Godt innlegg pÄ "FolkeopprÞret mot klimahysteri".
Longrun
26.02.2020 kl 19:48
1844
FÞr vi legger ned oljevirksomhet og landbruk, og fÞr vi tÞmmer oljefond og folketrygden, bÞr de rette personene lese noen av innleggene pÄ denne FB-gruppen. Eksempelvis:
"Som fagperson i meteorologi har jeg over lengre tid fulgt klimasaken med stor interesse. Som flere andre har pÄpekt i sine innlegg, har ogsÄ jeg fÞlt meg alene i Ä stille spÞrsmÄl til det som blir presentert som vitenskapelige fakta. Og ubehaget over Ä bli stemplet som klimafornekter har gjort at jeg mange ganger har latt vÊre Ä komme med innvendinger. Jeg er derfor glad for det omfattende engasjementet som nÄ har kommet til uttrykk gjennom FB-gruppen FolkeopprÞret mot klimahysteriet. Dette viser at vi ikke er alene, sammen er vi en stor del av norges befolkning. Endelig har vi en plattform der vi fritt kan stille spÞrsmÄl, dele kunnskap og synspunkter uten Ä bli stemplet og latterliggjort.
Det har vÊrt en fryd Ä lese innlegg og interessante artikler fra anerkjente forskere som det har blitt er lenket til fra FB-siden. Det fÞles som vi har blitt sulteforet pÄ nÞytral folkeopplysning og balansert forskning omkring klima. NÄ hjelper vi hverandre med Ä grave frem informasjon fra ulike kilder og godtar ikke lenger Ä bli ensidig pÄvirket av populistisk propaganda.
Jeg vil fortelle litt om min bakgrunn og grunnlaget for mitt engasjement og gi et lite innblikk i meteorologi, modeller og prognoser.
Jeg er utdannet meteorolog fra Universitetet i Bergen og har jobbet 10 Är som statsmeteorolog i Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord-Norge i TromsÞ. BÄde studiet og ikke minst erfaringen som varslingsmeteorolog har gitt meg innsikt i hvordan vÊrvarslings- og klimamodeller er bygd opp, hvordan de brukes samt deres styrker og svakheter. Meteorologi er en svÊrt kompleks vitenskap som beskriver fysiske og kjemiske prosesser i atmosfÊren. VÊrvarslings- og klimamodeller er kodede ligninger av disse prosessene. Modellene "mates" med observasjoner og kjÞres med jevne mellomrom for Ä lage oppdaterte prognoser. Siden atmosfÊren er sÄ kompleks som den er, mÄ det i modellene gjÞres forenklinger av virkeligheten.
Et grunnleggende prinsipp man lÊrer i studiet er at atmosfÊren er et kaotisk system. Dette gjÞr blant annet at smÄ endringer i startvilkÄr i en modell vil gi store utslag over tid. Dette erfarte vi i den daglige vÊrvarslingen ved at vi generelt kunne stole pÄ modellenes resultater for de fÞrste to dÞgnene, mens varsler fra dag 3 og utover ble mer usikre. VÄrt lengste varsel var og er fortsatt en uke frem i tid. Usikkerheten i disse varslene Þker for hver dag. Dette kan man for eksempel se som fargekoding pÄ langtidsvarsel pÄ yr.no, der grÞnn farge indikerer et ganske sikkert varsel, gult noe usikkert og rÞdt et usikkert varsel.
Mitt hovedpoeng med Ă„ skrive dette er Ă„ formidle at modeller og prognoser er forbundet med usikkerheter. Og disse usikkerhetene er underkommunisert i klimasaken.
Fremtidige klimaprognoser blir presentert som vitenskapelige fakta og det er her den store glippen skjer. Fakta om fremtiden vil komme i fremtiden. Modeller vil aldri vÊre eksakte hverken pÄ mikronivÄ eller pÄ makronivÄ. à pÄstÄ noe annet vil stride mot vitenskapelige arbeidsmetoder der man hele tiden tester ulike hypoteser, verifiserer mot virkeligheten (observasjoner), forbedrer modellene (algoritmene) og tester igjen. à legge monopol pÄ sannheten, som for eksempel Ä hevde at "den gjennomsnittlige globaltemperaturen vil Þke med 2 grader i lÞpet av 20 Är", vil hindre sann forskning der man hele tiden sÞker videre for Ä finne sammenhenger og frembringe ny kunnskap. Sann forskning er avhengig av at noen stiller nye spÞrsmÄl, for nettopp Ä finne nye svar.
SÄ til FNs klimapanel, som fremstÄr som et autosvar hver gang man stiller spÞrsmÄl om disse "vitenskapelige faktaene" om klimaet. Jeg undrer meg, denne 97 % enigheten i FNs klimapanel, hva gÄr den ut pÄ? Kan det vÊre at de har blitt enige om Ä eliminere usikkerhetene i klimamodellene? I sÄ fall har de mistet sin vitenskapelige integritet. En annen ting jeg lurer pÄ er hvorfor det er sÄ viktig Ä fremstÄ sÄ skrÄsikker? Og det er her jeg fornemmer at det har skjedd en uheldig sammenkobling mellom vitenskap og politikk. Dersom det ligger en politisk agenda bak, vil vitenskapen ikke lenger vÊre Äpen og sÞkende, men bli styrt i en kontrollert retning. Er det dette som gjÞr det sÄ ubehagelig Ä stille spÞrsmÄl som ikke er politisk korrekte? Og er det derfor de som ikke stÞtter gjeldende klimapolitikk stemples som klimafornektere.
For min del kjenner jeg det vrir seg i magen nÄr jeg blir omtalt som klimafornekter. Jeg fornekter jo ikke klimaet! VÊr og klima hÞrer sammen. VÊret er det vi opplever til daglig av vÊrfenomener som vind, skyer, regn, snÞ etc., mens klima er de lange trendene av vÊret og hvordan gjennomsnittsvÊret for et stÞrre eller mindre omrÄde varierer over en tidsperiode. VÊret vil variere fra dag til dag og klimaet vil ogsÄ vÊre i stadig endring avhengig av hvilken periode og hvilket omrÄde vi ser pÄ. Klima er for en stor del statistikk fra observasjonsstasjoner over vÊret som har vÊrt, i tillegg til klimamodeller som lager prognoser over forventet utvikling av klimaet i fremtiden. Dette er interessant vitenskap og jeg fornekter jo ikke noe av dette. Da hadde jeg aldri studert meteorologi.
