Norske bedrifter og arbeidstakere i privat sektor spanderer

Norge kan og bør igangsette grønn industri, for å redde kloden.
Utslippsreduksjoner i Norge monner lite og koster uforholdsmessig mye.
Det er bedre å tilføre kloden ny klima- og miljøvennlig teknologi, og
anvende denne i gjerne norsk regi verden over.

Bl.a. kan vi kjøpe opp brakkarealer og dyrke opp disse. Kjøpe opp
regnskog, og forvalte denne godt.
På denne måten unngår vi andre lands rovdrift på regnskog, som
er klimaødeleggende. Og vi bidrar til å løse oppgaver med matproduksjon
osv. Og fremvekst av trær, annen vegetasjon og fuktig jordsmonn istedenfor
knusktørt og ubrukelig.
Videre bidra til å frembringe energiproduksjonsteknologi som er klima- og
miljøvennlig.

Hvis Norge mener noe seriøst med å forbedre klimaet, så kan Norge sette av f.eks. 500 mrd. kr. til
disse tiltakene. Og dette vil ikke være rene utgifts- eller tapsprosjekter for Norge.
Men faktisk kunne gå rundt. Kanskje mer til også ?
I norskeiet regi.
Å gå foran med godt eksempel i forhold til andre høyt utviklede land.

Det er mye dårlig jordsmonn rundt omkring i verden som trenger å
bli gjort noe med. Man må begynne med de dårlige jordsmonn arealer
som ligger inntil noenlunde kurante jordsmonns arealer. Og "bygge seg"
utover fra det.
Nye satelittarealer kan bli for sårbare for å mislykkes. Best å utvide
noenlunde kurante arealer sannsynligvis.
Vi kan starte med å kjøpe landområder. Og så starte med å "turnaround" disse.

Aktuelle "turnaround"-områder kan ligge i Sør-Amerika, Australia, Afrika, Midt-Østen, Tyrkia, Iran, Pakistan, Indonesia,
tidl. Sovjet republikker, Spania ?, Hellas ?, Portugal ?, Bulgaria ?, tidl. Jugoslavia republikker ?, Ungarn ? Mexico ?
Deler av Frankrike og Italia ? Bangladesh og Burma ?
Det er enorme områder å "turnaround'e".

Finne de rette steder hvor det er lav politisk og befolkningsmessig motstands eller forkludrings-risiko. Kanskje få
med andre utviklede land til å "turnaround'e" sin del i "nabolaget". Slik at risiko reduseres og muligheter for å
lykkes styrkes.

F.eks. karbonfangst og lagring virker å være litt marginale tiltak i forhold til dette. Skal karbonfangst få noen
seriøs oppmerksomhet bør det først demonstreres hvor effektivt dette er, og hva det koster. Lagre karbon
kan visst mange land gjøre. Her har Norge neppe noe enestående å tilby.

Elektrifisering av sokkel er mye mulig uforholdsmessig dyre tiltak. Og hvor gjøres dette i resten av verden ?

"Turnaround" av arealer med dårlig jordsmonn, og oppdyrking av disse kan i seg selv redusere utslipp
ved at mat og annet blir mer kortreist for mange. Og mer vegetasjon på kloden er bra for klima. Kloden
trenger mer fuktige områder på land. Tørre ubrukelige arealer uten noe som helst vegetasjon, blir som
refleksjonsflater, og svært uheldig for klima. Det bidrar til å skape de ubalanser i klimaet vi ser. Med ekstremregnvær,
ekstremtørke, ekstremvind, ekstrem stormflo, ekstremvarme, ekstremkulde osv.

Kan vi ikke bare kjøpe disse områdene da og sette i gang. Jo fortere jo bedre. Det haster jo litt. Så kan vi lære opp dem som bor der. Som statsministeren en gang sa: Det er typisk Norsk å være god.

Enig gojo. Kjøpe områdene, og sette i gang.

Så lærer vi opp de som bor der. Så får de mat på bordet og tak over hode osv.
Så kan de begynne å dyrke opp sine egne områder etterhvert på samme måte, evt. ved
fortsatt bruk av norske tjenester.

Det er sånt som dette som burde være meningsfull norsk klimapolitikk.

Dette blir jo bra.

Så kan vi kalle det ekstremklimapolitikk.

Jo mer jeg tenker på det, jo smartere klima-, innovasjons-, humanhjelp-, og investeringspolitikk er dette.

Vi burde starte med å lete frem områder som egner seg best for oss. Hvor politisk og øvrig risiko (f.eks. konflikt-
risiko) er begrenset, muligheter er gode, og f.eks. i nærheten av hvor norske skip kan komme til med varer og
utstyr til turnaroundoppgavene.
Og hvor innsats fra oss vil monne. Og vurdere opp mot hvor vi tenker å hente aktuelle varer og utstyr.
Etterhvert som vi får flere turnaroundområder rundt omkring, kan det oppstå mye interessant mht. samkjørings-
og rasjonalitets mulighetene. Også på erfaringsbiten vil vi bygge opp kompetanse.

Vi skal drive klima-, human-, innovasjon- og investeringsarbeid, ikke konfliktløse arbeid. I konfliktområder bør
vi være forsiktige med å gå inn.
Konfliktløsning får regnes som bonuser. Og er kanskje mest sannsynlig at kommer etterhvert.

Gå inn i nødområder uten konflikt. Og hvor vi er velkomne.
Hvor oddsen for å lykkes er best. Og hvor samtidig effektene og resultatene kan bli best.

Kravspesifikasjonen blir ikke så lett å omsette i områder. Men vi har et veldig internasjonalt nettverk av
nordmenn over hele kloden til enhver tid. Vi har bedrevet bistand i mange land over lang tid, og har utenrikstjenester
mange steder. Dette burde vi derfor ha gode forutsetninger for å finne utav.
Trekke på den kunnskap og det nettverk vi har.

Man får begynne med å lete frem aktuelle områder. Og så evaluere disse opp mot hverandre på en rekke kriterier.
Så se hvor det kan være aktuelt å gå inn.
Få kunnskap om hvor "tampen brenner" mht. potensielle suksessområder.


- Pris
- Innsatsnødvendigheter
- Tidsperspektiv
- Resultatmuligheter klimamessig og økonomisk
- Risikovurderinger