Da kunne jeg rolig og uhindret innta en større matbutikk (på flere dager), og handle det jeg trengte. Mat over alt, hyllereoler etter hverandre i titalls seksjoner og rolig som en vanlig dag, eller var det , for de trengte ikke å tenke selv herdet. Jeg lever godt tenkte jeg, som ikke var i en slik krise at jeg måtte stimle i flokk og kav før helgen, for å få tak i helt nødvendig mat til helgen. For en fordel tenkte jeg, bruke hodet (det må være på rett plass) er veldig viktig og ikke ha trangen til å karre til seg selv. Tenke litt fornuftig, og stole litt på myndighetene, dette var opplysninger de fikk fra handelstanden, og trengte ikke å tenke selv, derfor tok jeg det på alvor. Hvorfor var ikke hyllene nesten tomme eller kansje bortrevet før helgen, selvfølgelig, det ligger jo alltid store mengder på lager ikke alt for langt unna en hver by eller tettsted. Det var ikke kommet noen negative signaler om matmangel. Dopapir bruker ikke to-tre personer mange av i mnd, det vil jo alltid være fort å produsere opp noen millioner av disse. Det ligger hundretusen av m3 skog på lager hoss våre største produksjons-bedrifter, så å produsere en mill eller to til i løpet av en mnd, er som å sage en dags brensel for oss andre. Jeg bruker ikke 1kalori på strekke armen min etter en, pakke, som ligger mellom haugevis av andre,. jeg har jo 2pakker igjen liggende hjemme. Alene ved kassa, for en idyll.