lønnsomme og ulønnsomme «varer»
- Som kan anvendes til å tjene penger på – for private
- Som kan forgjeldes med boliglån, forbrukslån osv – og underbetales i lønn og ytelser – i mangel på fordelingspolitikk og sosial boligbygging (sistnevnte er forbudt med EØS – markedet skal bestemme)
- Som kan beskattes- og avgiftsbelegges – hvis penger kanaliseres inn i et «marked» tilpasset globale private investorer, spekulanter, velferdsprofitører m.fl.
- Som kan anvendes til å dekke kommunal gjeld – statlig gjeld (les; eksempelvis bompengegjeld), som globale private investorer, spekulanter, velferdsprofitører m.fl har profitert på.
På denne måten av finansieres og avvikles velferdsstaten – spesielt fordi fellesskapets verdier, virksomheter og ressurser privatiseres i tråd med EØS-loven.
Gjennom maktmanipulering har EU- og EØS-partier maktet å få 2 324 018 stemmeberettigede, av 2 945 352 avgitte stemmer ved Stortingsvalget i 2017 til å være enige i denne politikken.
Et nytt eksempel på hva EØS (EUs postdirektiver) har ført til – og hvor menneskeverdet og dets integritet og verdighet ofres.
Noen husker sikkert kampen og aksjonene til postansatte i 2009 – mot EUs tredje postdirektiv.
Her er et av resultatene av det norske folks omfavnelse av EØS-avtalen. Nå mister store grupper tilgang på grunnleggende posttjenester.