Men jeg kjenner selvfÞlgelig til spÞrsmÄlet som ligger under, som jeg skulle Þnske var et spÞrsmÄl og ikke ble presentert som fakta, dette med "menneskeskapt". FNs klimapanel har vedtatt at klimaendringene er menneskeskapte og dette ligger til grunn for dagens klimapolitikk i Norge. Teorien, som blir presentert som fakta av FNs klimapanel, gÄr ut pÄ at Þkte utslipp av CO2, medfÞrer en Þkning av den gjennomsnittlige globaltemperaturen. Men dette er ikke bevist og har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk. For det fÞrste er det ikke mulig Ä beregne en eksakt globaltemperatur for hele jordens overflate eller atmosfÊre med 1 grads nÞyaktighet. Til det har vi ikke mange nok mÄlinger og mÄlingene har en viss mÄleusikkerhet. Og igjen, modellene er som nevnt fÞr forenklinger av virkeligheten og kan ikke gi eksakte resultater. NÄr vi ikke har kontroll pÄ nÄ-tilstanden (globaltemperaturen) og prognosene for fremtiden er usikre, gir det ingen mening Ä pÄstÄ at forskerne har bevist at CO2 fÞrer til Þkt globaltemperatur. Det mÄ ogsÄ sies at CO2 bare utgjÞr en mikroskopisk andel av atmosfÊren, at mange prosesser virker samtidig og at det er svÊrt vanskelig Ä isolere konsekvensene en enkelt komponent. CO2 er en ren og viktig gass som dyr, mennesker og natur er avhengig av. à fange CO2 fra mennesker, dyr eller utslipp fra oljeproduksjon blir derfor helt meningslÞst. I tillegg til at det koster svimlende summer.
Grunnlaget for mitt engasjement er min kunnskap om modellenes begrensninger og usikkerheter og at jeg mener det norske folk har blitt feilinformert i klimasaken.
Slik jeg ser det er klimakrisen et menneskeskapt problem. Et feilspor som leder vekk fra de ekte problemene. Jeg vil heller jobbe for Ä redde mennesker enn Ä redde klimaet. Jobbe for en trygg fremtid for vÄre barn i stedet for Ä spre skremselspropaganda og skape frykt. Stoppe forsÞpling og forurensning av natur og miljÞ. Jobbe for forbedrede levevilkÄr og fordeling av goder mellom verdens rike og fattige land. Jeg vet at motsvaret er at vi kan gjÞre alle disse tingene. Men jeg mener det er moralsk forkastelig Ä slÞse bort enorme summer pÄ tiltak man ikke kan mÄle effekten av mens mennesker med ekte behov, bÄde her til lands og i resten av verden kunne vÊrt hjulpet.
En tanke som har slÄtt meg angÄende klimatiltakene er om de sorterer under "keiserens nye klÊr"? Med et samlet folkeengasjement basert pÄ Äpen saklig debatt, kunnskap og sunn fornuft er jeg redd de henger i en tynn trÄd.
Takk for oppmerksomheten!"
"Som fagperson i meteorologi har jeg over lengre tid fulgt klimasaken med stor interesse. Som flere andre har pÄpekt i sine innlegg, har ogsÄ jeg fÞlt meg alene i Ä stille spÞrsmÄl til det som blir presentert som vitenskapelige fakta. Og ubehaget over Ä bli stemplet som klimafornekter har gjort at jeg mange ganger har latt vÊre Ä komme med innvendinger. Jeg er derfor glad for det omfattende engasjementet som nÄ har kommet til uttrykk gjennom FB-gruppen FolkeopprÞret mot klimahysteriet. Dette viser at vi ikke er alene, sammen er vi en stor del av norges befolkning. Endelig har vi en plattform der vi fritt kan stille spÞrsmÄl, dele kunnskap og synspunkter uten Ä bli stemplet og latterliggjort.
Det har vÊrt en fryd Ä lese innlegg og interessante artikler fra anerkjente forskere som det har blitt er lenket til fra FB-siden. Det fÞles som vi har blitt sulteforet pÄ nÞytral folkeopplysning og balansert forskning omkring klima. NÄ hjelper vi hverandre med Ä grave frem informasjon fra ulike kilder og godtar ikke lenger Ä bli ensidig pÄvirket av populistisk propaganda.
Jeg vil fortelle litt om min bakgrunn og grunnlaget for mitt engasjement og gi et lite innblikk i meteorologi, modeller og prognoser.
Jeg er utdannet meteorolog fra Universitetet i Bergen og har jobbet 10 Är som statsmeteorolog i Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord-Norge i TromsÞ. BÄde studiet og ikke minst erfaringen som varslingsmeteorolog har gitt meg innsikt i hvordan vÊrvarslings- og klimamodeller er bygd opp, hvordan de brukes samt deres styrker og svakheter. Meteorologi er en svÊrt kompleks vitenskap som beskriver fysiske og kjemiske prosesser i atmosfÊren. VÊrvarslings- og klimamodeller er kodede ligninger av disse prosessene. Modellene "mates" med observasjoner og kjÞres med jevne mellomrom for Ä lage oppdaterte prognoser. Siden atmosfÊren er sÄ kompleks som den er, mÄ det i modellene gjÞres forenklinger av virkeligheten.
Et grunnleggende prinsipp man lÊrer i studiet er at atmosfÊren er et kaotisk system. Dette gjÞr blant annet at smÄ endringer i startvilkÄr i en modell vil gi store utslag over tid. Dette erfarte vi i den daglige vÊrvarslingen ved at vi generelt kunne stole pÄ modellenes resultater for de fÞrste to dÞgnene, mens varsler fra dag 3 og utover ble mer usikre. VÄrt lengste varsel var og er fortsatt en uke frem i tid. Usikkerheten i disse varslene Þker for hver dag. Dette kan man for eksempel se som fargekoding pÄ langtidsvarsel pÄ yr.no, der grÞnn farge indikerer et ganske sikkert varsel, gult noe usikkert og rÞdt et usikkert varsel.
Mitt hovedpoeng med Ă„ skrive dette er Ă„ formidle at modeller og prognoser er forbundet med usikkerheter. Og disse usikkerhetene er underkommunisert i klimasaken.
Fremtidige klimaprognoser blir presentert som vitenskapelige fakta og det er her den store glippen skjer. Fakta om fremtiden vil komme i fremtiden. Modeller vil aldri vÊre eksakte hverken pÄ mikronivÄ eller pÄ makronivÄ. à pÄstÄ noe annet vil stride mot vitenskapelige arbeidsmetoder der man hele tiden tester ulike hypoteser, verifiserer mot virkeligheten (observasjoner), forbedrer modellene (algoritmene) og tester igjen. à legge monopol pÄ sannheten, som for eksempel Ä hevde at "den gjennomsnittlige globaltemperaturen vil Þke med 2 grader i lÞpet av 20 Är", vil hindre sann forskning der man hele tiden sÞker videre for Ä finne sammenhenger og frembringe ny kunnskap. Sann forskning er avhengig av at noen stiller nye spÞrsmÄl, for nettopp Ä finne nye svar.
SÄ til FNs klimapanel, som fremstÄr som et autosvar hver gang man stiller spÞrsmÄl om disse "vitenskapelige faktaene" om klimaet. Jeg undrer meg, denne 97 % enigheten i FNs klimapanel, hva gÄr den ut pÄ? Kan det vÊre at de har blitt enige om Ä eliminere usikkerhetene i klimamodellene? I sÄ fall har de mistet sin vitenskapelige integritet. En annen ting jeg lurer pÄ er hvorfor det er sÄ viktig Ä fremstÄ sÄ skrÄsikker? Og det er her jeg fornemmer at det har skjedd en uheldig sammenkobling mellom vitenskap og politikk. Dersom det ligger en politisk agenda bak, vil vitenskapen ikke lenger vÊre Äpen og sÞkende, men bli styrt i en kontrollert retning. Er det dette som gjÞr det sÄ ubehagelig Ä stille spÞrsmÄl som ikke er politisk korrekte? Og er det derfor de som ikke stÞtter gjeldende klimapolitikk stemples som klimafornektere.
