Bud på Avida stadfester underprising av forbrukslånsbankene.
Oppkjøpsfondet KKR’s bud på samtlige aksjer i Avida, viser at det er stor oppside for flere av de andre aktørene i bransjen.
Avida Finance har ca. 6 milliarder i forbrukslån, og ca. 2 milliarder i utlån til bedriftskunder.
Budet fra KKR på kr 33,-/aksje tilsvarer en prising på ca. 2,2 milliarder, ca. 2,1 P/B.
Trøim eier over 20% av banken, og har forhåndsgodkjent budet fra KKR. I følge mediaoppslag, vil Middelfart og flere andre aksjonærer ikke akseptere budet. Vi bør nok se et høyere bud.
NOFI er priset til 2,54 P/B, KOMP er priset 0,85 P/B,
EASY til 0,7 P/B.
BRA er hinsides lavt priset, men det skyldes jo at de tapte svimlende MNOK 164 i 2019!
INSTA tjente penger i 2019, men de opererer med bransjens laveste utlånstap(2,6%), noe som er vanskelig å forstå.
NOFI har betydelig lavere cost/income enn Avida(25% vs. 40%), og har betydelig større balanse. Ser vi kr 120,- i løpet av 2020?
KOMP hadde høye tap i 2019(MNOK 454!), men tjener gode penger. Bør kunne nå gamle høyder på kr 20,-.
EASY fortsetter å levere god tall. Samlet overskudd 2018 og 2019 på MNOK 160! Fortsatt blant de beste på nominell rente(15%), meget lave kostnader(C/I-ratio på nivå med NOFI) og økende ROE og EPS i 2019 på kr 1,36. Hvis banken får til SMB-satsningen, ser vi ROE langt over 20%.
P/B 2,0 bør tilsi en aksjekurs på 23,-. Jeg tror Easybank er aksjen med størst oppside.
BRABANK må få orden på utlånstapene. De er i brudd med kravene til EK, noe som er meget alvorlig! MNOK 50-65-emisjon nå til kr 0,50/aksje. Kostnadene er dessuten høye i forhold til utlånsvolum. Skaden er allerede gjort, og jeg tror det tar lang tid før de har investorenes tillit igjen.
INSTA opererer med bransjens laveste tap, noe som er merkverdig. Jeg tror det kommer mer tap i Q1 og Q2. Så vil gjeldsregisteret bidra til at tapene blir betydelig lavere, for hele bransjen. Men veksten vil også avta. Aksjen er opp fra kr 0,70 til kr 1,09 siden 3. februar! Dog meget lav omsetning. Har ikke stor tro på aksjen fremover.
Avida Finance har ca. 6 milliarder i forbrukslån, og ca. 2 milliarder i utlån til bedriftskunder.
Budet fra KKR på kr 33,-/aksje tilsvarer en prising på ca. 2,2 milliarder, ca. 2,1 P/B.
Trøim eier over 20% av banken, og har forhåndsgodkjent budet fra KKR. I følge mediaoppslag, vil Middelfart og flere andre aksjonærer ikke akseptere budet. Vi bør nok se et høyere bud.
NOFI er priset til 2,54 P/B, KOMP er priset 0,85 P/B,
EASY til 0,7 P/B.
BRA er hinsides lavt priset, men det skyldes jo at de tapte svimlende MNOK 164 i 2019!
INSTA tjente penger i 2019, men de opererer med bransjens laveste utlånstap(2,6%), noe som er vanskelig å forstå.
NOFI har betydelig lavere cost/income enn Avida(25% vs. 40%), og har betydelig større balanse. Ser vi kr 120,- i løpet av 2020?
KOMP hadde høye tap i 2019(MNOK 454!), men tjener gode penger. Bør kunne nå gamle høyder på kr 20,-.
EASY fortsetter å levere god tall. Samlet overskudd 2018 og 2019 på MNOK 160! Fortsatt blant de beste på nominell rente(15%), meget lave kostnader(C/I-ratio på nivå med NOFI) og økende ROE og EPS i 2019 på kr 1,36. Hvis banken får til SMB-satsningen, ser vi ROE langt over 20%.
P/B 2,0 bør tilsi en aksjekurs på 23,-. Jeg tror Easybank er aksjen med størst oppside.
BRABANK må få orden på utlånstapene. De er i brudd med kravene til EK, noe som er meget alvorlig! MNOK 50-65-emisjon nå til kr 0,50/aksje. Kostnadene er dessuten høye i forhold til utlånsvolum. Skaden er allerede gjort, og jeg tror det tar lang tid før de har investorenes tillit igjen.
INSTA opererer med bransjens laveste tap, noe som er merkverdig. Jeg tror det kommer mer tap i Q1 og Q2. Så vil gjeldsregisteret bidra til at tapene blir betydelig lavere, for hele bransjen. Men veksten vil også avta. Aksjen er opp fra kr 0,70 til kr 1,09 siden 3. februar! Dog meget lav omsetning. Har ikke stor tro på aksjen fremover.
Redigert 20.01.2021 kl 22:02
Du må logge inn for å svare
Kaisovski
22.02.2020 kl 17:47
1540
Insta: selger vel lån ved 90 dagers mislighold? Derfor ser lånetapene såpass merkverdige ut.
Redigert 20.01.2021 kl 22:02
Du må logge inn for å svare
MrLarsen
22.02.2020 kl 21:06
1492
Hva mener du, Kaisovski?