For min del kjenner jeg det vrir seg i magen nÄr jeg blir omtalt som klimafornekter. Jeg fornekter jo ikke klimaet! VÊr og klima hÞrer sammen. VÊret er det vi opplever til daglig av vÊrfenomener som vind, skyer, regn, snÞ etc., mens klima er de lange trendene av vÊret og hvordan gjennomsnittsvÊret for et stÞrre eller mindre omrÄde varierer over en tidsperiode. VÊret vil variere fra dag til dag og klimaet vil ogsÄ vÊre i stadig endring avhengig av hvilken periode og hvilket omrÄde vi ser pÄ. Klima er for en stor del statistikk fra observasjonsstasjoner over vÊret som har vÊrt, i tillegg til klimamodeller som lager prognoser over forventet utvikling av klimaet i fremtiden. Dette er interessant vitenskap og jeg fornekter jo ikke noe av dette. Da hadde jeg aldri studert meteorologi.
Men jeg kjenner selvfÞlgelig til spÞrsmÄlet som ligger under, som jeg skulle Þnske var et spÞrsmÄl og ikke ble presentert som fakta, dette med "menneskeskapt". FNs klimapanel har vedtatt at klimaendringene er menneskeskapte og dette ligger til grunn for dagens klimapolitikk i Norge. Teorien, som blir presentert som fakta av FNs klimapanel, gÄr ut pÄ at Þkte utslipp av CO2, medfÞrer en Þkning av den gjennomsnittlige globaltemperaturen. Men dette er ikke bevist og har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk. For det fÞrste er det ikke mulig Ä beregne en eksakt globaltemperatur for hele jordens overflate eller atmosfÊre med 1 grads nÞyaktighet. Til det har vi ikke mange nok mÄlinger og mÄlingene har en viss mÄleusikkerhet. Og igjen, modellene er som nevnt fÞr forenklinger av virkeligheten og kan ikke gi eksakte resultater. NÄr vi ikke har kontroll pÄ nÄ-tilstanden (globaltemperaturen) og prognosene for fremtiden er usikre, gir det ingen mening Ä pÄstÄ at forskerne har bevist at CO2 fÞrer til Þkt globaltemperatur. Det mÄ ogsÄ sies at CO2 bare utgjÞr en mikroskopisk andel av atmosfÊren, at mange prosesser virker samtidig og at det er svÊrt vanskelig Ä isolere konsekvensene en enkelt komponent. CO2 er en ren og viktig gass som dyr, mennesker og natur er avhengig av. à fange CO2 fra mennesker, dyr eller utslipp fra oljeproduksjon blir derfor helt meningslÞst. I tillegg til at det koster svimlende summer.
Grunnlaget for mitt engasjement er min kunnskap om modellenes begrensninger og usikkerheter og at jeg mener det norske folk har blitt feilinformert i klimasaken.
Slik jeg ser det er klimakrisen et menneskeskapt problem. Et feilspor som leder vekk fra de ekte problemene. Jeg vil heller jobbe for Ä redde mennesker enn Ä redde klimaet. Jobbe for en trygg fremtid for vÄre barn i stedet for Ä spre skremselspropaganda og skape frykt. Stoppe forsÞpling og forurensning av natur og miljÞ. Jobbe for forbedrede levevilkÄr og fordeling av goder mellom verdens rike og fattige land. Jeg vet at motsvaret er at vi kan gjÞre alle disse tingene. Men jeg mener det er moralsk forkastelig Ä slÞse bort enorme summer pÄ tiltak man ikke kan mÄle effekten av mens mennesker med ekte behov, bÄde her til lands og i resten av verden kunne vÊrt hjulpet.
En tanke som har slÄtt meg angÄende klimatiltakene er om de sorterer under "keiserens nye klÊr"? Med et samlet folkeengasjement basert pÄ Äpen saklig debatt, kunnskap og sunn fornuft er jeg redd de henger i en tynn trÄd.
Takk for oppmerksomheten!"
Zorin
26.02.2020 kl 21:09
1807
Hvis "han" jobber for metereologisk institutt sÄ gÄr han i mot samtlige av metereologene i det samme instituttet, i tillegg til metereologene i Storm. Samt det metereologiske forskningsinstituttene pÄ alle universitetene i Norge. Osv.
Fjordgubben
26.02.2020 kl 21:18
1782
Dette er en kvinne. At det gÄr imot «samtlige» meterologer pÄ metrologisk institutt er kun en pÄstand som ikke er bevist i det hele tatt.
Mange fagpersoner er tvilende til klimateoriene, men tĂžrr ikke si noe i frykt for sin karriere.
Mange fagpersoner er tvilende til klimateoriene, men tĂžrr ikke si noe i frykt for sin karriere.
kokkohill
26.02.2020 kl 21:21
1760
Godt, voksne oppegÄende personer tar bladet fra munnen og stopper denne galskapen.
VenstremiljÞsiden har metoder for Ä stoppe slikt. Jeg aner ikke hvilke metoder men de virker ganske lenge det har vi sett. Det skal venstresiden fortsette med pga det virket sÄ lenge.
Fjordgubben
26.02.2020 kl 21:33
1738
Blir som i Sovjet dette, alle «fagpersoner» var enige om at kommunismen var totalt overlegen kapitalismen som system.
De som ikke var enige mistet jobben, og/eller ble sendt til «omskolering».
Er vel neste trekk fra ekstremistene dette, straffe de som ikke innordner seg.
De som ikke var enige mistet jobben, og/eller ble sendt til «omskolering».
Er vel neste trekk fra ekstremistene dette, straffe de som ikke innordner seg.
Sentralkomitee argument slÄr fast:
Alle kloke er enig, unntatt en.
Vent Ă„ se, snart er alla enig.
Alle kloke er enig, unntatt en.
Vent Ă„ se, snart er alla enig.
Redigert 26.02.2020 kl 21:39
Du mÄ logge inn for Ä svare
Se denne filmen fra 2009, og sammenlign dette med Greta i dag...
https://www.youtube.com/watch?v=NVGGgncVq-4&feature=player_embedded
"Please Help the World", film from the opening ceremony of the United Nations Climate Change Conference 2009 (COP15) in Copenhagen from the Ministry of Foreign Affairs of Denmark. Shown on December 7, 2009 at COP15.
Director: Mikkel Blaabjerg Poulsen, producers: Stefan Fjeldmark and Marie Peuliche, cinematographer: Dan Laustsen, production designer: Peter de Neergaard, editor: Morten Giese, composer: Davide Rossi, sound design: Carl Plesner, production company: Zentropa RamBuk, advisory consultants: Mogens HolbĂžll, Bysted A/S and Christian SĂžndergaard, Attention Film ApS.
Climate Hysteria: Follow the Money
https://quadrant.org.au/opinion/doomed-planet/2019/08/climate-hysteria-follow-the-money/
https://www.youtube.com/watch?v=NVGGgncVq-4&feature=player_embedded
"Please Help the World", film from the opening ceremony of the United Nations Climate Change Conference 2009 (COP15) in Copenhagen from the Ministry of Foreign Affairs of Denmark. Shown on December 7, 2009 at COP15.
Director: Mikkel Blaabjerg Poulsen, producers: Stefan Fjeldmark and Marie Peuliche, cinematographer: Dan Laustsen, production designer: Peter de Neergaard, editor: Morten Giese, composer: Davide Rossi, sound design: Carl Plesner, production company: Zentropa RamBuk, advisory consultants: Mogens HolbĂžll, Bysted A/S and Christian SĂžndergaard, Attention Film ApS.
Climate Hysteria: Follow the Money
https://quadrant.org.au/opinion/doomed-planet/2019/08/climate-hysteria-follow-the-money/
Redigert 26.02.2020 kl 22:16
Du mÄ logge inn for Ä svare
Longrun
26.02.2020 kl 22:21
1685
Og sÄ viser det seg altsÄ at vi har fÄtt en Stasi-avlegger i landet vÄrt - faktisk.no. FunksjonÊrene der har jobbet dag og natt for Ä grave opp negativt bakgrunnsstoff om moderatorene i nevnte FB-gruppe. Dette blir sÄ spredd til allmennheten og arbeidsgivere slik at de opposisjonelle skal fÄ problemer med videre karriere m.m. Faktisk.no eies av bl.a. NRK som jo er fylt opp av alskens sosialister. Disse har hatt dÄrlige kÄr etter at deres venner i DDR/Stasi havnet pÄ historiens skraphaug - men nÄr er de altsÄ i ferd med Ä reorganisere seg.
Journalistene driver med mangslags graving enten det er folk som styrer store facebookgrupper eller fiskeriministere med tvilsom moral.
Denne facebook gruppa har flere medlemmer enn mange politiske parti. Hvorfor skal ikke de som leder en slik maktfaktor i samfunnsdebatten bli gÄtt etter i sÞmmene av media? Er du ikke interessert i Ä vite hva de stÄr for og har stÄtt for?
Denne facebook gruppa har flere medlemmer enn mange politiske parti. Hvorfor skal ikke de som leder en slik maktfaktor i samfunnsdebatten bli gÄtt etter i sÞmmene av media? Er du ikke interessert i Ä vite hva de stÄr for og har stÄtt for?
Redigert 26.02.2020 kl 22:29
Du mÄ logge inn for Ä svare
kokkohill
26.02.2020 kl 22:29
1664
Tyskland hadde ogsÄ slike organ som jaget de som opponerte mot sannheten .
Om du mener media selektivt kun skal grave opp dritt om de du ikke liker sÄ er det du som nÊrmer deg nevnte tyske samfunn.
Faktisk er sos hekser frivillig grattisarbeidere i Ăžrkensosialismens sak
Av saker faktisk.no har tatt opp i det siste var denne blant de bedre.
https://www.faktisk.no/notiser/p0j/statsbyggs-blowjob-plakat-var-intern-spok
https://www.faktisk.no/notiser/p0j/statsbyggs-blowjob-plakat-var-intern-spok
âGREENâ GERMAYâS PROPOSED COAL PLANT EXPANSION
ANGELA MERKEL : The New Climate Change âDenierâ
AND, before the CO2-centrics lose their collective minds, understand that HELE, supercritical coal plants guarantee an automatic 30% reduction in CO2 emissions.
An excellent, thorough analysis of Germanyâs all-renewable nightmare. Essential reading for anyone wanting other countries to follow down this drain âŠ
Merkelâs Madness: âŹ7,6 Trillion For Germanyâs Climate Project â Iowa Climate Science Education
....OG MYE, MYE MER. đđđ
https://climatism.blog/2020/02/08/angela-merkel-the-new-climate-change-denier/
ANGELA MERKEL : The New Climate Change âDenierâ
AND, before the CO2-centrics lose their collective minds, understand that HELE, supercritical coal plants guarantee an automatic 30% reduction in CO2 emissions.
An excellent, thorough analysis of Germanyâs all-renewable nightmare. Essential reading for anyone wanting other countries to follow down this drain âŠ
Merkelâs Madness: âŹ7,6 Trillion For Germanyâs Climate Project â Iowa Climate Science Education
....OG MYE, MYE MER. đđđ
https://climatism.blog/2020/02/08/angela-merkel-the-new-climate-change-denier/
Longrun
26.02.2020 kl 22:51
1620
Frem til for noen dager siden har Faktisk.no kun drevet med sjekk av sannhetsgehalten i politikeres og andres pÄstander i ulike sammenhenger. Men stÞrrelsen pÄ FB-gruppen "FolkeopprÞr mot klimahysteriet" har skremt politikere, media og andre klimahysterikere sÄpass kraftig at det var nÞdvendig med et motangrep. Og da fremsto Faktisk.no i sin nye rolle som drittpakke-leverandÞr. Dette er sÄ betenkelig og skremmende at jeg har ikke ord.
kokkohill
26.02.2020 kl 23:12
1610
Denne faktasjekken er ett organ som skal underbygge fake news sine pÄstander . Det vil fungere pÄ majoriteten en stund , men pendelsen vil slÄ kraftig tilbake
"Denne faktasjekken er ett organ som skal underbygge fake news sine pÄstander ."
AngÄende den omdiskluterte artikkelen. Du tror altsÄ ikke at moderatorene har skrevet det faktisk.no sier og dokumenterer at de har skrevet? Hvorfor sa ikke Amundsen at det var lÞgn nÄr han ble bedt om Ä kommentere?
AngÄende den omdiskluterte artikkelen. Du tror altsÄ ikke at moderatorene har skrevet det faktisk.no sier og dokumenterer at de har skrevet? Hvorfor sa ikke Amundsen at det var lÞgn nÄr han ble bedt om Ä kommentere?
"Fakta, forbannet lĂžgn og fakta"
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8gn,_forbannet_l%C3%B8gn_og_statistikk
«LĂžgn, forbannet lĂžgn og statistikk» (engelsk «Lies, damned lies, and statistics») er en del av en frase tilskrevet statsmannen Benjamin Disraeli (1804 â 1881) og som ble gjort populĂŠr i USA av forfatteren Mark Twain (1835 â 1910): «Det er tre typer lĂžgner: lĂžgn, forbannet lĂžgn, og statistikk.»
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8gn,_forbannet_l%C3%B8gn_og_statistikk
«LĂžgn, forbannet lĂžgn og statistikk» (engelsk «Lies, damned lies, and statistics») er en del av en frase tilskrevet statsmannen Benjamin Disraeli (1804 â 1881) og som ble gjort populĂŠr i USA av forfatteren Mark Twain (1835 â 1910): «Det er tre typer lĂžgner: lĂžgn, forbannet lĂžgn, og statistikk.»
COMMON SENSE VERSUS CLIMATE HYSTERIA
Naturligvis kan betydelige endringer i klimaet vÊre langt pÄ vei, men vÄre "vÄkne" medier og dens favoriserte ekspertklasse virker mer utsatt for hysterisk profetisering enn riktig skeptisk analyse.