Redigert 20.01.2021 kl 22:02
Du må logge inn for å svare
MrLarsen
22.02.2020 kl 21:40
1475
Jeg mener i hvert fall at når Instabank opererer med 2,6% tap på utlån, er dette merkverdig lavt. BRA hadde katastrofale 7,8 % lånetap i 2019, MYBANK 6,1%, KOMP 5,3%, NOFI 4,0 og EASY 3,9%.
Disse tallene er den aggregerte cashflowen på disse lånene som til slutt avgjør tapskostnaden.
Avsetningene ift. IFRS 9 er noe helt annet. Det er de ANTATTE lånetapene i de forskjellige misligholdsfasene 1-3(0-90 dager, 90-180 dager og etter 180 dager). En bank som selger alt volum innen 90 dager vil ikke ha noe volum (og derved ikke nedskrivning) på stage 3. Dette gjelder f.eks Instabank, som selger tidlig.
En bank som ikke selger noe volum på 90 dager, vil ha mye volum (og derved nedskrivning) på stage 3. Dette gjelder f.eks Easybank, som har en avtale om forward flow med Kredinor, hvor de selger etter at Namsmannen har behandlet saken og konkludert med «intet til utlegg», eller lønnstrekk ikke er mulig.
Avsetningene betyr ikke at den ene banken vil ha høyere tap enn den andre. Det er summen av den aggregerte cashflowen på disse lånene som til slutt avgjør tapskostnaden. Eller tapsprosenten som bankene oppgir.
Disse tallene er den aggregerte cashflowen på disse lånene som til slutt avgjør tapskostnaden.
Avsetningene ift. IFRS 9 er noe helt annet. Det er de ANTATTE lånetapene i de forskjellige misligholdsfasene 1-3(0-90 dager, 90-180 dager og etter 180 dager). En bank som selger alt volum innen 90 dager vil ikke ha noe volum (og derved ikke nedskrivning) på stage 3. Dette gjelder f.eks Instabank, som selger tidlig.
En bank som ikke selger noe volum på 90 dager, vil ha mye volum (og derved nedskrivning) på stage 3. Dette gjelder f.eks Easybank, som har en avtale om forward flow med Kredinor, hvor de selger etter at Namsmannen har behandlet saken og konkludert med «intet til utlegg», eller lønnstrekk ikke er mulig.
Avsetningene betyr ikke at den ene banken vil ha høyere tap enn den andre. Det er summen av den aggregerte cashflowen på disse lånene som til slutt avgjør tapskostnaden. Eller tapsprosenten som bankene oppgir.
Redigert 20.01.2021 kl 22:02
Du må logge inn for å svare
Kaisovski
22.02.2020 kl 23:31
1429
Ja, riktig. Da har jeg misforstått.
Redigert 20.01.2021 kl 22:02
Du må logge inn for å svare
MrLarsen
23.02.2020 kl 08:32
1361
Hva tenker dere ellers om forbrukslånsbankene?
Om bransjen? Om produktet usikrede lån? Om inntjeningen fremover? Om marginene? Om fremtidige tap?
Alle er «utlånskåte», eller har i hvert fall vært det. Bankene ville ha mange kunder, og utlånsvekst. Så kom forskriften og gjeldsregisteret, og sannheten kom for en dag.
Nemlig at noen banker hadde vært alt for utlånsvillige, og (1) de gjorde ikke en god nok jobb med å sjekke kunden.
I tillegg (2) har mange kunder bedratt bankene, ved å ikke oppgi all gjelden de hadde i andre banker. Noe av bankenes tap skyldes også (3) ID-tyveri.
Nå har gjeldsregisteret vært virksomt i 8-9 måneder, og jeg tror de største tapene er tatt. Nå er de lånene som er misligholdt i stage 3, solgt til inkassoselskapene, og tapet er tatt i bankenes regnskap.
Og gjeldsregisteret er et utrolig viktig redskap for god kredittkvalitet! Bankene er ikke tjent med kunder som ikke kan betale for seg. Kundene som faller for fristelsen å låne i flere banker, uten å ha råd til det, er en saga blott. Samfunnet er ikke tjent med masse mislighold.
Tapene vil nå gå ned, og bankene vil få en ny storhetstid. For usikrede lån vil det alltid være behov for.
Om bransjen? Om produktet usikrede lån? Om inntjeningen fremover? Om marginene? Om fremtidige tap?
Alle er «utlånskåte», eller har i hvert fall vært det. Bankene ville ha mange kunder, og utlånsvekst. Så kom forskriften og gjeldsregisteret, og sannheten kom for en dag.
Nemlig at noen banker hadde vært alt for utlånsvillige, og (1) de gjorde ikke en god nok jobb med å sjekke kunden.
I tillegg (2) har mange kunder bedratt bankene, ved å ikke oppgi all gjelden de hadde i andre banker. Noe av bankenes tap skyldes også (3) ID-tyveri.
Nå har gjeldsregisteret vært virksomt i 8-9 måneder, og jeg tror de største tapene er tatt. Nå er de lånene som er misligholdt i stage 3, solgt til inkassoselskapene, og tapet er tatt i bankenes regnskap.
Og gjeldsregisteret er et utrolig viktig redskap for god kredittkvalitet! Bankene er ikke tjent med kunder som ikke kan betale for seg. Kundene som faller for fristelsen å låne i flere banker, uten å ha råd til det, er en saga blott. Samfunnet er ikke tjent med masse mislighold.
Tapene vil nå gå ned, og bankene vil få en ny storhetstid. For usikrede lån vil det alltid være behov for.
Redigert 20.01.2021 kl 22:02
Du må logge inn for å svare