Etter at Katrina Þdela New Orleans i 2005, spÄdde noen med tillitsfullhet at det var starten pÄ stadig kraftigere tropestormer, men det ble etterfulgtfulgt med 10 Är av en "orkantÞrke" som, dessverre, kan vÊre ved en slutt.
Rapporter fra National Oceanic and Atmospheric Administration statistikk viser hĂžyst bare minimal oppvarming i USA siden 2005.
FÄ har hÞrt at til tross for de nylige brannene i Amazonas, som i stor grad er fremstilt som en del av nÄdelÞsheten som er knyttet til klima, som Mike Shellenberger bemerker, har det vÊrt et fall pÄ 25 prosent av brannene globalt siden 2003; snarere enn Ä brenne opp skogen, har vi plantet flere trÊr enn Ä hugge dem i over tre tiÄr.
Og de som husker California-tĂžrken der statsmannen Jerry Brown og hans disipler knyttet det til klimaendringer? Den langvarige tĂžrre trylleformen endte i en serie nedturer, slik den har gjort i store deler av de siste 150 Ă„rene.
Bruken av apokalypse
Den katolske kirke oppdaget for Ärtusener siden at utsiktene til apokalypse gir et strÄlende verktÞy for propaganda. PÄ omtrent samme mÄte som miljÞbevegelsen knytter menneskelige materielle ambisjoner til forestÄende katastrofe, og siterer menneskeskapte klimaendringer som den entydige forklaringen pÄ alt fra sult, kriger og avlingsfeil til orkaner, flom eller annet uvanlig vÊr.
I motsetning til den middelalderske apokalypsen, er vÄr tilslitt av scientisme og fremdrives til en viss sikkerhet av datamodeller. Likevel bÞr erfaring skape en viss grad av skepsis - hvis journalister som ble utfordret til historie visste annerledes. Et av de grunnleggende dokumentene om moderne miljÞisme, rapporten fra Club of Rome fra 1972, spÄdde enorm mangel pÄ naturressurser og slutten av Þkonomisk vekst, pÄstander som generelt er akseptert uten skepsis i medier, akademiske og politiske kretser. Likevel ble energi og mat senere rikere enn noensinne ettersom verden har opplevd den stÞrste veksten i velstand i sin historie.
Ved valget av president Barack Obama i 2009 kunngjorde NASAs James Hansen, et av ikonene for klimaendringsbevegelsen at den nye toppsjefen hadde bare "fire Är pÄ Ä redde jorden." Et Är tidligere hevdet ABC i 2008 at Manhattan ville vÊre "under vann" innen 2015. Ingen av disse spÄdommene, i det minste sÄ langt, har gÄtt i oppfyllelse.
https://www.newgeography.com/content/006405-common-sense-versus-climate-hysteria
Et lite utdrag fra en fornuftig artikkel.
Naturligvis kan betydelige endringer i klimaet vÊre langt pÄ vei, men vÄre "vÄkne" medier og dens favoriserte ekspertklasse virker mer utsatt for hysterisk profetisering enn riktig skeptisk analyse.
Etter at Katrina Þdela New Orleans i 2005, spÄdde noen med tillitsfullhet at det var starten pÄ stadig kraftigere tropestormer, men det ble etterfulgtfulgt med 10 Är av en "orkantÞrke" som, dessverre, kan vÊre ved en slutt.
Rapporter fra National Oceanic and Atmospheric Administration statistikk viser hĂžyst bare minimal oppvarming i USA siden 2005.
FÄ har hÞrt at til tross for de nylige brannene i Amazonas, som i stor grad er fremstilt som en del av nÄdelÞsheten som er knyttet til klima, som Mike Shellenberger bemerker, har det vÊrt et fall pÄ 25 prosent av brannene globalt siden 2003; snarere enn Ä brenne opp skogen, har vi plantet flere trÊr enn Ä hugge dem i over tre tiÄr.
Og de som husker California-tĂžrken der statsmannen Jerry Brown og hans disipler knyttet det til klimaendringer? Den langvarige tĂžrre trylleformen endte i en serie nedturer, slik den har gjort i store deler av de siste 150 Ă„rene.
Bruken av apokalypse
Den katolske kirke oppdaget for Ärtusener siden at utsiktene til apokalypse gir et strÄlende verktÞy for propaganda. PÄ omtrent samme mÄte som miljÞbevegelsen knytter menneskelige materielle ambisjoner til forestÄende katastrofe, og siterer menneskeskapte klimaendringer som den entydige forklaringen pÄ alt fra sult, kriger og avlingsfeil til orkaner, flom eller annet uvanlig vÊr.
I motsetning til den middelalderske apokalypsen, er vÄr tilslitt av scientisme og fremdrives til en viss sikkerhet av datamodeller. Likevel bÞr erfaring skape en viss grad av skepsis - hvis journalister som ble utfordret til historie visste annerledes. Et av de grunnleggende dokumentene om moderne miljÞisme, rapporten fra Club of Rome fra 1972, spÄdde enorm mangel pÄ naturressurser og slutten av Þkonomisk vekst, pÄstander som generelt er akseptert uten skepsis i medier, akademiske og politiske kretser. Likevel ble energi og mat senere rikere enn noensinne ettersom verden har opplevd den stÞrste veksten i velstand i sin historie.
Ved valget av president Barack Obama i 2009 kunngjorde NASAs James Hansen, et av ikonene for klimaendringsbevegelsen at den nye toppsjefen hadde bare "fire Är pÄ Ä redde jorden." Et Är tidligere hevdet ABC i 2008 at Manhattan ville vÊre "under vann" innen 2015. Ingen av disse spÄdommene, i det minste sÄ langt, har gÄtt i oppfyllelse.
https://www.newgeography.com/content/006405-common-sense-versus-climate-hysteria
Et lite utdrag fra en fornuftig artikkel.
Longrun
26.02.2020 kl 23:54
1562
Merlot, det var en grei oversikt over noen av alarmistenes mange mistak.
Meteorologen i trÄdstarten pÄviser hvorfor det er umulig Ä lage troverdige klimamodeller. Ta ogsÄ en kikk pÄ et intervju med svenske Elsa Widding (som har jobbet i Statkraft). Klok dame.
à diskutere faktisk.no's Stasi-virksomhet med jabba gidder jeg ikke. Han evner ikke Ä forstÄ det prinsipielle i saken.
Meteorologen i trÄdstarten pÄviser hvorfor det er umulig Ä lage troverdige klimamodeller. Ta ogsÄ en kikk pÄ et intervju med svenske Elsa Widding (som har jobbet i Statkraft). Klok dame.
à diskutere faktisk.no's Stasi-virksomhet med jabba gidder jeg ikke. Han evner ikke Ä forstÄ det prinsipielle i saken.
Redigert 26.02.2020 kl 23:54
Du mÄ logge inn for Ä svare
Et lite utdrag:
Klimaendringer er et spÞrsmÄl jeg brenner for og har viet en betydelig del av livet mitt til Ä adressere. Jeg har vÊrt politisk aktiv i saken i over 20 Är og har forsket og skrevet om det i 17 Är. I lÞpet av de siste fire Ärene har min organisasjon, Environmental Progress, samarbeidet med noen av verdens ledende klimaforskere for Ä forhindre karbonutslipp fra Ä Þke. SÄ langt har vi bidratt til Ä forhindre utslipp som Þker tilsvarende av Ä legge 24 millioner biler til veien.
Jeg bryr meg ogsÄ om Ä fÄ fakta og vitenskap riktig, og har de siste mÄnedene korrigert unÞyaktige og apokalyptiske nyhetsmediers dekning av branner i Amazonas og branner i California , som begge har blitt presentert pÄ en feil mÄte, hovedsakelig som fÞlge av klimaendringer.
BÄde journalister og aktivister har en plikt til Ä beskrive miljÞproblemer Êrlig og nÞyaktig, selv om de frykter Ä gjÞre det vil redusere nyhetsverdien eller velstanden hos publikum. Det er mye som tyder pÄ at den katastrofale utformingen av klimaendringer er selvbedervende fordi den fremmedgjÞr og polariserer mange mennesker. Og Ä overdrive klimaendringer risikerer Ä distrahere oss fra andre viktige problemer, inkludert de vi kanskje har mer nÊrkontroll over.
đđąđđĄđđđ„ đđĄđđ„đ„đđ§đđđ«đ đđ« đąđŹ đ đđąđŠđ đđđ đđłđąđ§đ âđđđ«đš đšđ đđĄđ đđ§đŻđąđ«đšđ§đŠđđ§đâ đđ§đ đđ«đđđ§ đđšđšđ€ đđ°đđ«đ đđąđ§đ§đđ«.
https://www.forbes.com/sites/michaelshellenberger/2019/11/25/why-everything-they-say-about-climate-change-is-wrong/
Klimaendringer er et spÞrsmÄl jeg brenner for og har viet en betydelig del av livet mitt til Ä adressere. Jeg har vÊrt politisk aktiv i saken i over 20 Är og har forsket og skrevet om det i 17 Är. I lÞpet av de siste fire Ärene har min organisasjon, Environmental Progress, samarbeidet med noen av verdens ledende klimaforskere for Ä forhindre karbonutslipp fra Ä Þke. SÄ langt har vi bidratt til Ä forhindre utslipp som Þker tilsvarende av Ä legge 24 millioner biler til veien.
Jeg bryr meg ogsÄ om Ä fÄ fakta og vitenskap riktig, og har de siste mÄnedene korrigert unÞyaktige og apokalyptiske nyhetsmediers dekning av branner i Amazonas og branner i California , som begge har blitt presentert pÄ en feil mÄte, hovedsakelig som fÞlge av klimaendringer.
BÄde journalister og aktivister har en plikt til Ä beskrive miljÞproblemer Êrlig og nÞyaktig, selv om de frykter Ä gjÞre det vil redusere nyhetsverdien eller velstanden hos publikum. Det er mye som tyder pÄ at den katastrofale utformingen av klimaendringer er selvbedervende fordi den fremmedgjÞr og polariserer mange mennesker. Og Ä overdrive klimaendringer risikerer Ä distrahere oss fra andre viktige problemer, inkludert de vi kanskje har mer nÊrkontroll over.
đđąđđĄđđđ„ đđĄđđ„đ„đđ§đđđ«đ đđ« đąđŹ đ đđąđŠđ đđđ đđłđąđ§đ âđđđ«đš đšđ đđĄđ đđ§đŻđąđ«đšđ§đŠđđ§đâ đđ§đ đđ«đđđ§ đđšđšđ€ đđ°đđ«đ đđąđ§đ§đđ«.
https://www.forbes.com/sites/michaelshellenberger/2019/11/25/why-everything-they-say-about-climate-change-is-wrong/
Inngangen
27.02.2020 kl 02:14
1515
Takk, det stemmer faktisk.
Hun la visst inn dette onsdag og bekrefter selv i kommentar.
SÞker man opp, sÄ jobber hun i en annen statsetat i dag.
Posten hennes har fÄtt ca 1900 kommentarer.
Hun la visst inn dette onsdag og bekrefter selv i kommentar.
SÞker man opp, sÄ jobber hun i en annen statsetat i dag.
Posten hennes har fÄtt ca 1900 kommentarer.
NÄ er jo faktisk.no svÊrt selektive da. Eksempelvis nÄr Terje Tvedt avslÞrte bistandsblÞffen og godhetstyranniet i sin bok sÄ fikk han vel en 3-4 "faktasjekker" i fleisen pÄ bagateller, en av de var sÄgar feil.
Politikere og media sine gigantisk kostbare lÞgner som "syrere vil komme direkte i jobb og bli en ressurs grunnet hÞyt utdannelsesnivÄ" fÄr derimot stÄ uimotsagt og usjekket. Helt til danskene og SSB sjekket opp i det, og det viste seg at de fleste syrere knapt har fullfÞrt videregÄende.
https://www.dn.no/flyktningkrisen/norge/nrk/frischsenteret/-syrere-har-lavere-utdanningsniva-enn-forventet/1-1-5474927
"30 prosent av de syriske flyktningene som ble bosatt i Norge i 2014 har fullfĂžrt grunnskole, melder NRK.
Av disse har 15 prosent fullfÞrt videregÄende skole, og 12,4 prosent har inntil fire Ärs utdanning.
5,8 prosent har hÞyere utdanning pÄ mer enn fire Är, mens rundt 35 prosent av de spurte oppgir et uvisst antall utdanningsÄr."
Trine Skei Grande var spesielt aktiv og snakket i det vide og brede om alle tannlegene, ingeniÞrene og ressursene vi skulle fÄ til lands.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Q1MPQ/nokut-stor-andel-av-syriske-flyktninger-har-hoeyere-utdannelse
NOKUT og 10k-trampeklapp AP i tospann.
Politikere og media sine gigantisk kostbare lÞgner som "syrere vil komme direkte i jobb og bli en ressurs grunnet hÞyt utdannelsesnivÄ" fÄr derimot stÄ uimotsagt og usjekket. Helt til danskene og SSB sjekket opp i det, og det viste seg at de fleste syrere knapt har fullfÞrt videregÄende.
https://www.dn.no/flyktningkrisen/norge/nrk/frischsenteret/-syrere-har-lavere-utdanningsniva-enn-forventet/1-1-5474927
"30 prosent av de syriske flyktningene som ble bosatt i Norge i 2014 har fullfĂžrt grunnskole, melder NRK.
Av disse har 15 prosent fullfÞrt videregÄende skole, og 12,4 prosent har inntil fire Ärs utdanning.
5,8 prosent har hÞyere utdanning pÄ mer enn fire Är, mens rundt 35 prosent av de spurte oppgir et uvisst antall utdanningsÄr."
Trine Skei Grande var spesielt aktiv og snakket i det vide og brede om alle tannlegene, ingeniÞrene og ressursene vi skulle fÄ til lands.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Q1MPQ/nokut-stor-andel-av-syriske-flyktninger-har-hoeyere-utdannelse
NOKUT og 10k-trampeklapp AP i tospann.
Redigert 27.02.2020 kl 08:17
Du mÄ logge inn for Ä svare
Les ogsÄ pkt.3 i denne artikkelen:
https://forskning.no/forskningsformidling-okonomi-innvandring/noen-forskningsfelt-lider-av-en-ideologisk-overbevisning-som-gjor-det-vanskelig-a-forholde-seg-til-empiri/1251225
"Syrisk utdanning
Noen debatter hvor samfunnsforskning er hÞyst relevant lider av ⊠vel, litt av hvert. Vi skal til innvandringsdebatten. Dette er et felt hvor mye uriktig sies, og hvor mye riktig tÄkelegges. Det fortjener litt ekstra plass.
Professor Paul Collier ved Oxford kan fortelle en historie fra et mÞte i det engelske finansdepartementet, hvor en folkevalgt forteller ham at det i offentlighet er lurt Ä hevde at immigrasjon er til fordel for alle. Men den samme folkevalgte fÞlger opp med: «det trenger selvfÞlgelig ikke Ä vÊre sant».
En av pĂ„standene som aldri var riktig, er at syriske flyktninger er mye bedre utdannet enn andre som emigrerer til Europa. Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), hevdet i april 2015 at en «stor andel av syriske flyktninger har hĂžyere utdannelse». Dette ble hevdet â i forskjellige former - over hele Europa og i flere mĂ„neder. Plassmangel hindrer meg fra Ă„ ramse opp flere dusin eksempler. Men her i Norge stemte de fleste politikere i, og vi fikk hĂžre om den sterke syriske utdanningen fra bĂ„de PRIO, Blindern og UDI. Men man hĂžrer det ikke lenger nĂ„, ettersom alle nĂ„ vet at det ikke var sant.
BÄde i Sverige, Norge og Danmark er pÄstanden undersÞkt, og funnet usann. Dette er ikke klare tall. Det finnes betydelige mangler i dataene, og forskjeller pÄ utdanningstyper kan forvirre. OgsÄ alder pÄ ankomne kan skape skjevheter. Men det generelle bildet er forholdsvis klart.
I de danske tallene ligger ikke bare den syriske utdanningen lavere enn i Europa, men lavere enn i blant annet Libanon, Tyrkia, Irak og Pakistan. Frischsenteret bekrefter til NTB at syrere har lavere utdanningsnivÄ enn mange andre grupper, og at dette vil «fÞre til store utfordringer med integrering i arbeidslivet». De kan blant annet fortelle at blant syrere har 4,8% over fire Ärs utdannelse. Det er med andre ord ikke en triviell feil som ble gjort.
Dette var Äpen informasjon fÞr flyktningkrisen i 2015. Vi har internasjonale institusjoner som holder oversikt over slikt. Leser man Verdensbankens konklusjon fra 2010, sÄ fÄr man vite at Syria har dÄrligere utdanningsgrad enn det som er vanlig i MidtÞsten, og at hele utdanningssystemet sliter med adskillige utfordringer.
SÄ vi stÄr egentlig igjen med to veldig ubehagelige alternativer: var akademikere og politikere uvitende og inkompetente, eller lÞy de? Jeg liker ingen av de alternativene. Uansett ble forskning oversett eller ignorert pÄ et av de mest brennbare temaer vi har i Europa i dag. Et tema som kan velte regjeringer."
Dette var lavthengende frukt for "faktasjekkerene" Ă„ plukke opp, men det ble ikke gjort av ideologiske Ă„rsaker.
https://forskning.no/forskningsformidling-okonomi-innvandring/noen-forskningsfelt-lider-av-en-ideologisk-overbevisning-som-gjor-det-vanskelig-a-forholde-seg-til-empiri/1251225
"Syrisk utdanning
Noen debatter hvor samfunnsforskning er hÞyst relevant lider av ⊠vel, litt av hvert. Vi skal til innvandringsdebatten. Dette er et felt hvor mye uriktig sies, og hvor mye riktig tÄkelegges. Det fortjener litt ekstra plass.
Professor Paul Collier ved Oxford kan fortelle en historie fra et mÞte i det engelske finansdepartementet, hvor en folkevalgt forteller ham at det i offentlighet er lurt Ä hevde at immigrasjon er til fordel for alle. Men den samme folkevalgte fÞlger opp med: «det trenger selvfÞlgelig ikke Ä vÊre sant».
En av pĂ„standene som aldri var riktig, er at syriske flyktninger er mye bedre utdannet enn andre som emigrerer til Europa. Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), hevdet i april 2015 at en «stor andel av syriske flyktninger har hĂžyere utdannelse». Dette ble hevdet â i forskjellige former - over hele Europa og i flere mĂ„neder. Plassmangel hindrer meg fra Ă„ ramse opp flere dusin eksempler. Men her i Norge stemte de fleste politikere i, og vi fikk hĂžre om den sterke syriske utdanningen fra bĂ„de PRIO, Blindern og UDI. Men man hĂžrer det ikke lenger nĂ„, ettersom alle nĂ„ vet at det ikke var sant.
BÄde i Sverige, Norge og Danmark er pÄstanden undersÞkt, og funnet usann. Dette er ikke klare tall. Det finnes betydelige mangler i dataene, og forskjeller pÄ utdanningstyper kan forvirre. OgsÄ alder pÄ ankomne kan skape skjevheter. Men det generelle bildet er forholdsvis klart.
I de danske tallene ligger ikke bare den syriske utdanningen lavere enn i Europa, men lavere enn i blant annet Libanon, Tyrkia, Irak og Pakistan. Frischsenteret bekrefter til NTB at syrere har lavere utdanningsnivÄ enn mange andre grupper, og at dette vil «fÞre til store utfordringer med integrering i arbeidslivet». De kan blant annet fortelle at blant syrere har 4,8% over fire Ärs utdannelse. Det er med andre ord ikke en triviell feil som ble gjort.
Dette var Äpen informasjon fÞr flyktningkrisen i 2015. Vi har internasjonale institusjoner som holder oversikt over slikt. Leser man Verdensbankens konklusjon fra 2010, sÄ fÄr man vite at Syria har dÄrligere utdanningsgrad enn det som er vanlig i MidtÞsten, og at hele utdanningssystemet sliter med adskillige utfordringer.
SÄ vi stÄr egentlig igjen med to veldig ubehagelige alternativer: var akademikere og politikere uvitende og inkompetente, eller lÞy de? Jeg liker ingen av de alternativene. Uansett ble forskning oversett eller ignorert pÄ et av de mest brennbare temaer vi har i Europa i dag. Et tema som kan velte regjeringer."
Dette var lavthengende frukt for "faktasjekkerene" Ă„ plukke opp, men det ble ikke gjort av ideologiske Ă„rsaker.
kokkohill
27.02.2020 kl 08:26
1446
Burde kanskje ha en egen trÄd for faktasjekken og utdannelsen i Syria , denne trÄden er for viktig til Ä la avspore
Merkelig hva folk vet om Syria? Hva ble vi fortalt om Libya og fĂžr det Irak Afghanistan osv?
Longrun
27.02.2020 kl 16:47
1318
Nettavisen har lagt ut innlegget fra meteorologen, Gjertrud RÞyland. Hun jobber nÄ i Statens Kartverk. Hadde hun skrevet dette uten ryggdekning fra "FolkeopprÞret", hadde hun ligget tynt an.
Fjordgubben
27.02.2020 kl 16:53
1313
JassÄ, er nok ikke tilfeldig at dette er en metrolog som ikke jobber direkte i bransjen lengre, for hadde hun gjort det hadde nok karrieren vÊrt ferdig.
"NĂ„ er jo faktisk.no svĂŠrt selektive da"
Det er sikkert mulig. Jeg kommenterte media under ett og det virket som Kokkohill Þnsket at de skulle vÊre selektive. Som jeg nevnte sÄ mener jeg at media har en plikt til Ä vÊre kritiske overfor alle maktfaktorer i samfunnet og jeg nevnte som eksempel klimagruppen og fiskeriministeren, (som har fÄtt mye mer kjÞr enn klima opprÞrerne), som noen av de som har fÄtt oppmerksomhet siste uka. Erna Solberg har ogsÄ fÄtt ganske mye kjÞr.
Det er sikkert mulig. Jeg kommenterte media under ett og det virket som Kokkohill Þnsket at de skulle vÊre selektive. Som jeg nevnte sÄ mener jeg at media har en plikt til Ä vÊre kritiske overfor alle maktfaktorer i samfunnet og jeg nevnte som eksempel klimagruppen og fiskeriministeren, (som har fÄtt mye mer kjÞr enn klima opprÞrerne), som noen av de som har fÄtt oppmerksomhet siste uka. Erna Solberg har ogsÄ fÄtt ganske mye kjÞr.
Jeg synes det er rart at alle blir i fyr og flamme over at en meteorolog skriver noe en er enig i nÄr mange andre meteorologer skriver det motsatte. GÄr en utfra at alle andre meteorologer snakker usant. ForÞvrig kan jeg ikke se at hun skriver noe veldig kontroversielt. Hun sier modellene er usikre og det regner jeg med alle som jobber med det er enige om. Dette handler jo om sannsynlighet og om vi skal bruke penger pÄ Ä beskytte oss mot noe som kanskje ikke blir sÄ ille eller heller bruke disse pengene pÄ andre gode formÄl. Jeg har alltid sagt at jeg er usikker pÄ utfallet av dette men at jeg stÞtter tiltak som allikavel vil gi mer bÊrekraft og mindre forurensing. Det er win win. De som stÄr overfor virkelige dilemma er land som Nederland. Skal de investere noen tusen milliarder pÄ Ä bygge dikene hÞyere eller hÄpe pÄ at det gÄr bra?
Redigert 27.02.2020 kl 17:33
Du mÄ logge inn for Ä svare
Longrun
27.02.2020 kl 19:41
1247
Jabba, bÊrekraft og forurensing har ikke noe med klimatiltak Ä gjÞre. SiktemÄlet med de astronomisk dyre klimatiltakene er Ä redusere CO2 i atmosfÊren fordi den dominerende teorien gÄr ut pÄ at det er dette som styrer temperaturen pÄ jorden. Innlegget fra meteorologen handler om at denne teorien ikke er holdbar fordi man ikke kan lage brukbare modeller av et kaossystem. Diker i Nederland er heller ikke Ä regne som klimatiltak. De er tiltak mot oversvÞmmelse.
"Jabba, bĂŠrekraft og forurensing har ikke noe med klimatiltak Ă„ gjĂžre."
SelvfÞlgelig har det en sammenheng. Et kull eller oljekraftverk forurenser miljÞet skaper dÄrlig luftkvalitet og og slipper ut CO2 til atmosfÊren og uansett hvordan vi vrir og vender pÄ det sÄ vil fossil brensel til slutt ta slutt og de siste drÄpene vil vÊre dyrere Ä utvinne enn i dag. Det er forsÄvidt bra pÄ en mÄte at vi har gneldrebikkjene i MDG til Ä mase om at vi mÄ kutte ut oljen. Selv om jeg selvsagt ikke er enig i dette sÄ mÄ vi etterhvert finne andre nÊringer da det er uunngÄelig at det gÄr mot slutten de neste 50 Ärene.
"Diker i Nederland er heller ikke Ă„ regne som klimatiltak."
Det var litt av en pÄstand. SpÄdommene er at havstanden vil stige med 30-60 cm i lÞpet av de neste 80 Ärene. Nederland har bygd pÄ dikene med ca 30 cm de siste 30 Ärene men det vil nok ikke holde om vannstanden stiger slik noen frykter. De mÄ ta noen enormt kostbare men ogsÄ etiske beslutninger. Det har vÊrt diskutert om de skal "ofre" deler av landet. MÄlet til Nederland er at dikene til enhvertid skal motstÄ det de definerer som en 10K Ärs flom men det er basert pÄ dagens vannstand. Om vannstanden stiger 30 cm sÄ mÄ dikene forhÞyes tilsvarende om alt annet er likt.
NÄ kan det jo hende at forskerne tar feil og vannstanden ikke vil stige. Da har potensielt hollenderne kastet bort mye penger uten nytteverdi. De har altsÄ et stort dilemma, langt stÞrre enn om man skal skifte ut kull med noe som ikke forurenser.
SelvfÞlgelig har det en sammenheng. Et kull eller oljekraftverk forurenser miljÞet skaper dÄrlig luftkvalitet og og slipper ut CO2 til atmosfÊren og uansett hvordan vi vrir og vender pÄ det sÄ vil fossil brensel til slutt ta slutt og de siste drÄpene vil vÊre dyrere Ä utvinne enn i dag. Det er forsÄvidt bra pÄ en mÄte at vi har gneldrebikkjene i MDG til Ä mase om at vi mÄ kutte ut oljen. Selv om jeg selvsagt ikke er enig i dette sÄ mÄ vi etterhvert finne andre nÊringer da det er uunngÄelig at det gÄr mot slutten de neste 50 Ärene.
"Diker i Nederland er heller ikke Ă„ regne som klimatiltak."
Det var litt av en pÄstand. SpÄdommene er at havstanden vil stige med 30-60 cm i lÞpet av de neste 80 Ärene. Nederland har bygd pÄ dikene med ca 30 cm de siste 30 Ärene men det vil nok ikke holde om vannstanden stiger slik noen frykter. De mÄ ta noen enormt kostbare men ogsÄ etiske beslutninger. Det har vÊrt diskutert om de skal "ofre" deler av landet. MÄlet til Nederland er at dikene til enhvertid skal motstÄ det de definerer som en 10K Ärs flom men det er basert pÄ dagens vannstand. Om vannstanden stiger 30 cm sÄ mÄ dikene forhÞyes tilsvarende om alt annet er likt.
NÄ kan det jo hende at forskerne tar feil og vannstanden ikke vil stige. Da har potensielt hollenderne kastet bort mye penger uten nytteverdi. De har altsÄ et stort dilemma, langt stÞrre enn om man skal skifte ut kull med noe som ikke forurenser.
Redigert 27.02.2020 kl 20:11
Du mÄ logge inn for Ä svare